Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

[#64494] Tolking av kirkeboktekst - ørskog 1733

Recommended Posts

Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Kan noen hjelpe til?Her står det - og den første delen er oK. Men hva inneholder egentlig siste delen?'Trolovede: ...? Colben Gamalielsen Kiølaas og P: Marthe Pedersd. hense som har allerunderdanigst ansøgt om Kongel. allernaadigste bevilling til ægteskab efterde de er i 3die leed beslegtede, og ......efter Biskopens Resolution dat: Bergen d: 2. Octobr: 1733 var de, som mælt om, som det første trolovede imod Peder Nielsen Langelos Cantion for den Kongel: Bevillings forflyttelse.'Ref.: Ørskog 1733 s. 350.(Har jeg sitert riktig?) Er det noen som skjønner dette?Den andre delen av dette blir litt i bærskogen.Kan det stå Caution i stedet for Cantion - og hva innebærer det i så fall?Kan noen trø til i tydinga?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Skulle gjerne lagt til ei lenke, men det har jeg ikke klart å få til. Altså, Ørskog 1723 - 1743 , s.350 - for de som vil slå opp.dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Se tema 52784 for hvordan lage lenker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

det er vel her [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15983&idx_id=15983&uid=ny&idx_side=-176>LenkeEg les det som 'D:[Dreng] Colben.....Pedersd. Furset som har allerunderdanigst ansøgt om Kongel. allernaadigste bevilling til ægteskab efterde de ere i 3die leed beslegtede, og efter Biskopens Resolution dat: Bergen d: 2. Octobr: 1733 var de, som mælt er, for det(?) første trolovede imod Peder Nielsøn Langelos Caution for den Kongel: Bevillings forskaffelse(?)''Caution' (kausjon) vil seie at han (Peder) står inne for. 'forskaffe' - dersom det er det som står - vil seie å syte for at noko vert utført

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Øystein Nybø

Mi tolking av dette er slik:Troloved k: (karl) Colben Gamaliels Kiølaas og t: (tøs) Marthe Pedersd: Fouse som har allerunderdanigst ansøgt om Kongl: allernaadigste bevilling til ægteskab, efter de ere i 3die leed beslegtede, og efter Biskopens Resolution dat: Bergen d: 2 Octobr: 1733 ere de, som melt er, som det første trolovede, i mod Peder Nielson Langelos Caution for den Kongel: bevillings forskaffelse.Forlovere Peder Eriks. Furset, og Arne Eriks. Engeset at de eÿ nermere end 3die leed ere anrørende.At ho er innført i KB som t: (tøs) var ingen ærestittel, men heller eit teikn på at ho (dei?)hadde barn frå før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(5): Eg kan vere med på både 'k' og 't' og 'Fouse'.Men eg følgjer ikkje heilt utlegginga av 'tøs'. Vel 100 år seinare fann Ivar Aasen denne tydinga i Telemark og delar av austlandet. Men i resten av landet var 'taus' eit nøytralt ord om jenter og unge, ugifte kvinner, mykje nytta i tydinga 'tenestejente'. Ifl. Otto Kalkar http://www.hist.uib.no/kalkar/ var 'tøs' - om kvinner - lite brukt i dansk før 1700.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Øystein Nybø

Presten her i Ørskog på denne tida, brukte nemninga tøs om alle jentene som hadde begått 'leÿermaal' og fått born. Alle andre ugifte kalla han for 'pige' med forkortinga p:.Det følte han truleg at han hadde grunn til også her, for dei hadde ei dotter, Randi, til dåpen alt den 30.11.1733, og ho var kan hende fødd alt, då dei trulova seg.(No skulle eg lage lenkje til dette, men har p.t. berre ei gammal falleferdig berbar maskin der musa ikkje vil samarbeide dessverre.) men sjå side 354.Dei gifta seg ikkje før den 01.11.1734. Sjå nederst på side 373. Ho vart då framleis kalla t: (tøs). Linja under tolkar eg slik: Caveret for det de skal legge (begge?) til Hospitalet. Peder Pers. Fouse, Jon Eriks. ib: Kva dette skal bety veit eg ikkje. I ætteboka for Stranda står det at dei levde i mange år endå.Gÿri Engebretsd: Jelle som var trulova på linja over vart kalla p: (pige)Retting: I mitt forrige innlegg gløymde eg ordet udi, i linja etter forlovarane. Der skal det stå: at de eÿ nermere end udi 3die leed ere anrørende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei igjen, jeg har ikke vært inne på debatten på ei stund, men ser at det har dukka opp flere interessante spørsmål. jeg har selv opplevd ordet 'taus', som både far min og hans søsken hadde for jente - et dialektord. Så det er jeg blitt kalt mange ganger - i tidligere år!Om presten her brukte ordet 'tøs' på en negativt ladet måte, må jeg se litt mer på før jeg kan si noe om det. Jeg skiller på de ordene selv, men det kan kanskje også tilskrives dialekt ..... tøs er for meg et negativt ladet ord, mens 'taus' har et positivt innhold. Min mor har i alle år brukt ordet i betydninga tenestetaus. Å være 'taus' var å være i tjeneste.Takk begge for utgreiende hjelp i tydinga !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Til Else B. Rustad - med tid kommer råd, jeg skal vel finne ut av dette med lenke etter hvert, ser jo at det er nødvendig - selv om noen kan være behjelpelig også - men takk for tipset om tema. Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.