Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#61148] Mannsnavnet Ljøde i Tvedestrands-distriktet på 1600- og 1700-tallet Opphav?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Mannsnavnet Ljøde (senere ofte skrevet Lyder) dukker stadig opp i området rundt Tvedestrand på 1600- og 1700-tallet - nærmere bestemt i Holt, Flosta, Dypvåg og Tromøy sogn. Enkelte forekomster også i Gjerstad.Det er vanskelig å påvise noe felles opphav, men det KAN ha vært der. Uansett ser det i hvert fall ut til at de forskjellige 'Ljødene' tilhørte samme miljø, og at etterkommerne ofte giftet seg inn i hverandres familier.Noen registreringer:* LJØDE OLUFFSEN NÆS (Tromøy sogn), f. ca. 1550, død etter 1637. G.m. NN. Forfatterne av Dypvågboka hevder at han antakelig var sønn til Oluff Gryting i Gjerstad - som igjen muligens var sønn til Siuvard Mørrefier (nevnt som lagrettsmann i 1539). Næs/Næskilen kan geografisk nærmest stedfestes til det nåværende industristedet Eydehavn (og Mørfjær er en gård i nærheten).* LJØDE STIANSEN STRENGEREID (Holt sogn), f. ca. 1601, død ca. 1665) g.m. Torborg Knudsdtr. (skifte 1673). Han var sønn til Stian Strengereid (død ca. 1623) og NN Jacobsdtr. Ramlet. Interessant her er det at hennes far, Jacob Ramlet, var bror til ovenfor nevnte Oluff Gryting. Ved skiftet etter Torborg er det oppgitt at Ljøde Strengereid skal ha eid 8 ksk i Vestre Askerøya i Dypvåg.* LJØDE HESSVIKA (Flosta sogn), død i eller rett før 1660. G.m. Maren Pedersdtr., som levde i 1668. Hessvika hørte til Ytterbø - nabogård til Staubø.* LJØDE NIELSEN ØVRE BORØYA (Dypvåg sogn), f. ca. 1672, død 1731. G.m. Ingeborg Gundersdtr. Øvre Borøya. Dypvågboka slår fast at Ljøde Nielsen var innflytter til Borøya, og at det ikke har vært mulig å finne hans opphav. Her har Aslaug Eirheim kastet fram en interessant hypotese i artikkelen 'Var Einer Pedersen sønn av Peder Ytre Borøya?' (Dengang - på våre kanter, Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 2007). Hun går på flere punkter i rette med Dypvågboka og antyder at Ljøde Nielsen KAN ha vært sønn til Niels Staubø (f. ca. 1634), som i 1666 eide 3 ksk i Øv. Borøya 'paa sin Hustrus vegne', samtidig som han eide 4 1/2 ksk i Staubø (Flosta sogn), der han antakelig bodde. Denne Niels Staubøs patronym var høyst sannsynlig Ljødesen. Min hypotese (i forlengelsen av Aslaug Eirheims) er da at Niels (Ljødesen) Staubø kan ha vært sønn av ovenfor nevnte Ljøde Hessvika.* LJØDE MOGENSEN DAHL (Flosta sogn) g.m. Karen Sørensdtr. Svendstrup (f. 1708 i Hjortdal sogn, Nord-Jylland). Her er det vanskelig å se på hvilken måte/når Ljøde-navnet er kommet inn. Ljøde Mogensen var sønn til Mogens Gundersen Dahl (ca. 1660-etter 1701) og Malene Asbjørnsdtr, datter til Asbjørn Sørensen Dahl (ca. 1648-etter 1708) og Ingeborg Paalsdtr. Vestre Skare (Tromøy sogn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ad Ljøde Mogensen Dahl: Jeg ser at Dypvågboka plasserer hans mormor, Ingeborg Paalsdtr. Vestre Skare, som datter til Paal Gundersen Vestre Skare og Gunborg Ljødesdtr. Næs. Og sistnevnte var datter til Ljøde Oluffsen Næs - den først omtalte i innlegg 1.Dermed ser det ut til at det i hvert fall er en sannsynlig sammenheng mellom Ljøde Oluffsen Næs, Ljøde Stiansen Strengereis og Ljøde Mogensen Dahl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg tar med ei lenke til en tråd som har en viss relevans til denne: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Berre eit skot i blinde frå mi side, men det slo meg straks at dersom ein bytta ut den blaute konsonanten d (sidan du held deg på Sørlandet) med t i Ljøde fekk ein Ljøte. Da er ikkje vegen lang til Ljot(e), og Arnljot og Bergljot. Og så sanneleg dukka ikkje denne lenkja opp:http://www.nordicnames.de/pojk_l/Ljotur.htmlVed søk på Google dukkar elles Ljøde-namnet opp over eit større geografisk område enn i Aust-Agder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Du er nok på sporet når det gjelder navne-etymologien her. Støtte for dette kan en bl.a. finne i Norderlendske fyrenamn av Eivind Vågslid. Oppslagsnavnet Ljote finnes der som 'lint sideskap til Ljot' (betydning: den ljose). Vågslid nevner følgende varianter av navnet: Liote (1404), Liothe(s)son (1487), Ljøde og Jøde (1740-50. Alle disse funnet i Sør-Norge.Den maskuline navneformen Ljot (se ovenfor) skal - fremdeles ifølge Vågslid - være avledet av gammelnorsk Ljótr (som samsvarer med gammelengelsk Léoth og gammelhøgtysk Lioth - begge i betydningen 'ljos, skir, skinande'). Ut over dette nevner Vågslid en 'Ljótr himnn bleiki' i Sverige (først på 1000-tallet) og også Ljótr-funn på Island, Orknøyene, Grønland og Skottland i perioden 900-tallet - først på 1000-tallet.Også navneleddene Ljót- og -ljót henger sammen med dette.Et annet utgangspunkt kan være det gammelnorske navnet Hljódolfr (med 'stungen' d i midten). I Sør-Norge og Bohuslen finnes avledningene (i genitivsform) Lødolfs, Lodiolfs og Lød(d)elfs, samt Lydolfuer, Liødulff, Liedelf (perioden 1370-1528). Vågslid antar at formene Jødel (Rogaland 1740-50) og L(J)oel/Jøel/Gjøel (Telemark og Aust-Agder) har samme opphav.--------------Når det gjelder de konkrete tilfellene av Ljøde-navnet jeg har tatt opp i denne tråden, er jeg overbevist om at det må ha eksistert en 'ur-Ljøde' øst i Aust-Agder på 1500-tallet, som de eksemplifiserte er oppkalt etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Hei. Navnet Ljøde støter jeg på mange ganger i Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Det har dog lite med Aust-Agder kysten å gjøre, men kanskje tyder på påvirkning fra den kanten ?? Kan jo være en innflytter har tatt navnet med seg.mvh Knut Inge A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har en del gamle Ljot-er:Aslaker LiotzsonSammendrag: Svein Thoressön, Prest paa Holleim, og 3 andre Mænd kundgjöre, at Aude Thjodulfssön med sin Hustru Thorgerds Samtykke solgte til Reidar Sveinungssön 12 Maanedmads Leie i Gaarden Uvesland/k (Utsland) i Öslebö Sogn og oppebar BetalingenKilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Fuglesthvet i Holme Prestegjeld. Levninger afde 3 sidste Segl vedhænge. (Se nedenfor No. 353).VII, Nummer: 342.Dato: 3 April 1405. Sted: Öslebö.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum monnum þeim sem þetta bref sæa æder h/oe/yra senda Swæin Þoresson prester a Holleyme Biorn Gunnarson ok Aslaker Liotzson Rolleifuer Þorgrimzson q. g. ok sina. mer villium yder kunnickt gera at mer varum j kirkiugardenum a Holleyme a crosmessodagh a xvi are rikis vars virduleghs herra Erighs med guds nadh Noreghs kununghs 1 þa sam mær handaband þeira af einne halfno Aude Þiodulfson en af annare Reidarr Sweinunghs(on) var þet vnder handabande þeira at ader(nemder) Aude hafde selt Reidare xii mamata leighu j Ufuaslande vt i hus sem lighir j /Oe/yslubiarsonk med ia ok handabande Þorgerdar eighin kona opt nempda Auda. vider kendost þaugh bede firir os ok morghum odrum ghodum monnum at þaugh hofdo vp bored ok in heim(t) fysta sal ok /oe/fsta ok oll þerjmellium. borghade ok optnemder Aude þratnemdom Reidare iordena frialsa ok akerolausa firir ollum logleghum agganghom med lutum ok lunnendom sem til liggia ok leghed hefuer fra fonno ok nyio til þessa dagh Reidare til efueleghrar (eigho ok) hans rfuingium *tlil sannenda her vm settom mer var insigli firir þetta bref en gort var a Eyslob/oe/ a fredaghen firir kero sunnudaghen are ok tima sem fyr segher. 11Ved dette Brev maa Rigtigheden af Langes Formodning i Fortalen til Dipl. Norv. I, at Kong Eriks Regjeringsaar regnes fra 14 Septbr. ansees for bevist, da kun i dette Tilfælde Korsmesse-Dagen (som her maa være 14 Septbr.) og den paafölgende Keresöndag (her 5 April) kunne falde i samme Regjeringsaar.Allaker Lyozsson:Sammendrag: Svein Thoressön, Prest paa Holleim, og 3 andre Mænd kundgjöre, at Reidar Sveinungssön solgte 12 Maanedmads Leie af Gaarden Uvesland (Utsland) i Öslebö til Arnkel Reidarssön og hans Hustru Thorbjörg Ulfsdatter, hvis Odel det var. Kilde: Efter Orig. p. Gaarden Fuglesthvet i Holme Prestegjeld. 2det Segl vedhænger ytydeligt.(Jfr. ovenfor No. 342 og Brev nedenfor af 5 Mai 1522). VII Nummer: 353. Dato: Sept. 1410-Sept. 1411. Sted: Holleim. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sem þetta bref sea elder høra sendir Swein Þoresson prester a Holleyme oc Byon Gunnarsson oc Olawer Kollunxsson Allaker Lyozsson q. g. oc sina kunne gerande at mer varum a Holæimme saghum handaban þeira [sem swa hætta1 at Ræidar Sweinuxsson seldhe Ankyæle Reidarssyni xii mamatoleighum j vt j hus j Vfuaslandhe sem ligger j Eyslubiar sonk. kæipthe firnemder Ankel ior- dena hennar odhaals jordh sinne hustru Þorbiorgu Wlfsdottor oc hen- nar eruingium. kendisth oc firnemder Reidar heimth oc vpborit fyrsta sal ok øfsta oc ol þer j mellum eptir kaupe þeira. festhe oc þratnem- der Ankel Þorbiorgu Wlfsdottor firir þy at þer viste ingin huarke skylt elder syuiat oc inga meinbuga a oc han louadhe henne he(l)fd af ollo sino gozsse kunne oc hans peinga vt ganga þa skilde hon taka sina helfd j iardæ goze. her til sanninda settom meer occar insigli firir þetta bref en giort var a Hollæimme a ii are oc xx rikis vars virdu(li)x herra herra Eirikx med guzs nad Norix konunger. 1Fra [ igjen udslettet. tilbakeSammendrag: Tolv Lagrettemænd kundgjöre, at de i Sysselmanden Gudthorm Eyvindssöns Nærværelse dömte Bergthor Thollefssön og Thorbjörn Erikssön kvit og fri for Erik Thorbjörnssöns Tiltale i Anledning af Skiftet efter deres Svigerforældre Gaut og Gudrun.Lioter Þordzson:Kilde: Efter Orig. p. Perg. fra Buöen i Mandal. Alle 12 Segl mangle. XIII, Nummer: 118.Dato: 3 Marts 1449. Sted: Raudeberg (Undal).Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom þeim som þetta bref ser edher h¿yre sendher Leidwlfuer Þorstensson Þorgrimer Biornsson Þorger Þostensson Osolfver Þollefsson Joon Þiodolfsson Lioter Þordzson Biorn Joonsson Salfue Nicolosson oc Anundh(e)r Þostensson Gunnar Gerulfsson Ketil Þaraldson Þorkel Eriksson swarner logretis men kunnikt gerande at mit varom a Fos þinge j Aunudale j Listasyslo dagsette Gudtormer ¿uindzson theim som sa heyta Erik Þorbiarnason af annare halfuo Bergtor Þollefsson oc Þorbiorn Erikson vppa fyrnempt þing kærde þa fyrnempdh(e)r Eriker vppa fyrn(em)pda men Bertor oc Þorbiorn vm fiarskipte efter Gaut verfodor þeira oc Gudruna vermodhor þeira swarade þa opnempdher men Bertor oc Þorbiorn mer hofuom skipt efter þy som var d¿mdher eydher vattar. krafde þa Gudtormer ¿uindzson syslo man ifuer Lista lææn vppa opnempdan Erik oc spurde han at han hafde nokor vitne vppa fyrsagd skipte swarade þa opnempdher Eriker at intet prof hafuer ek mer en konno min seger þer vm spurdhe þa en Guttormer ¿uindzson opnempda men Bertor oc Þorbiorn hafuit þit nokot prof mera þo thalar han vppa eyd þydan leyde þa fram Bertor oc Þorbiorn þesse vitne en so heita Gudbrandher Þollakson oc Þorger Helleksson oc Sigmundh(e)r Þorbiornson oc a bok sworo med fullum eydstaf at þet var sat en Bertor oc Þorbiorn sagdo vm þet fiarskipte som þeir þrato vm þetta sanna oc ij eydsworner men som swa heita Gunnar Stigandeson oc Gun nar Þorbiornsson som jhia varo skiptom þeira þy d¿mdom mer opn(em)pda men Bertor oc Þorbiorn quita liduga oc allungis akærolausa epter þy profue som fore os kom vm fyrsact mal. Oc til saninda her vm settom mer var incikle fore þetta bref en giort var a Raudaberge manadaghen nest efter Mattismesso1 anno dominj mocdoxlix.1 Hvis her menes Matthismesse om Hösten (dvs Matthæus), bliver Dagen 22 Septbr.Lioth Tolleffsøn:Sammendrag: Sex Lagrettemænd i Raabyggelaget kundgjöre, at Gunnar Olafssön af Gunnar Aslakssön tilbyttede sig Halvparten af nordre Lofdal (Löpdal) og af tre Ödegaarde i Byglands Sogn mod 8 Markebol i Opstuen i Aarak i Sannes og 4 Mark Guld, samt af Gunnstein Aslakssön den anden Halvpart i disse Gaarde for 12 Mark Guld.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Langerak i Byglands Prestegjeld. Alle 6 Seglmangle. (Se Dipl. Norv. IV. No. 1091).VII, Nummer: 791.Dato: 12 Marts 1559. Sted: Audstad.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom mannom them som thette breff sio eller høre sender Lioth Tolleffsøn Gunulff Gunnarssøn Jorundhe Swenungh(søn) Roar Rolleffsøn Orm Gunnarssøn och Erick Osulffssøn sworne lagrettis mend y Råbyggelaghen quede gudz och sine. mith willum kunnocth giørende att mith worum ther y hyaa aa Audestade om keresøndaghen anno dominj m d lix, och sagum aa ia och handerbande thera manum er saa heytha aff eno haluo Gunnar Aslacssøn, eyn aff adro haluo Gunnar Olaffssøn war thette wndher ia och handerbande thera, att dhe wynsamelighe bytte iordh synom y mellum saa fforde Gunnar Aslacssøn gaff vpnemde Gunnar Olaffssøn halffuan parten y nørre garden Loffdall och haluan parten y disse tree efftherschreffne øde gåårde som er fførsth Mella, Nåånes, och Skerruack, och ther y moodh gaff atternemde Gunnar Olaffsøn opnemde Gunnar Aslacssøn, viij marckeboll y Vppestuffua som lygger y Åraxbygth och y Sannes kyrke socken, och y Byglands prestegeldh, och iiij marker guls y giordh sølffuer ogyldh och ther tiill viij lod giord gyldh sølffuer och en koo, och ther meth racte dhe handom sammen, saa ath bytte och kaup thera y mellum skulle standha badhe for fødom och vfødom paa bådhe sydor, och hwar thera skulle nyuthe och haffue syn iord som han faath haffuer meth luttum och lundum meth fiske och føgle, holth och haghe och alle vedestade vtan gars och innan iiij honstaffra y mellum, Loffdall nørregarden halffparten meth forscreffne tre øde garde vnder Gunnar Olaffssøn och hans arffuinge och efftherkomende till euerdelighu eghu, och Vppestuffue vnder atternemdo Gunnar Aslacssøn och hans arffuinghe tiill euerdeligu egu, vtan alth atterkaldh, och var fforschreffne jordh Loffdall beges deris odall. Jtem kiendis och Gunsten Aslacssøn y samme handerbande att han soldhe atternemdom Gunnar Olaffssøn goduilielige syn halffpardh y nørre gorden Loffdall och y desze tre fforschreffne øde garde Mella, Naanes och Skerruack ffor xij marker guls y slygum peningum som her efftherschreffuit ståår, som er fførst ith huffuith sølffuer om xx lood, en kors om xvj lood ith belthe om xvj lood, ith belthe om xij lod, en kors om xij lood, Jachymdaler vj, och viij loodh som han haffuer inne y eyth belthe, och xij kyllagh y søddre gården Audestad, och kennis iegh megh Gunsten Aslacssøn haffue vpborit fførste peningh och syste och alle dhe som y kaup vorth kom, som megh vell attnøger, Thy affhender iegh forschreffne jord nørre Loffdall halffparthen med benemde tre øde garde som forschreffuit staar vndan megh och myne effther kommende arffuinge ffød och vfødh, med luttum och lundenum med fiske och føgle holth och haghe och alle vedestade vtan gars och innan, iiij honstaffra y mellum ffrelst och hemholth ffor hwerio manne tiill engh och odall vtan alth atter kald och vnder atternemdo Gunnar Olaffssøn och hans arffuinge och effther komendhe tiill euerdelighe egu, tiill sanningen her vm henge vij vore jnsigle neden fore thette breff datum vt supra, och gaff forde Gunnar Olaffsøn atternemdo Gunsten Aslagssøn en kors om xij lood och en hest om xij y amags gaffue.Ljotr a Raðarfosse:Sammendrag: Dom i en MarkeskjelsTrætte mellem Valthjof Thorkelssön og Hr. Thorvald Thoressön betræffende Gaarden Eikeland og Gullastad i Hvinesdal.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Af de 5 Seglere kun Remmene tilbage.I, Nummer: 81.Dato: 13 Juni 1292. Sted: Eikeland.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollum guðs vinum ok sinom þeim sæm þætta bræf sia æða h/oe/yra sændr Sigurðr præstr, Jon præstr, Nicholas dæstingr, Ormr a Bræknom Þorer flikkr, Þorkæll a Ro/ylande, Ljotr a Raðarfosse, Þoralde a Hamre, Jon islændingr. Þorkæll præst sun. Suærtingr danz. Jvar dos Q. G. ok sina. a þui are æn liðnir voro fra burð vars hærra. þushundrat vætra, ii hundrað vætra viii. titigr vætra [ok xii] gængo ver a markreinar mællom Æikilanz ok Gullastaða. hæuar þa markrein or skotbærgi ok i steindyr, or steindurum i næfsteinin, firir ouan sauðato. or steininum ok varðan sæm hæst er fiallæt. þaðan i runit sæm bækkræn fællr or Miaua vatni i Kældo as vatne þæðan i holma þan sæm nestr ligr Valskarða lande. baro þeir hær vm bokar vitni mæð suornom iði Þorkæll hælungr ok Þorgeir a Gruttalandom æptir minni sino ok sogn hinna ælzsto mana. at fyr sogð markdeili hofðu æuenlege verit mæðal Eikilanz ok Gullastaða til þæs æn Valþiouar gæk a æptir frafall Olafs Haluarzsunar ok gerði ii stoðla ok sæll a oðrum i Æikilanz morku ok nytti ser nokora vætr. mæðan jonfru Sigrið Olafs dotter var i umægð. logfæsta ok firir boðna af hænar vmboðs monnom. En firir sakr fyr sagðra af brota. þa gæk [Valþiouar] Þorkæls sun til sat mals viðr hærra Þoruald Þores sun. ok fru S[igriði] Olafs dottor ok Þorgils sun hans ok Boðuar magr hans mæðr hansaulum. at markreinar allar mæðal Eikilanz ok Gullastaða skulu æuenlega vera æptir fyr sogðum vitnisburði, Þorkæls. ok Þorgeirs. vtan bufiar væg skal Valþiouar haua marka imillum mæðan han rekr æn eigi beita. En laga sæktir allar þær sæm ver d/oe/mdom hærra Þorualde þa gaf han up uttan iiii marka vingiof til vitnisburðr tok han, mæð þui skilorðe, at er Valþiouar æða hans af springi ryua þæssa sættargærð sæm ver houum staðfæsta mæð uarom dome þa skalu sæktir þæssar til iiii marka gulz allar vp lukazt hærra Þorualde ok fru Sigriði æða þeira oruum. ok þar mæð domrof huarom sæm þætta satmal riufa æða agaungur veita hæðan af. þætta bref var gort a Æikilande a fria dagen næsta firir Botolfs suku a xiii are vars hinns virðulega hærra Eirigs konongs ok Hakonar hærtoga. En til vrugs vitnis burðar þa ætto ver firir þætta bref var insigli þeir sæm til hofðu.Så har vi Eivind Ljotsson nevnt fra 1484-92, siste gangen som fogd, i Holum, men også på Foss i SA.Ljøde Gulovsson Vestre Haaland fra n. 1622-43 kan på bakgrunn i slektens eiendommer i Øvbø muligens være i slekt med:Anundt (Ljødesson) Heglandt nevnt som lagrette på Kleppland i Søgne 1607, og i følge Øvebøboka sønn av en Ljøde Ytre Hægland i ØvrebøLydoe Ommundsz(en): (sansynligvis idenisk med den senere nevne Ljøde Hage (i SA)Sammendrag: Ni Mænd i Lyngdal gjöre vitterligt, at de og alle tilstedeværende paa Thjodgeir Gunnarssöns Begjæring gave ham det Vidnesbyrd, at han havde levet blandt dem som en ærlig, god og tro Mand fra sin Barndom, hvilket de, om fornödent gjöres, yderligere vilde bevidne.Kilde: Efter Orig. p. Papir fra Buöen i Mandal. Spor af 9 paatrykte Segl. (Seovenfor No. 709).XIII, Nummer: 712.Dato: 1 Mai 1558. Sted: Aa (Lyngdal).Brevtekst (fra den trykte utgaven):Thete bekyenndis wy epter schreffnne menndt wdj Lyunngh dall Anund Reelszenn: Brønill Jngelszenn Byørnn Nielszenn: Somund Tolleszenn: Peder Reelszen Markus Effuenszenn laennsmandt: Lydoe Ommundsz(en) Karell Byørnnszenn: Hellege Byørnnsz(en) etc: kienndes och giøre wetherligtth for alle mett thete wort obne breff: ath thenne breff vyszer: Kiødgyør Gonderszenn: stod och skod syth skyell och skodsmoll tiill oss och meniige mand som ther tiill stede ware om ther war nogenn som haugde kyenth hanom for nogenn werligh sagh eller nogenn werlig gerningh y medenn och alle thenn stond hand haugde werett wdj ommegengels metth thenom wd aff synn barenn dom och tiill thenne daugh: ther tiill suarett thij alle och huert serdellis ath *ath forneffte Kiødgyør Gonderszenn: haugde veret handelett: och omgays mett thenom wdj alle made som en erligh godt throe mandt wdj alle made och wylle wy yther mere gaae och stae metth hanom: om hand thett behoff haffuer: Ath sa ere wdj sandhet som for schreffne star tha thrycke wy worth jndzell neden thete wort opnne breff. Schreffuith wdj Aa prestegardt Philipi och Jacobj dagh anno 15.5.8:I tillegg utenfor Agder men av int.RNLjot på Bleie (med tanke på Aga-forbindelsen til Kvinesdal, forbindelse med Ljot på Rafoss?)Nr: 725 Dato: 1293 mai 26 Sted: Aga Regest: Kunngjering frå Sigurd lagmann, Torolv på Jåstad, Peter på Spåneim og Jon prest om vitnemål og forlik mellom på den eine sida brørne Gunnar og Eirik i Lyse og deira leiglendingar Ljot og Skopte som åtte Ytre-Bleie, og på den andre sida sira Nikolas prest, Ivar på Bleie, Gaute og Tormod og alle som åtte odel i garden Indre-Bleie: Tvistemåla galdt grinde- og gjerdeplikt, beitehald, fattiglegd og møllebruk, og desse personar bar fram vitnemål: Åskjell Hallridsson, Ivar Slede, Hallad og Sigurd Skjeggesøner.Chirograf. Vitne: Sigurd Sveinsson, Kjetil på Lussand, Åskjell og Åsolv, sønene hans, Andres på Måkastad, Kolbein på Lutro, Brynjolv på Lekve, Aslak på Sekse, Torstein Skarv, Olve Trondsson, Torstein Steinsson, Orm på Velure og mange andre gode menn. Besegla av utf. Orig (perg): UB Bergen. Trykt: LundSpecimen s 4 ; DN IV nr 6 ; CCN nr 33 (også i omsetting)I 1610 finnes det en Ljøde på Søndre Austad i Bygland.Dette er basert på en (forhåpentligvis) komplett registrering av dokumenter i DN vedr. Vest-Agder. Store deler av Aust-Agder. Prinsehylling 1591 og skattelister 1594-1610.Ur-Ljot-Ljøde blir da foreløpig Ljot på Rafoss i Kvinesdal, mens den som muligens ha fordelt Ljot-Ljøde til Aust-Agder kan være Eivind Ljotsson (Skindsnes?) med mulig forbindelse til Bringsvær.Jeg har ikke systematiset dette, trenger flere registeringer i AA, og trenger tid og systematisering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Stian Bjørnø Kjendal

Hei!Jeg har en på Ørvik som jeg jobber med, men det er vel den samme slekta som du har i Gjerstad, men opphavet ville jeg gjerne vist mer om.MvhPer Stian KjendalGJØTE ØRVIK gift med THORBORG KNUDSDATTER Barn : 1 Peder Født Død Til Byholt i Gjerstad, Sjekk der 2 Stian Født Død før 1619 Gift md Gunborg Olsdatter Omtalt som bruker både på Haslum, Eidet og Ørvik, se under i denne teksten 3 Thorberg Født DødGjøte Ørvik f dI 1591 var det en trette mellom Gjøte Ørvik og folk på Nistevåg i Søndeled om gården Leivann. I 1599 og 1600 ble Gjøte Ørvik registrert som trelasteksportør. Det var den 8/11 1619 skifte på Ørvik, etter Gjøte Ørvik og Thorborg Knutsdatter. Det blir her fortalt at det var tre barn: Peder Gjøtesen, som kom til Byholt i Gjerstad, Stian Gjøtesen, (nå død, var gift med Gunbjørg Olsdatter og har to sønner, nemlig Gunder Stiansen og Harald Stiansen) og Thorberg Gjøtesdatter.I følge Gjerstad hefte 9, side 1319 skjedde dette : ”Dette var pengesterke folk som satt på mange gårder. I boet var hele gården Byholt 5 huder, 1 ½ hud av Haslum og 1 ½ hud av Leivann. Arvingene ble enige med Peder at man skulle dele boet i to like store deler, (med 3 ½ hud i Byholt som en del og tre gårdparter på 1 ½ hud i den andre) og så skulle Stian velge først fordi han var eldst. Stian gikk utenfor sammen med kona Gunbør for å rådslå. De valgte de tre gårdpartene. Dermed ble Peder værende i Gjerstad. Sammen skulle de forsørge søsteren.Dette blir litt selvmotsigende, når Stian på den ene siden er død, og på den andre er med på å fordele boet. Trolig er ikke Gjerstadheftes versjon helt etterrettelig. Fordelingen kan ha skjedd før Stian døde. Hans kone og sønner er nevnt med navn i 1619, og det hadde de ikke vært hvis han levde. Dessuten står kona som bruker på Eidet i 1624. Gjerstadhefte har også blandet gårdene Leivann og Levang. Det er nemlig Leivann som er med i skiftet, og ikke Levang som nevnt i heftet.STIAN GJØTESEN gift med GUNBORG OLSDATTER Barn : 1 Gunder Født Død Trolig han man finner som bruker senere 2 Harald Født DødStian Gjøtesen f d før 1619 Gunborg Olsdatter f dStian nevnes som bruker i perioden 1611 – 1620. Stian/Sten nevnes i 1615 som eier av 1 ½ hud av Haslum. Stien Haslum eide i 1616 Haslum sag, som er på hans grunn. Det ble der skåret tømmer fra hans odelskog. Han ble omtalt både som Sten og Stian og som bosatt både på Ørvik og Eidet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her var det mye spennende!Jeg kommer tilbake med kommentar(er) når jeg har fått studert innleggene deres nøyere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette er egentlig ingen direkte kommentar til de siste innleggene, men siden noen av problemstillingene også er berørt i en annen tråd, tar jeg for ordens skyld med ei lenke til den: LenkeHer drøftes det både en mulig Skinsnes-kobling (Jacob Ramlets datters 2. ektemann, Niels Simonsen Strengereid - interessant i forhold til Eivind Ljotsson (Skindsnes?)) - og en problematikk rundt Ljøde Ørvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

KristianI innlegg 11 i den debatten jeg har lenket til i forrige innlegg, skriver du bl.a. følgende:Jeg antar at følgende slektsrekke kan settes opp, men med alle mulige reservasjoner:Eivind Ljotsson n. 1484-92, fogd i 1492.Jon Eivindsson n. 1536 med søster Åse Eivindsdotter gm Lagmann Bengt Hemingsson og Jon gm Ingeborg Gundersdotter BringsværDin hypotese om at Jon Eivindsson Skindsnes' far kan ha vært Eivind Ljotsson, er jo svært interessant. Har du noen begrunnelse for det - utover det hypotetiske?------------------------Per StianJeg legger også ei lenke til en gammel tråd i Grenlandslekts debattforum, der jeg spekulerer litt rundt Ljøde Ørvik m.fl.:Lenke,6182,6194#msg-6194(NB! For at ovenstående lenke skal virke skikkelig, må hele frasen - dvs. Lenke de påfølgende tall- og bokstav'koder' - kopieres og limes inn i adressefeltet.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Nei, lenken virket selvsagt ikke likevel! Debattens tittel: 'Hvem var Ljøde Ørvik - og hvem var Ljøde Lindum (ca. 1600?)'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Eivind Ljotsson er nevnt 9 ganger i egenskap av kungjøringsmann/lagrettemann. EN av disse gangene blir det nevnt at han er Amund Jonssons fogd i Mandalen.Han brukes av slektskretsen på Haddeland i Holum og Foss i SA, samt ved en anledning ang. Gare i Spangereid.Disse slektene kan alle vise til relasjoner til Møll i Holum og derigjennom til slekten på Asdal i Øiestad.Jeg har funnet ham nevnt fra 1484 til 1492Han bor tydeligvis i nedre del av Mandalen.Demografien tilsier at det ikke er særlig mange Eivinder i dette området.Jeg har ikke funnet andre født i tidsrommet rundt midten av 1400-tallet som kan være aktuelle som far til Åse og Jon.Sønnen Jon Eivindsson deltar i 1536 på en grensegang mellom Haddeland og Sodeland.Som kjendt vil ofte kungjøringsmenn og lagretter som deltar i grensegang ha et forhold til partene, og det er tydelig at Eivind Ljotsson og Jon Eivindsson har et nært forhold til folket på Haddeland. Forbindelsen har jeg ikke klart å avdekke.Ut fra dette støtter jeg den gamle hypotesen til Petrus Valand bl.a. om denne forbindelsen.Hvorvidt han har bodd på Skindsnes er en annen skål.Jeg har vært tilbake på DN VII, nr. 731 tillegget om en semje mellom Tosten og Jens på deres hustruers vegne.Tosten er antatt å være Torstein Aanonsson Rødberg/Vestre Skogsfjord gm Ingeborg Gunnarsdotter som må ha odelen i Skindsnes som bl.a. havner på Vestre Haaland/Østre Skogsfjord.Jens er antatt å være Jens Bentsson Stausland, sønn til Lagmannen Bent Hemmingsson og Åse EIvindsdotter og antatt gift med Gunhild som ut fra denne seglremmen antas å være datter til ovennevnte Torstein.Det er skifte etter henne i 1608, men hun kan være død lenge før det. EN hud i Sjævesland i Øislebø er av interesse og kan tyde på at hun er av slekta på Vestre Skogsfjord fordi man finner parter i Skjævesland hos Gase Torkelsson etterkommere i Oddernes, og jeg støtter hypotesen om at Gase Torkildsson er sønn til Torkild Sveinsson og bror til Gunnar Torkildsson som i 1485 fikk feste krongodset Vestre Skogsfjord. Dette kan tyde på en avstamning fra Sjævesland. Og at odelen til Skindsnes stammer herfra.I tillegg kommer at Gase Torkildsson opptrer sammen med Jon Eivindsson i 1536. Ikke noen tilfeldighet tror jeg.Noen eiendommer som kan gi noe mer håndfaste bevis har jeg ikke, men dersom man ser på relasjonene tror jeg ikke det kan være den store tvilen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha.Jeg synes resonnementet ditt virker logisk, men må innrømme at min kompetanse når det gjelder 1500-tallsgenealogi er relativt begrenset.Om Ljøde-navnet øst i Aust-Agder kommer fra Eivind Ljotsson, så er Ramlet-Gryting-Mørfjær verd å snuse nærmere på. Her var det ellers også en kobling til Grødum i Birkenes, som jeg ikke har helt oversikt over - men Jakob Ramlets barn satt i hvert fall med eierparter der i 1624.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Christophersen

Kan det være sammenheng mellom Hvaler og Aust-Agder.Navnet Giøde forekommer også der.Har sett det normalisert som Gaute og svensk Gøte (kanskje relatert til Gøtaland????)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I utgangspunktet kan vel ingenting utelukkes, men jeg har nok mer tro på en forbindelse vestover. De 'Ljødene' jeg har registrert, ser ut til å være forbundet med en slektskrets (eller flere) med gamle koblinger til kyststrekningen fra Søndeled (eller kanskje Kargerø-distriktet) til Fjære (og kanskje videre vestover til Mandals-distriktet).Dessuten har Gaut(e)/Gøte rent navnehistorisk et annet opphav (selv om former som Gøde/G(i)øde sannsynligvis finnes som avledninger av Gaute/Gøte).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Man skal ikke forsverge noen ting.Går man inn på dokumentene rundt Asdal er det jo klare forbindelser til Vestfold og og så langt jeg kan se fra deler av arvingene til det østlige godset til Østfold.Bjørn Arnesson Ime/Høye som gjenvinner Ime og Jabekk i Halse fra urette hender har som far Arne Halvorsson fra Onsøy med odel i en av Dal-gårdene i Onsøy.Vestre Skogsfjord blir tidlig 1500-tall delt i to 4 huders bruk.Det en havner hos Torstein Aanonsson Rødberg/Vestre Skogsfjord.Det andre havner hos (sansynligvis) hos en Erik Skogsfjord med sønn Gaut Eriksson VS. som havner på Øvre Nøding i Holum.Så kan man fabulere om årsaken til at dette Gautsfolket fikk bygsle kirkegodset Øvre Nøding som var sjenket av Gaut Eriksson (Galtungs) fullmektig (Asdalsaken) Aslak Askjelsson til Mariakirken i Oslo.Det er i det hele tatt påfallende hvor mange fremtredende slekter, særlig langs kysten på Agder som sitter på Kirke-/Krongods som leilendinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg tok en rask kikk på diplomene fra Strengereid i DN og Eivind-navnet opptrer flere ganger. En gang opptrer det i en int. konstelasjon: Nemlig fa Nerstein, dvs. i egenskap av STrengereid Skibrede:To Mænd kundgjöre, at Ulf Olafssön pantsatte til Sjurd Evindssön Gaarden övre Sandin, 4 Maanedmatsleie, i Thrume Sogn for et godt halvt Stykke Engelsk Klæde. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Begge Segl vedhænge.(Paa Bagsiden sees den nederste Del af et stort, rödt Initial). - (Jfr. Dipl.Norv. I No. 642). Nummer: 150.Dato: Uden Dag 1430. Sted: Nidsten.Sammenhold det brevet med dette:Sammendrag: Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Olaf Anundssön paa sin Svogers Arngrim Olafssöns og Sösters Aase Anundsdatters Vegne solgte Gyrd Olafssön 9 Maanedmadsleie i Halleland (Haddeland) i Holleims Sogn og oppebar Betaling derfor.Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Haddeland i Holme Prestegjeld.Alle 4 Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 557 og nedenfor No. 614).VI, Nummer: 570.Gjurd/Gyrd/Sjur/Sigurd/Siufer etc bringer jo tanken hen til Sjur Eivindsson.Olaf-navnet tyder også på en forbindelse i begge brevene.Gjurd Olafsson (Haddeland) er en av forfedrene til folket på Vestre Haaland hvor man finner Ljøde Haaland. og odel i bl.a. Randvig i Høvaag.Det jeg undres over er at Jakob Ramlet med 1 hud i Strengereid i 1610 og svigersønn? på STrengereid plutselig dukker opp i 1610, samtidig som en Sivert Ramlet.Han burde være så gammel (gift datter i 1624) at han hadde vært nevnt tidligere enn 1610, og som odelsbonde i 1610 så framtredende at han hadde vært med i 1591 (prinsehyllingen).Nå har jeg et problem fra Mandals-distriktet og det er et par Jakober som forsvinner, så langt jeg kan se 'sporløst' dvs. at Jakob-navnet ikke finnes igjen.Spørsmålet er om det finnes andre fremmede gårdparter blandt hans etterkommere som kan føres tilbake til VA, eller for den saks skyld, nærmere bestemt Flekkerøya i OddernesDato: 15 Mai 1470. Sted: Øiestad.Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her var det en del interessant! Men som vanlig trenger jeg litt tid på å fordøye det - før jeg kan komme med ytterligere kommentarer.I denne omgang kun dette: Det ser ut til å ha vært en forbindelse Høvåg-Mørfjær (og dermed Ramlet) på slutten av 1500-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Andreas Fayes samling i Riksarkivet inneholder noen brev som ble funnet på gården Østre Nes i Holt (jf. Sophus Jenssen i artikkelen «Erik Munks breve», Aust-Agder-Arv 21/1956). I et av dem er Jacob Ramlet nevnt:Jonn Krogeuogh och Ambiørn Berøen giøre witterligt med dette aabne Brev at 1602, den 15. Marts hørde de at Joen Næffuestad thillspurdes aff Tord Huideberg och Olluff Homme om han havde Pant og Gods thill Jacob Ramlet 1 Hud udi Neffuestad.Blant Jacob Ramlets arvinger har jeg ikke funnet noe Vest-Agder-gods. Han hadde to kjente sønner og ei datter: Sivert/Syver, Salve og hun som var g.m. 1) Stian Strengereid og 2) Niels Simonsen Joranstad/Strengereid. I Odelsmanntallet 1624 er sønnene nevnt med slikt gods:Salffue Jacobsenn wester Mørrefierd eiger till oedell med sin broeder Siffuer Jacobsenn Ramblidt i forne. Gaard 3 ½ gsk. I Grødimb i Bierkenes sogenn ½ h. Noch agger forne. Salffue paa hanns quinndes wegenne i Riese i Øyestad sogenn 1 h. I Escheland offre i Gierestad sogen 1 h. I Meesell der sammesteds ½ h.Salve Jacobsen Mørfjær var g.m. Ei Toresdtr. Fra Mesel i Gjerstad, mens Sivert Jacobsen Ramlet var g.m. Ei datter av Tore Hoskuldsen Eidbo i Dypvåg og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl.I 1624 er Jacob Ramlets datter g.m. Niels Simonsen, som sammen med sin bror har ½ huds odel i Skindsnes. Giftingsgodset er i Strengereid (½ hud). Det ser ellers ut til at Ramlet-datteras øvrige gods da er gått over til hennes barn fra 1. ekteskap (med Stian Strengereid):Elling Stiannsenn Soelbergh med sinne sødschinne till oedell i Strengerj 4 ½ ksk. I Grødimb i Bierkennes sogenn ½ h.En av Elling Stiansens brødre, Olluff Stiansen Langang, var g.m. (2. ekteskap) Jorann Ellefsdtr. Gjervoll – og hun sitter med mannens part i Grødum i 1647.Sophus Jenssen omtaler flere av de nevnte personene i Dypvågboka III, og han hevder at Jacob (Syvertsen) Ramlet med stor sannsynlighet var bror til Olluff (Syvertsen) Gryting. Han skriver bl.a.: «I 1624 stevnet Oluf Grytings arvinger de to brødrene Salffue Mørrefjær og Sigvart Ramlet, Jakob Ramlets sønner, for en del jordegods i Mørfjær».En av Oluf Grytings arvinger var Salve Olufsen/Ljødesen Mørfjær (som enten var Oluff Grytings sønn, eller hans sønnesønn – i så fall sønn til Ljøde Olufsen Næs). Han var g.m. ei datter av Tore Messel i Gjerstad, og således også besvogret med Jakob Ramlets sønn Salve Jakobsen Mørfjær. Ei tredje datter var g.m. Knud Braarvold. Disse arvet gods i Mesel og Kveim i Gjerstad, Rise i Øyestad og Leivann i Sannidal. Dette siste er jo interessant i forhold til det Per Stian skriver i innlegg 8.I den ovenfor omtalte artikkelen i Aust-Agder-Arv presenterer Sophus Jenssen sine avskrifter av Andreas Fayes avskrifter av F. Brandts avskrifter (!) av Erik Munks brev («Originalen med Axel Gyldenstjernes egen Hand i danske Geheimearkiv»). Der er Erik Munks «annektering» av gården Songe i Tromøy sogn omtalt i flere brev. Blant eierne av Songe (som havner i klammeri med Erik Munk) finner vi Niels Aamundsen Færvik, Aslak (Gundersen) Mørfjær og Thore Høvåg (hva slags forbindelse kan det ha vært mellom dem? Brevene vedrørende Songe-saken er fra oktober-november 1576.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Vedr. siste avsnitt:Jeg har noe omkring Mørfjær:1365: DN VIII, nr. 179: To Mænd kundgjöre, at Askel Gunnarssön i Nottolf Gunnarssöns Begravelse paa Söstrenes Vegne krævede af Thorny Jonsdatter, hvad hun sad inde med ar Nottolfs Efterladenskab.(det virker som om graavølet er på Mørfjær)1379: DN IV, nr. 510: Fire menn kungjør at Torgils Erikssøn og hans hustru hadde mottatt den fulle kjøpesum av Huge Bjørnssøn for gården Koter i Hitra kirkesogn (Agder).(Det var Askjell Gunnarsson som hadde solgt gården, Botilda Asulfsdotter 1. ektemann. kr.f)SÅ har vi en mulg sønn til Askjell:1400: DN XVIII, nr. 39: Halvard Jonssøn, Sysselmanden Hr. Jon Darres Ombudsmand paa Agder, kundgjør, at Brynjulf Eilifssøn fremførte Vidner, skjønt Hr. Gaute (Erikssøns) Ombudsmand, Aslak Askelssøn, der var indstævnt, ikke mødte; der forklaredes, at dengang Andres Paalssøn og hans Hustru Ingegerd Anfinnsdatter gjorde Helmingsfelag paa Merden, blev det bestemt, at Hiserøen, Halshaug og Ime ikke indgik deri men skulde være hendes Særeiendom, hvorpaa Ingegerd skjænkede Halshaug til sin Frænde Eilif Brynjulfssøn, hvilket Andres bifaldt, fordi Eilif gav sit Samtykke til Helmingsfelaget, og da Hustru Ingegerd var død, overdrog Andres til Eilif Hiserøen med underliggende Ødegaarde i Øiestad samt Halshaug og Ime i Mandal.Aslak videre nevnt 1412-1413-1417.Får bla. Ytre Nøding i gave av Erik Gautesson(Galtung)Ser ikke ut til å være så langt til Aslak (Gundersen)Mørfjær?Den Høvaag-forbindelsen jeg sr på er Haugevig i forskjellige sammenhenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Vedr. Aslak-navnet, så går det igjen i senere slektsledd. Aslach Oluffsen Øvre Flosta (ant. f. i 1660-årene) var sønn til Oluff Ljødesen Mørefier, som igjen var sønn til Ljøde Olufsen Næs (Jakob Ramlets nevø). Denne Aslach Olufsen ble gift med Gunvor Salvesen Lunde i Holt (datter til Salve Olufsen Lunde og Marine Lauritsdtr. - ant datter til Laurits til Barland.Om bl.a. Aslach Oluffsen Flostas datter Helje gjengir Sophus Jenssen følgende dokument (datert 22/9 1677) fra Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt i Dypvåg III:'Offuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterø, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl,a, arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden ksk. fri og frelst odelsgods i V. Mørfier, hvilket gods avg. Oluff Mørfier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørete 1 1/2 ksk. odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhendet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier... (6 segl med bomerker)'.----------Jeg er klar over at det blir litt 'hopp og sprett' her, men jeg velger å gå relativt bredt ut, for om mulig å sparke opp noen sammenhenger som ikke umiddelbart byr seg fram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn, kan du vennligst gi meg forbindelsen som gjør at Ljøde Oluffsen er nevø til Jakob Ramlet ? Takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Forbindelsen - som må ha status som (nokså sannsynlig) hypotese - er slik:Ljøde Oluffsen Næs var sønn av Olluff Gryting, som antakelig var bror til Jakob Ramlet. Ifølge Sophus Jenssen (Dypvåg-boka bd. III - omtalene av gårdene Gryting i Gjerstad, Ramlet i Holt og Næs/Mørfjær i Tromøy s.) hadde Olluff Gryting og Jacob Ramlet antakelig samme patronym (Syvertsen/Sivertsen). Mulig felles far: 'Siuvard Mørrefier' - nevnt som lagrettemann i 1539.Olluff Grytings kjente barn (nevnt bl.a. i en stevning i 1624 mot Jacob Ramlets sønner ang. en del jordegods i Mørfjær): 1. Syver Olluffsen, 2. Erik Olluffsen, 3. Ljøde Olluffsen, (og muligens 4. Salve Olluffsen). Jacob Ramlets kjente barn: 1. Syver Jacobsen, 2. Salve Jacobsen, 3. NN Jacobsdtr. (g.m. Stian Strengereid og Niels Simonsen Strengereid).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Holtsboka nevner en 'Ljøde i Flosta' som eide 4 ksk i Joranstad i 1683. Han har jeg foreløpig problemer med å plassere, men det var (som det vel indirekte går fram av en del tidligere innlegg) mye gifte (til dels også inngifte) mellom flere gårder i 3-4 tilstøtende kirkesogn. Joranstad (i Holt sogn) grenser i øst mot Vatnebu (i Flosta sogn) i nord/vest mot Bjelland og i vest mot Løvøya og Strengereid (alle i Holt). Joranstads grense mot sør er Flosterfjorden - med kun et par steinkast over til Øvre Flosta (der Flosta Kirke ligger). Øvre Flosta grenser så mot Nedre Flosta (Narestø), som ligger ut mot havet på Flosterøya. Vest for Narestø ligger så gårdene Dahl og Arnevik. Sistnevnte gård (Flostas vestligste) ligger igjen bare 'et par steinkast' fra Løvøya og Strengereid. Går vi så over på fastlandet igjen, har vi Strengereids nabogårder Øvre og Nedre Gartha i vest (i Holt sogn), som igjen grenser til Næs/Næskilen i Tromøy sogn). Østre enden av Tromøya ligger utenfor fastlandslinjen Narestø-Strengereid-Næskilen (med bl.a. gårdene Hastensund og Skare).Alle de ovenfor nevnte gårdene har i noen generasjoner mer eller mindre vært 'bundet sammen' i et slekts- og interessefellesskap knyttet til skipsfart (med innslag av skipsbygging), fiske og små-jordbruk. Også andre nærliggende gårder i Flosta - og øyene i Dypvåg (særlig Borøya og Sandøya) hører med her.Geografisk snakker vi altså om små avstander (noen få kilometer mellom Vatnebu og Næskilen), men kirketilhørigheten kan det - særlig på 1700-tallet være vrient å finne ut av, siden både Dypvåg, Flosta og Tromøy (m/Barbu i nåværende Arendal by) til dels er ført i kirkebøkene for Holt. Det gjelder forresten også Austre Moland. Noen år er det egne 'avdelinger' i kirkebøkene for de ulike sognene, andre år ikke. Vi ser dessuten at det kan være litt tilfeldig (avhengig av vær og vind?) hvilken kirke de enkelte familiene har oppsøkt i forbindelse med ulike kirkelige handlinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.