[#61076] Sønderborg-barna; når var de født, hvor ble de av, etterslekt?

[Gjest Arnfrid Mæland]

(249) Jeg finner ingen Peder (Pedersen) Storum som dør i 1693.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Ikke jeg heller, Arnfrid.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (247)og (249) m.fl.:Kvifor skal vi no til å leita etter faren til forvaltar Peder Pedersen Sønderborg på vilkårlege gardar i Os?? At Peder Pedersen d.y. var forvaltar/forpaktar på Lyseklostergodset i tjue år, frå 1685 til 1705 (jfr. innlegga (99) og (101)), er nok ingen garanti for at han samstundes drog med seg faren sin til Lyse Kloster eller andre stader i Os. Og Peder P. Storum er definitivt ikkje ein Sønderborg, for han kom eigentleg frå Hjelle i Os.Dersom ein skal bruka tid på å lokalisera opphavet (les: farsslekta) til *vår* Peder Sønderborg må ein sjølvsagt retta fokuset mot Danmark; nemleg Sønderborg i Sønder-Jylland/Nord-Slesvig.Som eit mal á propos til dette emnet kan det då nemnast at det regjerande danske og norske kongehuset er av dynastiet Slesvig - Holstein - SØNDERBORG - Beck, ei sidegrein til den omfangsrike Glücksburg (Lykkeborg)- slekta.

[Gjest Christian Arentz]

Terje (253),Jeg ser ingen grunn til å gi opp letingen etter Peder Pedersen Sønderborg.Kan han være sønn av Peter Vogt, husfoged over Sønderborg slott som levde ennå 1674? Isåfall hadde Peder allerede en bror i Norge: Poul Pedersen Vogt, kommerceråd, kjøpmann Sønderborg (28 nov. 1646 på Als, Sønderborg - 3. juni 1708 Christiania). Navnelikhet og geografisk sammenfall? Javel, men det er jo slike muligheter som gjør genealogien (og verden) litt spennende, eller?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dessuten er der flere Sønderborg-biter som enda ikke er på plass. Både i Os, Bergen og andre steder.

[Gjest Terje Hatvik]

Ok - det er sjølvsagt heilt greit. Eg berre lurte fordi tittelen på denne tråden ''61076: Sønderborg-barna; når var de født, hvor ble de av, etterslekt?'' eigentleg ikkje indikerar at ein også skal leita etter _anene_ til forvaltar Peder Sønderborg. Men trådstartar står naturlegvis heilt fritt til å omdefinera emnet i denne tråden, utvida det og/eller innsnevra det alt ettersom. Når det er sagt trur eg ikkje at ein kjem til å finna det faderlege opphavet til Hr. forvaltaren på Lyseklostergodset i Os. - Bergen er i så fall meir truleg.Egh har eles prøvd å fingranska fadrene til dei mange Sønderborgborna, og dette er kva eg kom fram til (der eg var usikker sette eg minst to ?? ved namnet til vedkomande:Fadre ved dåpen til dei tolv Sønderborgborna, 1687 – 1705: Eg har sett ?? ved alle dei namna eg er usikre på:ANNA MALENE – 1687 (Anne Malene dør før 1701, ikkje nemnd i FT 1701). Jørgen Pederß: Samuel Loß Margrethe Søfrenßd.: Maren Hansd: FuseMALENE – 1688 Woen Jens: Anders Pyyg Samuel Loß Anne Los: Marj *Peders* Hans daatter (Presten har her streka over *Peder* og retta dette namnet til Hans).MARIE – 1689 Hans Jørgensen Casper Jordan Wogn Joens: Syster Siheldrup Kari Holmefiord Sammøl (!) LoßHANS – 1692 (død i 1704, jfr. ei opplisting av borna ved arveskifte e. faren i 1706). Hr. Søfren Grefue Mandrup Niels: Hendric Friman Madam Fleischer Ingebor, Von JensensPEDER – 1693 Rolf Grefve Hans S??drop (Scheldrup?) Peder Fuses: Ane Hope Kristina PygNIELS – 1695 Peder Hofmand (truleg svogeren til soknepresten i Os, Christoffer Garmann) Samuel Losß Peder Hans: Sissela Haktorsdatter Søster SchieldrupJENS – 1696 Skubinacht Hendrick Greve Jens Thomaß: Kraft Anna Hope Maren, Rolf GrefvesANNE – 1698 Samuel Losß Niels Andersøn Margareta Hoffmand (kona til sokneprest Garmann). Marie Losß (- kan dette være dottera til salig Henrik Loss? I såfall er truleg f. i 1673). Marie Sønderborg (kanskje ei søster av barnefaren, Peder P. Sønderborg?)SAMUEL – 1699/1700 Ikkje døypt i Os sokn – kanskje fødd for tidleg (og dermed umiddelbart døypt) under eit besøk i eit anna kyrkjesokn, t.d. då i Fusa eller i Samnanger?, der dei hadde slekt).JACOB – 1701 Michel Vldrics:?? (Uldrichs?) Anders Widing ?? Nyerop?? Anne Johannisdater Ane Joensdtr.:ELEN – 1703 Cornellis Byring Jacob Viding Ane Müß?? Karen Hansdtr. Karen LingaardJOHANNE – 1705 Hr. Niels Søfrens: ?? Samuel Losß Ane Hope Marij Blanßd?? Ingebor Voensdtr.Vonar dette kan vera til litt hjelp.

[Gjest Christian Arentz]

256: Fint, Terje!Får se om vi kan identifisere noen flere av disse.Elen - 1703: Jacob Widing må være kjøpmann Jacob Jacobsen Widing jr. (1680-1727) og Karen Lingaard hans (tilkommende?) hustru Karen Nielsdatter Lingaard (13. nov. 1686 -). Jacob arvet Lyseklostergodset i Os etter faren, sammen med sin bror Johan.Jacob - 1701: Ant. oppkalt etter den ene eieren av Lysklosteret (over). Fadderen Anders Widing kan ha vært en ukjent bror (en kjøpmann Anders Jacobssen Widing bodde 1714 i 10. rode).

[Gjest Terje Hatvik]

Kanskje dette er av interesse sidan det indirekte omhandlar Loss/Sønderborg? (limer inn ein tråd eg laga i Arkivforumet):63518: Oppslag i FT 1701 for Fusa sokn i Ous prestegjeld (HO) - Hope, N. Holmefjord Arkiv: Arkivforumet --------------------------------------------------------------------------------Terje Hatvik, Os i Hordaland, 16.10.2008 22:00 (1) Eg ønskjer oppslag i folketeljinga for året 1701 (i original) for Fusa Sokn i Ous prestegjeld vedkomande gardane Hope og Nore Holmefjord.Det første gjeld presteenkja Anne Loss på Hope: ''Enchen/ Hoppe/ --/ ops/ prest Enche/ Ous''Alderen hennar er, som vi ser, ikkje oppgjeven i den føreliggjande databasen. Stemmer dette med originalmanuskriftet? Eller står det kanskje noko der som ikkje er kome med ved transkriberinga?Det andre gjeld følgjande oppsitjar på Nore Holmefjord: ''Samuel Loss/ Nore Holmefiord/ 51/ ops/ lensmandsgaard/ lever vel/ Ous''Er den oppgjevne alderen hans (51) feil-lesing for 57, eller står det kan hende 51 i originalmanuskriptet òg?På førehand mange takk! --------------------------------------------------------------------------------Yngve Nedrebø, SAB / DA, 19.10.2008 11:48 (2) 1701-manntallet ligger i Riksarkivet. Manntallet hadde først og fremst et militært siktemål, og derfor var kvinners alder regnet som unødvendig for registreringen. Så vidt jeg har sett er ikke noen av enkene i manntallet oppgitt med alder.I den avskriften vi har av 1701-manntallet, og som ligger til grunn for dataversjonen, står Samuel Loss som 51 år gammel.--------------------------------------------------------------------------------Terje Hatvik, Os i Hordaland, 19.10.2008 23:00 (3) Mange takk for eit oppklarande svar.

[Gjest Christian Arentz]

257/256, forts.: Johanne - 1705: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1706, side 85. Permanent sidelenke: Lenke (3. innførsel til venstre) Faddere: Hr. Niels Søfrens:?? (Nils Jensen Hjermand, sogneprest Haus, el. Nils Bredesen Stabel sogneprest Sund/Eivindvik?) Samuel Losß (grandonkel) Ane Hope (mormor Anna Jensdatter Loss), Marij Blanßd (Maren Hansdatter Heiberg g.m. Anders Pederssøn Blanche?)?? Ingebor Voensdtr (morens kusine).

[Gjest Terje Hatvik]

Etter endå ei intens fingransking av fadrane til Johanne Pedersdtr Liuse Closteret kjem eg fram til følgjande: JOHANNE – 1705 Hr. Niels Jørenſ: (NB: ikkje Søfren, men Jørens (Jørgens). Men kven er no denne Hr. Niels Jørens?).Samuel LosßAne HopeMarij Blanche (Eg er no sikker på at det står Blanche her).Ingebor Vognsdtr. (Her står det faktisk Vogn, ikkje Voen. Og vi veit uansett jo kven han er :-)))

[Gjest Arnfrid Mæland]

Mari Blanche, det var interessant. Hun var vel gm Anders Skram.... Kan der være noen link, mon tro?? Og er hun av samme slekt som mine aner i Ryfylke, Olav Henriksen Blanche gm Karen Eriksen Koll?

[Gjest Christian Arentz]

Jeg har en hel del vedr. Skram. Hvilken Anders?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vet ikke, men jeg tror han kan ha vært bror eller i hvertfall i slekt med Elsebe Schram, Rolf Greves 1. hustru. Fant noe i Sollieds skifter om at Rolf Greve var formynder for noen barn i en sak der. Skal se om jeg finner det igjen.

[Gjest Christian Arentz]

263: Har notert at Rolf Greve var formynder i 1703 for arven etter Salig Henrick Bremmer til dennes datter, og for sine egne barns arv.Muligens var det også den s.s. 9. mai 1714 ble valgt til verge for avgangne Johan Greves Datter Elisabet Greve.Elsebe var datter av Anders Skram, og det er kanskje han (eller en sønn?) som var fadder for Rolf og Elsebes antatte sønn Roluff 24. okt. 1689 i KK sammen med Lodvig Midelstrops kone Al Fasting, Samuel Hansens kone Malæne Doscher, Jacob Andersen og Hermand Kraamer.Men noen hustru Mari Blanche har jeg ikke kommet over.

[Gjest Christian Arentz]

264: Jo her fant jeg henne: Lenke

[Gjest Christian Arentz]

264: Og her: Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, her er en Maren Blanche gm Anders Scram sen med en dater Dorthe i 1725 [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1405&storleik=>Lenke og her som viser at Maren Blanche var Anders 2. kone Lenkemen det kan altså ikke være den samme Anders Schram som var far til Elsebe og hvor Rolf Greve var formynder

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ad Hr Niels Jørgensen.Der er ingen prester i 1705 med det navnet. Den siste med det navnet er Nils Jørgensen i Sund til 1640. Kan det være en som vanligvis har brukt slektsnavn, men som her står oppført med patronym? og er du helt sikker på at det er Jørgensen?

[Gjest Christian Arentz]

267: Her er litt mer om Anders g.m. Marie blanche og sønnen Jochum:Anders Andersen Schram, død 1733 g.m. Maria Jochumsdatter Blanche, død 1725, hvis sønn Jochum Andersen Schram ble døpt i Bergen KK 10. februar 1687, borgerskap 6. mars 1719 som kobberslager, begravet i Bergen KK 1. feb. 1754, g. i Bergen DK 4. mai 1718 m. Else Jørgensdatter, født ca. 1687, død 26. januar 1754 (far: brygger Jørgen Olsen, død 1703, mor: Gundele Andersdatter, død 1699, stemor: Ingeborg Mortensdatetr Blix, død 1730. Formynder: Herman Laading, morsarv 300 rdr.)3. april 1704 ber denne Anders om geburtsbrev for sin sønn Jochum, da han har antatt sønnen i lære og agter at lade ham indskrive for amtet i København. 31. mars 1740 har Jochum tatt sin sønn Anders igjen i lære.

[Gjest Christian Arentz]

267: Siste lenke [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=854&storleik=>Lenke viser at Elsebe var Anders Kaaberslagers efterleverske, og ikke hans datter. Dermed må hun 22. jan. 1674 ha blitt g.m. Rolf Jansen Greve som enke etter Anders.Men det er jo litt rart å i 1693 kalle henne etterleverske etter sin første mann, mens mann nr. 2 levde i beste velgående og var formynder for deres barn--. Barna Anders (døpt 14. juli 1676) og Johan (ca. 1678) var dessuten allerede myndige, og datteren Anne Marie allerede gift (har henne f. 1679). Så noe stemmer ikke i dette skiftet.Lenken foran Lenke sier vel bare at Marie Blanche var den sal. manns forhen avdøde hustru, ikke at hun var Anders Schrams (d. 1733) 2. hustru.Og første lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har egentlig ingen kommentarer til dette akkurat nå, men er enig i at det kan synes litt rart.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (268)Ja, prestane vart titulerte med 'Hr.'. Men denne tittelen (Herr) vart ikkje berre brukt om desse, tittelen var ikkje utelukkand ein eksklusiv geistleg tittel. Eg vil difor nemna at denne Hr. Niels godt kan ha vore ein fut, ein rådmann, ein borgarmeister, ein sorenskrivar, ein dommar, ein adeleg, osv., etc.. Men kven han eigentleg var, dét veit eg altså _ikkje_. Vel, når det er sagt - dersom du ber meg om å tenkja høgt vil eg, i og med at han er fadder i lag med Os-lensmannen Samuel Loss, peika på at den gode Samuel på Holmefjord var Sunnhordlandsfuten sin underordna - i tillegg til at han sjølvsagt var sorenskrivaren sin 'handgangne mann' i Os skipreide.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vi får kikke i tingbøkene da. I Bergen er det et par Nils Jørgensen på begynelsen av 170-tallet, bl a en som var gm Jorna Pedersdatter. Jorna el Jorne var vel brukt i Os og Sunnhordland.

[Gjest Christian Arentz]

268: Stiftsprost, sogneprest Bergen DK 1692-96 Søren (Severin) Sørensen Glud d.y. (1662 Høje-Taastrup v. Roskilde, Sjælland - 16 Feb 1696 Bergen) gm. bispedatteren Elisabeth Nielsdatter Randulf (1671-1734), fikk en del barn i Bergen.Spørsmålet er om ikke Hr. Niels Sørensen Glud, sogneprest til Glud og Hjarnø i Aarhus stift hvis slekt i over 200 år var prester der i sognet, g.m. Anne Margrethe Hansdatter Blichfeld som bodde på Jylland 1708, var hans sønn, og at han kan ha vært på besøk hos sin event. mor i Bergensdistriktet og samtidig stilt opp som fadder?

[Gjest Christian Arentz]

Nei, blingset på alderen, han blir jo en generasjon for ung. Men i prinsippet bør vi også være åpne for at denne fadderen kan ha vært prest i Danmark.