Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Helge Hålåsæter

[#63153] Slektstreet ditt

Recommended Posts

Gjest Helge Hålåsæter

Hvis vi går 20 slektsledd tilbake, så har vi 1.048.576 forfedre som avlet barn. Alle var voksne og friske og anefall er sterkt overdrevet, da det var forbudt for nærskylde å gifte seg. På det tidspunktet var det ikke så mye som 1 mill. innbyggere i Norge. Hva er fasiten ? Jeg har ikke greie på dette, men synest det er en interessant problemstilling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Jeg vil ikke si at anetap er sterkt overdrevet, for det første har søskenbarn kunnet gifte seg i alle fall de siste 250 årene, to av mine oldeforeldre var søskenbarn, og i ett tilfelle noe lenger tilbake i tid (begynnelsen av 1800-tallet) har jeg et ektepar som var dobbelt opp søskenbarn, det vil si at mannens far og kvinnens mor var søsken, OG mannens mor og kvinnens far var søsken!Anetap forekommer også (og kanskje oftere) der de som gifter seg med hverandre er fjernt beslektet. Om dine foreldre er fjernt beslektet, f. eks. i ni ledd, er det fortsatt ti ledd med anetap. Jo lenger tilbake du kommer, jo mer stedfaste var folk, de giftet seg med noen fra samme bygd, og disse var som oftest nært eller fjernt beslektet.En annen viktig faktor som forklarer det «umulige», er innvandring. Særlig var innvandring fra Sverige vanlig. Er du 1/16 svensk, har du mistet 60 000 av den millionen forfedre i 20. slekstledd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

La oss tenkje oss at 10 personar på ein flåte hamna på eit folketomt kontinent med ideelle leveforhold. Det kjem ingen nye til utanfrå.Kor mange etterkommarar vil dei 10 kunne ha fått etter 2000 år?Ikkje så reint få, iallfall ein god del tusen. Men alle stammar frå dei same 10.I biologien er hendingar som den med dei 10 kalla ein flaskehals.I det verkelege Noreg er ikkje situasjonen så ekstrem, men vi må forstå problematikken ut frå ein slik 'modell'.Di lenger tilbake vi går, di fleire anar har vi. Og di lenger tilbake vi går, di færre menneske fanst det (med unnatak av epidemiar, sjølvsagt).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Jeg ser ikke problemet her. Løsningen er da opplagt, nemlig anesammenfall (og selvfølgelig innvandring som nevnt). Mer mystisk er det ikke.Man kunne kanskje heller undre seg over at med en million mennesker 20 ledd tilbake, er det bare 4, 5 millioner av oss idag. Men også det har sine naturlige og enkle årsaker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Et hypotetisk og litt dumt spørsmål til innlegg 3, kan noe slikt ha forekommet opp gjennom historien tro, at skibbrudne fra flåter har vært de første på øyer, og befolkningen nedstammer fra f. eks disse 10. Pitcairn er vel et eksempel, men øya var vel befolket før Bounty`ene kom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

(2) Kenneth: Jeg forstår ikke siste setningen din, for det ble ikke færre aner av den grunn ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Jeg har ikke konstatert noe anefall i min familie de siste 250 årene. Er det ikke slik å forstå at ferskt anefall har mest å si, og at et anefall 20 slektsledd tilbake ikke har så mye å si ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jo nærmere anetapet er, jo større utslag får det. For å ta et helt hypotetisk eksempel: Om din mor og far er søsken, vil venstre og høyre side av anetreet være helt identisk, slik at anetapet er minimum 50 %. Jeg sier da minimum, for det vil alltid være anetap i eldre generasjoner også.For egen del kan jeg anføre at mormors foreldre var søskenbarn. Blant min mormors foreldres besteforeldre var det et nytt tilfelle av ekteskap mellom søskenbarn.Min mormor skulle teoretisk hatt 32 forskjellige tipp-tipp-oldeforeldre, men hadde bare 22. Min mormor hadde derfor et anetap på 31,25 % allerede etter fem generasjoner. Dette prosenttallet blir ikke mindre når en går lenger bakover - det er enten konstant eller stigende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Til (5)Eg synest ikkje spørsmålet er dumt. Ta for eksempel den føreuropeiske befolkinga av dei amerikanske kontinenta. Mange forskarar (men langtfrå alle) meiner at det kom tre bølgjer av menneske frå Sibir til Alaska, med nokre tusen års mellomrom. Dei eskimoiske folkeslaga (inuit) var dei siste. Det var altså tre flaskehalsepisodar. Kor mange menneske som kom i kvar bølgje, veit ein ikkje, men iallfall langt færre enn det som var folketalet på kontinenta då europearane kom.Slik har eg iallfall forstått den litteraturen eg har lese, men la meg presisere at eg ikkje er fagmann på feltet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Om anetap: Dersom anetavla mi er rett, har eg iallfall eitt tilfelle av at same ektepar (på 1700-talet) opptrer på 6 ulike stader -- i tre ulike tipp-generasjonar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Til Helge i (6):Beklager at jeg svarer sent, jeg har ikke sett denne før. Du mister jo ikke disse anene, men de er ikke norske, og kan derfor forklare hvorfor man kan ha flere forfedre i et visst ledd tilbake enn det var innbyggere _i Norge_, som vel også var problemstillingen din fremsatt i (1).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Du Kristian sier i 8 at anetapet vil være 50 % hvis mor og far var søsken. Vil det ikke være 100 % da det ikke kunne være større ? Jeg kjenner ikke til noe anetap hos meg fra tipptipper og nedover. Til alle: Takk for innspill. Hilsen Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Normalt har vi fire forskjellige besteforeldre - farfar, farmor, morfar og mormor. Dersom far og mor er helsøsken, er farfar = morfar og farmor = mormor, altså to forskjellige besteforeldre. Da er to av fire aner tapt i besteforeldregenerasjonen, og to av fire er som kjent 50 %.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

100 % anetap vil jo tilsi ingen aner, det er umulig, men det er faktisk teoretisk mulig å ha tilnærmet lik 100 % anetap. Hvis det tenkte tilfellet der far og mor er helsøsken gjentar seg i alle generasjonene bakover, vil man bare ha to personer i hver generasjon. For hver generasjon du går bakover er dette en stadig mindre del av det totale antallet mulige aner i den generasjonen. Om man gradvis tar med generasjonene bakover i regnestykket, vil man altså, jo lenger man kommer bakover, nærme seg 100 %, men aldri nå det helt.Nå skal det sies at dette tenkte tilfellet er helt usannsynlig og antagelig umulig, men det viser at det er mulig med anetap større enn 50 %. Jeg nevner i innlegg 2 et eksempel fra min egen slekt der en av mine aner (X) har et foreldrepar som er dobbelt opp søskenbarn. Det betyr 50 % anetap for X. Lenger bakover i generasjonene er det mer anetap, som altså sørger for mer enn 50 % anetap for X.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Øvergaard

Blant mine aner finner flere sted samme person både på min fars side og min mors side.Går vi tilbake så er sjansen for at samme person kommer igjen.Har en som gjennom to grener samles i meg etter 300 år. PS.Pitcain var ubebodd. Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ved kloning vil en kunne få et stort anetap. Hvor stort ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Kloning innvirker i seg selv ikke på noe anetap. Om jeg ble klonet, ville jeg fremdeles hatt den samme anetavla som jeg alltid har hatt. Anetapet vil først inntreffe dersom en etterkommer av meg avler barn med en etterkommer av kloningen, men dette blir egentlig bare et særtilfelle av at to slektninger avler barn.Det er for så vidt et definisjonsspørsmål, men noen vil kanskje hevde at en kloning ikke har foreldre (dvs kloningen er kunstig skapt). I så fall kan vi jo si at kloningens anetap er 100 %.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Klonede kan vel ikke få etterkommere, eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.