[#63560] Selskap og foretak, skatt m.v. i gamle dager

[Gjest André Martinsen]

God dag.Jeg forsøker å sette opp et oversyn over de forskjellige selskaps- og foretaksformer som fantes i gamle dager, og i særdeleshet fra 1900 til 1945, samt i etterkrigsårene. Jeg søker også å få vite hva slags regnskapsregler de enkelte selskapsformer var pålagt og hvilke skatter og avgifter de måtte betale.Min kjennskap i så henseende er begrenset. Jeg vet at foretak og de som var frittstående næringsdrivende og yrkesutøvere pliktet å føre regnskap og levere omsetningsavgift hos lensmannen. (Hvor ofte? Hvor meget?) Senere kom det krav om at man måtte ha handelsskole. (Når?)Eksempler på spørsmål kan være: Hva var den tids svar på Brønnøysundregistrene? Måtte man registrere seg for å drive virksomhet eller kunne man sette i gang som man ville? Når ble all handel og næringsvirksomhet frigitt i Norge?Jeg mottar gjerne alt av opplysninger og tilfang. Det er et spennende emne.A. M.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vet ikke så mye om dette emnet, men prøver til å begynne med denne lenken som et drypp:Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Og èn her:Lenke

[Gjest André Martinsen]

Takk for lenkene. Det gav et visst innblikk i hvordan handel og næringsliv var innordnet på den tiden.Sammendrag:I riktig gamle dager var det få eller ingen regler som regulerte handelsnæringen, spesielt ikke i landdistriktene. På landet kunne i realiteten hvem som helst, når som helst, slå seg ned hvor som helst som kremmer, uten at det var nødvendig med løyve fra myndighetene. Og ville man ikke ha noe fast utsalgssted, var det fritt fram å drive såkalt omførselshandel.Landhandelen ble som regel lagt til garder som lå sentralt i bygda. Ofte var det både skysstasjon og posttjeneste på disse gardene.For å få noe kontroll med handelsvirksomheten, ble det fra 1. januar 1868 stilt krav om at alle som ville drive handel, uansett vare, måtte ha handelsbrev. Fogdene ble gitt myndighet til å forvalte loven og utstede handelsbrev. Fra 1874 ble det opprettet firmaregistre som fogdene hadde ansvar for å føre.Lov om firmaregister ble i 1891 avløst av Lov om handelsregister, og fortsatt var det fogdene som skulle stå for registeringen. Den nye loven ga strengere regler, slik at man kunne føre kontroll med de opplysningene som søkerne ga.Da fogdembetene ble nedlagt i 1909, ble føringen av handelsregisteret overført til sorenskriverne. Samtidig ble myndigheten til å utstede handelsbrev overført til politimesteren, det vil si lensmennene i landdistriktene.Lensmannen førte «Protokol over utstedte handelsbreve». For å få handelsbrev med tilladelse til å drive handel betalte man et gebyr på åtte kroner (i 1909). Man meldte deretter fra til handelsregisteret og ble registrert der.Man kunne registrere aksjeselskaper.(Kilde: «Handelsfolk i Sel og Heidal 1909 - 1949» av Per Erling Bakke.)Ordningen med handelsbrev varte visst frem til 1980-tallet, slik jeg forstår det. Jeg antar at det likevel må ha vært en viss formmessig forandring fra 1900 til 1980 selv om grunnregelen forble den samme.Hvilke selskapsformer fantes i tillegg til aksjeselskaper? Hva var reglene for disse? Hvordan registrerte man hvert av disse?Hva var reglene for å få borgerbrev i byene?Hvor finner man (fogdenes) protokoller for handelsbrev, firmaregistre, handelsregistre, (lensmennenes) protokoller for handelsbrev, protokoller for innbetalt omsetningsavgift o.s.v. i dag?Innspill og svar er velkomne.

[Gjest André Martinsen]

Hentet fra LenkeI skoleåret 1920-21 kom det flere dagklasser [...]. Disse var særskilt opprettet for handelsundervisning. Eksamen i bokføring var jo nødvendig for å kunne få handelsbrev. [...]Fra 1927 ble ikke lenger eksamen på handelslinja godkjent for handelsbrev, og disse kursene falt raskt i popularitet. I 1933 bestemte derfor formannskapet [i Kristiania] at elevene fra fortsettelsesskolens handelsklasser skulle tas opp i egne klasser ved handelsskolen. Dette for å bygge videre på det de hadde lært fra før.

[Gjest Kristian Hunskaar]

André; du har skrevet (4): 'I riktig gamle dager var det få eller ingen regler som regulerte handelsnæringen, spesielt ikke i landdistriktene.'Dette må være en misforståelse. For å kunne drive handel, måtte man være borger i en kjøpstad. Dette ble først myket opp ved nye, liberaliserende lovbestemmelser i 1842 og 1857, som opphevet det monopolet som kjøpsteder og ladesteder hadde hatt på handel. Først i 1866 fikk handelsmenn på bygdene rett til å importere og selge utenlandske varer.Riktignok var det allerede før 1842 gikk noen dispensasjoner som uthulte de eksisterende handelsprivilegiene til borgerne.

[Gjest André Martinsen]

Hentet fra Nordland fylkeskommunes nettside:[i 1866] kom ei lov som [...] avslutta dei handelspriviligia som byborgarane i Bergen og Trondheim [...] hadde hatt. Frå då av kunne alle som oppfylte visse personlege vilkår få utstedt handelsbrev. [Ein kunne løyse handelsbrev] mot eit utlegg på 12 spesidaler og 24 skilling [...].Hentet fra [url="http://www.gunnedel.com/ows/gjertrud.htm>http://www.gunnedel.com/ows/gjertrud.htm[...] hun løser ut handelsbrev fra 01.01.30. Den gang kunne man få handelsbrev basert på praksis.Hentet fra leksikon:handelsbrev: dokument, utstedt av det offentlige, som gav innehaveren rett til å drive handel. Betingelsene for å få handelsbrev var bestått handelsfagsprøve eller eksamen fra skole som gav tilsvarende kunnskaper, samt at man måtte være myndig. I Norge falt ordningen med handelsbrev bort i 1980.Hentet fra

[Gjest André Martinsen]

K. Hunskaar:Takk for rettelsen og utdypelsen. Hvis rett skal være rett, så har jeg ikke skrevet, men gjengitt det. Det kan jo likevel tenkes at forholdene var friere på landet for handel og næringsvirksomhet i mindre omfang, enten det nu var tillatt eller ikke.Det ville i så henseende være nyttig å vite hvilke yrkesgrupper som var omfattet av kravet til handelsbrev. Jeg vil anta at det i prinsippet gjaldt alle, men måtte selv en skomaker eller en snekker i et lite ladested ha handelsbrev?Det er alle slike spørsmål som søkes besvart, og enhver opplysning er velkommen. Jeg håper at flere av brukerne i forumet har kunnskap om emnet.

[Gjest André Martinsen]

Utdypelse av (4) og (6):I eldre tid hadde byene enerett til all kjøpmannshandel i samsvar med de privilegiene som kongen ga. Først ved loven om handelen av 08.08.1842 ble det i lovs form fastslått at en ikke trengte å være byborger for å drive handel på landet. Man måtte kun ha kongelig løyvebrev, og ikke drive handel nærmere byen enn en mil. Ved lov om utvidelse av handelsfriheten på landet av 26.05.1866 ble kongelige løyvebrev avløst av handelsbrev, som fogden skulle utferdige. Ved lov av 25.04.1874 bortfalt dette forbeholdet. Like etter kom lov om firma- register av 03.06.1874. Det ble nå registreringsplikt for den som ville drive med handel, fabrikk eller bergverk. Lov om handelsregister, firma og prokura av 17.05.1890 erstattet lov om firmaregister. Som følge av avskaffelsen av fogdeembetene ved lov av 21.07.1894 nr. 5, ble føringen av handelsregisteret for landet lagt til sorenskriveren.Lenke