Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sidsel Pihl Haugen

[#64444] Begynnerhjelp for kilderegistrering.

Recommended Posts

Gjest Sidsel Pihl Haugen

Jeg har nettopp startet med Augustus 2, i håp om at jeg skal kunne skrive av scannete kirkebøker til felles nytte. I den anledning er det ikke bare utfordringen med programmet, som er nytt for meg og som forøvrig har en utmerket håndbok, men også finlesingen av gotisk skrift - som møter meg.Jeg har startet med Dåpslistene i kirkebok for Larvik/Langestrand Mini II 1. Jeg skjønner at det ville være greit å luke unna misforståelser før jeg kommer for langt, jeg har hittil registrert ca 250 døpte. Jeg prøver å være tro mot Skriften, men det byr på enkelte gåter.1. Til å begynne med het det f.eks HansDatter, etterhvert heter det nå Hans Datter. Hva skriver jeg?2. Skal dåpsbarnets mor kalles Hustru (event. Kiæreste eller Frue) under stilling/stand?3. Når alt som står om 1.kvinnelige fadder er: 'Madame Ober Inspecteur Bulls', skal jeg da skrive dette i felt for Stilling/stand?4. Når det står: 'Daniel Thorsens Hustru/Berthe ChristophersDatter', skal jeg sette 1. ledd i Stilling/stand?Er det riktig av meg å skrive Langestrand under dåpssted, eller er det overflødig?Gotiske titler! I den aktuelle kirkeboka, f.eks.side 12 og side 15, er det et utvalg av skrift-tegn/forkortelser for titler som går igjen, og som jeg føler meg svært usikker på. Er det noen som kan hjelpe meg?Eventuelt henvise meg til et annet 'panel'?Med vennlig hilsen Sidsel Pihl Haugn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Røysland

Modig å starte med den eldste kirkeboka! Jeg begynte selv med den nyeste, da jeg antok at den var lettere tilgjengelig mht. språk etc.Men til pkt. 1 ville jeg si at det er nok å skrive Hansdatter i ett ord, evt. bare Hansd. Det gjør det enklere å søke på, selv om det ikke er 100% kildetro. Innholdet i innførselen er likefullt dekket.Til pkt. 2, 3, og 4 er jeg enig med deg. Jeg synes heller ikke det er grunnlag for å 'konstruere' navn på faddere der disse bare er oppgitt som hustru e.l.Ang. dåpssted heter det i Kyrre under kapitel 4 at dette bare gjelder kirkebokskjemaer fra 1812 eller tidligere, og skal bare oppgis dersom det er angitt at barnet er døpt i kirken eller hjemme. Innførselen skal registreres kildetro slik den står.De gotiske tegn og forkortelser er jeg usikker på - kan du presisere litt nærmere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sidsel Pihl Haugen

Tusen takk for at du svarer meg i nøden. Til pkt 2, så står det konsekvent i kirkeboka 'hustru' på barnets mor, så jeg bør kanskje få det med?Jeg har aldri fått til det med lenker, men nå skal jeg prøve igjen å legge ved side 12 som jeg nevnte er så rikelig utsyrt med gotiske skrift-tegn/ forkortelser på titler, og da særlig på herrer med noe rang.Vestfold fylke, Langestrand i Larvik, Ministerialbok nr. II 1 (1779-1817), Fødte og døpte 1792, side 12. Permanent sidelenke: LenkeHvordan gikk dette, tro?Med vennlig hilsen Sidsel Pihl Haugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Her er noen av dåpsbarna som har faddere med stilling/tittel:Eelen: Mæster Hans Horns Hustrue Maleene OlsDotterHans: Hr. Capit. og Tolder Brounnich, Hr. Regiments Felskier Krag, Hr. Løyttnant Abeldgaard, Hr. Linnaa(e)Jacob: Byg-Mæster Hans Horn, Masse-Mæster Peder Friis, Berg Mæster Hans FriisKnud: ST Hr. Capt. Reiersen, Hr. Canselli-Raad Svingel, Revisor Ostenfeldt, Indspegteur?? Dræbye, Hr. Forvalter JessenMagrethe Sophie: ST: Hr. Ober Auditeur Bentz, Byefoged Rasmusen, Hr. Forvalter Larssen, Bygmæster Hans Horn og Sr. Soren Angel?? Jeg kan trøste deg med at det er en treningssak å lese skriften. De forskjellige titlene og forkortelsene blir man også mer fortrolig med etter som man får erfaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sidsel Pihl Haugen

Alle som registrerer kirkebøker har sikkert strevet til å begynne med, og føler kanskje at de gjerne skulle hatt en erfaren rådgiver med seg. Jeg takker for den hjelpen jeg har fått hittil - som var god å ta med. Det går relativt lett å tolke skriften etterhvert, men jeg er stadig i tvil om jeg fører det riktig.Jeg har registrert 692 navn på fødte/døpte i Larvik/Langestrand 1779 - 1817, hvorav ca 20 uægte, og 652 døde og begravede, og har så smått begynt på de copulerede. Snart må jeg finne ut av en korrekturmetode, men jeg skulle så gjerne ha gjort en teknisk korrektur før jeg trekker inn en hjelper.Da trenger jeg svar på noen spørsmål:Jeg mener at Larvik/Langestrand er et prestegjeld, og at Langestrand da er et sokn, eller iallfall var det i 1779 og videre. Alle handlingene foregikk i Langestrand kirke, hvis en skal dømme etter kirkeboka, men Langestrand kirke ble revet i 1811 og ikke bygget opp igjen før 1818. Alle handlingene må derfor ha foregått i Larvik kirke i den tida Langestrand ikke hadde eget kirkebygg. Jeg finner dem også igjen i Klokkerboka for Larvik i denne tida. I Kyrre kap 4.1 står det under Sokn/kyrkje nest siste ledd 'eller dersom kyrkjeboka dekkjer berre eitt av sokna i prestegjeldet'. På bakgrunn av dette lurer jeg på om jeg skal skrive Larvik/Langestrand i feltet (slik kirkeboka heter), eller bare Langestrand. I Kyrre kap 4.2 Dåpsstad, siste ledd er det etter min mening motstridende opplydninger: nemlig at feltet skal/skal ikke brukes til å registrere om barnet var hjemmedøpt. Jeg har brukt det til å registrere hjemmedøpte i, for jeg vet ikke hvor jeg ellers skal registrere det.Klokkerboka for Larvik (ministerialboka mangler i denne perioden) har tildels mer utfyllende opplysninger enn kirkeboka for Langestrand, bl a noen navn på 'udlagte Barnefedre'. Kan jeg føre dem inn med merknad?Skal de udlagte Barnefedrene settes inn i feltet for 'faren'?Hvis jeg ikke får vite fra erfarent hold at det er galt vil jeg oppgi med ens stavemåte i 'stilling/stand ': hustrue/kone/madame/kiæreste, osv.Hvis ingen protesterer vil jeg også vurdere å gjennomføre ens skrivemåte for kvinners etternavn; f eks Hansdatter.Jeg har hittil vært svært opptatt av å skrive alt som det står, men jeg lurer på hvilken effekt det har på den senere søkingen etter opplysninger.Det er veldig spennende å arbeide med dette, og mye rart mellom linjene, så jeg kan tenke meg å fortsette så lenge jeg klarer, men jeg trenger hjelp. Derfor håper jeg noen vil ta seg tid til disse spørsmålene.Med vennlig hilsen Sidsel Pihl Haugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Larvik/Langestrand - ikke bli forvirret av måten det presenteres i Skannede kirkebøker. Skråstreken kunne likevel (og burde kanskje heller) vært et komma. Det betyr Larvik prestegjeld, Langestrand sokn. Du kan og se her: LenkeHvis presten ikke har gjort noen anmerkninger om at dåpen foregår i Larvik kirke, skal du heller ikke ta det med. Men dette er en type informasjon du kan ta med i en dokumentasjon til databasen, f.eks.Hva gjelder det Kyrre sier om dåpssted så dreier det seg i hovedsak om registreringer i 1812-skjemaer. Du har ikke slike skjemaer i den kirkeboken du holder på med, men ettersom dåpsføringene går fram til 1817 så kan det være at presten har notert seg den type opplysninger. Hvis du ser i den påfølgende kirkeboken for Langestrand, vil du se skjemaet. Ved en hjemmedåp, skrev presten at barnet var hjemmedøpt og datoen, samt når den var bekreftet. Det Kyrre sier er at du skal skrive datoen for dåpen og hvis presten har skrevet noe om hjemmedåp, så skriver du det i feltet for Dåpsstad, slik presten gjorde det, uten forkortelser eller på andre måter standardisert. Datoen for bekreftelse som gjerne også står der, skal i et eget felt (stadfesta).Dåpsstad-feltet skal altså ikke brukes til en systematisk registrering av hjemmedåp, slik det tidligere har vært praktisert ved registrering før Kyrre-standarden ble introdusert. Det skal kun skrives noe i dette feltet hvis presten har skrevet noe i den tilsvarende rubrikken i kirkeboken.Jeg vil anbefale deg å ta med udlagte barnefedre som fedre, men at du får med at de er udlagte i stillingsfeltet, evt. merknadsfeltet.Vi ønsker helst ikke at opplysninger blir standardisert. Vi mener at et slik arbeid er best å gjøre etterpå. Registrerer en kildetro, kan en gjøre de tillempinger en ønsker i kopier av denne registreringen, og endrer en oppfatning av hvordan ting skal ordnes/kodes seinere, så kan en alltids gå tilbake til den kildetro registreringen.Hvis du likevel gjennomfører en standardisering, så er det viktig at du dokumenterer dette for fremtidig bruk.Lykke til videre med registreringen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sidsel Pihl Haugen

Tusen takk for kjærkommen avklaring.Denne kirkeboka er i fritekst, og anførslene endres i løpet av årene f eks når det gjelder rekkefølge av opplysningene. Det står ikke i noen deler av teksten at dåpen/stadfestelsen foregår i Larvik/Langestrand kirke, og jeg vil derfor gjennomføre at feltet Sokn/kirke ikke fylles ut i det hele tatt.Det er derimot allerede fra 1789 ofte nevnt at barnet var døpt hiemme i tillegg til datoen, og jeg har brukt feltet *Dåpssted' til denne opplysningen, slik jeg også har brukt feltet 'Stadfestet' til dato for 'Confirmeret daapen'.Så håper jeg at dette er riktig.Og så skal jeg spare meg for arbeidet med å skrive om med standardisering!Og takk igjen!Med vennlig hilsen Sidsel Pihl Haugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Det virker for meg som du har gjort kloke valg mht til registrering og plassering.Lykke til videre!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.