[#60244] Norges rikeste ikke-adelige i 1624?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Takk for tips. Jeg har allerede sett litt på den. Artige oppstillinger.Når det gjelder målestokk, så har jeg ikke landet på noe endelig resultat. Det jeg sier er at jeg har tatt utgangspunkt i skippund tunge, da dette er hva jeg har begynt med. Det spiller egentlig ikke noen rolle hvilken målestokk man bruker, bare omregningene blir gjort riktig.Om det viser seg at skippund tunge blir for 'tung(e)'vint og/eller upraktisk av andre årsaker, så kan jeg gjerne regne om i tønner hartkorn.Hvordan faller dette ut for andre deler av landet? Er det smørskyld som foretrekkes eller våger fisk? Jeg kan gjerne regne om i høns, sik eller gjedde for den saks skyld. :-)Men det er ikke 'sik'ert at dette blir noe bedre. Kanskje skulle jeg lyse ut en konkurranse om å finne frem til den mest obskure landsskyldspecie man kan oppdrive. Finnes det for eksempel noen tilfeller der gårder er skyldsatt i abbor eller ørret? Hva med banket lammeull?Hva med pengverdiene over tid?? Er det ikke slik at daleren holdt seg, men at skillingen (småmynten) var utsatt for stor grad av inflasjon utover på 1600-tallet?Are

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skal ikke gi meg i kast med noen omregning, men her er i hvertfall tallene for Hans Bugges vedkommende (Etne, Sunnhordland) i 1624 (Kilde Odelsskatten 1624, gjengitt i Etne-soga I); Smør: 14 laup - 4,5 pund - 9 spann = Korn: 1 våg - 4,5 tønner - 2 spann = Malt: 1 qter Hud: 7 Geiteskinn: 1 med forbehold om at jeg kan ha gjengitt det feil. Mvh Arnfrid M

[Gjest Arnfrid Mæland]

Mens Thore Fosse i Etne, iflg samme kilde, hadde Smør: 10 laup - 3,5 pund - 2 spann = Korn: 3 våger - 3 tønner - 30 spann - 3 mrk. = Dette mener jeg var de to rikeste i Etne. Mvh Arnfrid M

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Kristen Eilifsson Hjort i Tveit hadde i 1624 et gods på (raskt regnet) 51 huder, 1 gsk og 8 1/2 eng/kalveskinn.Godset hans varier en del, så om dette er maks tviler jeg på. Han er vel også mistenkt for 'skattesvindel' ved at alt ike ble oppgitt.

[Gjest Finn Oldervik]

Are! Vi har jo tidligere vært inne på torsketunger ...Ellers har jo Arnfrid forskjellige landbruksprodukter å vise til i (77).I følge Akershuslisten, så skulle 2 bukkeskinn være jevngodt med 4 geitskinn som igjen skulle utgjøre for 8 saueskinn = 1 hud. samme kilde sier at 1 geitskinn var verd 1 ort(h), fremdeles i Sunnhordland. 1 geitskinn skulle også være jevngodt med 4 våger never.Så vidt jeg kan se, så er ikke malt nevnt som betalingsmiddel under Sunnhordland, men derimot Nordhordland. Om jeg har tolket dette rett så var 1 kvarter malt regnet mot 1 tønne smør som var 6 lauper 2 pund. I 1 laup smør var det 4 spann i Sunnhordland og kvar spann var på 18 merker. 4 spann var 3 bismerpund á 24 merker.Samlet skulle Hans Bugge råde over et jordegods på 39 skippund 1 bismerpund og 20 merker (med forbehold om feilregning).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tillegg vedr Hans Bugge; Det er klart at Hans Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn (Note 1) Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.´ ´I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mellom 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han gardparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå 30 år. (Note 9) Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gardpartene lå i Nordhordland, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området´Tollef Bjørnsen og søsteren Karen: ´satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odelsgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Noreim eide.´Kilde: Nedrebø Tollef Bjørnsen og søsteren Karen eide tilsvarende

[Gjest Arnfrid Mæland]

Uff, sitter på MacBook, så dette ble litt feil mht sitering. Mangler et ´ i første linje, samt at det som står etter Nedrebø skal vekk. Beklager.(80) Maltet var i gården Vevle i Nordhordland.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Bugge igjen;Dyrvik skriver derimot at odelsgodset tilsvarte 5,5 lauper smør, mens landskylden av det samlete pantegodset nådde opp i nesten 27 lauper smør. Om dette hadde blitt pantsatt etter den aktuelle taksten på jorden, hadde Hans Bugge, iflg Dyrvik, betalt mellom 600 og 700 rdlr for det. Dessuten hadde Niels Bugge i 1606 gitt 200 riksdaler til Latinskolen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Pengeverdien endrer seg raskt fra tid til tid, slik at en sum per 1625 ikke har gyldighet for så mange andre kalenderår. Men fordelen med å regne om til pengeverdi er at det da blir mer anvendelig ved sammenligning av pris- og lønnsforhold ellers i samfunnet.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Velstandstabell ikke-adelige 1624/1625Denne listen baserer seg på tall beregnet i tønner hartkorn, hvor 1 tønne hartkorn er lik 1 hud over hele landet. Det østlandske skippund er beregnet til 2 ½ tønne hartkorn og det vestlandske (nordenfjeldske) skippund til 2 tønner hartkorn.Tallene for borgere i byene er hentet fra Tor Weidlings upubliserte manus om byborgeres jordegods. Tall for (1) OSLO fra hhv Stattholderarkivet, odelsjordebøker byer 1624/25 og Landskatt 1625, tall for (2) FREDRIKSTAD Landskatt 1625, tall for (3) TØNSBERG hhv odelskatt 1624 og Stattholderarkivet, odelsjordebøker byer 1624/25, tall for (4) SKIEN hhv Stattholderarkivet, odelsjordebøker byer 1624/25 og landskatt 1625, tall for (5) STAVANGER, (6) BERGEN og (7) TRONDHEIM er alle hentet fra Stattholderarkivet, odelsjordebøker byer 1624/25.Øvrige tall (utenom byene) er beregnet eller angitt slik disse er opplyst i denne tråden eller hvor jeg selv sitter med annet kildeunderlag. OVER 50 TØNNER HARTKORN[1] Mikkel Nilssøn (Lier) ca. 250 tønner hartkorn[2] Hallvord Anfinnssøn (Oslo) ca. 200/156 tønner hartkorn[3] Peder Knutssøn (Toten) ca. 180 tønner hartkorn[4] Anders Lauritssøn (Bergen) ca. 172 tønner hartkorn[5] Kasper Kristofferssøn (Trondheim) ca. 160 tønner hartkorn [6] Søren Mogenssøn (Oslo) ca. 147/112 tønner hartkorn[7] Laurits Kristenssøn (Oslo) ca. 140/151 tønner hartkorn[8] Bertel Hellessøn (Oslo) ca. 128/127 tønner hartkorn[9] Trond Claussøn (Oslo) ca. 126/119 tønner hartkorn[10] Laurits Hanssøn (Oslo) ca. 123/132 tønner hartkorn[11] Anders Kristenssøn (Skien) ca. 112/21 tønner hartkorn[12] Erik Oudenssøn (Nord-Møre) ca. 110 tønner hartkorn (trolig mer)[13] Hans Starup (Bergen) ca. 97 tønner hartkorn[14] Rolv Naidsson (Mandal) ca. 89 tønner hartkorn[15] Laurits Gram (Gudbrandsdalen) ca. 75 tønner hartkorn (trolig mer)[16] Lucie Hansdatter, Iver Nilsens (Tønsberg) ca. 61/54 tønner hartkorn[17] Kristen Eilivsson Hjort (Agder) ca. 52 tønner hartkorn[18] Hans Bugge (Etne) ca. 50 tønner hartkorn (trolig mer) 20-50 TØNNER HARTKORN[18] Ramus Hanssøn (Oslo) ca. 45/40 tønner hartkorn[19] s. Kornelius Timandssøn (Fredrikstad) ca. 44 tønner hartkorn[20] Jakob Pederssøn, forn lagm. (Trondheim) ca. 40 ½ tønner hartkorn[21] Tyri Anfinnsdatter, dr. Henriks (Bergen) ca. 40 tønner hartkorn[22] Klaus Klausson (Skien) ca. 39/11 tønner hartkorn[23] Truls Pederssøn (Tønsberg) ca. 39/39 tønner hartkorn[24] Henrik Nitter (Bergen) ca. 38 tønner hartkorn (+ 5 ¾ Lung.gods)[25] Tore Fosse (Etne) ca. 38 tønner hartkorn[26] Tore, sal. Mikkel van Thiens (Oslo) ca. 37/15 tønner hartkorn[27] Jan Trinnepol (Skien) ca. 36/-- tønner hartkorn [28] Klaus Klaussøn (Fredrikstad) ca. 36 tønner hartkorn[29] Nils Nilssøn Smid (Bergen) ca. 35 tønner hartkorn[30] Anders Kristenssøn, rådmann (Trondheim) ca. 32 ¼ tønner hartkorn[31] Thomas Laugessøn (Oslo) ca. 33/-- tønner hartkorn[32] Maren Nilsd., sal. M. Buntzow (Oslo) ca. 29/29 tønner hartkorn[33] Nils Nilssøn (Oslo) ca. 29/21(enken) tønner hartkorn[34] Hans Busks hustru (Oslo) ca. 26/24 tønner hartkorn[35] Birgitte Hansdatter (Tønsberg) ca. 26/22 tønner hartkorn[36] Kristen Rytter (Skien) ca. 21/20 tønner hartkorn[37] Halvor Nilssøn (Skien) ca. 22/22 tønner hartkorn[38] Henrik Janssøn (Skien) ca. 21/12 tønner hartkorn[39] Jakob Jenssøn (Skien) ca. 21/-- tønner hartkorn 10-20 TØNNER HARTKORN[40] Eiler Kristoffessøn (Trondheim) ca. 20 tønner hartkorn [41] Oluf Lauritssøn (Oslo) ca. 18 ½ tønner hartkorn [42] Iver Gulbrandssøn (Oslo) ca. 17 ½/12 tønne hartkorn[43] Anne Mester Anders (Oslo) ca. 16 ½ tønner hartkorn[44] Søren Jenssøn (Oslo) ca. 16/15 tønner hartkorn[45] Søren Gjertsen (Skien) ca. 16 ¼/10 tønner hartkorn[46] Else Marstrand (Tønsberg) ca. 15/15 tønner hartkorn[47] Viliken Tordmanssøn, borgermester (Bergen) ca. 14 ¼ tønner hartkorn[48] Mari Klausdotter (Tønsberg) ca. 14/21 tønner hartkorn[49] Jørgen Klaussøn (Skien) ca. 13 ½/12 tønner hartkorn[50] Anders Olssøn (Fredrikstad) ca. 13 tønner hartkorn[51] Johan Benkestokk (Bergen) ca. 12 ¾ tønner hartkorn[52] Lauris Olssøn(Oslo) ca. 12 ¾/ 13 tønner hartkorn[53] Henrik Justssøn (Fredrikstad) ca. 12 tønner hartkorn[54] Herman Hanssøn (Oslo) ca. 12/11 ¾ tønner hartkorn[55] Mads Svenssøn (Oslo) ca. 11/10 ¾ tønner hartkorn[56] Dorite, mester Isak Grønnbekks (Trondheim) ca. 11 ½ tønner hartkorn[57] Dines Pederssøn (Trondheim) ca. 11 ¼ tønner hartkorn[58] Harald gullsmed (Oslo) ca. 11 tønner hartkorn[59] s. Apoteker Joh. Srabitius (Bergen) ca. 11 tønner hartkorn[60] Jørgen Gram (Trondheim) ca. 10 ¾ tønner hartkorn 5-10 TØNNER HARTKORN[61] Peder Påske (Oslo) --/10 tønner hartkorn[62] Isak Janssøn (Skien) ca. 9 tønner hartkorn[63] Sven Hanssøn (Stavanger) ca. 8 tønner hartkorn[64] Laurits Ruus (Oslo) ca. 7 ½ tønner hartkorn[65] Tosten Arnessøn (Oslo) ca. 7 ¼/7 ¼ tønne hartkorn[66] Harald Olssøn, rådmann (Oslo) ca. 7 ¼ tønner hartkorn[67] Søren Weils (Fredrikstad) ca. 7 tønner hartkorn[68] Jens Anderssøn (Fredrikstad) ca. 7 tønner hartkorn[69] Hans Friis (Tønsberg) ca. 7 tønner hartkorn[70] Karen, Peder skrivers (Skien) ca. 6 tønner hartkorn[71] Jakob Rytter (Skien) ca. 6/5 tønner hartkorn[72] Rasmus Hanssøn og Ole Gundersen (Oslo) ca. --/6 ¼ tønner hartkorn[73] Anders Anderssøn (Tønsberg) ca. 5 ¾ tønne hartkorn[74] Antoni Trulssøn (Oslo) ca. 5 ½ tønne hartkorn[75] Cornelius Jenssøn (Tønsberg) ca. 5 ½ tønner hartkorn[76] Kasper Erikssøn (Trondheim) ca. 5 ½ tønner hartkorn[77] Anders Mikkelssøn (Skien) ca. 5 tønner hartkorn[78] Jørgen Loug (Skien) ca. 5/3 tønner hartkorn[79] Søren Mortensssøn (Skien) ca. 5 tønner hartkorn[80] Søren Nilssøn (Oslo) ca. 5 tønner hartkornSom det kan ses av oversikten må borgerskapet i Stavanger sies å være særs godsfattig. Jeg har i grunnen bare tatt gruppen 5-10 tønner hartkorn for å få med den rikeste i Stavanger. Med dette skulle det grøvste mht byene være på plass. Dog mangles tall for Oddevall, Kongell og Marstrand, og om disse skulle dukke opp (ved SRA) kan det være grunn til å revidere listen igjen.Da er standarden satt og den relative velstand kan måles over det ganske land. Jeg gjetter på at mang en lokal krøsus kan gjenfinnes i de ulike bygdebøker. Gi gjerne en tilbakemelding slik flere kommer med på listen. Foreløpig dominerer det urbane Norge per 1624/25.Are

[Gjest Finn Oldervik]

Som Tore og Are sikkert vet så finnes det jo en omregningstabell fra naturalia til penger fra 1625.Her blir det opplyst at Daleren beregnes til 96 skilling og 1 mark til 24 skilling, mao 4 mark i 1 daler.1 skippund tunge sønnafjells av rugmjøl. malt. bygg eller blandakorn vart regnet likt mot hverandre og hvert skippund mot 2,5 tønner H.korn.I Stavanger Len derimot vart 1 skippund tunge regnet til 2 tønner H.korn.3 bismerpund humle vart også regnet mot 2 tønner hartkorn. 6 våger mel mot 1 tønne korn, 1 tønne korn mot 1 daler.1 pund smør var verdt 3 mark og 1 skippund salt 1 daler.1 laup salt 8 skilling, 1 bismerpund ost 1 mark og 1 bismerpund selspekk 1 mark1 våg selspekk var verdt 3 mark og tønne laks eller ål var verdt 7,5 tønne hartkorn.1 tønne makrell eller sild var verdt 2,5 tønner hartkorn og 1 våg rav 9 ort1 tønne torsk = 2 tønner hartkorn1 tønne kolje el. hvitting = 2 tønner hartkorn1 våg fisk mot 3 mark (Det må i tilfelle bety at 1 spann (laup) smør var likt med 1 våg fisk i 1625).Jeg skal ikke gå i detalj videre med denne oversikten, men ta med at 1 hud utgjorde for 1 tønne korn.Etter som jeg forstår Fauerholt Jensen (1989), så galdt disse takstene for hele landet. Så da er det bare å regne om, gjerne til penger?Jeg lurer da på hva som er forskjellen på 1 tønne korn og 1 tønne hartkorn?

[Gjest Per Nermo]

Blant barna til Mikkel Nilssøn / Michel Nielsen er vel da bl.a. følgende (hvorav noen vel tvilsomme ?) : - Niels, prest i Tune, ØF - Jens (?), far til Hans Jenssen Thune på Enge i Valsøyfjord, død 1703 (g.m. Beerit Hansd. Leth fra Trondheim) - Morten (?), far til rittmester Michel Mortensen Thune i Trondheim - Christen, forvalter på Strøm i Lier, BU, død på Bragernes i 1660 - Karen, g.m. Hr. Mogens Pedersen (Wincke) til Onsøy - NN, g.m. Skiensborger Isak Henrikssøn Groll (ref. innlegg 20) - Martha, g.m. Hr. Iver Sørensen til Eidsberg og etterfølgeren Hans Berthelsen MuleInnlegg #1: Jeg har lest en antydning om at opphavet til Wincke skal være Pommersk adel ? (Hans Wincke, død c1542, rådmann og byfogd (1531-40) i København, oldefar til Mogens). Men altså ikke adelig i Norge ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Are, de tre jordebøkene 1625 fra Båhuslen ble avlevert til SRA i år 1900. Jeg har ennå ikke skrevet dem av, men håper jeg får anledning til å gjøre det siden. Først skal jeg skrive av noen andre jordebøker derfra (1615, 1601).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per(87):Utgangspunket for mange har vel vært Huitfeldt-Kaas oppstilling om slekten Thune fra 1899: LenkeJeg har ikke sjekket alt her, men Mikkel Nilssøn har i det minste sønnene Kristen, Jens og Åge i live per 1649, og da en sønn Nils som var prest i Tune (død på 1630-talet?. I følge tavlen fra 1899 skal det være en datter Marte gift med de to etterfølgende prestene i Eidsberg som du nevner. Dette har jeg ikke sjekke om hvoirvidt stemmer eller ei. At Mogens Pederssøn må være en svigersønn må være en trygg konklusjon basert på overdragelse av jordegods, så også med Isak Henrikssøn [Groll]. Merk at det ikke er kjent at Isak benyttet slektsnavent Groll, dette finner vi første hos sønnen Mikkel Isakssøn.Ditt strekpunkt 2 og 3 kan jeg ikke uttale meg om, da jeg ikke har undersøkt etterslekten til herr Nils på Tune.Are

[Gjest Arnfrid Mæland]

Are,'[4] Anders Lauritssøn (Bergen) ca. 172 tønner hartkorn', er det futen Anders Lauritsen på Fuhr, senere på Talle, i Sogn?Mvh Arnfrid

[Gjest Ole Bjørn Darrud]

Aredu har plukket byborgere fra Skien i Bratsberg og 'utelatt' bønder med store mengder gods. Ref. Jordebok Bratsberg skrevt av av OA helleberg som vel har dette korrekt summert og sortert på data.Her nevnes et utvalg som vel skal inn på den foreløpige listen over de 40 største (jeg har bare grovsummert fra Hellebergs bok).Simen Meen, Gjerpen, ca 93tPeder Lindheim, Nesherad, ca 68tRolleiv Klevar, Sauherad, ca 50tEilef Solberg, Drangedal, ca 43tTor Fjågesund, Flåbygd, ca 43tJon Gvåla, Sauherad, ca 20t Mvh Ole Bjørn

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er det noen som vet hvor mye Peder N. Hjermann eide? Han skal ha eid 'alle gårdene' i Fuglsethfjorden, og da han døde styrte enken Anne Jensdatter, som ble gjengift med Hans Hansen, senere adlet til Lillienskjold, jordeiendommene. Kilde: Førsund - Kyrkjebø bygdebok

[Gjest Arnfrid Mæland]

Pussig at ikke skattelisten for 1624 er nevnt i Kyrkjebø-bøkene, men jeg mener jeg har sett en håndskrevet avskrift i min morfars akiv. Skal lete litt mer. Nå fant jeg imidlertid enken Anna Jensdatters jordeiendommer i Kyrkjebø og Lavik for 1647;12,5 lauper - 54 mk - 2 bsk - 6 huder - 1 sau - 3 pd =Peder Jensen jordeiendommer i Kyrkjebø:6 1/4 lauper - 2,5 huder - 8 pd =Peder Paasche i Kyrkjebø og Lavik:7 lauper - 3 bsk - 2 huder - 4 faar - 4 M - 2,5 pd = Hva er M?Dessuten er der Krukow-gods (er det kanskje adel?), Daniel Bild har en del og Tage Thott en del i Kyrkjebø og Lavik. Likeledes Maren Fuhr, Anders Lauritsens hustru. Men disse jordeiendommene i Kyrkjebø og Lavik er ikke spesielt store i 1647NB! tallene er for 1647!Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Peder Jensen kom til Bergen i 1628 og er først ombudsmann for det Rosenkrantzke gods Nordafjells, så fogd i Nhrdl, deretter stiftsskriver over Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Byfogd i Bergen fra 1645. Så han hadde altså ikke disse jordeiendommene i 1624, men hvem kan ha eid dem da, mon tro?Uff, Are, har jeg forkludret tråden din nå?Mvh Arnfrid

[Gjest Tore H Vigerust]

91 : Simen Meen et al hører med i statistikken naturligvis, selv om jeg ikke forstår omregningstabellen som er anvendt her.92-93 : Hvis Peder Hjermann og Peder Jenssen er store jordeiere i 1624-26, regner jeg med at Are vil ha dem med, men da kan du like gjerne, Arnfrid, henvise til de aktuelle jordebøkene. Jordebøkene finnes bl a i Stattholderarkivet D IX pk. 1-16. For Bergenhus særskilt, se pk. 3, 4, 5 (Kronens jordebøker), 11, 12 (odelsjordebøker) og 15 (lokalkirkenes jordebøker).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk for opplysningen, Tore. Har du innholdet i disse jordebøkene? Jeg ser du har et register over Kronens Jordebøker.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(93) til (96); for ordens skyld. Jeg fant altså etterpå ut at Peder Jensen ikke ankom Norge og Bergen før i 1628, iflg BBH, så han kan neppe ha eid jord i Sogn i 1624-1626. Jeg skal leite etter morfars avskrifter.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Takk for tilbakemeldinger!Her er det ingen som forkludrer noe som helst. Listen er i sin natur foranderlig i den forstand at den uttrykker de forhold jeg er gjort kjent med eller har rukket å omregne.Det var takknemlig å kunne få støtte seg til Tor Weidlings beregninger, da dette ga en mulighet til et raskt oppsett på landsbasis, hvor man med en gang kan sammenligne med hva borgerne satt med. Det er også flott at Tore Vigerust har lagt ut såpass mange kilder som kan benyttes.Det er likevel klart en hel rekke lokale jordegodseiere som bør med (som jeg ikke kjenner til ennå), om ikke annet for å fylle ut bildet av hvem som satt med hva rundt omkring. Listen vil trolig fortsett å gi et skjevt bilde inntil alle odelsjordebøkene er tatt med. Men nå har vi i det minste muligheten til å sammenligne magnatene. Her de som satt med mer enn 50 tønner hartkorn, dvs 20 østlandske skippund eller mer (25 vestlandske skippund) i 1624/25. Det vil si, det kan jo diskuteres hvorvidt man skal kalle en som satt med 50 tønner hartkorn for en magnat. Hvor mange magnater er det egentlig plass til i en gruppe magnater? Grensen for de store bør kanskje settes høyere enn 50 tønner hartkorn?Innspill som Ole Bjrøn Darrud og Arnfrid Mæland (og flere) har kommet med hjelper på, da det hender jeg uteglemmer noen selvfølgelige i de distriktene jeg kjenner litt til forholdene, men mest der jeg er ukjent med de lokale jordegodseierne.Fortsett å gi tilbakemeling, særlig om det dreier seg om større jordegodseiere. :-)Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Arnfrid, jeg har ikke transkribert de Bergenhusiske jordebøkene. Den oppgaven overlater jeg til slekts- og lokalhistorikere på Vestlandet. Jeg har skrevet av tre av odelsjordebøkene 1624/25: Gudbrandsdalen, Hedemarken og Østerdalen og Oslo by. Jeg har lyst til å skrive av odelsjordeboka som dekker Båhuslen og Vigen, men dét arbeidet er ikke oppstartet. Odd Arne Helleberg har utgitt odelsjordebøker for Bratsberg len mens Agder Historielag har utgitt odelsjordebøker for Agdesiden. Det vi trenger nå, er flere personer som deltar i avskriver- og utgiverarbeidet. La (også dette) bli et dugnadsarbeide ! Vi venter nå på Ares bidrag . . .

[Gjest Finn Oldervik]

Are.Jeg lurer fremdeles på hvilken omregningsfaktor som er brukt, f.eks. til å regne om landskylda av godset til Erik Oudensson på Kvalvåg til hartkorn. Jeg vil også gjerne ha klarhet i hva 1 våg fisk blir omregnet til i tønner hartkorn og gjerne også hvor mye du regner med at 1 tønne hartkorn var verdt i penger i 1625?