Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#64798] Ting som 'mangler' på skifter

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

På begynnelsen av 1700-tallet, i hvert fall til utover i 1720-årene, har jeg lagt merke til at enkelte ting tilsynelatende mangler i skifteregistreringen. Det er gjenstander/innbo som folk må ha hatt, såsom senger og bord. Kan det være at dette ikke nevnes på denne tiden fordi det oftest var 'naglefast'? Det er jo litt merkelig at bord (langbord) skulle være det, riktignok. Utelatelsen kan jo ikke skyldes at gjenstander overveiende av tre ble ansett som uinteressante, for i flere av skiftene nevnes det ofte mye av slikt.Noen som har synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Svein Arnolf:Du har nok rett i at mange av 'møblene' fulgte huset idet de var fastmonterte. Dermed kan de vel ikke kalles 'møbler' i ordets rette forstand, da dette etymologisk betyr flyttbar. Det har altså med moblitet å gjøre, eller skulle jeg kanskje si 'møbilitet' :-)Skal samtidig se at de fastmonterte benker og senger gjorde det svært mye enklere for folk å flytte fra gård til gård.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg kan bare ikke huske å ha sett dette 'fenomenet' nevnt noe sted i litteraturen. Jeg er også overrasket over at senger o.l. også mangler i skifter fra Herøy så sent som i 1779, da har både bord, senger, stoler og skap av ymse slag for lengst gjort sitt inntog i skiftene på Østlandet, etter det jeg har sett.Kan dette med naglefast inventar eller ei ha sammenheng med hvilken stuetype som var i bruk? I Norsk Historisk Leksikon nevnes det under den såkalte 'treromsstua', som var alminnelig over store deler av landet fra middelalderen og frem til ca. 1700, at det knapt ble bygd slike etter 1700 på Østlandet, men at den var i bruk 'langt opp mot nyere tid' på Vestlandet. Kanskje det først ble vanlig med løst inventar da de nye stuetypene kom i bruk? Og siden de nye stuetypene tydeligvis først kom i bruk på Østlandet, gjenspeiles dette kanskje i skiftene også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Engedahl

Jeg har observert det samme som Svein Arnolf. I tillegg ser det ut til at underliggende setrer heller ikke nevnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Jeg tror det var Stein Winge som skrev ei etnologisk magistergradsoppgave en gang rundt 1980 om tregjenstander/tresleder i skifter. Han dokumenterte at det var mange tregjenstandet som ikke kom med i skiftene. En av årsakene var at de ble vurdert å ha så lav verdi at de ikke var bryet verd å ta med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(6) Jeg har tidligere også trodd at det måtte ha forholdt seg slik, men i noen skifter har de f.eks. slått sammen alle mulige melkekjøreler til én verdi, og de kan ellers ha med småtterier ned til 4 skillings verdi. Skulle tro at bord og senger uansett ville være mer verdt. Jeg tror derfor nå mest på hypotesen at mange av gjenstandene var naglefaste, og derfor vanskelig lot seg skifte, annet enn rent idéelt, som en del av verdien av huset/gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.