[#61148] Mannsnavnet Ljøde i Tvedestrands-distriktet på 1600- og 1700-tallet Opphav?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon av noe jeg skrev i innlegg 25 (slutten av første avsnitt): Narestø ligger selsagt ikke på noen 'fastlandslinje'. Vestre enden av Flosterøya ligger mellom østre enden av Tromøya og fastlandet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

(24)Jeg har sjekket mine registreringer av SM 1610 og Prinsehylling 1594.Hverken 1594 eller 1610 nevner Gryting i Gjerstad (som vel er det du tenker på Oddbjørn)Det virker heller ikke som om det er noen av orginalenes navn som kan forveksles, så hvor Oluf Gryting dukker opp med patrynom (S eller Sivert) er foreløpig uten kilde.At det finnes brev som kan vise det er OK.Det kan være at det er en annen som er 'bestmann', også i 1610.Forbindelsen virker imidlertid ok etter en gjennomgang av OM 1624 og SM 1647 for disse gårdene.Jeg tror imidlertid at en systematisering av opplysningene er på sin plass.Jeg har avfot. AA-dokumenter, 2 første bind, på SAK, men skal en tur om 14 dager og håper å få fotografert 'resten'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå kan jo Oluff ha vært gift til Gryting, selv om Sophus Jenssen spekulerer i at han kan ha vært gift med ei Eriksdtr. Ausland fra Søndeled.Foreløpig er det selvsagt en del gjetting fra min side - stort sett basert på sekundære kilder (noe av den kan vel kalles kvalifisert, men slett ikke alt).Jo, jeg ser et sterkt behov for noen systematiseringer - og jeg setter stor pris på dine opplysninger og perspektiveringer, Kristian.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn og Kristian, og takk for denne infoen, som jeg forstår i hovedsak bygger på Dypvågboken. Har dere noen formening om Peder Ytre Borøya er en av Oluff Grytings sønner ? I kongehyldningen i 1591, som finnes i original i København, brukte han segl med initialene POM (Peder Oluffsen Mørefjær) ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har fått sett litt på noen brev.1 1512 finnes det en lagrettemann i Aust-Agder ved navn 'Gulsten'? Liødezøn under en sak vedrørend Sandum på Tromøy.Aust-Agder-brev I s. 17 ff på SAK.Gulsten virker merksnodig, kanskje Gunsten?Brevet er tatt inn i en sak fra 1688 så det er jo flere muligheter for forvansklinger.

[Gjest Helge Berntsen]

PS Oddbjørn, vedr. Ljøde i Flosta (25). Dette er trolig Ljøde Andersen, sønn av Anders Thommasen av Songe-ætt, g.m. en datter av Ljøde Oluffsen Næs. Alternativt Ljøde Oluffsen, som var sønn av Oluff Ljødesen d.y. Mørefjær, også et av Ljøde Oluffsen Næs barn. Jeg vet ikke hvordan eierdelen i Joranstad kom inn i bildet (inngiftet ?), men Ljøde på Næs eide jord på odel både på Mørefjær, Ausland og Gryting (Grødning) i Gjerstad..

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Aslak Mørefjær forsegler 1586 et brev vedrørende Sandnes på Tromøy. AA-brev I s. 167Av seglomskriften kan leses Aslak G..Det er også nevnt Aslagh Gunneszenn 7.11.1590 som lagrette på Tromøy.Gunsten Alve (lensmann?) nevnes i dette og et par andre brev - forbindelse til tidl. nevnte 'GUlsten' Ljødesson?Dette er det jeg har funnet etter en meget rask gjennomgang fram til 1599 av Aust-Agderbrev for området rundt Tromøysundet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Heisann, her er det kommet interessante innspill mens jeg har vært opptatt med andre ting!Helge (29): Jeg vet ikke hvem Peder Ytre Borøya var sønn til. I Dypvågboka spekuleres det i om M'en i seglet er første bokstav i patronymet Mortensen. Begrunnelsen er at Peders angivelige sønn, Einer Pedersen Ytre Borøya, døpte sin nest-eldste sønn Morten. Nå har Aslaug Eirheim i en artikkel i Dengang - på våre kanter (Historielaget for Dyåvåg, Holt og Flosta 2006) kommet med vektige argumenter MOT at Einer Pedersen var Peder Yt. Borøyas sønn ('Var Einer Pedersen sønn av Peder Ytre Borøya?'). I så fall faller Dypvågbokas hypotese. Nå er det vel også et tolkningsspørsmål m.h.t. om initialene i seglet skal leses POM eller bare PM (med en 'prikk' mellom initialene). Seglet er gjengitt slik i Dypvågboka:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kristian (30 og 32): Interessant! Det må jo være den samme Aslak (Gundersen) Mørfjær som er nevnt sammen med Niels Aamundsen Færvik og Thore Høvåg vedr. gården Songe i 1576. Han er for øvrig nevnt i flere av Erik Munks brev (bl.a. 13. mars 1579 og 18. mars 1579). Der nevnes flere ganger 'Aslak Gundersen aa Myrefjerd' og hans medarvinger sammen med 'Rolf Olluffsens' arvinger. Rolf Olluffsen skal ha vært sønn til Olluff Tollefsen Songe (ca. 1490-ca. 1560) - som igjen var sønnesønn til Olluff Songe (ca. 1420-ca. 1500). Olluff Tollefsen Songe var dessuten fetter til Niels Aamundsen Færvik (fedrene var brødre). En hypotese går ut på at Olluff Tollefsen Songe var g.m. odelsdattera på Høvåg gård i Høvåg. I tillegg til Rolf Oluffsen Songe hadde Olluff Tollefsen også sønnen Thore Oluffsen (som jf. Sophus Jensen skulle ha arvet moras odel) - m.a.o. Thore Høvåg.Helge (31): Ljøde Flosta KAN ha vært en av dem du nevner. I 1664 finner vi Lyde, 12 år, sønn til Anders (Thomassen?), 80 år, på Næs i Tromøy sogn. Og på Øvre Ottersland finner vi i 1666 både Oluff Liødesøn (d.e.), 60 år, og Oluff Liødesøn (d.y.), 34 år. Blant sønnene: Liøde Oluffsøn, 14 år (uvisst hvem av Oluffene han var sønn av, sannsynligvis d.y. - men begge var jo igjen sønner av Ljøde Oluffsen Næs).Ellers finnes det andre alternativer: F. eks. er det en husmannssønn Liøde Svendtzøn, 14 år, på Ytterbø i Flosta i 1666 (ant sønn av husmann og strandsitter Svend Svendstzøn, 56 år - som muligens var gift med ei 'ukjent' datter av Ljøde Hessvika u/Ytterbø). På Ytterbø finner vi ellers Ljøde Hessvikas sønn, Aril Ljødesøn ('Enches Søn'), 32 år, på Ytterbø i 1666. Ljøde Hessvika selv må ha avgått ved døden ca. 1665. I 1664 er nemlig 'Liødel', husmann og strandsitter, nevnt på Ytterbø.Andre 'Ljøder' i Aust-Agder i 1664-66:1664: Strengereid i Holt - Liøde, 63 år (Ljøde Stiansen). Han er ikke nevnt i 1666 - ant. død ca. 1665. I 1666 er ellers Stian (Ljødesen) nevnt som oppsitter på Strengereid med sønnen Liøde Stiansøn (12 uker gml.).1666: Østre Mørfjær, Tromøy s. - Liøde Anderssøn, 62 år (pussig nok nevnt i kategorien 'Sønner').1666: Vestre Skare, Tromøy - Liøde Poffuelsøn, 8 år (og brødrene Petter 14 år, Gunner 10 år og Christen 6 år).1666: Gjer(e)stad, Tromøy - Liøde Tallachsøn, 10 år (ant sønn av oppsiteren Tollach, 50 år).1664: Vestre Færvik, Tromøy - Liødel, tjenestedreng.1666: Vestre Færvik, Tromøy - Liøde Gjerulsøn, 32 år (ant sønn av Gjerul Thomissøn, 63 år). Søsken: Christoffer Gjerulsøn 30 år, Oluff Gjerulsøn 11 år, Guttorm Gjerulsøn, 8 år og Peder Gjerulsøn 5 år).1666: Sandå (Platz Gurieng), Tromøy - Liøde Gjerulsøn, 0 år (2 mnd.) - sønn av Gierul, 52 år.1664: Byholt, Gjerstad - Liøde, 18 år.1664: Østerholt, Gjerstad - Liøde, 28 år (sønn av Erik, oppsitter, 70 år). Det er vel den samme Liøde Erichs. vi finner igjen i 1666 som 30 år gml. husmann på Sunde i Gjerstad.------------La meg nevne en til, selv om jeg nok mener at han er mindre relevant her: Både i 1664 og 1666 er det nevnt en 50 år gammel Giøde/Jøder Skomager på Tveite i Holt (ant. Tveite Strand, dvs. Tvedestrand). Han har sønnene Lauritz og Niels Jødessønner.-------------Når det gjelder eierforholdene på Joranstad, er de litt vanskelige å holde greie på. Det totale jordegodset var på 2 1/2 hud (senere øket il 3 huder) - fordelt på mange eiere. De fleste av brukerne har nok hatt sjøen som levevei, og det har vært en del inn- og utflytting. Eierpartene varierer dessuten i størrelse de årene de er registrert, slik at det kan være vrient å følge dem. Derfor er det heller ikke helt enkelt å se hvor 'Ljøde i Flosta's 4 ksk kommer fra. Når det gjelder de eierpartene på 1600-tallet som ikke kan knyttes til brukerne, er de for en del knyttet til nabogårder som f.eks Bjelland og Flosta. Men også en Stian Sandøya er nevnt med 2 ksk i 1666 og 1 1/2 ksk i 1683. Han var antakelig fra Joranstad, og er nok identisk med den Stian Aamundsen, som med sine søsken er oppført som eier og bruker av 3 ksk i J. i 1661. Han flyttet (ant i 1660-årene) til Vestre Sandøya i Dypvåg, og det er jo litt interessant at han der giftet seg inn i Gjervoll-slekta fra Tromøya. Kona (som muligens hette Ingeborg) var datter av Gram Ambjørnsen Sandøya (som f.ø. både hadde vært gift med ei datter av Haavard Pedersen Haneto og ei datter av Bjørn Vatnebu). Gram Ambjørnsen var dattersønn til Gram Johnsen Gjervoll (som bl.a. var svoger til Stian Gundersen Løddesøl og svigerfar til Niels Aamundsen Færviks sønn, Ellef Nielsen Gjervoll.Detts siste var vel en avsporing fra Ljøde-debatten - men vi befinner oss stadig innenfor et miljø og en slektskontekst der mye ser ut til å henge sammen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar med litt av det Harald Berntsen skriver (s. 67-74) i Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962 (1981):Vedr. Mørfjær:Landskatten 1610 - Aslach Mørrefierdt er nevnt som odels- og jordeiende bonde med eneeiendom til Østre Mørfjærs 4 huder, samt 2 huder i Nere Brechen (Brekka på Tromøya eller i Austre Moland?) og 1 hud i Songe. I 1617 er Aslach antakelig død, og han er da avløst av sønnene Gunner Myrrefierdt (krone- og leilendingsbonde) og Vrold Myrrefierdt (husmann). Aslak Mørfjær hadde fått Østre Mørfjær i bytte av Erik Munks gods mot sin tidligere eiendom i Barbu, jf. et brev datert Koldinghus 13. februar 1596.I 1624 er Tarall Aslagsen Barboe eier av Østre Mørfjærs 4 huder (Aslak Mørfjærs sønn?) - hele gården er nå leilendingsbruk. 1644: Taralls eiendom i gården er redusert til 1 1/2 h. 1 ksk. 1661: Leilendingsbruket nede i 10 1/2 ksk. Resten er gods som bøndene selv eier og bruker.Når det gjelder VESTRE Mørfjær, finner vi bonden 'Salffue' der i 1610. 1624: Leilendingen Salffue Vestre Mørfjær og Stian Salffuesen (husmann) leier hhv. 1 gsk av bonden Gunner Stiannsenn Gierrestadt (Tromøy) og 7 1/2 gsk av Løde Olluffsenn Nees (mens de selv var eiere av gårdparter i hhv. Birkenes, Øyestad og Gjerstad - og Søndeled og Gjerstad). Skattematr. 1647 viser et overveiende brukerselveie tilnærmet det vi finner i 1661, med Olle Lødessøn som største selveiende bruker. Samtidig finner vi på Vestre Mørfjær det eneste kirke- og prestebordgodset i Stokken.Næs 1610 'husmann', 1612 'krone- og leilendingsbonde' Løde Neess.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilføyelse: Næs var i 1661 eid av bonde og lensmann Mogens Jensen Lofstad på Tromøya (som bl.a. ættet fra Nersten og Møll).

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg tar med et brev i DN: Sammendrag: Åsmund Guttormsson kunngjør at han gir Nils Åsmundsson og hans sønn Olav Nilsson sine brev på Birkenes i Greipstad sokn i Søgne og i Kleppland skiprede. 2 svorne lagrettemenn i Aust-Agder setter segl under brevet sam- men med Åsmund. Kilde: Original på pergament i Riksarkivet. 3 seglremmer, og rester av seglnr. 2 bevart. b.XXI s.546XXI, Nummer: 722.Dato: 1516. Sted: Haukavik i Høvåg.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thes kennes iag osmund guttormson med thetta mit opne breff at iak haffwer vnth ock vnner Niels osmundson al min breff som iag hade for birkeness som ligger i sogne dal i grepstada sockn i kleplandz skiprede som att var set i gield effter fader brodher moder myne som i breffwen star och vtuise som olaff nielsson haffwer. Jtem gik ta audon thil oc bad at han matte ffa birkenes at kaupa for fvlla aura igen for thi audon var ther nesta odal [borna] thil. bekennes monnom thy thet gik vt foore blod hug fore røøy a bekenes s[..........] mic breffwen oppa forde jord. bekenes torgiulzs erlendson myn moder broder oc [hans er]winge torger semundson Item thet [...]he jag nielzs osmundson breffuen oc odel fore[.....] han var neste odelzman ther til føre thi saker hans moder broder kopte thet [.....] land mannom som ligger i mannedal igen fore ix marker guldz sa mynner [.......] moder sagde. Jtem fick oc tha eck [..]forde niels osmundson thet stadfestelse breff [.....] han liffde for forsumelse sk[.....] som han aff meg skulle haffwæ [....haff]wer iag hans son olaff niel[sson.....] stadfestelse breff oc jordhen oc vnner jag honom thet med allan god[......vn]dan mich oc fra mynom erffwingiom oc effter komandom oc vnder forde olaff nielsson oc til hans erffvingiom oc effterkomandom eng oc odal1 thil everdeleg eiga oc quit oc fri oc akerelavs fore allom vtland mannom som fore segher i breffwet. Thil ythermera visse oc sandning her om beder jag beskedel(i)g men roald torofson oc vnge biørn biornson svorne lagrettes men a oster agdom at hengie sin incegle med mino fore thetta breff Som giort var i hawka vick i høwage sockn Aren effter gudz byrd M d xvj. 1 Fra nielsson oc tilføyd under brevet med innvisningstegn. tilbakeJeg tar med dette brevet fordi jeg driver og kartlegger et nettverk rundt 1400-tallet og senere basert på navnet Torolv.Vi har her i 1516 sansynligvis på Haugevig en 'roald torofson' som i literaturen blir omtalt som Vrål Toresson Haugevig.Det er i og for seg greit nok at Roald blir til Vrål, men når Torofson blir til Toresson er det ikke greit lenger.Far til Roald Haugevig? er den østligste Torolv-en jeg foreløpig har funnet før 1600, men han er utvilssom ledd i et slektsnettverk som involverer svært mange av de gamle stormannsslektene på Agder.Uten å ga for langt inn på det betyr det forbindelser mellom bl.a. Haddeland, Sodeland og Møll i Holum og den eldre del av slekten på Asdal. I tillegg finnes ovennevnte Birkenes igjen hos slekten på Spilling (Deler av Rødberg-slekten).SVend Vraalsson Haugevig var ifølge Christensen (AHÅ nr. 67) gift med Gunvor Ulfsdotter, ætling av Nersteinsfolket.Jeg tror man skal huske på at Skattebonden/Odelsbonden ofte var 'bestmann' dvs representant for eierne og det reelle eiendomsforhold kommer først fram i de skifter man har bevart og som dukker opp i skiftepr. fra ca 1665.Det betyr igjen at slekten bruker de enkelte gårder/parter etter forgodtbefinnende.

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg bøyer meg i støvet for dine kunnskaper, Oddbjørn, men nok en gang viser det seg at det er vanskelig selv med dagens hjelpemidler å komme lengre enn Sophus Jenssen gjorde! Vi er jo nå delvis på siden av Ljøde-debatten, men likevel. (33): Enig i at det skal mye til for å 'tolke' Peders segl til Peder Oluffsen Mørefjær, så det forblir en gåte. Aslaug Eirheims teori omkring Einer Pedersen er ganske solid, og jeg har valgt å følge hennes synspunkter. (34): Skomakeren i Tvedestrand mener jeg het Ljøde Larsen, og jeg har notert en datter Karen, ved siden av de 2 sønnene, som giftet seg med Jørgen Jørgensen Tvedestrand/Østerå. Når det gjelder Gram Ambjørnsen, er det korrekt at han var gift med en datter av Haavar Pedersen, men datteren av Bjørn Torsen Vatnebu var hans svigermor, ikke hans kone. Jeg er selv fra Sandøya, og håper jeg ikke har 'trådt feil' på dette. Nedenfor en kopi av mine notater (hovedsaklig fra Dypvågboken), vedrørende Stian Aamundsens eierdeler i Joranstad: 'Stian Aamundsen var fra Joranstad, og eide i 1661 3 ksk der sammen med sine søsken. I 1666 var han registrert med 2 ksk, og i 1683 med 0,5 ksk. I 1701 var dette igjen økt til 2 og 2/3-del ksk. Stian overtok etterhvert 9 ksk i Vestre Sandøya, trolig ved å ha løst ut sine svigerinner Helje og Anne, eller muligens ved å ha tatt dem i follaug. Kun svigerinnen Tarjer beholdt sin part på 3 ksk, men Stian fikk en bruksrett etter hennes død. Han er nevnt på Vestre Sandøya så tidlig som i 1653-54, da som bruker av 9 ksk, mens svigerfaren, Gram, hadde 3 ksk. I 1666 er Stian oppført med hele eiendommen på 1 hud i Vestre Sandøya, men i 1668 står Stian igjen med 3 ksk, hans svigerinner Helje og Anne med 6 ksk, og Tarjer med 3 ksk. I 1674-75 har Stian 9 ksk, og Tarjer 3 ksk, og i FT 1701 har Stian 9 ksk, og sønnen Gram 3 ksk. I 1702 er det tilbake til 3 ksk til Stian, og 3 ksk til hver av hans svigerinner. Stian er også registrert som eier av 1 ksk i Bjelland'. Så endelig (35): Jeg har notert at Aslak Gundersen skulle ha 4 sønner og 1 datter. Du nevner Gunder, Vrold og Tarald. Er det noen som kjenner de øvrige 2 barna ? Og helt til slutt på Vestre Mørefjær: Er Salve og Stian identisk med sønn og sønnesønn av Oluff Gryting ??

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja, kunnskapene mine har jeg jo for en stor del 'lånt' av andre, da...Ellers misunner jeg deg oppveksten på Sandøya. Etter min mening ei av Sørlandets aller vakreste øyer! Selv vokste jeg opp på Strengereid. Det var ikke så verst det heller. Den gangen (slutten av 1950-årene og 1960-årene9 var bygda ennå ikke 'tatt' av moderniseringen.Du har sikkert rett når det gjelder forholdet Gram Ambjørnsen-Vatnebu-dattera. Når det gjelder Salve og Stian, var de hhv. sønn og sønnesønn av Ljøde Oluffsen Næs.Her i Kristiansand er det nå 30 varmegrader - så nå går jeg på stranda!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av (34): Aslach Gundersen Østre Mørfjær var visstnok gift med datter til Rolf Olluffsen Songe (Birgitte?), så dermed opptrere han jo i en logisk kontekst sammen med Thore Olluffsen (Songe) Høvåg og Niels Aamundsen Songe-Færvik.

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg har notert at det var Rolf Oluffsen som var gift med en Birgitte, mens Aslak ble gift med deres datter Marthe Rolfsdatter (Dypvågboken s. 2378).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oops! Det er godt du passer på. Jeg har i farten blandet mor og datter, men - som du ser - har jeg fått det rett her: Lenke