[#64440] Personopplysningsloven (POL) og slektsforskning

[Gjest Arnfrid Mæland]

Egentlig var vel også mitt innlegg (24) en avsporing, selv om Urbane Landskap er genial. De som ikke har vært inne og studert den bør absolutt gjøre det. Bare skriv Urbane Landskap i Google-feltet.Det som hadde vært bra var om bygdebokforfatterne og Landslaget for Lokalhistorie kom på banen og fortalte litt om hva de tenker om personopplysninger i og opp mot vår tid i bygdebøker, slektsbøker og på nettet. De må jo ha tenkt gjennom dette og kanskje ha rådført seg med Datatilsynet.

[Gjest Lena Berg Nordli]

Lars Ove (11) Bygdebøker skal på nett, sier du. OK, jeg kommer til å nekte bygdebøkene som er under revidering her å ta med flere opplysninger om meg, enn fødselsår.Ja, jeg er klar over at jeg ikke lever i noen 'boble', og at man får opp masse informasjon ved å google meg. MEN,- man finner ikke ut hvem jeg bor sammen med,og har bodd sammen med, fødselsdata på disse, og adresser jeg har hatt opp gjennom årene, eiendommer jeg har eid eller eier, hvem mine slektninger er, og alle tilsvarende data på dem. Mye av dette kan finnes på nett, jeg vet det.Men skal noen finne alt dette, kreves det litt mer innsats, enn bare et enkelt oppslag i ei bygdebok. Ved at disse opplysningene kun befinner seg på trykk, må evnt interesserte enten kjøpe boka, eller legge ned litt innsats i å låne den fra biblioteket.Hva i all verden er vitsen med sperrefrist på folketellinger og kirkebøker dersom alle de opplysningene som finnes der allikevel skal ligge fritt i bygdebøker på nettet?Og om å kunne reservere seg; jeg vet med sikkerhet om nålevende mennesker her i bygda som frivillig oppga sine primære opplysninger til nyutgivelse av boka. Da boka forelå for salg, var ytterligere informasjon med, som bygdebokkomiteen har fått fra tredje eller fjerde part. Korrektur har jeg ikke hørt om noen som har fått lese om seg sjøl.Og det har jeg forståelse for.Hva slags jobb skulle det bli å lage bygdebøker da? Det sier seg selv at noe slik ville være utopi!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IvarNå snakker du som, og oppfører deg som en 'gammel mann' som i utgangspunktet er imot all digitalisering. Du svartmaler alt, og er ikke villig til å tenke nytt, som mange med deg.At du stiller spørsmål med min evne til å tolke lover og regler, og at du harselererer litt med med deg er bare moro, det beviser at du bare ikke har satt deg inn i de samme lovene.Jeg ignornerer derfor dine meninger. Dette fordi dine meninger overhode ikke samsvarer med gjeldene lover, at jeg ikke med min beste vilje kan se at dine meninger vil forandre de.At en enkel mann fra Hamar kan irritere mer utdannede menn fra alle landsdeler er nok litt tungt å fordøye for noen, men blir en realitet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

LenaDu kan ikke nekte at bygdebøkene kommer på nett, og hva du akesepterer som relevant informasjon, er det du og utgiver som må bli enige om. Du har akseptert hva som er trykt i bygdeboken, og det er det som blir på nettet. Hva er problemet?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men, flere har hevdet, og sikkert med rette, at om bygdebokforfatterne skal ha kontakt med alle nålevende og deres verger/foreldre, vil man ikke kunne fortsette med å produsere bygdebøker.Er det ikke da det beste at man håndhever en regel om at man stopper ved FT 1900 for de bøker som utgis i inneværende tiår. De som utgis neste tiår kan ta med personer registrert i FT 1910. Reglene for nettpublisering må selvsagt være de samme, det være seg slektssider, slektsbøker, gardssoger eller bygdebøker.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

LenaKan du se at vi (to)nesten ble ble kjærester i 1971? Og jeg tuller ikke, min bestefar var fra en nabogard.Men at dette ble publisert på internett er jo utenkelig. Og hvis det ble det, så er det bare sannheten. Og hvor lenge skal vi holde sannheten som vår fortid. Har vi enerett på den?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Isteden for å slite med personopplysninger frem til vår tid i gårds- og slektshistorier som blir oppdatert in absurdum, som igjen før eller siden havner på internett, burde man heller ha lagt ned ressurser på å få laget gårds- og slektshistorier for alle de historiske landkommunene som har blitt innlemmet i byene på 1900-tallet. Det kommer neppe til å skje, men jeg ville ha synes det hadde vært langt mer interessant å ha lest f.eks. Akersgårdenes historie frem til 1900 enn å bla meg igjennom flere hundre sider med villabeboere på en gitt 'gård' i dag.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Men jeg skjønner jo hvorfor det skrives slike historier hvor nålevende ramses opp: Det er for at 'alle' skal kunne finne seg selv og føle seg inkludert - og dermed trolig er mer interessert i å kjøpe boka...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er svært enig med Svein Arnolf i (32). Nå er det kanskje nettopp at det f t utgis bygdebøker her vest, både nye og reviderte, som har ført til at denne problemstillingen er kommet opp igjen. En stor takk til de bygdebokforfatterne som har påtatt seg dette store arbeidet. I Bergen og omegn er det vel gamle Laksevåg kommune og muligens Fyllingsdalen, der man ikke har bygdebøker. Årstad har vel heller ikke bygdebok i vanlig forstand. Urbane Landskap dekker det som hørte til Bergen på 1800-tallet, men altså ikke Årstad, som ble innlemmet i 1915. Ikke hele Sandviken er med heller. Vet ikke helt om noe av Årstad er med i Fana-bøkene eller om noe av Laksevåg er med i Askøys Historie, men uansett er vel ikke sistnevnte gardssoge.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (25): Det er ei (ny) avsporing, men lell: Eg freistar alltid å uttrykke meg mest mogeleg med norske ord og vendingar, også i (21). Eg har ikkje finrekna, men innslaget av frammandord/lånord er vel større i ditt innlegg (25) enn i mitt (21). Eg trur du har om lag like mange frammandord som meg, på om lag halvparten så mykje tekst. Du må fortelje kva for ord som var så vanskeleg(e), og som du måtte slå opp i ordboka.

[Gjest Kjetil Sigvart Eidskard]

Eg har lyst til å nevne det motsatte - her i bygdebøkene i mitt distrikt er folk helst iriterte over ikkje å ha kome med - endå om dei er fødde seinare enn 1940 *** ei sak har mange sider. *** mvh kse ***

[Gjest Odd Einar Tømmerås]

Jeg synes det er flott at enkelte driter i personvernog 100-års grenser. Hvis ikke hadde jeg ikke funnetUkjent onkel i Trondhjem. Med kun få tastetrykk kan vi finne navn-adresse-inntekthvem som bor på samme adresse-når du løp maraton osv. Har også kjenninger i sør-Norge som jobber på Lignings-kontor og folkeregister. Ingen problem å få info.Har nettopp delt info med en gransker i Harstad. Hunhadde mer info om min nære slekt enn jeg hadde....So what ? Bare hyggelig å leve evig på www.Odd Tømmerås

[Gjest Torleif Odland]

Arnfrid.Først av alt, takk for at du tar opp dette temaet. Sleksforskning har jeg holdt på med i snart 25 år, det meste av egne slekter er vell i havn, også noen utenforstående. Å pubilisere dette har jeg tenkt på mange ganger, men da en finner mye rart, vet jeg at mange synest dette kan være støtene. Hjemmesider med slik stoff florerer jo, med data opp til vår egen tid, og tildels private opplysninger utlagt. Jeg tror 'TRØ VARSAMT' regelen må brukest mye oftere. Personlig har jeg tenk, at dersom jeg oppretter en hjemmeside med personlig slektshistoriestoff, så vil jeg avrunde den i god tid før kommer innunder dagens POL.Ja en oppdager jo endel ting i bygdebøker, det som er skrevet og utgitt kan en vell ikke gjøre noe med, men kansje bli noe mere restrektiv og flinkere med dette i fremtiden.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

En nyttig diskusjon med mange fornuftige innlegg.Jeg er som sikkert mange vet absolutt for at bygdebøkene skal digitaliseres og lagt ut på nett. Dette kommer, det er bare et spørsmål om når.Og til mitt spørmål om hvorfor noen vegrer seg for å 'komme på internett' har bare noen få svart, og svarene forundrer meg. Argumentet om at det er enklere å lese data på nettet er jeg enig i, men spørsmålet er om dataene kan misbrukes har jeg ikke fått svar på. Hva kan misbrukes og på hvilken måte?Et poeng er vel også at når jeg søker opplysninger i en bygdebok så er det de eldre generasjoner jeg 'jakter' på, ikke de som er født på 1900-tallet.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (39): Du har fått eit døme på mogeleg misbruk - men valde den lettvinte bortforklaringa at du ikkje forstår frammandord. Georg Apenes Lenke er inne på det same mogelege misbruket, og nemner eit par andre former for misbruk i tillegg.Denne diskusjonen viser også at mange føler at fri flyt av alle opplysningar bryt med behovet for 'personleg integritet og privatlivets fred', slik det er formulert i § 1 i Personopplysningslova.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ivar skriver 'personlig integritet og privatlivets fred', og det er nettopp det dette handler om.Samtidig har vi fått Face Book og You Tube og vi har i en del år hatt Se og Hør og hva nå alle disse kulørte ukebladene heter, med Dagbladet, VG og BA hakk i hel. Noen mennesker, kanskje mange, digger dette.Vi er vel ikke der selv om også vi som debattanter på Digitalarkievt eksponerer oss. Jeg tenker altså ikke på meg selv. Man finner nok en del om meg på nettet, om man gidder å søke.Jeg tenker på mine slektninger, en god del av dem lever et relativt anonymt liv, men de fleste med familie, og de fleste i gode og solide jobber. Mange er godt skolerte. Noen har flere forhold bak seg. Jeg tør ikke tenke på hva de ville ønske å gjøre med meg om jeg la ut info om dem.La oss som seriøse slektsforskere gå foran med et godt eksempel. De som har liggende ute info om nålevende og deres foreldre bør umiddelbart få dette fjernet. Bygdebøkene kan vi ikke gjøre noe med, men bygdebokforfattere som skriver eller reviderer nye bøker bør unngå å nevne personer senere enn FT 1900, evt vente med utgivelse til 1911 og få med dem i FT 1910.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Som en begynnelse kunne man kanskje unnlate å skanne de deler av de nåværende gårds- og slektshistoriene som omhandler (potensielt) nålevende personer. Så fikk heller de mest nysgjerrige gå til papirutgaven.Tror dessverre det vil være bortimot en umulighet å få forfatterne til å la være å ta med 'alle' i papirutgaven, jfr. mitt innlegg (33).

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Etter som det har vore etterlyst innspel frå 'bygdebokforfattarar' (tilsv.) - sjølv om dette er eit tema som har vore oppe mange gonger før: Det er lov å publisere personinformasjon som mange nok vil oppfatte som sensitiv (varierande juridiske og biologiske personrelasjonar, informasjon om varierande bustader o.l.) i papirform. På eit seminar om bygdebøker på nett ved NLI i mai 2007 held Rune V. Bråthen eit innlegg som stadfester det: [url="http://www.lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn_datatilsynet.pdf>LenkeEg sit i ei fagstilling som gjer at eg har blitt spurt om råd i samband med fleire slike bygdebokprosjekt, både nye og oppdateringar. Oppsummering når det gjeld det denne tråden handlar om:1. Utgjevarar (som regel kommunale nemnder, men òg historielag / tilsv.) vil stort sett alltid ha ført person- og bustadinformasjonen opp til trykketidspunktet. Eg har peikt på dei mange faglege problema det fører med seg, m.a. i forprosjektrapportar og ein liten artikkel i Lokalhistorisk magasin nr 2 i år:

[Gjest Kjetil Sigvart Eidskard]

*** ønsker komentar til mitt inlegg (36) *** mvh kse ***

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En kommentar til (34):Fyllingsdalens gårder dekkes av Fanaboka, og en slektsoversikt for Loddefjord-delen av Laksevåg mener jeg også å ha sett i utgitt bokform enten på biblioteket eller arkivet i by'n for en del år siden.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Gards- og ættebok for Loddefjord sokn Utgitt: 1970 Forfatter: Edvard JakobsenJeg finner ikke alle Fyllingsdalen-gårdene i Fana, bl a mangler Løvås;

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er en oversikt over Hordalands bygdebøker, men den har da ikke fått med de siste nyhetene http://ho.disnorge.no/bboker/index.php

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (46): Løvås står på s. 153 under Nedre Fyllingen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Jeg fikk akkurat en mail om dette også. Har ikke Fana ft hjemme, så jeg fikk ikke sjekket.Finner ikke link til den nye Åsane-boken. Det står ingen ting om det direkte på Åsane Historielags sider. Det hadde vært greit å vite hvordan Kenneth hadde løst dette med 'nybyggerne' i Åsane i den nye boken. Han kan vel ikke ha med alle blokkbeboerne....

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det er vel kun gårdsslektene som følges, ellers tar det jo fullstendig overhånd. Akkurat det er vel mer overkommelig i Åsane enn ellers, siden dette myrlendet ikke har vært så tettpakket med gårdsbruk som normale bygder ellers gjerne er.Blokkboerne kan kanskje få en fellesrepresentasjon med noen tomme gråfargede sider bakerst i boken og villaeierne i nærheten med enkelte tilsvarende grønne (de har jo gjerne egne hager, som vel er en fy-ting i en kassekledd drabantby). Den 'hellige' likheten her i landet må vel kunne trives bra med det. (Om det er aldri så kjedelig.)