[#60369] Sysselmann Sunnulv Ivarsson

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dette er det enste (hittil kjente)samtidige kildebelegg for Svein på Gaustad (1436): LenkeAre

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det er forøvrig lettere å finne frem til de aktuelle diplomene ved å gå inn via Rygh: LenkeAre

[Gjest Tore H Vigerust]

samme gården altså.Svein på Gaustad brukte Imset i Løten, som Sunnulv hadde kjøpt 1383. Etter Sveins død brukte enka Soleig gården, og etter henne deres to døtre. Ifølge vitnebrevet 1518. Jeg tror ikke brevteksten kan presses til å fastslå om det var Svein eller Soleig som var barn av Sunnulv. Begge er imidlertid aktuelle. Hvis Svein hadde gått Imset i morgengave til Soleig, kan det forklare rekkefølgen av brukerne. Hvis Soleig hadde arvet gården og tatt den inn i ekteskapet, kan også det forklare rekkefølgen på brukerne (at mannen bruker gården og enka etter ham).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

En av svakhetene i boka til Ødegaard er at han bare fastslår, uten noen argumentasjon eller bevisførsel, at 'Såleig var ei Sunnulvsdatter' (s. 271). Kan det evt. utledes noe av størrelsen på arvepartene til Sunnulvsbarna (eller deres barn igjen)?

[Gjest Alv Edvardsen]

Med risiko for å lage litt rot i debatten, vil jeg skyte inn noe her. - Da med tanke på det som Finn tok opp i innl.18. Altså vedr. disse slektene og Aspafolket. -- Det var i en annen debatt tatt opp forholdet med Adalis Erlingsdr., som skulle ha vært eier av Taulstad i Vågå - Denne gården skulle angivelig ha vært eid av en dame som hette Christine Eilivsdr., omt. i et diplom som skulle ha vært skrevet 1411. -- Har noen klart å finne ut hvordan den evt. slektsgangen imellom disse kan ha vært ? - Hva jeg forstår, skulle Adalis ha en datter som hette Christine (Toraldsdr.) --Så Sunnulv. - Er det ingen som har noen formening om hans kone® ? - Det har jo vært lansert et par stykker, som jeg har fått med meg. Da uten at jeg kan ta stilling til riktigheten av disse. - M.v.h. Alv. -

[Gjest Tore H Vigerust]

til 29 om godsstørrelsen etter Sunnulv: Da debatten omkring skiftet på Hove 1442 gikk i NST omkring begynnelsen av 1950-tallet, nevnte Engebret Hougen at en godsundersøkelse burde være påkrevet, - og at dette kunne passe som en historie hovedoppgave. Forslaget var slett ikke dumt, men ingen fulgte opp med å utføre godsundersøkelsen. Ingen har altså arbeidet med det godset som sto på skiftet etter Jorunn i 1442. Og før vi kan konkludere med hva hun kunne ha arvet etter Sunnulv, kan vi ikke si noe om Sunnulvs samlede godsinnehav. Slik er situasjonen, med andre ord. Noen må først foreta en godsundersøkelse. Og det gjør man ikke ved å spre løse gjetninger i Brukerforumet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Du får tipse UiO, Tore!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Alv:Det er ikke mulig å ha noen formening om hvem Sunnulv kan ha vært gift med grunnet kildemangel. Samtidig er det slik at i de originalbrevene som omtaler ham på 1380-tallet, så er han selv part i eiendosmhandler og har ikke satt sitt segl under dokumentene (etter det jeg kan se).Så inntil nye kilder måtte finne det for godt å dukke opp (hvilket er mulig, men slett ikke er så sannsynlig), vil det knapt være mulig å mene noe om Sunnulvs ektefelle®, og langt mindre noe om hans sgel eller våpenmerke.At en jordegodsanalyse av komplekset rundt Jorunn Sunnulvsdotter kan kaste noe av seg, tror også jeg, men noen må jo gjøre dette. Hvem tar jobben?Mvh Are

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg kjenner Ødegaard godt. Jeg kan jo innvie han i denne debatten?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(34) Det ville vært fint, f.eks. for å finne ut hva han legger til grunn for at Såleig så sikkert var en Sunnulvsdatter.

[Gjest Tore H Vigerust]

Vi kan jo tenke oss at hustru Jorunn Sunnulvsdotter førte det hedmarksgodset som står på skifte 1442 inn i fellesboet med Harnikt Henriksson. Altså at hedmarksgårdene kunne være hennes farsarv. Disse er :Irstad i Romedal, skyld 1647 på den delen som er bondegods er ca 2 huder 9 skinn, (det øvrige er bl a domkapittelgods),mellomste og vestre Skjerden (eller hvordan det nå skrives) i Stange, men er blir det vanskelig å sammenligne med ny skyld, kanskje = 6 huder i 1647,Freng på Brøttum (Ringsaker), der bindedelen i 1647 har 2 huder skyld,ialt 10 h 9 skinn gods på Hedmarken, regnet etter skyldstørrelse 1647.Mot dette skal settes opp den kjente arven etter Svein på Gaustad og Soleig, som er Imset i Løten, skyld 1647 4 huder, og Gaustad i Romedal, skyld 1647 12 huder. Ialt 16 h.Dette forteller oss igrunnen lite. For hustru Jorunn må ha eid mye mere av det godset som skiftes etter henne og ektemannen i 1442. Og det er en del andre hedmarksgårder i eie hos etterkommerne etter Svein på Gaustad enn de to som er nevnt ovenfor.Kanskje en kan komme saken nærmere, når en studerer skylda på disse andre eiendommene også. Gårdenes nevn og skyld står jo i odelsjordebøkene og odelsskattelistene i Landskatten (og jeg har indeksert dem alle allerede).

[Gjest Tore H Vigerust]

godsoversikten til Jorunn er mangelfull, jeg tok bare med hedmarksgårder som sønnen herr Olav arvet, men også stesønnen herr Bengt arvet noen hedmarksgårder 1442: Stokke i Redalen, Spangen og Berg i Løten, Hafsal i Vang og Skøyen i Romedal, og disse gårdene overgår skyldstørrelsen til herr Olavs del.

[Gjest Tore H Vigerust]

Gaustad i Romedal ser ut til å ha vært setegård fra ca 1500 for væpneren Gunnar Finnkjellsson (Folberg-ætten), gift med hustru Birgitte Gautesdotter (barnløst ekteskap). Ved Gunnars død 1507 disponeres gården av Birgitte alene, inntil hun ca 1509 gifter seg med væpneren Mons Trulsson, som gjør gården til sin setegård, og der han bortsatt er bosatt 1521. På dette tidspunkt er hustru Birgitte død (barnløst ekteskap). Mons Trulsson flytter kort tid etter til Nordvi i Stange, som han gjør om til setegård, og han gifter seg på nytt senere i 1520-årene med Inger Asgautsdotter (Kamp), som er mor til hans barn, som er myndige ved midten av 1550-tallet.Birgitte arves av sin søster Maritte eller dennes anntatte to døtre, Åse Bjarnesdotter og hennes søster. Fra disse to arves hovedgården Gaustad, en halvdel på hver linje, og kan følges ut gjennom 1600-tallet i etterslekten. Gården er delt i to allerede 1528, hver del bosatt av leilendinger. Setegårdstiden er opphørt ved Mons Trulssons fraflytting. Maritte ser dermed ut til å ha bodd et annet sted, trolig på Hove i Fåberg.

[Gjest Alv Edvardsen]

Takk skal du ha Vigerust. - Jeg går da ut ifra at du da mener Åse (n. 1548) - og N. Bjørnsdr., g.m. Dyre, som evt. arvet Birgitte Gautesdr. -- Skal man da formode at resten av oppstillingen til Per R. Bjørnerud Christiansen er noenlunde korrekt ? - Finnes noen oversikt over hvem som arvet Hr. Arnbjørn Sunnulfsson, Bergen / Hamar, n. 1420 ? E.v.t. hans gods ? --M.v.h. Alv. -

[Gjest Tore H Vigerust]

39: Jo, det gjør det vel. Jeg kan komme med et argument for at Soleig var Sunnilvs datter, og at Svenn ikke var Sunnulvs sønn.Sysselmannen Berdor Ivarsson på Hove, Sunnulvs (anntatte) bror, arves av sin sønn, Halldor Berdorsson på Hove. Når denne dør, skal arven gå til en farbrorsønn. Hvis Soleig er Sunnulvs datter (som Jorunn), vil deres (anntatte) bror, den senere biskop Annbjørn, ta all arv etter Halldor Berdorsson i 1410. Når biskop Annbjørn dør 1430, skal alt gods fordeles mellom hans søstre. Dvs Soleig og Jorunn. Dette kan forklare hvordan Jorunn fikk tak i gården Hove, altså via to arveskifter, først 1410 så 1430. Jorunn bodde ved utgangen av 1420-årene på Glømmen i Øyer, men ser ut til å ha flyttet til Hove i Fåberg ca 1430.Såfremt Sven var Sunnulvs sønn, ville arven etter Halldor Berdorsson deles likt mellom Annbjørn og Svenn, og ved Annbjørns død skal alt arv gå til Svenn.Hustru Jorunn var såpass godsrik, blant annet på gods i Gudbrandsdalen. Dette kunne ha kommet fra Halldor. At det kan se ut til at godset eid av Jorunn var minst like stort som godset eid av Svenn og Soleig, kan best forklares med at Jorunn har vært indirekte arving etter Halldor. Eneste måten det kan skje på, et at Soleig er hennes søster.Svaret skulle da være at Annbjørn ble arvet av Jorunn og Soleig, halvparten til hver av dem.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er skiftebrevet etter hustru Jorunn Sunnulvsdotter (på Hove) og henne mann Harnikt Henriksson (på Glømmen), som fant sted på Hove 1442: LenkeOrig. Cirographvs på perg. i RA, trykt i DN I nr. 783, rettelser DN XI, s. 908, XVI s. 908 og XVIII, s. ; Carl Lundh & Jan H. Olstad (utg.), Skiftebrev mellem Biskop Olav av Bergen og ridder Benkt Harniktsson av 10. juli 1942 (Oslo, 1942, med foto).

[Gjest Tore H Vigerust]

Arveforholdet til Hove var, etter mitt syn, fra Berdor til Halldor, videre til Annbjørn, så til Jorunn. Nå er riktignok ikke Hoved med på skiftet etter hustru Jorunn 1442, men av andre diplomer (som jeg har referert til i fotnoter til Forseths artikkel i NST 1986) så eide biskop Olav gården Hove umiddelbart etter skiftet 1442. Han transporterte Hove samme år til lagmann Niklas Aslesson, som var gift med Soleigs datter Åse Svennsdotter. Det er uttrykkelig nevnt i et diplom at Niklas Aslesson ba om Hove fra biskop Olav i 1442. I 1492 ble det utstedt et vitnebrev om at Åse Svennsdotter eide Hove. Niklas Aslesson har derfor overtatt Hove 1442 på sin hustrus vegne. Han har muliogens bodd der selv.Fra Niklas og Åse har gården gått til dattra Jorann Nilsdotter og til hennes døtre Birgitte og Maritte, eller, kun til dattra Maritte, som ble boende på Hove i ekteskap med Bjørn Bjarnesson (som bodde på Hove fra 1482). Omkring 1520-30 ble gården delt i to, en del til hver av Marittes døtre, og disse delene arves i etterslekten gjennom 1600-tallet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for meget nyttig informasjon, Tore. jeg registrerer også at du har 'landet' på at Åse Sveinsdotter virkelig var gift med Niklas Aslesson, noe du hadde noe forbehold om i denne debatten Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein, i den debatten du lenker til, uttrykte jeg både i innlegg 7 og 9 det synspunkt, at Niklas Aslesson var gift med Åse Svennsdotter.

[Gjest Alv Edvardsen]

Takk. - Dette 'låter som musikk'. -- Et oppfølgende spørsmål må jo da bli; Hvem var far til Nikulas Asleson og hvem var far til Bjørn Bjarneson ? -- (Kanskje jeg har gått glipp av noe i teksten i den aktuelle art. ? ) -- M.v.h. Alv. --

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(44) Jeg tror jeg har mine ord i behold, Tore: I innlegg 7 avsluttet du med 'Niklas Aslesson, lagmannen, er derimot fortsatt aktuell. Han tilhørte slektskretsen på en eller annen måte.' Jeg tolket derfor både innlegg 7 og 9 med at du var åpen for at Niklas kunne være identisk med Niklas Aslesson, men ikke at han uten videre var det. Jeg vil da kalle det 'noe forbehold'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Greit det Svein, kanskje jeg tok et unødig forbehold. Jeg ser nå at jeg også tok et forbehold i NST XXX s. 213. der jeg diskuterer Niklas Aslessons slektskap med biskop Olav.Alv (45): jeg kjenner ikke til at noen har forsøkt å identifisere fedrene til Niklas Aslesson og Bjørn Bjarnesson. Kanskje du kan komme med et bidrag i form av et svar, i steden for kun å stille spørsmål?

[Gjest Alv Edvardsen]

Vigerust. - Jeg skjønner jo på et vis at det kan virke utakknemlig at noen bare spør og graver og har lite nytt å bidra med selv. - Dermed ikke sakt at jeg er utakknemlig på noen måte. Tvert imot. - Men i akkurat denne sammenhengen, er jeg nok selv nødt til å definere meg som novisen. - Beklageligvis forhinder det ikke at jeg er temmelig vite-begjærlig av meg og har personlig interesse av å få dette til og så 'perfekt' som mulig. - Jeg følger jo med hva som foregår her på debatten, når jeg har tid til det og kan ikke la være å faktisk beundre de som har klart å tilegne seg så mye kunnskap og også er villig til å dele. - Men som sagt; For min egen del, får jeg nok bare holde meg i bakgrunnen litt, når det kommer til reell kunnskap om disse gamle ættene og som gir meg rett til å ha noen bestemt mening i så måte. -- Ellers synes jeg vel at jeg er rimelig villig til å bidra med svar her på debatten, når det er noe jeg er rimmelig sikker på at jeg vet (håper jeg da)? -- Ha en fin dag ! Beste hilsen Alv. -

[Gjest Tore H Vigerust]

En vitbegjærlig person leser den aktuelle faglitteraturen, Alv. Men gjør du det ? Jeg synes ikke det ser slik ut. Det er derfor jeg mistenker at alle spørsmålene dine er til erstatning for selvstudium.

[Gjest Alv Edvardsen]

Uff da, dette var litt leit ! - Et problem med denne faglitteraturen er jo at det som tilsynelatende kan synes å være riktig i en fremstilling, ganske ofte får en annen fortolkning av andre. Ikke minst etter å ha vært gjennomgått av Vigerust. -- En annen sak er det vel at her ikke er 'all verden' av oppdatert faglitteratur å oppdrive i rimelig nærhet. - Jo, jeg har lånt ganske mye fra div. områder i landet og således fått med meg ikke så rent lite (synes jeg selv.) - Jeg satt nyss og leste (igjen) igjennom en art. av Henning Sollied, nettopp omkr. noen av de personer som var behandlet i denne debatten. Han har da åpenbart en del andre meneinger enn Vigerust. -- Men som sagt; Jeg opererer som ren amatør og kun for egen interesse. - Ut over dette står det vel enhver fritt å svare på spørsmål fra mer eller mindre 'faglærte' og eller 'ignorante' ? -- Ha fortsatt en fin dag, til deg også ! - M.v.h. Alv. -