[#60244] Norges rikeste ikke-adelige i 1624?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Nota bene:Reknestykket ovafor gjeld sjølvsagt mellomaldergenealogar i flytande form; men sidan smeltepunktet deira ikkje er kjent blir kalkylen spekulativ. Derimot burde det gå an å nærme seg eit meir presist svar om eigavekta til mellomaldergenealogar i utflytande form var kjent, og sidan dette er ein normaltilstand hos fleire av disse burde målingar vere mulige.

[Gjest Tore H Vigerust]

det finnes kilder som regner gull i tønner, men det bør vel ha vært noen mindre tønner enn standarden

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ei 'tønne gull' blei rekna som 100.000 riksdaler på 1700-tallet. Dette reknar eg med at du visste, Tore.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Vekta av 100.000 sølvriksdaler var 2500 kg. I verdi svarte dette til godt og vel 300 kg gull (etter minnet) eller bare 1/7 tønne gull.

[Gjest Tore H Vigerust]

men uttrykket er eldre, - har sett det p¨å 1500-tallet, og da blir vel vekten mye høyere, men uansett, ingen odelsbonde hadde inntekter av en tønne gull

[Gjest Per B. Lilje]

Det var vel ikke mange utenom Kongen som hadde formuer vesentlig større enn 100.000 rdl. på 1600- og 1700-tallet i Norge? Jeg husker ikke hvor mye Gjord Andersen etterlot seg, men det var vel i underkant av 100.000 rdl. og han var vel regnet blant Norges absolutt rikeste. Jeg gikk gjennom skiftet etter svigersønnen stiftamtmann, overpresident, generalløytnant etc. Frederik Otto von Rappe, og han etterlot seg 54.000 rdl. da han døde i 1758 (dvs. bostyret ble først ferdig med skiftet i 1763 og arkivmappen med dokumenter etter bostyret er ca. 20 cm tykk med flere hundre ark!). De aller fremst i den danske adel som sto tett på kongehuset (lensgrever, hva med Larvik-grevene her???) kunne kanskje ha betydelig større formuer, men mange var det vel neppe som hadde det. Så pengeenheter større enn en tønne gull til 100.000 rdl. var det neppe så mye bruk for?

[Gjest Tor Weidling]

Hei PerNei, tønner gull var nok ikke særlig mye i bruk som enhet ved vanlig handel og vandel. Så vidt jeg kan erindre, har jeg bare sett enheten i bruk i forbindelse med anslag over statsgjeld (dvs kongens gjeld), provenyet ved skatteutskriving og anslag av verdien av godset til krona og enkelte svært rike adelsmenn, slik som Peder Iversen til Fresje (Fritzøe).Vennlig hilsen Tor

[Gjest Per B. Lilje]

Hei Tor,Jeg har dessverre ikke lest doktoravhandlingen din, men jeg ser det ble senere påstått at Peder Iversen etterlot seg to tønner gull netto da han døde. Var det rekord for adel i Norge, eller klarte noen å samle ennå mer gods og gull? Jeg regner med at noen danske adelige med nær forbindelse til Kongehuset (som U. F. Gyldenløve) og embeder og len i Norge kunne ha virkelig store personlige formuer, men ikke i samme grad knyttet til Norge, formuene var kanskje spredd i kongedømmene, og hertugdømmene med? Har man f.eks. oversikt over formuen til første grever av Laurvig etter Gyldenløve (før de skuslet bort formuen i løpet av et par-tre generasjoner)? Var de stadig oppe i slike størrelser? Klarte f.eks. andre stattholdere etc. som Axel Gyldenstjerne, Iver Krabbe, Frederik Gabel etc. å holde peronlige formuer i den størrelsesordenen?

[Gjest Ola Teige]

Til Per i (231),I min ferske doktoravhandling 'Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750' er storkjøpmannen m.m. Gjord Andersen (1651-1720) en av hovedpersonene. Og han var en av de rikeste i byen rundt 1700.I et vedlegg forsøker jeg å rekonstrure boet ved hans død. Det er ikke bevart noe skifte, så opplysningene må hentes fra ulike panteprotokoller, auksjonsprotokoller og tingbøker. Det er likevel ikke komplett, spesielt når det gjelder varebholdninger, kontanter og inn- og utående gjeld. Ei heller på hva arvingene beholdt. Men det er relativt komplett når det gjelder faste eiendommer i Christiania og fogderiene rundt.Jeg fant at GAs bo var på over 64 000 riksdaler. Det var i hvert fall verdien av hans bygårder med innbo, sager og jordegods i Aker. Han eide bl.a. halvparten av dagens Nordmarksgods. GA hadde tidliger eid halve Fossesholm herregård med flere sagbruk i Eiker, men hadde solgt seg ut i 1710. Et grovt anslag på GAs formue blir dermed at den var på et sted mellom 70 og 100 000 rd. Hvor av det meste var bundet opp i faste eiendommer. De store trelasthandlerne var ofte plaget av kontantmangel og likviditets- og pengestrømsproblemer.Gjord Andersens kollegaer i det øverste laget av Kristianiasamfunnet på samme tid, Mogens Lauritzen, James Collett, Peder P. Müller osv. var trolig på samme nivå.Imidlertid endrer situasjonen seg etter 1750, da det rike 'Christiania-patrisiatet' hersker, Bern Anker, James Collett d.y. osv. Disse er mye rikere enn det deres fedre og bestefedre hadde vært.Mvh.Ola Teige

[Gjest Per B. Lilje]

Til Ola,Så vidt jeg har sett ble alt Gjord Andersen etterlot seg delt likt mellom hjans to døtre Benedicte og Dorothea. Dorothea og hennes mann Frederik Otto von Rappe opprettet et gjensidig testamente der det bl.a. står: 'Skeer det efter Guds Villie at min Kiære Hustrue Dorothea Giords Først ved Døden afgaar, og jeg Friderich Otto von Rappe, skulle blive sindet udi Nyt Egteskab at inlade mig, skal jeg være forbunden at betale til min Hustrues Arvinger 20000 Rd siger Tyve Tusinde Rigsdaler Courant Myndt, hvorefter de Ingen videre pretention til meg skal have, Mens skulle jeg u-forandret og udi Eenlig Stand bortdøe, da skal, i Betragtning at min Hustrue haver tilbragt mig ald den Formue og Midler Vi ved Guds Velsignelse besidder, hendes Arvinger alleene nyde og beholde alt det jeg efterlader mig'.Som kjent døde Dorothea først og von Rappe giftet seg ikke igjen. Alt han etterlot seg (54000 rdl.) ble i henhold til testamentet delt mellom Dorotheas arvinger, dvs. etterkommerne etter hennes søster Benedicte (bortsett fra en del som gikk til å dekke bostyrets utgifter gjennom 5 år, og at disse arvingene i et brev til bostyret ga en gave på 3000 rdl. fra boet til den uekte sønn Frederik Otto hadde hatt før ekteskapet med Dorothea, daværende kaptein, senere oberst Frederik Otto von Rappe). Men hvis formuen hadde vært urørt siden Dorethea arvet den og bragte den inn i ekteskapet med Rappe, og dette utgjorde halvparten av det Gjord Andersen etterlot seg, satt jo klart Gjord på en formue omkring de 100.000 rdl.Per

[Gjest Ola Teige]

Ja det stemmer at arven ble delt mellom døtrene. Den ene sønnen Anders Gjordsen overlvede også faren, men døde under skiftebehandlingen. Han var uansett blitt gjort arveløs, og skulle egentlig bare få en livrente av svogeren Scheel.Merk at Dorothea som ugift jomfru selger i hvert fall en sjøbodtomt i Christiania på 1720-tallet. Hun låner og ut penger ved panteobligasjoner flere ganger. (se pantebøkene). Hun beholdt også avlsgården Nordberg i Aker.Som jeg sa, så vet vi ikke helt ut hva boet inneholdt av gjeld og varer. Men det er visst at det ved auksjoner 10.-12.7 og 10.-22.7 1720 i Christiania kom inn 10 563 og 2340 rd. Og at det på auksjon på Hovedtangen i Aker 22.7 1720 kom inn minst 39 000 rd. Jeg glemte også å nevne skipsparter, selv om GA hadde solgt seg ut av de fleste av disse ved sin død.

[Gjest Per B. Lilje]

Hvis jeg husker riktig hadde Dorothea før hun giftet seg med Rappe også gitt en sum penger til et legat for trengende, 'Jomfru Dorothea Gjords legat til et eller annet formål'. Men jeg har ikke notert hvor mye penger hun hadde gitt til dette legatet. Hun var jo 41 år gammel da hun giftet seg med Rappe (som var 49 år gammel ungkar, men med et uekte barn fra tidligere), og hadde tydeligvis innstilt seg på et liv som enslig, på tross av at hun sannsynligvis må ha vært Norges rikeste ugifte kvinne på den tiden.

[Gjest Tore H Vigerust]

Er noen flere av odelsjordebøkene fra 1620-årene utgitt siden sist ?

[Gjest Kurt Østbye]

Til innlegg 1:Denne karen fra Vestlandet var visst ganske rik, men vet ikke hvordan han kommer ut mot dine to stein-rike østlendinger.

[Gjest Kurt Østbye]

Til innlegg 1:Denne karen fra Vestlandet var visst ganske rik, men vet ikke hvordan han kommer ut mot dine to stein-rike østlendinger.Wiesener: 'Om fogden Niels Busch og hans slekt') Nils Frederiksøn Busch, d. 1645. Den tredje futen som budde på Svanøy-godset etter at embetssetet vart flytta frå Fure. Den første futen busette seg på Fure i Fjaler kommune i 1565 eller 1566. Då vart Fure med tillegg av Håvåg og Kviteblikk, lagt ut som embetsgard (frigard) for futen. På Fure vart det bygd både tingstove og fangehus, og futen disponerte frå 1660 til og med over eigen bøddel (meistermann). Alt tyder på at futane veksla mellom å bu på Fure og på Svanøy-godset, og tidvis andre stader i Sunnfjord heilt fram til midten av 1700-talet, då Svanøy vart fast tilhald for Sunnfjord-futen. Frå 1625 til ca. 1645 var den rike futen Nils Busch busett på garden Solheim på vestsida av elveutløpet i Flekke. Busch slo under seg mange eigedomar i Sunnfjord, og budde frå 1625 til ca 1645 sjølv på ein av dei; Solheim på vestsida av utløpet til Flekkeelva i Fjaler. Bygde i 1626 oppgangssag i Harefossen på Øvre Hovland i Guddalen, og hadde inntekter frå eit rikt laksefiske i Flekkeelva. To gonger gjesta dansk/norske kongar futegarden på Fure: Kong Christian V vitja futesetet på Fure på reise mellom Bergen og Trondheim i 1685. Kong Christian VI og dronning Amalie Sophie vitja futegarden på Fure i 1733 på ei noregsreise der dei kom nordfrå og drog vidare til Bergen. Busch var svært rik, og lånte kongen 300 lodd sølv til krigføringa under Trettiårskrigen. Mest kjend for ettertida er likevel Nils Busch fordi han i 1626 sette opp ei matrikkelliste, dvs. oversyn over jordeigedomane i Sunnfjord. Folk frå Busch-slekta åtte garden Solheim til eit stykke innpå 1700-talet.