[#64400] Kløver og koster

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

På en besiktigelse på gården Roen i Jevnaker, Hadeland i 1697 ble det bl.a. nevnt i forbindelse med oppføring av taket på et nytt stuehus: Til taket vil 6 koster spon, koster 3 rdl. og 10 kløver bark at legge under sponen à 1 mark er 2 1/4 rdl., for sponen og barken at opplegge 1 rdl.Koster og kløver er også nevnt senere og i andre dokumenter. Det må vel dreie seg om en type mål, noen som vet hvor mye 1 kost eller 1 kløv tilsvarte? Norsk historisk leksikon nevner 'kost' bare i forbindelse med bergverkene som et visst kvantum kullved.

[Gjest Finn Oldervik]

I følgje Torp, så kan kost bety ein dynge/dunge av samankasta ting, til dømes ein veadunge. Truleg var ikkje måleininga meir nøyaktig enn det?Ein kløv er truleg den mengda som var vanleg å lessa på kløvhest.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Oppreist ved i skogen blir hos oss kalt 'en vedkost', eller det kan også være andre ting som står oppreist, som f. eks. staur, div. materialer etc.

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg kjenner også ordet kost som vedkost. Brukt slik kan det betegne ganske variable vedhauger. Her tyder det på at kost blir brukt om ei bestemt mengde siden det opereres med en pris per kost. Har sett kost brukt om kornband som ble reist opp mot hverandre og da skulle det være ca. 10 band i hver kost.Kan kløver her oppfattes som noe annet enn kløv på en hest? Det er tydelig at 'kløver bark' ble lagt under spon som underlag for denne, omtrent som vi i dag bruker lekter under takstein. Det kan muligens dreie seg om kløyvinger, trestammer delt i to med barken på? Mot dette taler formuleringa '10 kløver bark' som språklig sett betyr at det var kun bark man brukte og at man hadde ei mengde på 10 kløver av denne. Da passer det selvfølgelig med 10 kløvlass på hest. Men spon eller takfliser kunne ikke festes i bark.

[Gjest Finn Oldervik]

Det spørs om det er meint never i staden for bark. Never (av bjørk) måtte jo vera mykje betre å bruka under spona enn bark? Never var jo som kjent også nytta under torva når ein la torvtak.Når det gjeld ordet kost, så er det vel truleg at det har same rot som i tydinga dynge/haug, men truleg var det ein stabel av ein bestemt (gjengs) storleik.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror også at det er snakk om never istf. bark, men det kan jo være at man kalte alt sånt 'bark' på den tid, i det minste han som skrev det ned.Ellers tror jeg nok, siden det er såpass nøye spesifisert både med antall og verdi, at både 1 kløv og 1 kost må ha vært en bestemt mengde, og ikke bare en løselig haug.

[Gjest Reidar Oddløkken]

F. eks. en vedkost (Oppreist bjørk etc.) kan være ganske stor, et annet mål på ved er 'reis'.

[Gjest Arild Kompelien]

Never var vanlig underlag for torvtak, men ikke for flistak. Flistak ble festet på en eller annen form for lekter.

[Gjest Finn Oldervik]

Spontak var i nyare tid spikra på eit tro av bord. Korleis det var med sponspikar i 1697 veit eg ikkje, men helst var nok spona festa med trenaglar?. Når det er snakk om bark/never til underlag, så var det nok ikkje for å festa spona, men som ei ekstra sikring mot lekkasje.

[Gjest Sverre Søgaard]

Det er forskjell på spon og flis. Det er spontak på stavkirkene. Flis ble vanlig i perioden før bølgeblikken og ble framstilt på en helt annen måte og hadde en annen form/kjukkelse og trengte et annet undertak. Flis hadde også mye kortere levetid, ca 30 år har jeg hørt.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Unnskyld at jeg bryter inn her med et spørsmål, men kan noen fortelle når de begyndte å bruke bølgeblikk ? Thorbjørn.

[Gjest Reidar Oddløkken]

I flg. Wikipedia kom bølgeblikket til Norge sist på 1800, og ble oppfunnet rundt 1840. Reidar

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Takk skal du ha Reidar. Thorbjørn.