Gå til innhold
Arkivverket

[#60584] Opphav til Nicolai Nicolaisen Behmer, f.ca. 1690 i Drammen.


Gjest Aksel Einar Mathiesen
 Del

Recommended Posts

Gjest Atle Røthe

Opphavet til feilinformasjonen om regimentsalmaker Hans Bøhmer og bøhmerslektens ankomst til Hedmark er nok eldre enn oppgitt i innlegg 25. De samme påstandene dukket iallfall opp i en avisartikkel i Gudbrandsdølen 30. juli 1902, som egentlig var en hyllest til bankkasserer og ordfører på Lillehammer, Nicolai Gunnerius Bøhmer og hans hustrus gullbryllupsdag.Hans Bøhmer kjøpte neppe noen gård i Romedal i 1744. Han giftet seg i Kråkstad i 1747 med sogneprestens datter, Magdalena Jacobsdatter Stub. Den 16. februar 1755 måtte de to følge sin fire måneder gamle sønn Nicolai til graven på kirkegården i Kråkstad. Tre år tidligere hadde de gått den samme tunge veien med kisten til datteren Margaretha, som også døde som spebarn. I april 1755 kjøpte Hans Bøhmer gården Gunnerud på Stange. Det var nok denne våren familien Bøhmer flyttet til Hedmark.Det er riktig at Hans Bøhmer eide Åsen i Romedal en kort stund, men det var i 1773. Han kjøpte 1 hud skyld i Åsen nordre i Vallset for 380 riksdaler ved skjøte av 20. april 1773 og solgte den videre allerede 3. mai samme år for 400 riksdaler. Det er lite trolig at familien noensinne har bodd på gården.Vinteren 1755 fikk Hans og Magdalena sønnen Jacob, som fulgte familietradisjonen med å bli både skoleholder og klokker. I 1795 giftet Jacob Bøhmer seg med den nesten 20 år yngre offisersdatteren Caroline Knudsen. De to er opphavet til den Gausdalslinjen av Bøhmer-slekten, som Thor Bøhmer omtaler i innlegg 13. Skjønt her bør vel også Carolines andre ektemann, Gunder Olsen, nevnes. Han og Lena (Caroline) fikk vel iallfall tre barn. Flere av deres etterkommere bruker også Bøhmer som slektsnavn.Thor, vet du forresten når Caroline døde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Karoline (Lena) døde 13 mai 1864, 89 år gammel. Jeg må sjekke episoden med Åsen. Den har jeg bare fra bygdebokforfatteren som ringte meg, mener han sa 1744, men som sagt dette er langt tilbake i tid og jeg har personlig ikke studert saken. Påstanden din synes godt underbygget med årstall etc. Ellers vil jeg tro at læreren i Gausdal ikke het Jakob, men Johan (Nikolai? eller begge deler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hattemakeren Nicolai i 1720-22 har jeg normalisert til Bremer, med forbehold om at navnet i 1722 kanskje var Berner. Nå jeg har ikke undersøkt kilden på nytt, men det kan vel ikke utelukkes at navnet var Bermer. Men uansett langt fra å være uttalt Bøhmer.Han burde stå i en lang rekke øvrige kilder, f eks skattemanntallene omkring 1720 i byregnskapene (så godt som årlige manntall 1710-21, som jeg ikke har skrevet av (enda)). En undersøkelse i disse kildene burde gi klarhet om hva etternavnet rettmessig var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Takk for informasjonen om Lena, Thor!Du har helt rett, Thor - en feilskrivning fra min side. Selvsagt het Caroline Knudsens første ektemann Nicolai Bøhmer (1755-1800). Han ble jo oppkalt etter broren som døde i Kråkstad i februar 1755, samme år som han selv ble født (se 26). I Stange kirkebok står dåpen hans innført ved datoen '4de December 1755':'Regiments Sadelmager Hans Behhmer og Malene Jacobsd. Stub b. Nicolai'Hans Bøhmer og Magdalena Jacobsdatter hadde faktisk en sønn som het Jacob. Han ble døpt 29. juli 1752 i Kråkstad og ble begravet 16. februar 1781 i Stange. Jacob Hansen Bøhmer var, så vidt jeg vet, aldri gift. De hadde også en sønn som het Johannes. Han ble døpt i Stange 19. november 1758 og ble konfirmert på Ottestad høsten 1779. Jeg har et notat om at han muligens døde 3. juli 1799, men har ingen kirkebokinnførsel som kan bekrefte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Og da er jeg spent på hvilken Nicolay Behmers afg: Hustrue som begraves (kun med Tolv Klokken) på Vatterlands Kirkegaard i Christiania 10.06.1754.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Tore (28)I Strømsø kirkebok er hattemakerens etternavn oppført som Bemmer blant de døde i 1727 (nr. 29) under datoen 21. mai. Geir (30)Det kan være hustruen til Nicolai Behmer (ca. 1693-1759). Han var hattemaker på Kongsberg og seinere klokker i Kråkstad. Han søkte og fikk innvilget avskjed som klokker i 1749, kjøpte deretter et gjestgiveri ved Nesset i Bunnefjorden, forlot Follo og ble begravet i 1759 i Askim, hvor en av døtrene hans var bosatt. Hans kone het trolig Margrethe Hansdatter. Jeg har ikke funnet henne blant de døde i noen kirkebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Atle, da kan det ha stått Bemer i det borgermanntallet 1722 som jeg anvendte. Jeg forstår imidlertid ikke hvordan Bemer skulle avspeile et navn Böhmer. Er det noen som vet mye om lydvariasjoner i tysk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Tore (32)Lektor Trygve Vik skrev følgende forklaring på hvorfor bøhmerne ble kalt Behmer i Bragernes og Kråkstad (Ski): 'Både han og hans etterkommere bar derfor familienavnet Bøhmer eller Behmer, fordi landskapet ofte ble kalt Behmen i de tider'.Sitatet er hentet fra boka 'Bakenfor gamle dager. Skisser fra Follo' (Ås-Trykk, 1974). 'Han', som forfatteren omtaler, er hattemaker Nicolai Behmer, som er nevnt i perioden 1692-1727. Vik var lektor ved Ski gymnas og seinere Ås videregående skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Tysk var vel ikke noe entydig språk på den tiden og varierte vel fra det ene tyske kongedømme/hertugdømme til det annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Atle (31);Jeg har hele tiden antatt at det var hattemakeren og klokkerens kone det gjaldt, men dette har hele tiden bare vært en arbeidshypotese. Jeg har ikke sett hennes navn (Margrethe Hansdatter) verifisert i noen kilde, men jeg har ikke kontrollert alle barna (Nicolai i Strømsø er vel den første man finner i en kirkebok?). Kan noen hjelpe meg her?Videre er det tiden som gjestgiver, finnes det 'konkrete' opplysninger fra den tiden? Og tilsvarende i Askim før 22.03.1759?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Litt rot fra min side i (35), Nicolai ble selvsagt døpt i Kongsberg (20.08.1726)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Geir (35/36)Den første Bøhmer (Behmer) jeg har funnet i en kirkebok, er Nicolai. Han var hattemaker på Strømsø (Drammen). Den første innførselen jeg har støtt på var forlovelsen i Bragernes kirkebok 10. november 1692. Vielsen står i Strømsø kirkebok under 6. januar 1693. Han og Mette Bendixdatter fikk trolig sønnen Nikolai Nikolaisen Behmer i 1793/1794. Han var også hattemaker og gift med nevnte Margrethe Hansdatter, trolig omkring 1720. Jeg har ikke funnet vielsen i noen kirkebok. Dette kan skyldes at de ble gift i Strømsø. Som nevnt i tidligere innlegg er Strømsø kirkebok fra denne tiden svært mangelfull. Det fikk jeg bekreftet da jeg jeg var på Statsarkivet på Kongsberg.Nicolai Nikolaisen og Margrethe Hansdatter bodde i mange år på Kongsberg. Her ble blant annet sønnen deres, Nicolai, døpt (nevnt i innlegg 36). Familien forlot Kongsberg og reiste til Kråkstad omkring 1730. Her ble hattemakeren klokker og skoleholder. Sønnen Nikolai overtok denne klokkerstillingen etter faren i 1749. Hvis jeg ikke husker feil, omtales Nicolai Behmers kjøp og salg av gjestgiveriet i Nesset på side 46 i Trygve Vik: Ås bygdebok. Gårdshistorie 2.Om oppholdet i Askim vet jeg ingen ting sikkert annet enn at den gamle hattemakeren og klokkeren står oppført blant de døde i Askim kirkebok i 1759. Jeg har ikke funnet hans kone i den samme kirkeboka. Datteren deres, Bergitte Catharine, ble gift i 1753 i Ås med Kristoffer Arnesen Tien. De bodde på plassen Østby under gården Sør Skjolden i Askim, hvor Kristoffer var klokker. Da er det vel ikke usannsynlig at Nicolai tilbragte sine siste år hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Da har du forsåvidt det samme som jeg, noen fakta, noen sannsynligheter og enkelte antakelser (som f.eks. begravelsen i Christiania). Men først skulle jeg gjerne ha visshet i at Nicolais kone faktisk het Margrethe Hansdatter, dvs. en primærkildehenvisning (kilden behøver for all del ikke ligge på nettet, jeg kan selv finne den i det arkiv hvor den måtte finnes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Flere legender: I den grenen som stammer fra lensmannen i Røyken, Henrik Nikolai f 1813 er det en legende om at det skulle ha kommet tre (to?) brødre fra Tyskland og en av dem slo seg ned i Bergen. Den andre ble det fortalt meg slo seg ned på Kongsberg. Jeg sier helt bevisst legende. Det var minst ei slekt i Bergen, men jeg har ikke funnet noen sammenheng og de kom vel heller ikke samtidig.Når jeg nevner Henrik Nikolai, så fikk også hans kone en sønn utenfor ekteskap. Dennes barns etterkommere igjen bruker også Bøhmernavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Geir (38)Jeg har ikke vielsesattesten til Nicolai og Margrethe Hansdatter, men det fins da andre nesten like sikre kilder. Nicolai var jo klokker i Kråkstad i mange år. Han står selv oppført som fadder ved flere barnedåper på Kongsberg i 1720-årene. Selvsagt var klokkerens kone fadder for flere dåpsbarn i Kråkstad/Ski.Du finner henne i Digitalarkivet som fadder under 'Døypte i Kråkstad og Ski 1736-1785'. Her er hun nevnt som Margrethe Hansd. Behmer og Margrethe Hansd. Bemer tidlig i 1740-årene, blant annet sammen med eldstesønnen Hans og datteren Mette. Hun er muligens også identisk med den fadderen som er innført som Margrethe Hansdaatter med Schie og Contra som bosted (Contra er en sannsynlighet, Schie en antakelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg har i mellomtiden funnet akkurat det samme. Hun står såvidt jeg observerte vanligvis som Margrethe Hansdatter Behmer, jeg så også Schie-varianten.Men en annen observasjon, både hun og Nicolai forsvinner blandt faddere og vitner etter 06.03.1746. Og vi vet at etter denne dato og før 1749 (når Nicolai visstnok tar/får avskjed som klokker) gifter hans to eldste, gjenlevende barn seg og han får sitt første barnebarn Sara i 1747. Kanskje litt pussig om han virkelig ble i Kråkstad til 1749.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Geir (41)Jeg glemte å nevne (40) at du også finner Margrethe Hansdatter oppført som mor og Nicolai Behmer som far i Digitalarkivets 'Døypte i Kråkstad og Ski 1736-1785'.Så vidt jeg vet, fins det ingen kilder som forteller at klokker Nicolai Behmer forlot Kråkstad før 1749. Nicolai søkte beviselig avskjed fra sitt offentlige embete som klokker, og brevet av 23/10-1749 skal finnes i Riksarkivet. Her har du en avskrift:Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop! Siden jeg nu er en ældre bedaged Mand og ei beqvem til rejse og Embeds Forretninger i Kulde, vanskelige Veje og Uvejrs infalden, saa vil jeg herved faa underdanigst bede, at min Søn Nicolay Behmer mig i Brød og Embede som Klokker her i Krogstad Menighed maa succidere efter de Høytidelige løfter baade bemte min Søn og mig skeet er, til hvilken Ende og min Afstaaelse for ham herved skeer og saa ungerdanigst insinueres.Schie d. 23de Octbr. 1749 N. Bemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Takk Atle for avskriften, jeg betviler ikke de 'offisielle' tidspunkt som er angitt, men praksis gikk ikke alltid hånd i hånd med byråkratiet i slike saker. Det ville ikke forundre meg om gjestgiveriet allerede på angitte dato var overdratt til Behmer, men det er jo foreløpig en ren spekulasjon.For egen del er interessen mest knyttet til begravelsen på Vaterland 10.06.1754 og identifiseringen av Nicolai Behmers kone. Innføringen forteller at Behmer skal være i live, begravelsen relativt beskjeden og - i motsetning til ved Nicolais begravelse - ingen angivelse av fordums stilling eller bosted utenfor byen - i det minste det siste uvanlig. Derfor kunne det være av interesse å kjenne så presist som mulig når Behmer drev gjestgiveriet for å snevre inn en leting i Christiania (1751-54?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Men nå begynner ting å falle litt mer på plass. Datteren Mette Maria og mannen Ole Tollevsen Næsset døper Thore i Vor Frelsers Kirke i Christiania 09.10.1753 med 'Nic. Behmer' som fadder - det burde jeg sett før. Da skal jeg nok ha fler opplysninger - dessverre sitter jeg i Visby uten mitt hovedmateriale. Men jeg er stadig interessert i 'Næsset', eiere og årstall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For ordens skyld, ovennevnte Thore Olsen er den samme som vi finner i Askim (riktignok i Eidsberg i 1801) bl.a. på Sør Skjolden (se hans tante Bergitte Catharine Behmer nevnt av Atle i (37)).Jeg har forresten noen ganske luftige spekulasjoner om hvor Thore (Thorer) kom fra.Ellers er de første barna til Hans og Malene fra Kråkstad ikke nevnt så vidt jeg kan se (Sara og Anna Sophia), mulig de døde tidlig ??? - jeg har ikke hatt tid til å se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Med årene begynner man å snakke med seg selv.Anna Sophia som jeg etterlyste i (45) har jeg slv klart å 'avlive', men den eldre sølster Sara begynner å bli interessant for en med fokus på Christiania. Jeg tror jeg vet hvem hun var, hvem hun var gift med og hvem hennes barn var (i det minste de fleste). I forbindelse med broren Nicolai Behmers død i Gausdal opplyses at han hadde en eldre søster Sara (trolig en opplysning fra skiftet etter Nicolai?). Men er det noen som har lest dette skiftet og kan spesifisere hva det stod om Sara eller har andre opplysninger om henne (utover dåp i Kråkstad og konfirmasjon i Stange)?Det ville vært litt underlig om alle Behmer/Bøhmer-interesserte har 'glemt' Sara.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Sara er vel gammelt nytt. Hun ble nok med på flyttelasset til Hans og Magdalena til Stange sammen med søsknene Anne Sophie (også kalt Anne Stine) og Jacop. Jeg har ikke tilgang til notatene mine for øyeblikket, men husker at Sara ble gift i Stange kirke med Arne Pedersen, som var en del eldre enn henne. De bodde trolig som tjenestefolk på ulike gårder i Stange. De fikk iallfall fem barn da de bodde på Stange. Sara var trolig knyttet til lillesøsteren sin, som døde relativt ung på Stange, for datteren ble oppkalt etter henne.Ellers husker jeg at jeg fant Sara og Arne i FT 1801 i Christiania, og da hadde de en ung sønn ('attpåklatt') boende hos seg. Han fant jeg ikke døpt i Stange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Mulig det er gammelt nytt,- så da får en ignorant heller finne dem selv (hvor de nå enn måtte være) mellom 1779 som plassbeboere på Stange og inntil de dukker opp i Christiania hvor de ble boende til de døde tett på hverandre. Om noen innvidde allikevel vil spare meg bryet, ville jeg sette pris på dette - uten 'mellomfasen' eller omtalte skiftes ordlyd, er det strengt tatt ikke mer igjen enn navnlikhet (samt at en konsekvent Kråkstad/Stange-'Sara' er blitt en konsekvent 'Sara Margrethe' i Christiania). Og det er jo ganske tynt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Jeg sitter nå ved min egen iMac og eget Reunion-materiale. Sara Bøhmer ble døpt i Kråkstad kirke 24. september 1747, trolig av sin morfar, sogneprest Jacob Stub, som døde bare to år etter. Hun ble konfirmert på Ottestad i Stange 5. oktober 1766 som nr. 22 på listen og står oppført som 18 (år) i Stange kirkebok. Hun giftet seg 25. august 1770 i Stange kirke med Arne Pedersen, og var nok synlig gravid i kirken.Sara og Arne fikk iallfall fem barn mens de bodde i Stange årene 1770-1779. Til å begynne med bodde de hos foreldrene hennes, men etter hvert flyttet de rundt til gårder på Stange, trolig som tjeneste- eller husmannsfolk.Jeg har notert følgende barn: Peder (døpt 2. desember 1770), Hans (døpt 1. november 1772), Nicolai (døpt 10. desember 1775), Anne Sophie (døpt 16. november 1777) og Kristen (født i januar 1779 og gravlagt 31. januar 1779).Jeg har lett etter mer informasjon om henne i Stange kirkebok (originalen) på Statsarkivet på Hamar, men fant ikke mer. Jeg har imidlertid ikke sett etter konfirmasjonen til barna hennes. Hvis de bodde sammen foreldrene, er jo det en mulig kilde. Jeg har lett etter skiftet etter Hans Bøhmer på det samme Statsarkivet og fikk også litt hjelp av statsarkivaren. Hans konklusjon var at det ikke finnes noe skifte etter Hans Bøhmer. Han sa også at det mangler kirkebok for Nes i det aktuelle tidsrommet da Hans sannsynligvis døde. Hans sist kjente boseted var på Maurud, som tilhører Nes sogn. Derfor får vi trolig aldri vite eksakt når og hvor Hans Nicolaisen Bøhmer døde. Dette skiftet kunne også ha fortalt oss oppholdsstedet til de av barna hans som var i live.Det fins ingen adressebok for Kristiania før 1837. Men i FT 1801 fant jeg et ektepar, som kan være Sara Hansdatter Bøhmer og Arne Pedersen. Alderen hennes kan imidlertid stemme, men hun kalles Sara Margrette Hansdtr, er 56 år, gift første gang og mor til 11 år gamle Michael Arnesen. Hun bor sammen med sin ektemann Arne Pedersen, som er 67 år, arbeidsmann og gift for første gang. Bostedet deres er gård 56 i Tollbod Gaden i Østre Qvarter.Den samme Sara Margrethe Hansdatter, med Kirkebakken som bosted, ble gravlagt 27. mars 1810, i følge kirkeboka for Akershus Slottsmenighet. Hun står oppført som 64 år gammel og Arne Pedersens hustru. Ektemannen hennes, Arne Pedersen, døde 76 år gammel, i følge den samme kilden. Han ble gravlagt 27. juni 1810 og hadde Fjerdingen Fattighus som siste bosted.Som Geir skriver ble Sara konsekvent innført i kirkebøkene i Kråkstad og Stange som Sara. Den Sara jeg fant i Christiania benevnes konsekvent som Sara Margrette/Sara Margrethe Hansdatter. Hvis disse sara-ene er identiske, har hun i så fall blitt oppkalt etter sine bestemødre: Sara Christensdatter Qvisling og Margrethe Hansdatter. Derfor er det vel ikke usannsynlig at Sara Hansdatter Bøhmer døde i Christiania i 1810.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Da sitter vi på presis den samme informasjon, hverken mer ellert mindre.Men skiftet jeg siktet til, var skiftet etter Nicolai Hansen Behmer som kunne verifisere antakelsene (som vi deler), han ble sim du jo vet gravlagt i Gausdal 11.04.1800 og skiftet kan også eventuelt 'avlive' broren Johannes endelig. Såvidt jeg husker er det fra Gausdal nevnt at 'han hadde en eldre søster'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.