[#62761] Siri Engelsdatter Brattset Meslo f ca 1710

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei Arnt!Tusen takk for avklarende opplysninger. Alt tyder på at Joen Olsen Birchaas opprinnelse er å finne her på Nordskogen. Jeg har oversett en opplysning i skiftet etter ham i 1761: -For Sivert og Ole blir deres søskenbarn, Jon Jonsen Buvassli,f.1722, oppnevnt som formynder. Dette må vel bety at Jon Jonsen Buvassli,f. 1688, eller hans hustru Ane må være søsken til enten Joen Olsen eller Ingeborg Rasmusdatter Birchaas! Skulle gjerne hatt deres patronym. Jon Jonsen Buvassli og Ingeborg Andersdatter Slette kjøpte seg gard i Børsa og flyttet dit sammen med familien (Børsaboka bd II side 391).Mvh John Tore

[Gjest Dag Magne Loe]

Hei! Ut i fra diskusjonen her og hjemmesiden til Leif, konkluderer jeg med at opplysningene i Rennebuboka b 2 s 417 at Ingeborg Rasmusdatter Ry f. 1699, ble gift med Jon Olsen Bjerkaker (av foreldre Ole Olsen og Kari Lødensdatter)er feil. Ser med spenning fram til en evnt. identifisering av Joen Olsen Birchaas. Det er eller med stor interesse jeg leser Leif og John Tores utveksling av lokalhistorisk stoff fra 'Norskoginn'.Mvh Dag Magne Loe

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei Dag Magne!Trivelig å se at denne tråden har interesse for flere. Det synes avklart at Joen Olsen Birchaas og Joen Olsen Birchaker ikke er samme person. Har du også tilknytning til dette området?-Er opplysningene i skiftet etter Joen Olsen Birchaas riktige, så må Ane Buvasslia være Joen Olsens søster hvis det ikke er snakk om halvsøsken i den ene eller annen lei. Ingen opplysninger tyder på dette. Jon Jonsen Buvassli (1722-1769) bodde hos broren Anders på Kjønnan ei tid før de i 1762 kjøpte Hestvollen i Børsa.Ser fram til at Ingers avskrift av den gamle kirkeboka for Rennebu blir tilgjengelig.Ja, Leiv, det er mye interessant stoff knyttet til dette området. -Men Eikli er en gard i Orkdal!Mvh John Tore

[Gjest Arnt Stavne]

Hei John Tore,i Ingers avskrifter fant jeg dette:Forlovet 18.10 1710: Joen Jonss. Vasslien og Anne Olsdt.. Forlovere: Siur Rønning og Halvord Grafaxel.Dermed har vi patronymikon for Ane1.12.1762 finnes følgende på Lien (Buvassli):515 Lien - selfejer1. Joen Jonsen2. kone Ingbor Anderd3. t. dreng Anders Jonsen4. hos sig haver Ane Olsdvenstre kolonne (barn under 12 år)1. Jon Jonsen d. 7 Mart 17512. Ane Jonsd 7 aar3. Berit Jonsd 4 aar4. Anders Jons 1 aardessverre er det kun oppgitt alder på barn under 12 år, i tellingen i 1769 mangler det patronymikon på de fleste.Men det finnes ingen på Lien i 1769 som kan være Ane Olsd., det er muligens mor til Jon. Skal se om jeg finner noen begravelse i perioden etter 1762 som kan passe med Ane Olsd.Mvh. Arnt

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei Arnt!Som nevnt kom Jon Jonsen Buvassli i 1766 til Hestvollen i Børsa.De kom da fra Oppstuggu Kjønnan hvor hans bror,Anders hadde giftet seg til garden. Jeg har sett litt i de skannede kirkebøkene for Byneset/Børsa for å se om jeg kan finne Anne Olsdatter begravet, men har ikke lyktes enda. Muligheten for at hun kunne blitt med til Børsa er jo tilstede.For enkelte kan det være av interesse å se livsskjebnen til Jon Jonsens barn. Sjøl ble han ikke gammel, han døde som nevnt i 1769, og enka ble gift II med Erik Amundsen Engen. Barnløst ektepar.Barna nevnt i Børsaboka var Jon Jonsen Buvassli,(ca 1751-1772). Anne Jonsdatter Buvassli, (1753-1795), g.m. Peder Simensen (Viggen,Nestu,(1744-1811). Peder var lensmann. 7 barn. -Berit Jonsdatter Buvassli (1757-1830), g.m.Even Olsen Follo (Oppigard Viggen), (1751-1838), 7 barn. Even var sønn av Ole Engelsen Hamran d.e.og Gjertrud Evensdatter Gorset, begge fra Rennebu. Anders Jonsen Buvassli,(1761-1821), g.I m. Berit Olsdatter Storsand,(1760-1799), g.II m Gunhild Jensdatter Hammer, (1778-1832). i barn i 1.ekteskap og 2 i neste. (Kilde Børsaboka bd II.)Når du Arnt nevner Efven Larsen Hammer (Innl.50) får jeg assosiasjoner til folket i Hamran hvorfra 3 brødre kommer til Orkdal og kjøper Follo og Blåsmo noe før 1760. Men denne Efven er vel fra Hammersetra?Denne Ole Birchaasen som jeg begynner å se på som min stamfar er tydeligvis oppvokst på Nordskogen siden han er så kjent med bygdegrensene. -Kanskje er er han sønn av denne Joen Birchaasen som i 1666 er oppgitt å være 50 år. Kildene er tynne, men overnevnte Ane Olsdatter synes iallefall å være Joen Olsen Birchaas sin søster! Nordskogen har ei historie som interesserer meg sterkt, men for å vite mer er det kanskje lurt å se litt mer på naboene Innset og Sokndal.Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

Bjerkåsen 2009Kirkebok Bjerkås, Uydrag1682 Forlover Sjur Birkås1692 Jon Birkås døpt Barbro1710 Siur Bjerkås og Brønild Olsdatter Jeg har reg Bjerkaker1715 Jon Birkås ? og Gjertrud Lødensdatter1720 Tore Rønning og Kirsti Birkåsen1720 Oluf Torsen Birkås døpt ?1720 Anders Siursen Birkås døpt ?1722 Haldo Reberg og Ingbor Bjerkås1726 Mikkel Evensen Flå og Anne Svendsdatter Schjelderup får atest for at de ikke er i slekt, Jon Olsen Birkås og Ingbor Rasmusdatter Ry1726 Mikkel Evensen Skamfer og Anne Svendsd. Schjelderup gift Jon Olsen Bjerkås og Ingbor Rasmusdatter Ry1741 Oluf Sjursen Træthaug 27 år Ingborg Bjerkås 90 år1743 Kjersti Bjerkås 53 årSlekt BjerkåsDen første kjente driver var Anders fkr 1580. Han betalte ødegårdsskatt i 1617.I 1628 skattet han for 5 kyr og 2 ungdyr. Han ryddet en hel del åkerjord. Anders sat med bygsla til kr 1650Matrikkel 1667 viste at Anders hadde ryddet åkerjord og mente at1/2 tønne var rimelig korntiende for ei kornavling på 700 l årligI 1645 bodde Anders, kona, sønnen Jon fkr 1610 og datra Gjertrud fkr 1605 på gardenAnders var kr 37 år når bruket hans første gang ble registrert med skattepliktGården fikk en landskyld på 12mrklHvor kom Anders fra ?For Sokneal og Innset har jeg ingen Anders registrert før 1600. I Rennebu registrert to -på Brattset og Uv. Gjertrud og Jon var solide RennebunavnOle Andersen fkr 1610 betalte kvegskatt i 1657 for hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 4 sauer og 2 geiterOle satt med bygsla til kr 1667Anders Pedersen f 1650 var bruker 1700-1716 00000000000000000000000000000000000000000000000Ole fkr 1660 bygslet Bjørkåsen fra 1716 til 1740 og døde formodentlig i 1740Ole hadde sønnen Jon Olsen Bjørkås f kr 1690 som overtok bygsla i 1740Jon Olsen Bjerkås f 1690 ble i 1726 g m Ingeborg Rasmusdatter Ry fkr 1699 på Uti Ry J:De fikk barna Ole i 1728, Rasmus i 1729, Ingeborg i 1731, Jon i 1732, Anders i 1734 Haldo i 1737, Sivert i 1739 og Ole dy 1743Jon Olsen Bjerkås f 1690 kjøpte i 1746 gården Bjørkåsen av Hans Schjelderup for 100 rdlr (Tilsvarer verdi av 30-40 kyr) og var bruker 1740-1760To sønner ble deretter brukere Jon Jonsenn f 1728 bruker 1760-1762 Rasmus Jonsen f 1728 bruker 1762-1768Rasmus og Jon Jonsen Bjørkås fkr 1730 solgte i 1769 Bjørkåsen for 910 rdlr tilPeder Trondsen Gunnes og Arnt Pedersen Grøtan.

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei og hjertelig takk! -Her var det mye å ta tak i, den gamle garden Bjerkåsen begynner å gjenoppstå fra glemselen! Kildene er tynne på denne tida, men noen er det vel mulig å identifisere.Både Anders Pedersen Birkaas og Sjur Birchaas knyttes til garden i en lengre periode. Rart om de ikke også familiert kan kobles til enten Ole eller Ingeborg Birchaas? Vi ser at Joen Olsen Og Ingeborg Rasmusdatter kaller to av sine yngre sønner for Anders og Sivert.Ole Joensen Birchaas d.e. døper ei datter for Brønild. Dette kan være oppkalling fra barnets morside, men også denne Brønild som nevnes i 1710.Haldo Olsen Røberg, f.1697 blir i 1824 g.m. Ingeborg Clemetsdatter Bruholt. De blir brukere på Nørgård Gunnes. Ingeborg var kanskje i tjeneste på Bjerkåsen da hun ble gift med Haldo.Rasmus Haldorsen Ry (1666-1740) var gift med Ingeborg Olsdatter Wangseng (1658-1729), og foreldre til Ingeborg Rasmusdatter Birchaas.Ingeborgs foreldre var Ole Joensen Wangseng og Ingeborg. Etter Ingeborgs foreldre, overtok Even Olsen ,f.1660, g.m. Ingeborg, f.1672 garden Wangseng. Dette er foreldrene til Mikkel Evensen Skamfær som ble gift med bergskriverens vakre datter, Anne Svendsdatter Schelderup. En kunne tro at Mikkel Evensen og Ingeborg Rasmusdatter var søskenbarn, men kan ikke se at Even er med i skiftet etter Ingeborgs foreldre.Her må det letes videre!Mvh john Tore

[Gjest Arnt Stavne]

Hei,når jeg ser på navnene som har fremkommet på Bjerkås i starten av 1700 så er det mye til felles med denne familien som i 1706 er registrert på Haugen (Træthaug)m Olle 70 årq Ingbor 56 årb Brøneld 20 år Anne 13 år Kiersti 8 år Joen 6 år Mvh. Arnt

[Gjest leiv skjerve]

Vi får ta litt HeimstadlæreDe tvar kongen som opprinnelig eide BjørkåsenI 1664 fikk enka etter borgermesteren i Fredrikstad utlagt BjørkåsenI 1666 gikk gården videre til svigersønnen Chr. SchøllerLars Hansen Skamfer 1655, kjøpte gården av Maren Schøller 1656, datter av Chr. SchøllerJ J B og P T G kjopte gården i 1769 av Hans Larsen Schjelderup f 1716,, død før skifte i 1733 ? eller Hans Svendsen Schjelderup f 1706 som er uteriks i 1741Grnsen mellem de to eiendommene gikk rett sydover,Vestre del ble eid av Arnt Pedersen Såggåstad Grøtte f 1721 g m Mali Jensdatter Grøtte f 1728Jens Arntsen Grøtte f 1760 g m Kari Andersdatter Skjerve f 1757Arnt Jensen Grøtte 1793 gm Ingeborg Mikkelsdatter Gunnes f 1795Anders Arntsen Grøtte Vangseng f 1827 gm Mali Jonsdatter Gunnesbakk f 1849 Ervervet Valøkka i 1892Ane Andersdatter Vangseng f 1875 gm Arnt Einarsen Rise f 1875Anders Arntsen Rise Vangseng f 1908 ugiftOle Bjørkås f 1941BoplasserNede ved Ila hadde vi husmannsplassen Valøkka Husmannen var fra Trætthaugen. Ikke spor etter bygninger Ingen haug i nærhetenVi følger så færdselsveien sydoverEtter ca 3 km kommer vi til gården Bjørkås på Vangseng' siden.Etter ytterlige ca 2 km kommer vi (på Gunnessiden) til Gunnesøysætra - feriehusEtter ytterlige 100m kommer vi til Solhaug - min eiendom.og må passere gjerdet mot Vangsengdelen for å komme videre på ferdselsveien.Etter å ha lukket grinda går vi ca 300 m langs Vangsenghaugen, med navn fra ca 1900.Tidligere var navnet Haugen. Vi kommer så til Vangsengsætra med stue og fjøs - navn fra ca 1900..Omtrent her var det Anders slo seg ned.Anders Rise Vangseng 1908 mener det kunde være ca 100 m oppover Haugen nordover at de første bygslerne slo seg ned,Ola Bjerkås og jeg har vært flere turer på HAUGEN for å se etter sporLeiv

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hjertelig takk,Arnt! -Nå må jeg nok begynne å skrive om slektshistoria mi. Fortsetter det slik, må jeg vel ta inn folk!Det kan vel ikke være tvil om at Ole og Ingeborg Birchaas kom fra Træthaugen til Bjerkåsen. Det behøver naturligvis ikke å bety at slekta ikke har tilknytning til Bjerkåsen tidligere. For å summere litt kan vi sette opp mulig familie slik:Ole (Olsen?)Træthaug/Haugen/Birchaas, f. ca.1634 g.m. Ingeborg født ca. 1650Barn: Brønild Olsdatter Træthaug/Birchaas, f.ca. 1686 i 1710(?) g.m. Siur BirchaasAnne Olsdatter Træthaug/Birchaas, f.ca.1693, i 1710 g.m. Jon Jonsen Buvassli, f. ca.1688,d.1755 (forlovere Siur Rønning og Halvor Grafaxel)Kirsti Olsdatter Træthaug/Birchaas, f.ca.1698, d.1743 (?)Jon Olsen Træthaug/Birchaas,f.ca 1700, d.1760, i 1726 g.m. Ingeborg Rasmusdatter Ry, f. 1699, d.1755-----Jeg antar at Ole Sjursen Trethaug,(27 år i 1741) som vi finner i Vallykkja, f.1713,d.1795 og som i 1751 ble gift med Randi (Arntsdatter ?) Gunnes f.1717, er deres sønn, og at nevnte Anders Siursen Birchaas som ble døpt i 1720 er hans bror.Den Tore Rønning som døper et barn Oluf (Ole) i 1720 ble vel gift med Kirsti Birchaasen (?).Torenavnet på Nordskogen kobler jeg til Tore Ingebrigtsen Skamfær som ble gift med enke Marit Haagensdatter Sundli i Orkdal. Hun var fra Nørgard Ner-Hol i Rennebu og født ca. 1710. Sundlia er som nevnt den garden Rasmus Joensen Birchaas kjøpte det halve av i 1772.-Men også på Kosberg er Tore kjent, og til dit har vi vært før i denne debatten.-----Nordskogen er ellers kjent for sine flinke handverkere og tradisjonen om hugenottene som skal ha kommet til bygda. Her er flere ting å ta tak i.Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

De oppgitte avstander 3 og 2 km rettes til 300 og 200 m.Det var ca 500 m fra stoppestedet Valøkk opp til hytta.En strekning jeg har gått mange ganger før det kom bilvei.Leiv

[Gjest leiv skjerve]

Arnt sier i sit innlegg:'når jeg ser på navnene som har fremkommet på Bjerkås i starten av 1700 så er det mye til felles med denne familien som i 1706 er registrert på Haugen (Træthaug)'Jeg mente i mit innlegg å påvise at det i parantesen burdestått (Bjerkås). Det er følgelig den samme familen det ersnakk om både i starten av 1700 og i 1706 og at Haugen eridentisk med Bjerkås sør for Vangsenghaugen.Leiv

[Gjest Arnt Stavne]

Hei Leiv,I tellingen for 1706 er det listet opp gårder i denne rekkefølge og med disse nummer:...31 - Buen32 - Haland33 - Rønningen34 - Haugen35 - Bierchaasen36 - Gravaxlen...I 1701 tellingener Ole Pedersen (68 år) på Trethoug med sønn Jon på 1 årmens Anders Pedersen (50 år) er på Bierchaas Så det er nok ganske sikkert at det er snakk om TrethougMvh. Arnt

[Gjest Arnt Stavne]

Hei,glemte å ta med at i matrikkelen 1710 er rekkefølgen på gårdene den samme, bare med den forskjell at Storwold kommer mellom Rønningen og Tretthoug.På Storwold er det Ifwer Skierfve til Maren ShøllerPå Tretthoug Rødningsplatz er det Olle till Kongl. Maj.På Bierchaas er det Anders til Svend Rasmus. EncheMvh. Arnt

[Gjest Inger Bjørnaas]

Leiv, de opplysningen du ga i innlegg 56 har jeg sjekket opp mot min avskrift og original kirkebok og funnet følgende 'avvik': 1710 Siur Bjerkås og Brønild Olsdatter Jeg har reg BjerkakerHer fant jeg følgende: Trolovet 15.9. (16 p.r Trin.) 1709: Siur Olss. Birchaas og Bronild Olsd.. Forlovere Oluf Birchager og Halvor Grafaxel. De ble gift 6.4.1710.1715 Jon Birkås ? og Gjertrud LødensdatterJeg fant disse innførslene som jeg lurer på kan være de du nevner:Forlovet 16.6.1715: Oluf Jonss. Aas og Giertrud Lødensd.. Forlover: Jon Aas (bare en forlover sto nevnt)Det må være dette paret som blir gift 14.7. 1715, men fornavn og farsnavn er byttet om: Jon Olss. Aas og Giertrud Lødensd..Antar det må være Oluf som er riktig ettersom Oluf Aas skredders barn Joen, blir døpt 1.9.17151722 Haldo Reberg og Ingbor BjerkåsJeg fant: Trol. 2.4.1724: Haldo Reberg og Ingber Bruholt. De ble gift 25.6.1724. (Dette er Ingeborg Klemmetsdt. Bruholt, f. ca. 1697.1720 Oluf Torsen Birkås døpt ?Denne dåpen fant jeg ikke i farten. Hvilken dato har du oppført ?Har bare sett på handlingene fram til 1725.Dette er slett ikke ment som kritikk, men syntes jeg måtte nevne det slik at det ikke ble noen misforståelser. Jeg er det første til å innrømme at det ikke er enkelt å tyde skriten i disse kirkebøkene, men som du vet, Leiv, med initiativ fra deg, har jeg lest en del i disse bøkene. Tar imot korrigeringer med takk om noe av dette skulle være feil. Beste hilsen Inger

[Gjest Dag Magne Loe]

Hei!Først til John Tore (53). Årsaken til min interesse til denne lenken er at jeg er fødd og oppvokst i Rennebu, 'inni bygda'. I tillegg er Ole Træthaug f. ca. 1634 en av min kones aner. Ellers var det artig å lese om Døåbru under 42, der det helt riktig ble nevnt at min far Einar var med på restaureringen.Ser under 60 at du John Tore setter opp et forslag til 'slektstre'. Du starter med Ole Olsen? Træthaug, f. ca 1634. . Kan denne Ole være identisk med Ole Pedersen som var bruker på Træthaug i tiden ca. 1700 - 1715. Arnts innlegg (64) viser bl.a. til 1701-tellingen for Træthaug. Der nevnes Ole Pedersen 68 år og sønnen Jon (Olsen) 1 år.Kan det være en mulighet at Ole Pedersen Træthaug f. ca. 1634 og Anders Pedersen Bjerkås, f. 1650 kan være brødre?Mvh Dag Magne

[Gjest Inger Bjørnaas]

Fant følgende dåp i Dagfinn Refseths kirkebokavskrift for Soknedal: Døpt 2.5.1700: Oluf Pedersøn Houes fra Rennebøe,Skogen 2 de barn Jon og Kirsten.Kan dette være Oluf Pedersen Træthaugs barn ?I tilfelle hadde Jon Olsen, f. 1700 en tvillingsøster, Kirsten.Denne familien bodde jo i 1701 på Træthaug og i 1706 er samme plassen nevnt som Haugen. Fant forrestsen også en annen dåpsinnførsel der:Døpt 29.9.1697: Siur Biørkaasens Maritte. Faddere: Joen Sundsetter, Ole Nyehuus og Cari Hukaken.Nå kan jo dette også godt være Soknedalinger. Sundset finnes jo f.eks. der også.Beste hilsen Inger

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei!Dag Magne (66). Ja, Ole Pedersen og Anders Pedersen kan vel utmerket godt være brødre/halvbrødre. Peder er vel ikke det vanligste navnet her på Nordskogen, men for vanlig ellers til at det hjelper oss stort her. Det flotte er at Inger og Arnt vel har dokumentert at Ole Birchaasens patronymikon er Peder. -Litt overraskende at sønnen Joen Olsen ikke fant plass for oppkalling av sin farfar når han døper ialt 7 sønner!Da er Løden et navn som her i Rennebu ofte kan kobles til Birchaker. Vi har Gjertrud Lødensdatter Bjerkaker, f.1654, gift med Mikkel Eriksen Sundset, født 1648. Gjertruds søster, Randi Lødensdatter, f.1658, gift med Mikkels bror, Even Eriksen Sundset (Ner Hol,Søgard), f.1653. Dessuten Marit Lødensdatter i 1687 gift med Ole Jonsen Røaas, f.1656. Gjertrud og Mikkel Sundsets eldste sønn, Løden døde etter bygdeboka før 1701. Kanskje den Giertrud Lødensdatter som Inger nevner (65) er hans datter?Ellers er det utrolig mange interessante opplysninger dere 3 lokalkjente, Inger, Arnt og Leiv deler med oss. Dette skal det bli moro å studere nærmere. Hjertelig takk så langt.Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

Inger.Har laget en rotete liste fra 1720.Håper du finner ut sv denKirkebok 1720Sjur Kjønnum Thor Far: Sivert Torgersen kjønnan f 1670Rasmus Lånke Torger Far: Rasmus Torgersewn Lånke f 1686 Trol Tore Rønning og Kirsti Birkåsen Cop Oluf Jonsen Flå Jon Lødensen Rønning Døpt Sjur Olsen Bakken Gunder Olsen BakkenOle Jonsen Lånke Far: Jon Ølsen Ramsem Lånke Kari Sjursdatter Kosberg Berit Sjursdatte Reiten Rasmus Hårstad Berit Ellev Mikkelsen Flå Ann Jonsdatter LienTron Jonsen Stavne OLUF TORSEN BIRKÅScop Endre Tverdal . Endre Eriksen Gorset Tverdal Rogogjerd m Lisbet Mikkelsdatter f 1693

[Gjest Inger Bjørnaas]

Leiv, jeg finner ikke

[Gjest Inger Bjørnaas]

Jeg er visst både blind og mere til.De jeg ikke fant skulle være Oluf Toresen Birchaas og Tron Jonsen Stavne. Hvilken dato er de døpt eller trol./gift ?Beste hilsen Inger

[Gjest leiv skjerve]

Mulig løsning:Jeg har fått kirkebokfilmen opp på skjermen.Jeg skumleser feks år 1719 og år 1720.Jeg har fått det råd at jeg skal starte med de yngsteposteringer og jobbe meg bakover.Jeg begynner med desember 1720 og jobber meg bakover til januar 1720.Jeg begynnerr så med desember 1719, men bokfører fortsatt 1720.Følgelig må 1720 endres til 1719.Datoer har jeg ikke anførtEn annen vri er å endre 1720 til 1721.Aller vennligst Leiv

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei!De to du ikke finner på Leivs liste, Inger, står sammen nest nederst på venstre side under Rennebo her i Meldal Mini 1720 Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16202&idx_id=16202&uid=ny&idx_side=-66>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Inger Bjørnaas]

Tusen takk, John Tore, og beklager så mye Leiv. Det er jeg som har blingset skikkelig her. Disse navnene har ganske enkelt ikke blitt med i min avskrift, og det var den jeg sjekket opp mot. Det er visst på tide at disse blir kokrrekturlest slik at slike bommerter kan unngås. Det var derfor jeg var ute etter datoene, Leiv, for å sjekke om noe slikt kunne ha skjedd. Beklager så mye.Beste hilsen Inger

[Gjest leiv skjerve]

Komoden på Flatmo'Vi (Knut-Frode Lid) dro 1.mai 2001 (fra Ilbru) og med oss hadde vi en tilhenger full av møbler og ting fra Ilbrua. En av de tingene vi tok med oss nedover, var en komode med inskripsjonen:Gjertru Torgersdatter Skjerve 1856Komoden er meget pen og skal bli med opp på vår nye hytte på Norefjell og bli plassert på vårt soverom.Jeg svarer: 'Veldig synd på den komoden. Håper den overlever klimaendringen'Hvem var så denne Gjertru 1856.Jeg antar vi finder henne påSkjerve 45 / 1 Skjervdalen Rennebuboka II / 129 -130 under LED IITorger Stenersen Skjerve f 1822 g 1846 med Gjertru Jonsdatter Nylende Brattset f 1817De hadde barna.Steinar f 1846, Død 5 år gml i 1851Jon f 1849 Død 5 dg gml i 1849Jon f 1850Karen f 1853 Død 9 år gml i 1862Steinar f 1855 Død 6 mnd gml i 1855Gjertru f 1857 som jeg formoder har fått komoden i dåpsgaveSigrid f 1860Det ble for mange sorgtunge minder her i Skjervdalen såTorger selde Skjervdalen 45/1 i 1860 og budde deretter på en annen plass kalt Skjervdalen.Mindene fulgte med så i 1874 flytta Torger og Gjertru med barna Jon, Gjertru og Sigrid videre til Strinda hvorTorger kjøpte Dragvoldlhaugen i 1875 og solgte den i 1888.Antar at familiens bohav ble avhendet før avreise og at komoden defor havnet påSkjerve Nørgard (UTA VEGEN) 45/4 hosJon Ingebrigtsen Skjerve 1845-1914 ogvidere hos hans etterlatte kone Ingrid Pedersdatter 1855-1934Gammelskolen på Refshus begynte å bli skral først på tyveåra. Det skulde bygges ny skole og lærerinden Ingeborg Flatmo måtte se seg om etter midlertidig husvære inntil hun kunde flytte inn i nyskolen i 1922lDet ble Nørgard Uta Vegen. (Kilde mit søskenbarn Ane Fredriksdatter Skjerve f 1909, som vokste opp på Oppstggu Skjerve.)Komoden ble antagelig tatt midlertidig i bruk av Ingeborg og fulgte med til Refshus og senere til FlatmoLeiv