[#60244] Norges rikeste ikke-adelige i 1624?

[Gjest Tore H Vigerust]

Odelsgodset i Norge 1625 var ialt på 37.437 tønner hartkorn eller daler, adelsgodset kommer i tillegg. (Norske samlinger I s. 524).

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Etter en sumarisk gjennomgang av Odelsmanntallet for Mandal, Nedenes og Raabyggelagen 1624 finner jeg følgende med omkring 10 huder og mer i tillegg til nevnt tidligere. Jeg har ikke tatt hensyn til fellesgods e.l.I tillegg finnes det en del personer som er døde like før og hvor arvinger sitter med gods som utgjør langt mer enn 10 huder.Daniel Olufsson Vig i Fjære 12 h 8 ksk.Hans Olufsson Mesel i Froland 11 3/4 hElluf Nilsen Gjervold på Tromøy 9 3/4 hud 3 kskbroren Oluf Nilsson Fervig på Tromøy noe mindre 7 1/2 H 1 ksk. (gift med to søstre på Gjervold)Gunleg Andersen Øster Røeseland i Søndeled 12 1/2 h 3 1/2 ksk.Torjus Toresson Brogeland i Gjerstad 12 3/4 7 ksk.Jens Andersen His i Øiestad 15 huderBarbra Pedersd. ASdal Øiestad med barn 15 1/2 h.Lødesølgodset i Øiestad 14 1/2 hudKnud Løgnevann i Aaseral 9 h 3 ksk.Wffuind Hogendall i Tovdal sokn 11 1/2 h 12 kskEffuind Omland og hans medarv. i Gjøvdal 10 3/4 h 3 kskJacob Nøding i Holum 9 huderFredrik Linland i Holum 15 1/2 hudErik Nøding i Holum 7 huder og 65 eng som kan utgjøre fra 3 huder 5 eng. til 5 h 5 engPeder Vestre Vatne i Holum 9 1/2 h 3 eng (også her kan det være mer pga antall i eng. i huden 12-16-20)Siri Frøisland i Halse 8 huder 36 1/2 eng.Torgjus Rosseland i Greipstad 9 1/2 hud 4 1/2 eng.Gullov Hamre i Tveit (VA) 12 1/2 hOluf Hamre 12 huder 2 1/2 gskJens Foss med medarv. 16 1/2 hGunder Hegsed i Oddernes 11 huder 1 gskBirgitte Mosby i Oddernes 11 1/2 h Jordboka for Lista ca 1617 er noe mer komplisert fordi personene er oppgitt under de enkelt gårder de eier parter i. Men et par som jeg har vært borte i: Bjørn Vestre Rom i Lyngdal 13 1/4 hLensmann Nils Torkildsson Sunde i Nes 12 1/2 hud 9 engelsk.Han kjøper 4 huder i Tonstad i Sirdal og 3 huder i Djubvig i Nes rundt 1620 og sitter da med avrundet 20 huders gods rundt 1624

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg kan jo selvsagt prøve å gjøre en innsats, men må jeg til RA for å jobbe? Er jordebøkene mikrofilmet? Hvordan skal jeg gå frem? Jeg skal uansett sette meg ned med det arkivet jeg har arvet for Kyrkjebø og Lavik, for å se om der er noe.De opplysningene jeg ga om Etne er jo hentet fra Etne-soga. Kanskje andre bygdebokforfattere allerede har avskrifter for sitt distrikt. Noen som kjenner til det?Ved søk på Google fikk jeg bare dette treffet; Wiesenerkatalogen www.ub.uib.no/avdeling/spes/manuskript/Ms.1-704.Wiesenerkatalogen.pdf

[Gjest Finn Oldervik]

Det jeg siterer fra i (86) er altså noe som er kalt Rostjenestetaksterne i den såkalte Akershuslisten. Der ble det først laget et utkast til takster som hadde følgende innledning;'Ao. Christi 1625 in february et Martjo haffuer wy vnderscreffune Konn. Maie: Commissarier, Som tilforordned ehre at Taxere Adelen och Oedelsfolck vdi Norghe, till at giøre Expens, Tuennde Compagnier Gerust Heste och Currasserer, At werbw och vnnderholde, vdi Feigdetiid. Naar Høigbe.te Konn Maiesty: Allis worris Allernaadigste Herre och KonningsNaadigstenn der om Anfordrer, satt denne Effterscreffune Taxst paa de wahre och forefallennde persiller vdaf forne Adell och Oedelsfolck. till Aarlig indkomst oppebergis, effter Offnangiffnne Jordbøgger och Oedels designationers mehre Uduoiisninng.'Dette utkastet ble så vedtatt uten særlig av forandringer.'Norges Riges Rostienneste Taxst.Anno 1625 haffuer Ehrlig och welb. Mand Jens Juel til Kieldgaard, Danmarckes Riges Raad, Statholder vdj Norge, oc Høffidssmand paa Aggershuss, Jens Bielcke til Østraad, Norges Riges Canceller, Oc Kongl. Maysts: befallingsmand offuer Oensøen oc Nunne Closter Lehne, Oc Gunde Lange SøffuegaardKo. Ma. befallings Mand offuer Tunssberg Lehn, Samt Hederlige oc høylærde Mand, M. Niels Simonssen Glostrup. Superintendent offuer Opsslo oc Hammers Stiffter. M. Peder Skioldrup, Superintendent offr Trundhiems Stifft, Hans Glad, Lagmand vdj Bergen, fuldmektig paa Docter Niels Paaske Superintendent offuer Bergen Stift, hans vegne Oc hrr. Daniel Jørgensen, Fuldmektig for M: Tomas Cortsen wegner, Superintendent offuer Staffuanger Stifft, Sat denne effterskreffne Taxt Paa alle Slags wahre oc Indkomst, som Meenige, Adel, Klercker, oc Oedelsmand vdj Norge, haffr vdj Rettighed at opberge, Huorledes huer Slags Landskyld, bequemmeligst Kunde Lignes oc Ansslaais vdj Hartkorn oc Penge, Oc samme Taxering aff den Aarsage, At enhuer aff forskr.e Etater Adel, Geistlig, Borger oc Bønder kunde wide huad de af deris Indkomst vdj Nødstill Fald kunde were Høyestbemelte Ko.e Ma. oc Riget pligtig at contribuere om der bliffuer skattet enten 3die eller 4departen.'Deretter følger det utdrag jeg meddelte i innlegg (86). Jeg hadde imidlertid en feilaktig kommentar i en parentes i dette innlegget. Jeg hevdet nemlig at 1 våg fisk var likt med 1 laup (spann) smør. Det som vel skal være riktig er at 1 våg fisk skal være likt med 1 pund (øre) smør = 3 mark = 3/4 daler = 3/4 tønne hartkorn.Nå skulle forholdet hartkorn/smør være avklart, men hva med fisk. Det hadde nemlig stor betydning om det var rå eller tørr fisk. Noen steder er 1 våg tørr fisk oppgitt til 2 våger tørr fisk, mens andre steder til 3 våger rå fisk.Er det noen som kan gi et avklarende svar her, samtidig som det bør opplyses om landskyld f.eks. i Nordnorge ble oppgitt i tørrfisk eller rå fisk. For å kunne sammenligne jordeierne der må en ha en avklaring av disse spørmålene.For de som er ute etter mer sære naturalia å betale landskylden med, så kan jo nevnes Aarfugel og Fjeldkat. Det første er vel greitt for alle hva er, men hva er det siste?Sitatene i dette innlegget er hentet fra Fauerholt Jensen (1989)

[Gjest Tore H Vigerust]

Fauerhold Jensens bok er en katastofe som aldri burde ha vært utgitt. I hvertfall ikke av et statlig norsk organ. Boka fikk knusende anmelderser umiddelbart. Derfor trist at den fortsatt anvendes.Bruk heller Asgaut Steinnes' arbeider, f eks i Nordisk Kultur bd XXX og Gamal skatteskipnad i Noreg I-II.fjellkatt kan være gaupe (?)

[Gjest Stein Arne Fauske]

Tore har nok rett i at fjellkatt er gaupe, sjølv om eg har vanskar med å forstå at landskylda kunne vere basert på slikt innkome. Tore: Kvar vart kritikken av Feuerhold Jensen publisert? Denne tråden syner at ei digitalisering av jordebøkene 1624/26 i Stathaldararkivet burde ha vore publisert på nettet. Dette burde ikkje vere store arbeidet.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (105)Vi kan jo glemme Fauerholdt Jensen og heller holde oss til Akershuslisten. Hva seier så andre forfattere om den? Kom takstene der aldri til anvendelse? Er det det du mener? Vi trenger jo ikke diskutere Fauerholdt Jensens bok. Det blir bare en lettvint måte å vri seg unna spørsmålene mine på. Jeg forventer jo at faghistorikere kan besvare såpass enkle spørsmål som dette.En Fjeldkat var visstnok en jerv.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, det var ikke meningen å kritisere deg for å bruka boka; NLI burde selvsagt ha trukket boka tilbake da kritikken kom - og den kom allerede dagen etter at boka ble kjent.Anmeldelsene står i Heimen (Tor Weidling) og Collegium medievale (eller i Historisk tidsskrift ?) (Gunnar I Pettersen).

[Gjest Finn Oldervik]

Det er greitt det Tore, og da kan du sikkert svare på de enkle spørsmålene jeg har stilt i de to forrige innleggene mine?

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg har ikke tenkt å gå inn i det problemet idag. Du har bedt en historiker om å svare deg, og problemet gjelder bl a Nord-Norge, da kan vel en av de 100 offentlig lønnede historikere i Nord-Norge svare deg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå har jeg vært inne på Felleskatalogen og søkt på alt mellom 1620 og 1630, men der var da ikke mange treff, -og ingen ting som vedr Lensregnskaper eller Jordebøker. Hvordan skal jeg gå frem?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror ikke katalogen over lensregnskaper er lagt ut i Felleskatalogen enda, men håper det skjer før året er omme. Men katalogen er jo trykt (i to bind) og dermed lett tilgjengelig (og billig). Stattholderarkivets katalog er også trykt. Fant du den ikke i Felleskatalogen ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er det noe av dette [url="http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/oversikt/mikrokort/for1814.html>Lenkef eksMK 07.1 1111/51 JORDEBØKER 1624-1626 I STATHALDARARKIVET 1Så står det at de er beskrevet i Norske Arkivkataloger, men det var ikke mye å bli klok av heller

[Gjest Finn Oldervik]

Du har kanskje rett i at en lønnet historiker bør kunne svare på disse spørsmålene Tore, men du bør i det minste være enig i at dette bør avklares, slik at også nordnorske jordeeiere og andre som betaler landskyld i fisk kan få sin rettmessige plass på Ares liste?Tor Weidlings kritikk av Fauerholdt Jensens bok om mål og vekt m.m. står forøvrig i Heimen 2-90 s. 96 -103.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(93)-(97), nå ser jeg i arkivet mitt at Peder Jenssøn var fut i Sogn allerede i 1610, så det må vel da være to forskjellige personer.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Første delen av Fauerholdt Jensen si bok er svært oppklarande, i og med at han m.a, gjennom rekonstruksjonen av ei nær korrekt eigavekt for rug, fann den omtrentlige vekta til dei to norske skippunda kring 1600, nemlig det vestnorske på 144 kg og det austnorske på 180 kg.Resten av boka er svært forvirra og forvirrande.Asgaut Steinnes sine metrologiske rekonstruksjonar er ellers ikkje mykje bedre enn Fauerholdt Jensen sine, og det er underlig at dei enno rår grunnen i norsk historieskriving.Hardt korn, 'hartkorn', var rug og bygg. Ei tønne hartkorn innheldt 72 kg, eit halvt nettoskippund ('vestnorsk'). 72 kg rug rømte i ei tønne på 120 potter (117 liter) og 72 kg bygg i ei tønne på 144 potter (140,4 liter). To slike tønner utgjorde då eitt 'vestnorsk' skippund 'tunge' (= tunge kornvarer). Kring 1600 var det 'austnorske' akippundet på 180 kg, som svarte til vekta av 2,5 tønner hartkorn.For den som skal jamføre jordegodsinnehav i ulike delar av landet først på 1600-tallet er det kanskje greiast å rekne om alt til hartkorn, eventuelt huder, og ikkje 'skippund tunge'.Enno først på 1600-tallet kan vi ellers rekne med at 2 våger (36 kg) fisk (råskjær av torsk) svarte til 1 laup/spann (15 kg) smør, som igjen svarte til 1 tønne hartkorn.På denne tida gjaldt det at 1 våg fisk svarte til 1 'tønne' havre, nemlig 4 mæler eller 160 potter (156 liter); vekta av havren var då 60 kg (3,33 våger). Denne tønna blei ellers kalt ame eller amme.Omrekningstilhøva (dei faktiske og praktiske) mellom landskyldvarene i Norge kring 1600 kan uttrykkast slik:1 tønne hartkorn = 1 laup/spann smør = 2 våger fisk = 2 huder = 2 ammer havre (= 8 mæler eller 320 potter).Nota bene: Smørprisen var fallande først på 1600-tallet, slik at somme stadar, som på Sunnmøre, blei 2 våger fisk sett lik 1 våg (18 kg) smør.Omrekningsdøme: I 1647 eigde Erik Audunson i Kvalvåg på Nordmøre 79 'spann' jordegods. Dette svarte då til like mange tønner hartkorn eller snautt 40 'vestnorske' skippund tunge (à 144 kg) eller snautt 32 'austnorske' skippund tunge (à 180 kg). Men det er råd å vere meir konkret, for Erik si jordeige svarte til 158 våger fisk, og tommelfingerregelen på Møre på denne tida var at vågetallet ein eigde svarte til tallet på leiglendingar ein hadde; Erik i Kvalvåg kan såleis ha hatt kring 160 leiglendingar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg synes *all* landskyldregning såvel som mynt- mål- og vektenheter i Norden i middelalderen og tiden etter, bør avklares. I den grad det ikke er avklart allerede (for det finnes mye faglitteratur). Jeg har gitt et stort bidrag selv (se lenke ovenfor). Jeg har tenkt å gi et nytt bidrag senere - neppe i år - knyttet til regneenhetene i Herjedalen. Så får andre ta seg av Nord-Norge.

[Gjest Finn Oldervik]

Det Bjørn skriv om fisk samanlikna med smør, stemmer vel for Sunnmøre, då Akershuslista (fol.15) seier at 1 våg fisk = 4 mellaug. At 1 mellaug er 18 merker fisk = 9 merker (marklaug) smør. Av dette går det da fram at 1 spann smør utgjer for 2 våger fisk (ganske sikkert tørrfisk). I Arent Berntsens liste for Trøndelag inkl. Nordmøre s. 525 - 526 står det da også at for 1 spanns landskuld skal det gjevast 2 våger tør fisk.Når det vidare gjeld smørskyld så er det ein del forvirrande opplysningar, men det kan sjå ut frå A. Berntsens liste for Trondheim at 1 tønne smør = 6 spann el. lauper.1 spann = 1 laup = 3 øre = 9 ørtuger = 72 marklaug (alt smør). Problemet med Bjørn sitt reknestykke er at 1 spann smør og 2 våger fisk var mykje meir verd i pengar enn 1 tønne hartkorn i 1625. Difor kan vel neppe samanlikninga i samla godsverdi heller verta rett?Når det gjeld Nord-Noreg, så seier Akershuslista at 1 spann fisk = 3 våger og at 1 spann mjøl = 6 våger og at 6 våger mjøl = 1 tønne korn og at 1 spann fisk (= 3 våger) skal reknast mot 1 1/2 tønne korn.Tore - i kva for innlegg finn eg lenka du nemner i (117)?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg ser at det begynner å komme endel omregningsforslag her, og ikke alle angir nøyaktig kilde for hvor de (takstene, evt. omregningene) er hentet fra. Det er også kommet endel spørsmål til meg. Disse skal jeg forsøke å besvare i tur og orden.Jeg biter meg likevel merke i at Bjørn Jonson Dale (116)gjør 1 tønne hartkorn lik 1 laup smør. Dette får jeg ikke til å rime. 1 laup smør var jevngodt med 1 skippund tunge på Østlandet omkring 1624/1625, hvilket vil si 2 1/2 tønne hartkorn. Smøret kan da ikke ha vært dobbelt så dyrt eller mer på Østlandet i forhold til Vestlandet.Are

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mitt beste råd: Bruk haudet!

[Gjest Finn Oldervik]

Truleg var det kornet som var så mykje dyrare i nord enn i sør. Av den grunn meinar eg at Ares reknestykke vert det mest riktige for omrekning. Smøret hadde sikkert om lag same verdi begge stadar. Av den grunn ville helst smør eller pengar vore den best samanliknbare verdien å oppgje landskylda i.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Bjørn:Hodet bruker jeg hver dag! Det er først når jeg forsøker å finne ut hva som foregår inne i andres hoder jeg noen ganger kommer til kort. ;-)Skal se at du egentlig ikke har kildebelegg for smørpriser fra ca. 1624/1625 som kan benyttes i denne tråden. Er det derfor du ikke har noen god forklaring på hvorfor du kun får 1 tønne hartkorn ut fra en nordmørsk laup smør?Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn (118), lenken jeg nevnte i innlegg 117 finnes i innlegg 11.

[Gjest Per B. Lilje]

Angående rikinger i Gudbrandsdalen, skriver Finne-Grønn i 1927 at Mikkel Blakar i Lom var Gudbrandsdalens nest-rikeste mann, nest etter fogden Lauritz Gram. Mikkel må ha vært død i 1624, for i Tores oversikt Lenke er det sønnen Rolf som opptrår (også han en svært rik mann i følge Finne-Grønn). Men dette får jeg ikke helt til å stemme, for i følge jordeboken eide Rolf Blakar ikke noe særlig gods i 1624 utenom sin egen gård Blakar. Den var sikkert bra, på 8 huder, men det ser da ut til at det var flere i Gudbrandsdalen som var betydelig større jordeiere, og det er jo en enorm avstand opp til Lauritz Gram.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå har jeg vært gjennom arkivet knyttet til bygdebøkene for Kyrkjebø og dels Lavik. Der er ingen ting fra 1624-1626, men svært mye både fra 1500-tallet og fra 1647 og fremover. Litt pussig, da de faktisk var på RA i lange perioder.Anna Jensdtr, enken etter Peder Nielsen Hjermand, og som senere ble gm Hans Hansen 'Lillienskjold', var datter av Jens Nilsen, rådmann i Kolding. Kilden skal, iflg min sal morfar, være Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IV, bind 1934, s 278.Foreligger noen av listene fra 1624-1626 i boksform, slik at de evt kunne blitt skannet og digitalisert på den måten?Mvh Arnfrid