Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Dag Søpler

[#61561] Pekaill-en Averøying

Recommended Posts

Gjest Dag Søpler

Er det noen somvet hvor begrepet 'pekaill' på averøyingene kommer fra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

I min oppvekst i Kr.sund på 1940 og -50tallet ble uttrykket brukt om folk fra Averøya (Pekaillainnet). Trønderordboka har betydning 'ein som er frå Ytre Nordmøre,særleg Averøya'. På Hitra skal det være brukt i betydningen 'fiskar frå Møre', på Frøya 'ein som eig lite'.Noen om opprinnelsen til ordet finnes ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Søpler

Takk for det. At begrepet også ble brukt på Hitra og Frøya, visste jeg ikke. Unektelig et litt pussig kallenavn.Men Kr.sund blir jo av enkelte på Hitra fortsatt kalt 'Baillsund'.(Er det fordi de i Kr.sund er ekstremt glade i feskbaill)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jo, pussig er det unektelig. Jeg er sikker på at pekaill ble brukt mye lenger tilbake enn jeg husker det, ettersom jeg minnes at mange eldre folk brukte det. Jeg tror det var en spøkefull betegnelse, ikke nedsettende.Når det gjelder feskbaill, så sa vi alltid baill eller blainnabaill. Den skulle være laget av sei og potet og med en fleskbite midt inni.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Oppskrift på blainnabaill: LenkeHer står det at fisk og potet skal hakkes i små biter. Vi brukte å kjøre alt gjennom kjøttkveinna et par ganger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Sidan eg er halv averøying så burde eg kanskje veta dette. Mor mi som var frå Averøya hevda at det berre var dei som kom frå innersiå av øya som var ekte P-kailla, Ho hevda at det var fordi så mange heitte Peder eller hadde Peder (som t.d. Ole-Peder osv) med i namnet at det hadde vorte slik. Andre averøyingar vil sikkert gje ei anna forklaring.Dette med Kristiansund og baill er vel slik som Astrid skriv, at den ekte Kristiansundsbaillen var laga av ca halvparten kvar av fisk og potet og gjerne ein fleskebit ev ein bit av tørka, salta og krydra nitjefeitt av sau i midten. Også flesket skulle helst vera speke. Eg vil tru at baill framleis er ein populær middagsrett, både i Kristiansund og elles på Nordmøre. Vi har jo også ekte feskbaill, blainnabaill, saltfiskbaill, sildbaill, potetbaill og småbaill. Det er jo nok til ei vekes meny ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Finn, det var en artig forklaring på Pekaill din mor hadde, men det har kanskje noe for seg.Det kunne være interessant å få vite hva du mener med feskbaill og småbaill!Mor laget blainnabaill og kvitbaill (av hyse) og av og til sildbaill, men vi foretrakk sildkaka i sildesesongen (storsildfisket). Jeg får nostalgi ved tanke på den gode fiskmaten!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Søpler

Potetbaill,blainnabaill,sildbaill,ferskfeskbaill og sailtfeskbaill kjenner jeg til. Forøvrig har vi uttrykket fra øya i nord; Hitra: ' Det går 7 seia i ein baill og 7 bailla i ein hitterkaill'. Dem var gjerne litt småsultne der ute:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Astrid.Med feskbaill tenkjer eg på all baill som er laga av fersk fisk uten, eller berre med svært lite potet i. Den kan lagast av hyse, lyr eller torsk, gjerne blanda alt etter kva fisketuren har gjeve til resultat. Men den kan også lagast av sei, men får da ei heller grå farge. Mange synest at den siste er best. Sjølv blandar eg gjerne ein liten skalk med potet i slik ball.Oppskrift på feskbaill: Bruk kjøkenmaskin (hurtigmixar) og veg opp ca 400 g med fersk fisk. Ha oppi ca 1/4 løk og ein liten potetbit. Ha så i ca 1 1/2 teskei salt. Kjør mixaren til fiskefarsen ser seig og fin ut. Ha så i 1 toppa siseskei med kveitmjøl og det same med potetmjøl, gjerne også litt bakepulver. Sett så mixaren i gang medan du sper sakte med heilmjølk. Ca 2 til 2,5 desiliter er oftast passeleg, alt etter korleis fisken er. Her får du prøva deg litt fram. Når du synest at farsen har rett konsistens tømmer du den i ein bolle og lagar ballar med hendene som du har opp i ei på førehand ferdigkokt kraft. Ha litt spekeflesk klart ferdig småskåre og lett avkokt på førehand som du har litt av inni midta på baillen. I krafta bør det gjerne vera kokt nokre kraftbein av speka sauekjøtt, pinneribbe el. liknande. Når han flyt opp i krafta er han godt som ferdigkokt. Lat den aldri fosskoka. Da vert den øydelagd.Når det gjeld småball, så vert den også kalla raspaball. Her raspa ein poteten på ei gammaldags rasp, noko som gjorde den litt annsleis enn om den vart malt på kjøttkvern. Som unge var kanskje nettopp denne ballen den mest populære. Eg har aldri prøvd å laga slik ball sjølv, men eg trur det vart brukt skei når ein la den opp i gryta. Det var heller ikkje vanleg med noko inni denne ballen. Elles var han nok laga om lag som vanleg potetbaill.Sildekake går det forresten an å laga på same måte som fiskballfarsen. Bruk fersk sild. Steik kakene på svak varme og lag dei tynne.I sildball vert det nytta spekesild som er noko vatna på førehand. Både i saltfiskball og sildball løner det seg å bruka ganske mykje lettkokte havregryn, då ballen vert mindre klæmen på det viset. DagDette med hiterkaillen sin store matlyst når det gjeld baill har eg sett og opplevd ein gong. Eit år låg vi oppe i Kiberg på fiske og på vår båt var bror min kokk. Ein laurdag det var dårleg vær kom han på at det skulle lagast seiball og ei stor gryte vart kokt. På same båtrekkja låg også ein båt frå Hitra. Av ein eller grunn hadde eit par mann frå den båten fått snusen i at at det vart kokt ball i nærleiken, og etter kvart troppa dei opp. Dei nærast bad på sine knæer om å få smaka, og bror min tykte ikkje godt han kunne nekte dei det. Først var det berre ein ball dei skulle ha, så ein til og enda ein. Til slutt var gryta snustom og seinare vart det ikkje koka ball når det var hitterværingar i nærleiken :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Søpler

He-he.Ja,uttrykket har nok noe for seg, ja. Forklaringa på 'Pekaill-mysteriet',om det skyldes stor bruk av bokstaven P i fornavn, kan jo være rett. Hvis det er flere forslag, så bare kom med dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John O. Svenning

Hei! En Pkaill som jeg overvintret på Jan Mayen sammeen med påsto at uttrykket kom fra potetkaill. I følge han forsynte Averøya Kristiansund med potet. Mvh John

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt Eide

Hei. En interessant debatt. Både om ball og p-kaller. Finn i innlegg nr6 har nok rett om opphavet til navnet/betegnelsen.Dette opphavet til navnet er nok de fleste enigie i, selv om jeg har hørt andre forklaringer. Det de fleste mener om opphavet til navnet var at mange på innersida av øya hadde et navn som begynte på P.( Jeg tror mange over hele averøya hadde et navn som hadde en P). Mange av disse solgte melk, grønnsaker og kjøtt til Kristiansund. Drev bl.a med torghandel. Opphavet var nok en nedverdigende betegnelse på averøyinger fra kristiansundernes side. Men de fleste av oss som bor på averøya i dag og dengang er veldig stolte over å være P-kaller og bo på Averøya. Det het seg også at skulle du være ekte P-kall, måtte du ha ei blå rand på ryggen. Dette er nok ei myte. Vi P-kaller bor på ei veldig flott øy, og er veldig stolte over å bli kalt P-kaill. En hedersbetegnelse, selv om den nok ikke var tenkt slik i begynnelsen. mvh Bjørn Eide vassekte Pekall og stolt over det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt Eide

Hei. Potetkaill var også en av betegnelsen på opphavet. Mange averøyinger leverte poteter til byen, men den kom også fra flere nærliggende kommuner. Men summen ble kanskje at averøyinger heldigvis ble kalt P-kaller. mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Søpler

Takk for svaret. Hilsen en tdl innbygger på øya.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Navnet P-kaill bygger kanskje på e-kaill (ærfugl-hannen)?Her en tallerken med blannabaill, avkokt klæppfesk, potet, kålrot, gulrøtter, blåskjell og bacon, fortært i Kristiansund for litt over ei uke siden. Utrolig godt!

bilete5339.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eilert Bjørkvik

Artig med blåfargen i innlegg 12. Fra min oppvekst i Stjørna på Fosenhalvøya i 1940-50-åra mener jeg å ha hørt en forklaring på p-en i p-kall. P-kallene (fra Averøya) hadde blå hoser, og for å farge blått var urin en brukelig ingrediens. Derav p. Jeg oppfattet det ikke som det lå noe odiøst i betegnelsen, snarere en godmodig munterhet. EB

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Sæter

Arnstein (15)Er det en middagsrett fra Nordmørskafeen? Husker at vi var innom der på reisene til by'n i barndommen.Når vi er inne på temaet mat, og særlig baill, så vil jeg gjerne nytte høvet til å sitere en eldre kar fra Surnadal. Når det ble prat om middag sa han bestandig: De e berre ein ting så e ber einn sildbaill. Å de e stækt sildbaill'. Og han hadde et poeng. Men mye god mat mange plasser...Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

17: Nei, husker jeg rett, ble den kalt SMIA.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Borgny Vorpbukt

Navnet Peder ble mye brukt på Averøya, spesielt på 'Innersia' Min farfar kom derfra og het Ole Peder og var eldst av 9 søsken. Ene broren het Peder Torvald (kalt Torvald). Da sistemann skulle døpes, ble de ikke enige om navnet,var noe med oppkalling.Da dåpsdagen kom,var de enda ikke enige om navnet. 'Vi får vel kalle ham Peder lell(likevell) da' sa mora. (Han gikk under navnet Peder lell så lenge han levde :) )Melka fra Averøya ble levert til meieriet i Kr-sund i store spann. Disse var merket med navn. Ble holdt en del leven med at det sto Peder på de fleste :)Borgny

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Artig historie du har der Borgny. Eg har kanskje høyrd den før?Elles vert eg svolten av den mattalliken frå Smia, det sit sikkert fleire ved skjermen og siklar, i det minste utflytta nordmøringar.Av og til høyrer eg uttrykket Pekalien blues. Eg oppfattar det slik at det er eit slags synonym for Averøya, og med blues er det nok den blå rainna ein siktar til. Er det fleire som har høyrd dette uttrykket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

En artig debatt, da nest siste barnebarn har mye Pekaill i seg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Borgny Vorpbukt

Regner med du har hørt dette før ja, Finn.Farfar min var jo svigerfar til søster til mor di :)(noen som hang med ? )Borgny

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Ja, det stemmer det Borgny (22), men ikkje nok med det. min farfar var svigerfar til søster til mor di. Dei fleste skjønar sikkert samanhengen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har alltid trodd at en P-kall var en som 'ble' sammen med foreldrene og aldri kom seg hjemmefra for å tjene egne penger, men jeg vet ikke hvor jeg har dette fra. Jeg har vel også hørt uttrykket på Nordmøre, og jeg bodde i Kristiansund da jeg gikk musikklinja på Atlanten videregårende skole 1978-81. Det fantes ikke noe slikt i Nord-Trøndelag der jeg kom fra(Åsen i Levanger).Er det vanlig at blandaballen og klippfisken serveres med blåskjell? Jeg mener jeg har spist både klippfisk og blandaball i Kristiansund, men kan ikke huske at det var blåskell med.Jeg kjenner forøvrig godt til Nordmørskafeen, og var der da det var 25-årstreff i 2006 for oss som gikk ut på Atlanten i 1981. Måtte bare innom Nordmørskafeen, for den var jeg ganske ofte på i perioden 1978-81. Forøvrig var festen 03.06.2006 på Frode Alnes sitt serveringssted på Innlandet med mye god sjømat som vi fikk servert der. Blir litt 'nostalgisk' av å lese dette emnet jeg også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Olav Kleppen

Neida, Anne Lise (24), det har da aldri vært vanlig å ete hverken blainnjabaillj eller kløppfesk sammen med agn!!!;-0))Dette er nok en eller annen flink restaurantkokk som har skjønt poenget med å komponere en sammenstilling av lokale spesialiteter, og så har jo dette med blåskjell kommet inn i vår moderne tid. Og det smakte sikkert godt...Og når jeg skriver lokale, så vil jeg samtidig understreke at dette handler om mattradisjoner som er felles for både Nordmørs- og Romsdalskysten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.