Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hilde Rossing

[#64405] Slektstavler utlagt på nett - kjøreregler?

Recommended Posts

Gjest Hilde Rossing

Ser det florerer en del anetavler på nettet, og der kan det jo være mye hjelp å få.Men av og til stusser jeg, har funnet både min mann og min bror (begge høyst levende) på slike oppsett. De har aldri blitt kontaktet eller spurt om tillatelse til å bli publisert på denne måten.Vet det er retningslinjer for å legge ut bilder etc.Har selv laget min anetavle, foreløpig bare i papirform,men kan jo være greit å vite om det er fritt fram å legge den ut digitalt uten å kontakte berørte personer?Jeg bare spør...?Mvh Hilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

jeg sliter med det samme problemet... Jeg ønsker ikke å ligge ute på en sånn måte, det samme gjelder søsken og foreldre. Selv om disse opplysningene kommer fra en trykt bok skrevet da jeg var liten og ikke kunne velge om å stå der eller ikke. Har bare fått kommentarer fra vedkommende eier av siden som tyder på at han ikke ser det som noe poeng å etterkomme mine krav. Til slutt tok jeg kontakt med Datatilsynet, men siden vedkommende har lagt ut siden fra en utenlandsk server er det vanskelig. De ville likevel prøve en sak, så det akter jeg å gjøre. Jeg ville tatt kontakt md Datatilsynet, de har regler for sånt. Men vanlig takt og tone er vel å spørre vedkommende om lov å legge ut navn og opplysninger først.mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Såp vidt jeg har sett kommentert i andre debatter her i forumet, så har vel representater for Datatilsynet kommentert problemstillingen på ulike seminar.Og deres konklusjon er vel at utlegging av 'grunndata', dvs. navn, fødselsdato, bosted og slektskapsforhold på private hjemmesider ikke omfattes av personopplysningsloven, og dermed er fult lovlig. Men de gir videre råd at en bør tenke på personverent selv om man ikke MÅ, og dermed sikre seg ved å innhente samtykke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Datatilsynet har ganske riktig kommentert forholdet slik Frank her skriver, men utgangspunktet var da bygdebøker på nett. Det kan vel hende at det stiller seg litt annerledes med private nettsider?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Det er riktig som Frank og Kristian skriver at Datatilsynet ikke ser noe problemer med at grunndata på nålevende personer i bygdebøkene blir lagt ut på nett, de står jo allerede med dataene på trykk.Men jeg synes det stiller seg annerledes når en privatperson sitter hjemme og 'snekrer' et slektstre uten å ha mulighet (eller kanskje vilje) til å dobbeltsjekke grunndata med den det gjelder. Da kan det bli mye feil. Jeg har både hjemmeside og slektstrær, men har valgt å ikke publisere de på grunn av merarbeidet det ville å kontrollere alle opplysningene.Men spørsmålet om vi kan gjøre noe med dette fenomenet er interessant. Jeg tror vi bare må finne oss i at våre grunndata eller andre opplysninger vil florere på nettet i mer eller mindre grad. Sensitive opplysninger er derimot forbudt å legge ut.Men jeg synes den enkelte person som har planer om å legge ut slektstrær, eller allerede har de på nett, absolutt skulle la nålevende personer lese korrektur, og eventuelt respektere deres ønske om ikke å komme 'på nett'.Når det gjelder bygdebøker og digitaliseringen av disse mener jeg bestemt at der har personene blitt orientert på forhånd om offentliggjøring (trykking), og hatt mulighet til å lese korrektur eller godkjenne grunndataene, og da ser jeg ingen betenkeligheter ved å legge disse opplysningene ut på nett. Hvem som helst kunne ha skaffet seg et eksemplar av bygdeboken uansett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hilde Rossing

Burde være en selvfølge at man innhentet tillatelse fra de impliserte,(mye jobb, men det er det jo uansett)Slik som det tydeligvis er nå er det opp til hver enkelts moral å sette reglene?Heges eksempel i innlegg 2 er et godt eksempel til ettertanke.Mvh Hilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Så er det jo den pinsippielle forskjellen på å legge ut noe som er søkbart - altså tekst - og noe som ikke er søkbart - f.eks. bilder av bygdebok-sider.Digitalarkivet har vel fått forskjellige retningslinjer fra Datatilsynet ang. utlegging av scanna kirkebøker (ikke søkbare, kun lesbare) og utelgging av dataregistrerte (søkbare) kirkebøker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

Takk, Hilde! I min sammenheng her det en slektsbok som ble utgitt på slutten av 1970-tallet og vedkommende har ukriktisk lagt ut alt som står i boken uten noen form for oppdatering av innholdet. Jeg synes at det er ubehagelig å ha sånt på internett og mener at folk som er interesserte i denne slekta kan låne boken på biblioteket om de ønsker de nyere tids slekter. Siden boken er neste 30 år gammel er også familieforhold osv oppløst siden dengang, dødsfall inntruffet osv. og det er ikke nødvendig å rippe opp i sånt. Jeg reagerer og på at vedkommende ikke ønsket å gjøre noe med mitt krav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

En mulighet er å lage en anetavle hvor man lister opp fanter og forbrytere, spedalske og insestdømte, fattigfolk og fredløse, enøyede samer og sjømenn med byllepest, allslags avvik, pakk og randgrupper - og anfører vedkommende som etterkommer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hilde Rossing

Takker for innspill til alle, nyttig lenke fra L.O.W!Hege,jeg synes det går tydelig fram her at man (på eget initiativ)skal bli hørt hvis man ikke ønsker å stå på en nettpublisert `liste`,Til Andre`s morsomhet vil jeg bare si at med dagens ikke- kontroll kan vi fort havne i en sånn familie uten å høre til der!Når det gjelder bygdebøker kontra nettpublikasjoner er det jo stor forskjell på tilgjengeligheten av opplysningene. Litt lettere å gå inn på nettet verden over enn å gå til innkjøp av en lokal bygdebok! Summa summarium er min mening at vi skal være 100% sikre på korrekte opplysningene vi legger ut, samt godkjennelse fra alle berørte.Tror det kommer til å bli en utfordring i tida framover å sette dette i system.Mvh Hilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Jeg er kanskje snerpete, men jeg oppfatter forslaget i innlegg 10 som ganske ukritisk og lite gjennomtenkt. Det er mange av oss 'vanlige' som kan ha både fanter og forbrytere, spedalske og inscestdømte, fattigfolk og fredløse, pakk og avvikere i vårt anegalleri. Det ble da folk av deres etterkommere også.Jeg syns dette luktet av fordommer og dårlig skjult nedlatende holdning til ulike grupper mennesker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Sofie Bull

Hilde, det er jeg helt enig i! Og ville aldri lagt ut andres opplysninger uten kontakt med dem på forhånd.Men man må være obs på en ting at dette bare gjelder nettsider på servere i Norge. Mitt problem er at vedkommende har nettsiden sin på en server i USA og er dermed ikke omfattet av dette...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Erling Endresen:Jeg vil imøtegå dine påstander.Jeg finner det, fremfor alt annet, merkelig at en mann som jeg ikke kjenner og som ikke kjenner meg får seg til å fremsette en rekke påstander om meg, og det på grunnlag av en uttalelse. Det er også bebreidelsesverdig at det skjer til tross for at vedkommende tilsynelatende uttrykker tvil om sin oppfattelse og ordlegger seg forbeholdende. Man bør i alminnelighet utvise forsiktighet og tilbakeholdenhet i en sak som denne, og særlig den som er usikker burde avstå fra å uttale seg.Jeg føler at det er påkrevet med en gjennomgåelse av saken. Jeg ber deg om å lese den for å få større forståelse av hvilke sider saken består av.1.) Først gjelder det å se nærmere på hva som foranlediget uttalelsen. Det fremgår av saken at en rekke mennesker uten samtykke og mot sin vilje føres opp i slektsbøker. Det er særlig slektsbøker på nett som er problematiske, da slike er lettere tilgjengelige, både for et større antall mennesker og i betydelig videre omfang. Det viser seg videre i mange tilfeller at de berørte møtes avvisende eller med liten forståelse når de henstiller til forfatteren eller den som legger ut persondataene om å fjerne dem. Et annet forhold som de berørte kan finne belastende er at persondataene kan være gale eller foreldede, da ekteskap kan være oppløste og så videre.2.) Min uttalelse kom i forlengelsen av det ovenstående. Hva kan man gjøre når forfatteren motsetter seg de berørtes rett til å beskytte sitt privatliv? Hvilke virkemidler har man når vennlige og selv bestemte henstillinger ikke fører frem? En mulighet er å gå til retten, men det kan vise seg forgjeves siden forfatteren har kjøpt seg eget com-domene for 99 kroner og således har sikret seg mot rettslig forfølgelse, som en annen kvapsete hvitsnippforbryter. Vi står tilbake med få eller ingen muligheter. Hva kan vi gjøre?3.) Jeg foreslo derav — i all spøkefullhet, må vite — å lage en anetavle bestående av mennesker som på hvert sitt vis står for noe som samfunnet betrakter som laverestående eller foraktelig i forhold til seg selv og gjennomsnittet. Det er for mange forbundet med skam å tilhøre eller å nedstamme fra slike, og flere vil nok benekte ethvert slektskap av det slaget.Fremgangsmåten er utilbørlig, men akk, hvor virkningsfull. Forfatteren ville straks ha inntatt en mere lyttende og velvillig holdning til de berørte fikk han se seg selv sammen med landeveisrøvere og drapsmenn. Det er besynderlig at det skal være slik; at det er de verste virkemidler som hjelper mest.4.) De forskjellige grupper som jeg nevnte spilte på den almene — og etter min mening gale — oppfattelse av hva slags mennesker som har lavere rang og anseelse. Det var å anse som en gjengivelse av et tankesett som kanskje har større utbredelse enn man liker å tro. Alle tider og alle steder har sin underklasse. En gang var det treller og fredløse som stod nederst i samfunnet. Senere var det usedelige mennesker som ble foraktet. Også i våre dager får mennesker unngjelde, og det på grunn av medfødte og uforskyldte forhold.5.) Konklusjon: Uttalelsen var ikke, og kunne ikke med rimelighet forståes som, fordomsfull eller nedlatende overfor de angjeldende grupper, særlig på grunn av sammenhengen som den fremsattes i, og disse gruppene var heller ikke hovedmålet for uttalelsen. Det var det nemlig forfatteren eller den som la ut persondataene som var.Dine anklager var feilaktige og ubegrunnede.Jeg forventer en uforbeholden beklagelse fra deg, Erling Endresen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Til (13): Det er selvfølgelig helt i orden at du ikke ville ha lagt ut opplysninger uten å være i kontakt med de aktuelle personene på forhånd. Men da er du strengere enn det Datatilsynet er - forutsatt at det kun dreier seg om navn og slektstilknytning. De skriver jo:'Forutsatt at opplysningene kun omfatter personnavn og slektstilknytning, er tilsynet av den oppfatning at disse opplysningene kan publiseres uten samtykke fra de(n) omtalte.'Personlig synes jeg at det er minst like 'skummelt' at de synspunktene jeg fremfører her eller andre steder på nettet er søkbare og kan kobles til mitt navn, som at jeg på en nettside eventuelt føres opp som sønn av mine foreldre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

spørsmåla i (1) har vi hatt oppe før, og dette er neppe siste gongen.... I 1999 skreiv eg dette [url="http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/personvern.html>http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/personvern.html og det er framleis aktuelt – med nokre tillegg.Nokre kommentarar til denne tråden:- Så lenge det ikkje finst retts-avgjerder, veit vi ikkje sikkert korleis Personopplysningslova skal tolkast og praktiserast. Den såkalla Lindquist-saka frå Sverike, som gjekk heilt til EU-domstolen, gjorde at den norske Personopplysningslova måtte handhevast strengare enn det Datatilsynet meinte tidlegare. Dersom det kjem nye saker, kan det hende dei også er strengare enn det Datatilsynet trur dei bør vere. Om Hilde eller Hege (kjenner nokon som) har rikeleg med pengar til å føre ei sak, kan de få eit sikrare svar på spørsmåla om samtykke osv.- Personopplysningslova gjeld alle som handsamar persondata og som har tilhald her i landet, uavhengig av om dei har disken sin her eller utanlands. I tillegg har lova nokre paragrafar (29 og 30) om å overføre opplysningar til utlandet. I praksis må han følgje det same regelverket, uavhengig av om han legg ut data på ein tenar her eller i utlandet.- Det er ein viktig skilnad mellom det som er trykt på papir (og evt. seinare skanna) og det som ligg som (søkbar) tekst eller database på internett. Det siste er eit allment tilgjengeleggjort elektronisk personregister, det første er (vanlegivs) ikkje eit personregister. Kva Datatilsynet (eller andre) meiner om skanna bilete av tradisjonelle bygdebøker på nett, er ikkje spesielt interessant i eit ordskifte om elektroniske personregister på nett. Men bygdebøker eller slektsbøker kan ha register, og er systematisk oppbygde. Når dette kjem i elektronisk form (også som biletfiler), kan det fort kome under definisjonen av personregister og elektronisk handsaming. Veit vi eigentleg kva Datatilsynet tenkjer på når dei uttalar seg om ”bygdebøker på nett”?- Eg ser at det vert argumentert med at slektsopplysningar kan reknast under unnataket i § 7: ”For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske[...] formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, .....” Med denne regelen kan ein kome seg utanom krav om samtykke. Eg tvilar på at ei slektsbok kjem inn under dette unnataket – men det veit vi ikkje før ein rettsinstans har hatt det oppe til doms.- Uansett korleis ein tolkar unnataket i § 7, gjeld reglane (§§ 13-15) om informasjonstryggleik, dokumentasjon, internkontroll, osv. Det skal ikkje så mykje til før det vert krevjande å oppfylle desse reglane. Eg vil tru at i praksis vil dette vere eit uoverstigeleg hinder for dei fleste. Du bør heller ikkje trenge så mange konkrete døme på feil/utdaterte opplysningar før du har dokumentert at kvalitetssikringa er for dårleg. Kanskje Lars Ove kan fortelje korleis han har tenkt å organisere og dokumentere sitt kvalitetssikringssystem for dei bygdebøkene han har tenkt å legge ut? (tema nr. 63947,

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ivar (16)Først vil jeg rydde en misforståelse av veien; Det er IKKE jeg som skal legge ut bygdebøker. Jeg har bare tatt initiativet til at kommunene/fylkeskommunene/utgivere i Hedmark/Oppland burde gjøre det, og jeg har en dialog med de i den forbindelse. Det blir i så fall et eget selskap som skal stå for digitalisering og drift av nettstedet. Jeg har ingen planer om delta i den prosessen.Men jeg er enig i Jon Bing som sier: 'Bøker (i dagens form) vil dø. Det er innholdet som vil leve' Derfor er jeg veldig opptatt av at dette prosjektet kommer igang.Så tilbake til ditt spørsmål om kvalitetssikring. Jeg ser ikke at den som digitaliserer og publiserer bygdebøkene har ansvar for kvalitetssikring. Kvalitetssikringen er det forfatter/utgiver som har. Og så lenge man ikke OCR-scanner disse bøkene, og bare legger sanne bilder av sidene, så er det også en kvalitetssikring.Så kan man gjerne diskutere om de nyeste personopplysningene bør sladdes, men jeg forholder meg til Datatilsynet, og hva Bråten uttaler her: Lenke personvern bygdebøker&hl=no&ct=clnk&cd=1, samt hvordan Hole og Andebu kommune har løst dette.Det hele er vel snakk om hvilke opplysninger man kan publisere på nett, om materialet er søkbart eller ikke, og kanskje det viktigste:Kan grunndata på personer i bygdebøkene misbrukes? Jeg mener at de opplysningene som finnes i bygdebøkene kan hvem som helst skaffe seg fra andre kilder, så jeg kan ikke se at bygdebokpublisering vil være med på å gjøre livet lettere for personer med uærlige hensikter.At det finnes nålevende personer som ser at opplysningene er feil, eller at de ikke ønsker å stå nevnt, må de ta opp med utgiver. Da må utgiver ta stilling til dette, og eventuelt sørge for at opplysningene blir strøket, men da også fra papirutgaven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Lars Ove (17): ok, eg misoppfatta engasjementet. På den andre sida vill eg nok tenkt på korleis dette skulle ordnast før eg brende av for mykje engasjement på saka.'bøker i dagens form' er vel ikkje ein del av dette ordskiftet(?)Kva du 'ser' eller ei, er ikkje noko argument. I dette tilfellet 'ser' du feil. Det er nettopp den som digitaliserer og publiserer ei bygdebok som er 'behandlingsansvarlig' ifl. Personopplysningslova. Det er vel på tide du les og set deg inn i denne lova?Lenkja di fører til ei side med stikkord for fleire foredrag, utan lenkjer (som verkar). Eg er som sagt ikkje viss på at folk frå Datatilsynet heilt veit kva dei snakkar om når det gjeld 'bygdebøker på nett' - og synspunkta er ikkje prøvde i retten.Naturlegvis kan personopplysningar (også 'grunndata', som du kallar det) misbrukast. Det er mykje du kan finne frå ei bydgebok/slektsbok som ikkje du kan finne andre stadar. Det gjeld t.d. slektskap mellom nolevande og avdøde. Avdøde har ikkje personvern. Dersom nokon får tak i opplysningar om t.d. arvelege sjukdomar hjå avdøde, er slektsboka på nett motorvegen til sensitiv informasjon om nolevande.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Ivar (18)Når jeg skriver 'ser' så er det basert på hva øynene mine har sett (lest) i lovverket, og du må ikke beskylde meg for ikke å ha lest (sett) hva som står. At vi er uenige i tolkningen er greit.I personopplysningsloven § 2 første ledd nr. 4 er behandlingsansvarlig definert som «den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes»Så lenge det ligger digitaliserte bygdebøker på nett i dag (med behandlingsansvarlige), og Datatilsynet ikke ser noe problem eller konflikter i forhold til personvernet, så forholder jeg meg til det.Rune Vidar Bråthen i Datatilsynet konkluderer i et foredrag holdt på Riksarkivet med;'Konklusjon: Lover berører vanligvis ikke utlegging av bygdebøker på nett! Sensitive opplysninger krever samtykke fra den det gjelder, men ikke grunndata (fødselsdato, bosted, slektskapsforhold etc). Likevel: Bør tenke personvern selv om en ikke må, be om samtykke hvis mulig'Og om du ikke tror at Datatilsynet vet hva de snakker om, så foreslår jeg at du tar kontakt med de for avklaring.Inntil videre forholder jeg meg til Datatilsynets konklusjon, og gjeldende praksis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Lars Ove (19) -etter at du utrykkeleg gjorde det klart at du ikkje respekterer lover som seier noko anna enn det du sjølv synest dei burde seie - og i tillegg demonstrerte at du ikkje forstod kva dei seier - må du rekne med at vi er skeptiske til lovtolkingar frå di side.Med 'den som digitaliserer og publiserer ei bygdebok' tenkte eg på den som får det gjort, altså utgjevaren - ikkje den einslege dataoperatøren som gjer jobben i praksis. Og utgjevaren vert altså 'behandlingsansvarleg' etter definisjonen du siterer.Det du siterer frå Bråthen, tyder på at han ikkje har oppfattta at 'bygdebok på nett' godt kan vere eit elektronisk personregister som lova 'berører' - eller så har han formulert seg litt uheldig. Ei bygdebok/slektsbok, særleg dersom ho har personregister, vil vere eit personregister etter definisjonen i §2 - og når dette kjem på nettet er det elektronisk (jf. §3 første ledd).Han har sannsynlegvis (med atterhald om at det ikkje finst rettsavgjerder) rett i at det ikkje krevst samtykke for å handsame enkle data.Eg har ikkje høyrt/lest foredraget - har du ei lenkje? Det ser ikkje ut til at han seier (?) noko om kvalitetssikringa. Dersom vi spør, får vi sannsynlegvis det statlege standardsvaret om at ein føreset at alle aktørar held seg til lov og rett - og i denne samanhengen det inneber eit dokumentert system for kvalitetssikring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

IvarDu husker helt sikkert den friske debatten som var før jeg laget egen hjemmeside, og all den 'pepperen' jeg fikk da. Men det merkelige er at det er blitt helt stille fra de som også den gang påsto at jeg tolker lover slik jeg ønsker det, slik som du til dels gjorde da, og gjør det nå. Hvis jeg hadde forbrutt meg, er jeg overbevist om at jeg hadde fått høre det.Jeg har ikke lyst til å fortsette dette ordskiftet under denne tråden, da får vi heller lage en ny.Og hele fordraget har jeg ikke lest, men Kristian Hundskar var tilstede, og kan sikkert svare på ditt spørsmål.Men jeg forstår deg dit hen at du mener dine meninger er mer riktige enn Datatilsynets?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Lars Ove (21): eg trudde du hadde sett eg inn i kva som vart sagt i det foredraget du brukte som argumentasjon - så feil kan ein ta.....Lysbileta han brukte ligg her: Lenke og dei tyder ikkje på at han kom noko inn på krav om kvalitetssikring. Det ser heller ikkje ut til at han seier så mykje om kva han legg i 'bygdebok på nett' - bortsett frå at han finn (s. 21) at det ligg innafor virkeområdet for lova og ikkje er reint privat.Meir interessant er at 'konklusjonen' der er formulert (s. 22) annleis enn det du siterte.Til det siste: Eg trur nok eg veit litt meir enn Datatilsynet om kva slektsopplysningar/bygdebøker på nett kan vere - kanskje også kva det kan brukast til. Elles synest eg ikkje 'riktige' er eit passande adjektiv å bruke om meiningar. Bråthen påpeikar i konklusjonen at rettspraksis er sparsam. - I tillegg kan vi merke oss at den rettspraksisen som faktisk finst (Lindquist-saka 2003), gjorde at datatilsynet måtte skjerpe tolkinga si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

IvarJeg kan ikke se at 'klipp og lim'-metoden jeg brukte fra referatet sammenholdt med s. 22 i foredraget, svekker Datatilsynts syn på dette, så jeg forstår ikke hvorfor du tar dette opp igjen. Hva er mer interessant på s. 22?Å kvalitetssikre er også å digitalisere et sant bilde, ikke OCR-scanning som kan være feil.Og jeg skulle formode at Bråthen visste om saken fra Sverige i 2003.Men for at ikke vi skal fortsette å være uenige her på debatten (her på hedmarken heter det 'å rive kjeft'), så synes jeg du skulle henvende deg til Datatilsynet i sakens anledning, så skal jeg gjøre det samme. To henvendelser, og to vinklinger. Så får vi se hva Datatilsynet svarer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hilde Rossing

Nå må dere ikke bli uvenner da gutter, det er snart jul;-)Jeg har ihvertfall fått svar på det jeg spurte om( og mere til!)Takk til alle sammen, og ha en finfin dag!Klem fra Hilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HildeIvar og jeg er overhode ikke uvenner. Vi er bare uenige, og det er til og med lov før jul :-) Men vi skal ikke fylle innboksen din med vår uenighet, vi får starte en ny tråd.Ha en flott uke du og !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.