[#64440] Personopplysningsloven (POL) og slektsforskning

[Gjest Arnfrid Mæland]

En sak har ofte flere sider. Har nettopp hørt på nyhetene om den nye bygdeboken for Røldal, som nå skal skrives. Den forrige bygdeboken skal være rundt 50 år.En dugnadsgjen skal skrive en bygdebok som tar for seg 'den nye tid'; hverdagsliv, veiutbygging, arbeidsliv, kommunesammenslåing, samt fortsette ættesoga for de enkelte gårdene. En mann uttaler til NRK at hans far, som var født uekte i 1930, ikke er tatt med i den forrige boken. Da ble altså 'lausungene' sensurert bort, men det skal ikke skje nå.Mannen synes ikke noe om at hans far ikke er med i den forrige boken. Det kan man godt forstå, og dette er vel nettopp noe av dilemmaet. Det er vel noe slikt Kjetil tenker på i (36) også.Innslaget http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/437006

[Gjest Tor E Fredriksen]

(51) Da ble altså 'lausungene' sensurert bort, men det skal ikke skje nåArnfrid, dette var da et utslag av unødvendig menneskeforakt, det sier vel mye om hva slags menneske du er

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tor (52): den siste kommentaren trur eg du anten må forklare eller korrigere....(???)

[Gjest Per Helge Seglsten]

En misforståelse fra Tors side, ser det ut som. Arnfrid viser enten til noe mannen fra dugnadsgjengen sier, eller til holdningene da bygdeboka for Røldal ble skrevet. Tor hadde imidlertid spart seg for å måtte gjøre rettretten så omfattende om han hadde ventet med siste del av setningen til Arnfrid hadde fått kommentert innlegget hans.

[Gjest Kenneth Bratland]

Jeg har ikke lest alle innleggene i denne debatten, men ble gjort oppmerksom på at det ble stilt spørsmål om bygdebøkene for Åsane. Det første bindet som kom ut i fjor, var en gårds- og bosettingshistorie som dekker hele Åsane frem til i dag.Jeg er forfatter av slektshistorien for Åsane. Det første bindet slektshistorie kom ut nå i forrige måned. Det dekker av 14 av matrikkelgårdene i Åsane.Til innlegg (49). Slektsbøkene for Åsane dekker perioden 1519-1960. Dermed unngår jeg 'blokkfolket' siden utbyggingen av dem startet litt senere på 1960-tallet.Til innlegg (50). Det er helt feil at det var få gårdsbruk i Åsane. Åsane har 47 matrikkelgårder med et snitt på 4 gårdsbruk, noe som skal gi 188 gårdsbruk.Dessuten bodde det i 1960, 10 200 mennesker i Åsane. Jeg unngår blokkbebyggelsen, men ikke all eneboligutbygging (jamfør Eidsvågneset, Salhus og Tertnes). I tillegg har vi valgt å ta med alle hytteeiendommer. Dermed har Åsane før 1960 vært en av de befolkningsmessige største kommunene i Hordaland.Mvh.Kenneth Bratland

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Per Helge (54) og evt. andre: Eg tru vi skal gje Tor eit høve til oppklaring før vi kommenterer/karakteriserer/tolkar det han skriv. (Det _kan_ vere så enkelt som at 'du' litt tankelaust er nytta som upersonleg pronomen.)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Per Helge (54) og evt. andre: Eg tru vi skal gje Tor eit høve til oppklaring før vi kommenterer/karakteriserer/tolkar det han skriv. (Det _kan_ vere så enkelt som at 'du' litt tankelaust er nytta som upersonleg pronomen.)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Til uttalelsen i (52);Jeg velger å tolke det slik Ivar skriver; at 'du' i denne sammenhengen er brukt i stedet for pronomenet 'man'. Mener Tor noe annet antar jeg at han vil kommentere det...Det var flott å få en bygdebokforfatter på banen, Kenneth. Åsane, og min hjembygd Arna, kan nok sammenlignes på 1950- og 1960-tallet. I 1950 hadde Åsane 40 gårder, mens den delen av Haus herad, som siden ble hørende til Arna kommune hadde 38 gårder. (Matrikkelutkastet av 1950)Mvh Arnfrid

[Gjest Tor E Fredriksen]

Til (53) (54) (56-7)Da jeg ikke har mellomfag i ord-kløving, og jeg regner (51) som svært skrivekyndig ut fra denne tråden og andre tråder her på forummet, oppfatter jeg den kommenterte setningen til (51) i innlegg (52)som vedkommendes private kommentar i forhold til uttrykket uegte i setningen føre. Jeg har aldri i mine år her på forumet sett ordet 'lausungene' brukt. For meg har dette ordet ingen god klang, jeg blei f.f.b., men burde ha telt til 10. I mitt hode og sinn har jeg fra jeg var liten plasert mennesker som brukt slike uttrykk om andre et sted som ikke er vert å nevne. Jeg burde ha gjort det samme denne gangen også og ser at andre del av min kommentar i (52) ikke burde ha vært på prent.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(59) Jeg beklager på det sterkeste om jeg har såret noen ved å bruke det begrepet jeg gjorde i (51), vel og merke i hermetegn. Det var absolutt ikke meningen min, - det var et sitat-ord fra innslaget på radioen. Sitat: 'I den forrige utgaven ble 'lausungene' sensurert bort, men ikke denne gangen.'Da håper jeg at denne delen av debatten er avklart. Og det er helt klart at vi alle skal uttrykke oss slik at det ikke kan misforstås.Mvh Arnfrid

[Gjest Per Helge Seglsten]

Kanskje like greit at alle innlegg fra 52 og ut (bortsett fra 55) slettes, ettersom de likevel ikke gi mening nå?

[Gjest Svein Botterud]

En interessant diskusjon dette.Med tanke på hva det offentlige legger ut, navn, postnummer, fødselsår, inntekt og formue, for ikke å glemme skatt, samt at man kan gå inn på telefonkatalogen finner man mye om en familie som er høyst nålevende.Denne informasjonen ble etter all sannsynlighet brukt da min slektnings familie ble kidnappet for ikke så lenge siden. Episoden hadde ikke noe med hans familiære tilknytning til andre men opplysninger som staten hadde lagt på nettet.Når så statsansatte begynner å snakke i store ord om personvern i forhold til bygdebøker og familiebøker har jeg kommet til den konklusjon at jeg ikke skal lage mer enn 49 eks. ad gangen slik at jeg slipper å levere gratisekssemplarer til statsinstitusjonene. Og da har jeg med informasjon om nålevende personer med bosted og slektsforhold for at vi i mine 8 familier kan ha et visst forhold til hvor vi er spredd i verden. Og da blir jo denne informasjonen 'all within the family'.Men samtidig vil jeg og min famile være i takknemlighet til de som har laget bygdebøker, Norske Gardsbruk, eldre familiebøker og de i familien som frivillig har gitt opplysninger om seg og sine nære slektninger som jeg selv ikke har vært i kontakt med. Uten disse hadde jeg ikke visst at vi hadde felles tipp oldeforeldre.Min oppfordring er: Slipp generell slektsinformasjon fri og steng heller ned skattelistene. La oss også få tilbake listen over dødsfall på nettet slik DA hadde for perioden 1997 fram til 2001.

[Gjest Kjetil Sigvart Eidskard]

*** til Arnfrid - du nevner i (51) mitt innlegg (36) - nei, eg tenkte igrunnen heilt enkelt - folk som rett og slett ikkje er komne med (' gløymde ' )- det syner seg ofte kan vere litt 'sårande'. Til det som enkelte hevdar at bokforfattaren skulle kontakte alle som er nemnde i bøkene synes for meg å gjere eit veldig tungt lyft endå tyngre. * Gildt tema Arnfrid ! *** mvh kse ***

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg er helt enig med Svein (62)Det offentlige er vel de som er 'verstingene' når det gjelder spredning av opplysninger om privatpersoner.Jeg 'googlet' meg selv nå, og finner flere postlister i kommunene hvor jeg står nevnt i forbindelse med et brev jeg sendte (digitalisering av bygdebøker'En kommune hadde lagt ut eposten min hvor det står mitt telefonnummer. Nå er ikke dette hemmelig, men hadde det vært det, så hadde jeg allikevel oppgitt det til nevnte kommune. Jeg hadde jo ikke drømt om at kommunen hadde lagt det ut på nettet.Er dette personvern? Og vil motstanderene av 'bygdebøker på nett' mene at dette må vi akseptere?Vi vil jo aldri finne navn eller personopplysninger i bygdebøkene ved å 'google'

[Gjest Arnfrid Mæland]

For et - to år siden kunne man også Google innhold og navn i Debattene her på Digitalarkivet. Heldigvis har Jan og hans stab gjort noen grep slik at det ikke lenger er mulig. Takk! Tenk om flere nettsteder hadde gjort det; kommuner, DIS, Arkiver, osv, osv.Jeg er selvsagt helt enig med Lars Ove (64) og Svein (62). Jeg blir skremt når jeg Googler mitt eget navn og ser hva som kommer opp.Likevel mener jeg at vi må ta debatten om PERSONOPPLYSNINGER og SLEKTSFORSKNING. At andre ikke har tatt debatten skal ikke hindre oss i å gjøre det.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Vel jeg har deltatt i denne debatten, og jeg har gjort rede for min mening på en forståelig måte håper jeg.Men jeg har i denne tråden vært vitne til noen 'skrekk-scenarioer' fra blant andre Ivar S. Ertesvåg om blant annet gentestings-laboratorier og mulig utnyttelse av opplysninger om arvelige sykdommer man kan lese seg fram til i bygdebøker!?! (påstår han), og da synes jeg hele diskusjonen er langt ute på viddene. Det blir science fiction på en måteHvis det skal være slik at alle skal gå rundt å være redde for hva som KAN være mulig i framtiden, så bør man aldri ha telefon, betale skatt, ha fast adresse, partner/barn/kone/venner, fast jobb, egen bil osv.La oss komme oss ned på jorden og stikke fingeren samme sted, og spørre oss selv:Hva kan vi gjøre selv for at ikke sensitive opplysninger innen slektsforskning kommer ut, og hvordan kan vi forhindre at andre legger ut slike opplysninger om oss.Og da snakker jeg ikke om grunndata (navn, fødselsår og sivil status), jeg snakker om sensitive opplysninger.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (66): Det eg skisserte (i 21) kan godt vere eit 'skrekk-scenario'. Men det er ikkje 'science fiction'; dvs. det er ikkje 'fiction', berre 'science'.Som eg sa, finst den genetisk/medisinske delen den dag i dag. Det er firma som tilbyr mange ulike gentestar. Og i skissa mi kom opplysningar om arvelege sjukdomar frå kunderegisteret, ikkje frå bygdebøkene.Resten er berre eit spørsmål om enkel tilgang på slektsopplysningar trua på at dette kan vere økonomisk lønsamt. Det er nok av folk som ikkje let seg hindre av etiske omsyn.

[Gjest Svein Botterud]

Til Arnfrid (65),Dersom du mener at slike debatter som dette ikke burde kunne googles burde ikke du da egentlig holde deg borte?Dersom du søker etter slik informasjon som man finner her burde gode søkemotorer kunne hjelpe deg å finne nettopp det. Husk dette er og skal være et åpent forum.Det at e-post addresser er borte synes jeg er greit. De som vil ha kontakt med meg vedr. det som skjer her på DA er vel så 'oppe' på temaet at de kan gå inn på listen i slektsdatabasen hos DIS og finne meg der. At du selv nærmest legger ut din slektsrekke på dette åpne forumet får du selv ta på egen kappe. Ellers får du gå inn på et lukket forum.Men jeg er enig med det som Lars Ove (64) sier om at henvendelser til offentlig myndighet legges ut med persondetaljer er en uting. Jeg har faktisk funnet fulle personnummer, navn og addresse lagt ut av offentlig enhet. Om du da ønsket telefonnummeret var det jo bare å slå opp på 1881 (støtter Valdres!!).Og for de som er spesielt interesserte (nysgjerrige) kan jeg jo opplyse om at de finner meg i Valdres Bygdebok, Norske Gardsbruk og i Bugge-slekten i Valdres, bøker som er produsert i mer enn 500 eksemplarer. Der er i alle fall foreldre, 2 steder kone og barn og et sted med feil i fornavnet samt enten fødselsår eller full dato. Og jeg har ikke lidd noe av det. Dessforuten er jeg anonymisert på internetsiden til Tor Onshus med en gammel slektsrekke som takket være internet og gode forskere, a la Tore H. Vigerust, er blitt noe utvidet.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(68) Det var da svært så personlig alt skulle bli da... Eller er det nok et eks på at 'du' er brukt som et upersonlig pronomen?

[Gjest Svein Botterud]

Arnfrid (69) De to øverste er ment til deg.Jeg er av den klare oppfatning at åpne fora skal være åpne og kunne søkes generelt, enten via Google, Kvasir, Alta Vista, Ask Jeeves eller en hvilken som helst annen generell søkemotor.Dessverre er det en del fora som i utgangspunktet skulle være lukket men som p.g. av søkemetoder gir fra seg åpne linker, bl.a. til Google, ref. elementer som havner som 'cashed'. Jeg vet ikke hvor lenge søkeresultatet blir liggende men det nok lengre tid.

[Gjest Arnfrid Mæland]

'Cashed', eller 'hurtigbuffer' som det heter hos meg, gjør at man får mange treff til sider som ikke lenger eksisterer. Det ser jeg med søk på eget navn. Det er flere år siden jeg fjernet gateadr og fasttelefon-nummer fra Telefonkatalogen.no, men likevel kommer dette opp hos 2100.no, nettkatalogen.no og folk.no, mens telefonkatalogen.no ikke gir slikt treff. Nå har ikke jeg all verden sgreie på nettopp dette, men er det slik at telefonkatalogen.no er 'lukket', mens de andre er 'åpne'?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Vi får sannsynligvis ikke gjort noe med data som blir lagt ut av det offentlige. Jeg har fått høre at Offentlighetsloven http://www.lovdata.no/all/nl-19700619-069.html skal bli ennå mer 'liberal' om ikke så lenge.Men det dette temaet dreier seg om er hva VI som private slektsforskere skal eller kan publisere av personopplysninger, både når det gjelder slektopplysninger man har lyst til å dele med andre, eller digitalisering av bygdebøker.Jeg repeterer det jeg mener (og det Datatilsynet har utttalt):Opplysninger som er publisert i bygdebøker (papirutgaven) kan digitaliseres med grunndata på nålevende personer. Jeg har allikevel kommet til den mening at bøkene IKKE bør Ocr-skannes. Dette fordi denne metoden kan medføre feil. Den blir heller ikke søkbar hvis man bare tar et sant bilde av boken.Det bør også være mulighet for at personer som kan dokumentere 'fare for liv og helse' eller andre alvorlige årsaker kan forlange å bli fjernet i den digitaliserte versjonen.Når det gjelder øvrige slektopplysninger vi som private publiserer på internett mener jeg (her vet jeg ikke hva Datatilsynet mener) at det bør være vår plikt å innhente tillatelse fra de nålevende personer det gjelder. Dette for å unngå at opplysningene blir misbrukt, og for å kvalitetssikre dataene. Disse slektstavlene er oftest søkbare, og det kan være 'skummelt'.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (72): Har du funne meir som Datatilsynet har uttala? Eller er det framleis din eigen vri på det som har kome fram før?'søkbar' er ikkje noko nøkkelord her; lova definerer personregister med formuleringa 'er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen'. Ei god bygdebok oppfyller dette. Det neste nøkkelordet er 'elektronisk' - og eit digitalt bilete er det.Kravet om kvalitetssikring gjeld alle opplysningar i elektroniske personregister, inkludert 'grunndata'.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IvarJeg har sendt Datatilsynet et brev, men de har ikke svart ennå.Og jeg synes det er merkelig at du sier jeg har en 'egen vri' med hensyn til tolkingen av Datatilsynets og Bråthens konklusjon.Man skal være ganske kverulantisk for å misforstå den.Og når bygdebøkene kommer på nett skal jeg gi deg en utfordring; Forsøk å finn Lars Ove Wangensteen der! I følge deg (73) skal det skal det være enkelt. Jeg vet du vil slite mye med det, du kommer sannsynligvis til å måtte gi opp.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 72: Her er den nye offentleglova, med ikrafttredelse 1. januar 2009:[url="http://www.lovdata.no/all/hl-20060519-016.html>http://www.lovdata.no/all/hl-20060519-016.htmlPressemelding fra Regjeringen.no:Lenke'Meir openheit med ny offentleglov':LenkeProposisjoner:LenkeLenkeNOU 2003:30