[#61410] HO: Voen JENSEN (GLERUP) gm Ingeborg J LOSS, Bergen

[Gjest Kjell-Arne Mellum]

Imponerende!Men slettens ikke enkel å tyde. Her tror jeg skriftsekspertene må trø til.Kanskje en ide å dra den frem i eget tema, men hjelp tyde hjelp. Utrolig hva som har blitt tydet før her.Mvh Kjell-Arne

[Gjest Terje Hatvik]

- Sjå der ja!Eg sjekka aldri kyrkjeboka for Samnanger, vurderte det ikkje ein gong; fordi eg trudde at paret Woen/Von og Ingeborg Loß berre hadde hatt tilhald i Os sokn før dei fòr til Bergen ein gong før 1683. Men så var dei altså innom 'Sabnong' òg. Ja, så feil kan ein altså ta -.Til innlegg 24:Etter å granska fadrane til den omtala Mareta Wonsd. vil eg koma med følgjande forslag (mi tolking av teksten):Ebor?? J. Qvitingen, Niels Langeland, Marita Steensland, Anna Grønsdall og Anna Raßmusd:??Alle desse gardane ligg i Samnanger. Kvittingen og Langeland var, saman med Tveiterås, Tveit, Høysæter og Svensdal, gardar i Smngr. som Hr. Daniel Bildt åtte i 1658, og som Jens Loss (Loß)seinare fekk hand om. Lossætta eigde i tillegg, som vi veit, også gardane Nordvik, ytre Tysse, Tysse sag og Børdal i Smngr.. Desse hadde Hr. Jens i Os då anten hadde kjøpt sjølv, arva eller kan hende fått ved at ein eller annan pantsette garden sin som sikkerheit i lån (vi må nok rekna med at Jens Loss var ein halden mann); og som vedkomande seinare aldri greidde å løysa inn att.Men kvar kan Ingeborg Loss ha halde til då ho fødde Mareta/Marta/Maren Wonsd.? Det er nærliggjande å tru at fadrane som for det meste tydelegvis _ikkje_ var slekt, var grannar - det vil seia at dei truleg kom frå ein nabogard. Steinsland og Tysse ligg nede ved enden av Samnangerfjorden, Langeland, Grønsdal og Kvittingen ligg i dalen opp mot Kvittingen. I den same dalen finn vi òg dei alt nemnde gardane Tveit- og Tveiterås.Som eg allereie har påpeikt var dette gardar som tilhøyrde Lossætta. Kan Woen Jensen og Ingeborg Loss ha halde til der våren/forsommaren 1681? (Ja, eg veit at Nils Lauvskard ikkje nemner noko om dette paret i Smngr.soga, men det var no heller ikkje alt han fekk med seg).

[Gjest Terje Hatvik]

Presisering til innlegg (27):Med setningane'I den same dalen finn vi òg dei alt nemnde gardane Tveit- og Tveiterås. Som eg allereie har påpeikt var dette gardar som tilhøyrde Lossætta. Kan Woen Jensen og Ingeborg Loss ha halde til der våren/forsommaren 1681?'viser eg til høvesvis Tveit- og Tveiterås fordi desse to er meir og mindre 'omkransa' av gardane som fadrane kjem frå.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Flott, Terje.dersom du vil ha tilsendt etterkommerlister til å arbeide litt med, så må du sende meg en mail til affi krøllalfa online dot no

[Gjest Ole G. Taraldset]

Hei Terje,Det var greit å få vite i innlegg 2 om vilkår for BS i Bergen. Ble reglene strengt praktisert (som en parallell til dagens 'bo og driveplikt' ), eller var det nok med et krypinn i Bergen og så kunne drive handel med et annet sted som utgangspunkt? Jeg mener å ha registrert aner og andre i Nordfjord som hadde BS i Bergen.mvh Ole G.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Se også skifte etter Ingeborg [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1056&storleik=>Lenkeog denne debatten

[Gjest Knut Bryn]

Jeg har samlet en del stoff om en Nils Vognsen og tror vel helst at han er sønn av Voen Jensen Glerup. Her er noen av de opplysningen jeg har om Voen (eller 'Vogn' som han kanskje egentlig het?): Iflg. Finne-Grønns 'Rentekammerets norske bestallinger' var Voen stadsmåler i Bergen fram til 1702. I 1705 ble han konstituert til å være dommer i Bergen, men han søkte om å bli fritatt fordi han ikke var lovkyndig(!). Han slapp ikke unna, men som tidligere nevnt i denne tråden(18), så døde han kort tid etterpå.Når det gjelder Voens opphav, så har også jeg festet meg ved at han ved minst ett tilfelle er ført med Glerup som etternavn. Det er kanskje verdt å merke seg at en Jacob Jensen Glerup ble utnevnt til fogd i Øst-Finnmark i 1687. Dette kan muligens ha vært en bror? Jeg ser at Arnfrid i (6), (7), (8) har havnet i Rinds herred i Viborg amt. Det kan godt være riktig, men Glerup finnes også som stedsnavn i Hindsted herred, Ålborg amt.Terje Hatvik etterlyser flere ganger, bl.a. (18)&(22), opplysninger om en mulig eldste sønn, Jens. Han er nevnt i skiftet etter Voen fra 19. mars 1706, men ikke i skiftet etter moren fra 18.2.1723. Disse skiftene gir oss som andre her sikkert har funnet ut, denne oversikten over barna:1. Jens, myndig i 1706, ikke nevnt i 1723.2. Nils, myndig i 1706, fraværende i 1723.3. Samuel, umyndig i 1706, ikke nevnt i 1723.4. Lars (Lauritz), umyndig i 1706, prest i nærheten av Århus i 1723.5. Voen, 'i 12te' i 1706 (betyr kanskje at han var knapt ett år gammel?), ga avkall på arv etter moren i 1713.6. Marie, ugift i 1706, g.m. gullsmed Jørgen Jørgensen i 1723.7. Ingeborg, ugift i 1706, død i 1723 (hadde vært g.m. Søren Gram).

[Gjest Knut Bryn]

Den Nils Vognsen jeg har forsøkt å fotfølge, kom til Årdal Kobberverk i Indre Sogn i 1705. Da var den opprinnelige (hoved-)eieren av verket død og det var et partisantskap som overtok. De fleste av eierne var fra Bergen, så det kan stemme godt at Nils Vognsen kom derfra. Han omtales dels som fullmektig og dels som forvalter og var utvilsomt den daglige leder av driften.Nils var i Årdal til sommeren 1708. Hva han gjorde etter dette, vet jeg ikke sikkert, men flere ting tyder på at han er identisk med den Nils Vognsen som i 1712 ble ansatt som proviant- og ammunisjonsforvalter ved Fredrikstad festning og som døde i Fredrikstad ca. 1726.I 1709 søkte Nils Vognsen Rentekammeret om embetet som fogd i Orkdal og dessuten som bokholder for dragonkassen nordafjells. I søknaden(e) skriver Nils visstnok at han hadde arbeidet 19 år 'ved pennen' før han kom til Årdal. Dette har jeg fra notatene til den kjente danske slektsforsker Sigvard Nygård som nå er tilgjengelig på nettet (se bildet nedenfor). Hvis Nygårds notater er korrekte, har vi et problem. Da må nemlig 'min' Nils Vognsen være født rundt 1670. Det stemmer dårlig med at Voen Jensen og Ingeborg Loss giftet seg i 1681. Jeg har bestilt kopi av Nils Vognsens søknad fra 1709 for å sjekke hva det faktisk står.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk for interessante oppl Knut. ti dere andre, se bl a også Lenke

[Gjest Knut Bryn]

Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at jeg hadde bestilt kopi av Nils Vognsens søknad om fogdeembetet i Orkdal. Nå er kopien kommet og første setningen lyder: 'Underteignede Eders Kongl. Mayts. allerunderdanigste Thiener og Indfød undersaat, som efter = 19. Aars Travalie og Tieniste ved Pennen, var in Ao 1705 antagen af forrige Participanter Hr. GeneralMajor Hausman og medInteressenter, som Forvalter ved det Aar og Sembsdalsche Kaaberwerck, ...'. Søknaden er undertegnet Niels Wogensøn.Dette kan vel neppe forstås på noen annen måte enn at han hadde 19 års praksis da han ble ansatt som forvalter ved Årdal Kobberverk i 1705. Han må da være født før Woen og Ingeborg giftet seg i 1681. Jeg må nå (dessverre) stille spørsmål ved om denne Nils Wogensøn faktisk var sønn av stadsmåler Woen Jensen i Bergen. Kan Woen og Ingeborg ha fått mer enn ett barn før de giftet seg? Kan de eldste barna til Woen (Jens og Nils) være fra et tidligere ekteskap? Dette stemmer imidlertid dårlig med skiftet etter Ingeborg.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (35):Ja, det stemmer ikkje heilt - med mindre han tok en aldri såliten bløff då, og skraut påseg nokre år ekstra som penneknekt (- for å styrka sitt kandidatur). Det veit vi jo sjølvsagt ikkje, og vil vel neppe nokonsinne få vita.Det som derimot veit er at Niels Vognsen/ Woensen var oppgitt som myndig ved skiftet etter faren i 1706, (faren vert gravlagt i Bergen 21. januar 1706; jfr. innlegg 18 her), slik at han er minst 25 år gammal då. Det peikar då igjen mot året _1680_ som eit mogeleg fødselsår. Kan henda bør ein leita etter fødselen nans i kyrkjeboka for Samnanger sokn, Os prgjld.?? Søstra Marie vart som ovanfor konstantert i innlegg 24 døypt der i mai 1681, som 'uægte'.Det er vel fullt mogeleg at paret Woen og Ingeborg hadde to eller endå fleire born fødde i Smngr. før dei vart gifte (i Os kyrkje den 21. juni 1681 innlegg 2) - og at ved skattemanntalt fro Bergen by i 1689 vart paret skattlagt for tre born (.... truleg over ein viss alder). Som Knut nemner i innlegg 32 her var det sju born i live etter Woen i 1706. Og kor mange som døydde som små/ikkje levde opp, veit vi diverre ingenting om.

[Gjest Terje Hatvik]

Skiftet etter Woen Jensen i mars 1706, legg merke til at sønene Niels og Jens er oppført som myndige, dvs. at dei då er (minst) 25 år gamle eller eldre. Dei yngre brørne Samuel og Lauritz er truleg rekna som 'mindreåreige, altså at dei er mellom 18 og 25 år gamle. Den knapt årsgamle Woen jr. er heilt klart umyndig:Lenke