Gå til innhold
Arkivverket

[#61076] Sønderborg-barna; når var de født, hvor ble de av, etterslekt?


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Terje Hatvik

Til (350, jfr. innlegg (196)):Skiftet etter eine dottera 1.3.2.2.5. Birte Marie (1723 - † 1759) gm Henrich Holbech ( - † 1771) er nemnt i Sollied sine samlingar. Skiftet etter Birte Marie vart opna 9. mars 1759 og avslutta den 18. mars 1760Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Vedkomande (350):Eg trur ikkje det er urimeleg å gå ut frå at enkja Maria/Maren P. Sønderborg vert gravlagt frå den same kyrkja som ektemannen Anders Edenberg vart, altså St.J. Og då er kanskje ikkje Maren Pedersd. i innlegg 350 heilt bort i natta? Hugs at også søskena Ellen og Samuel P. Sønderborg bur og døyr i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Fikk i dag boken Aug. Fjelstrup: 'Guldmagere i Danmark i det 17. aarhundre', men da kom selvsagt ikke vår, var det Jakob Pedersen (Sønderborg), med?? Det var leit. Skal sjekke litt mer. Kanskje der er en for det 18. århundre også....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Vi får også vite at Samuel Loss lever i 1706, altså at han ikke døde i 1704.Dessuten at Peder Jensen Smit er Peder Pedersen Sønderborgs halvbror. De må da ha felles mor. Smit var baron Rosenkrantz tjener i 1700, ombudsmann i 1705, fogd over Nordhordland og Voss fra 1711.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK,det er Lampe som skriver at han døde i 1704.Men hvordan kan vi finne ut hvem Peder Sønderborg og Peder Smits mor var? De var vel begge født i Danmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til innlegga 355 - 357:Dette visste vi frå før, det har vore framme i ymse trådar før - det blir berre bekrefta på ein annan måte her. Hans Pederson døydde 12 år gml. i 1704, Anne Malena Pedersdtr. har mest sannsynleg ha døydd _før_ den neste Anne (søstra)såg dagens lys i 1698.Elles vil eg halda ein knapp på at mora til Peder Pederson Sønderborg var ei _Malene_, sidan den dette er det andre førenamnet til den første dottera hans, samt førenamnet til dotter nummer to? Altså at farmor Sønderborg var ei Malene? (Anne-namnet blant døtrene hans er sjølvsagt oppattkalling av mormora si, Anne Jensdtr. Loss (ca. 1638 - 1729).Som nemnt i mange innlegg i opptil fleire tråder om Loss-ætta har vi vel òg resonnert oss fram til at kona (fru X) til sokneprest Jens S. Loss mest truleg hadde eit førenamn som byrja på M: i og med at dette/ desse namna går igjen som oppkallingsnamn blant etterkomarane til den omtala prestefrua i Os. Det vil då seia at salig fru X kanskje var ei Marie??Eg trur difor - ut frå det eg alt har skrive - at foreldra til Peder Pederson Sønderborg (1656 - 1705), forvaltaren for Lysekloster-godset med bustad same stad frå 1685 til 1705; heitte Peder og Malene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til 359:Sjå elles innlegga 135 og 136 i denne tråden vedkomande dette med at unge Hans Pederson Sønderborg døydde i 1704, referat frå Fusa-soga. Meiner også at gravferda hans er funnen tidlegare (av Kjellaug?)Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Dødsfallet til Hans i 1704 står i mitt innlegg 327.Nå var jo poenget mitt i 355 først og fremst om Peder Jensen Smith kunne føre oss til Peder Pedersen Sønderborgs foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til (361):Ja, nettopp - vi veit at faren var ein Peder, og det er vel sterke indikasjonar på at mora må ha vore ei Malene/ Magdalene eller tilsvarande, jfr. resonnementet mitt i innlegg (359) her. Men då blir vel neste oppgåve å:a) finna ut om Peder Jensson Smith hadde døtre?b) og i så fall, kva dei heitte?Dersom både a) og b) er oppfylt og det eintydige svaret er eit jentenamn som byrjar på Mal- så er du i mål. Dersom nei, er du kan hende like langt.Det er vel berre eit skifte i Danmark etter gamle fru Sønderborg som direkte kan avkrefta- eller stadfesta dette. Eventuelt ein rettsprotokoll eller ei kyrkjebok av eitt eller anna slag som direkte- og/eller indirekte indikerer namnet hennar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

355) Det er vel muligens Hans Pedersen som blir gravfestet her 14/7-1704 (høgre side, synest det står klosteret): Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Os i Os, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1722), Kronologisk liste 1704, side 80. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11612&idx_id=11612&uid=ny&idx_side=-81>Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar Vaksdal

Ole Jørgenson Brügger g.m. Malena Pedersdtr. SønderborgI Sollieds skifteavskrifter har eg kanskje 'snubla' over opphavet hans; om det då har interesse her sidan ho døde barnlaus? og dei ikkje bar Sønderborg-ætta vidare. Likevel, her er det eg fann:Skifte etter faren 1703: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1033&innhaldid=1&storleik=>LenkeSkifte etter mora 1730:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til (365):Takk skal du ha, Ivar.Dette med at Ol(l)e Jørgenson Brügger vert erklært myndig den 23/11 1719 (som det står i skiftet frå 1703, sjå lenka ovanfor) tyder på at Ole Brügger var minst 18 år gammal då, og kan hende 25 år.Etter dåtidas lover var ein mann først rekna som myndig når han fylte 25 år, og då var det ein 'curator' som førte tilsyn med pengane (- kanskje ei grei ordning også for ein del av dagens unge med dårleg økonomisk styring??). Mellom 18 og 25 vart ein rekna som mindreårig, men ikkje umyndig.Slik eg forstår det kunne bli erklært som fullt ut myndig når ein var atten, men ikkje før. Erklæringa av 23. november er difor høgst sannsynleg attenårsdagen til Ole: - Myndig og med full råderett over farsarven (... endeleg!)I så fall var han fødd _seinast_ den 23. november 1701, men Ole Jørgenson Brügger _kan_ også vera fødd sju år tidlegare, den 23. november 1694. Og i så fall vert det langt mindre aldersskilnad mellom han og ektefellen Malene Pedersdotter Sønderborg, f. 1688.Sjå elles denne spesifikke tråden om Ole Jørgenson og Malene Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til 356 og 366:For å utdjupa litt om dette med lavalder (myndigheitsalder) og curator.Etter Kgl. forordning av 1619 vart myndigheitsalderen sett opp frå 20 til 25 år; jfr. Magnus Lagabøte si landslov, som slo fast at aldersgrensa var 20 år. Og frå 1604 vart kvinner, gifte som ugifte, rekna som umyndige, uansett alder. Også sinnsjuke var umyndige.(Norske kvinner hadde i mangt og mykje ei friare stilling i høgmellomalderen enn i unionstida med Danmark. I høgmellomalderen var det elles slik at enker eller enkjemenn under 20 år likevel kunne stå for eige vergemål, dvs. at ho eller han sjølv kunne rå for seg sjølv som myndige.)Ugifte kvinner her i Noreg vart først igjen som myndige frå og med 1863, for gifte kvinner først frå 1888. Aldersgrensa for å vera myndig vart senka frå 25 til 21 år ved lov av 27. mars 1869, vidare til 20 år i 1967 og ned til 18 år i 1978. (NB! Merk elles at utviklinga i alderen for å vera myndig ikkje er samanfallande med utviklinga av stemmerettsalderen før me kjem til 1967. Som kjent fekk menn alminneleg røysterett ved stortingsval i 1898, kvinner fekk avgrensa rett i 1907, - full røysterett i 1913. Røysterettsalderen var 23 år fram til 1946, då han vart sett ned til 21 år. Frå 1967 har stemmerettalder- myndigheitsalder vore lik).Sitat følgjer:''Som en følge av den høyere lavalderen fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinsitutt: kuratel. de umyndige ble delt i to grupper: gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige, (jfr. her erklæringa i Sollids skifteavskrifter av 23/11 1719 om at Ole Brügger er myndig). Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. Kuratel ble først avskaffet ned vergemålsloven av 1927.''(Sitatet er henta frå s.236 i Norsk Historisk leksikon, 2, utgave, Oslo 1999).Eg konkluderer difor med at omtala Ole Jørgenson minimum fylte 19 nemnte novemberdag i året 1719.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

365) Interessant at du fant skiftene etter Ole Jørgensens foreldre. Faren var altså en Jørgen Olsen, men hvor er han i 1701? Jeg har sjekka alle de som het Jørgen eller Jørgen Olsen i ft 1701 for Søndre Bergenhus, ingen hadde navnet Brugger ell. Brøgger. Skal vi tro at 52 merket i rødt er hans alder da han døde? Synd at det ikke er kvinner med i ft 1701!I Nordre Bergenhus er det og en del kandidater, men ingen har et navn som likner på Brügger ell Brøgger her heller.Han kan ikke være så helt ung siden han var enkemann da han giftet seg med Ingeborg Mortensdtr. Finner heller ingen ekteskap.Også takk til Terje for interessante innlegg, her var det ting jeg ikke visste med hensyn til myndighetsalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

Det kan være mulig, men det er jo stillingen hans som er 'brygger' og ikke navnet. Tror det er den samme Jørgen Olsen som vi finner i 1683 som er brygger og her med navnet Boch, dessverre-:( Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

373) Det har gått meg hus forbi at han/Jørgen Olsen Brugger var gift 3 ganger. Har leita i denne tråden, men uten resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

373) Kan vi være sikker på at dette er 'vår' Jørgen og ikke den Jørgen Olsen som er med i koppskattene over i innlegg 370 og 371?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.