[#65026] Amla gard i Kaupanger. Odelssak i 1599.

[Gjest Kjellaug R. Petit]

Det var interessant, Lars Ove, takk for det!'E I s e b e M a g n u s d a t t e r (af Ægteskabet med Sophie Gyntersberg). I Sommeren 1607 mødte Sophie Gyntersberg paa Herredagen i Stavanger og klagede over Berthel Lauritzen (Hørby) til Hatteberg, der havde forført og forladt hendes Datter Elsebe, ')hende, hendes Slægt og Venner til største Foragt. Sorg og Bedrøvelse«.'Da kan vi undre oss litt over dette.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Henrik Ibsen gjekk i 1860-70-åra med planar om å skriva om Mogens Heinesson. Ein lektor her i Skien, Einar Østvedt, var historikar og skreiv ei lita bok i 1969:'MOGENS HEINESSØN' Et Ibsenskuespill som aldri ble skrevet.Sitat' Her har vært mange kilder å bygge på. Av eldre historikere står jeg særlig i gjeld til Ludvig Daae, hvis lille biografi ble utgitt så tidlig som i 1869, og ikke minst til Troels Lund, som i 1877 gav ut den eneste dokumentarisk funderte Mogens Heinessøn-biografien som hittil har foreligget'. sitat slutt.Eg har ikkje lese noko av dette, men eg nemner det sidan Østvedt brukar sterke ord.Ole

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Mogens er det også skrevet mye om i Historisk Tidsskrift 4. rekke bind 6 side 139-168 (av Truls Lund)Østvedts bok er tilgjengelig på biblioteker

[Gjest Karin Romstad]

Hei Lars Ove. Kjempeflott.Axel Gyntersberg skrev seg til Mel i 1578, g.m. Kirsten Trondsdatter Benkestokk. I 1584 pantsatte Axel Gyntersberg Mel med underliggende gods til Ludvig Munch, hvilket ble innløst av Magnus Heineson i 1588 g. Sofie Axelsdatter. Ref. Jo Rune Ugulen : Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonsons etterkommere og slekta Hjeren. NSHT bind XXXIX.Iht. NHD Første rekke 1578-1604, Akershus 28 august 1599, hvis jeg oppfatter det riktig var Magnus Heineson borger i Århus ca 1588.Den nevnte Hans Finbo i artikkelen som Lars Ove har scannet må være mannen til Anna Sandersdatter, bosatt i Bergen.LenkeDette brevet datert Bergen 16 august 1575 er tatt med i Shetland Documents 1195-1579.Når det gjelder Marion Sigurdsdatter enken etter Hans Foss borgerske i Bergen, hvem kan han være?. Jeg tipper er en forbindelse til Jeppe Zigerson og Marion Jonsadtter.Er det noen som har forsket på Bolt ætten på Færøyene?Nils Ragnvaldson hadde en bror Olaf Ragnvaldson. Havreki, kan det ha opphav i navnet Hawcraye,Halcro(W)?Mvh Karin

[Gjest Karin Romstad]

En hypotetisk far til Eufemia Andreasdatter g.m. Bengt Guttormsen, er væpneren, rådmann og den første borgermesteren i Bergen, Anders Hanson fra Ålborg i Danmark ifølge Jo Rune Ugulen.Det kan også tenkes at det kan være en forbindelse til personene nevnt i 1575 og Eufemia Sandersdatter nevnt i ekteskapssaken for Bergen domkapittel 1605 og Herrj Watzen (Harry Watson?)Åge Olson bror til Orm Olson Skiftun er mulig far til Andreas Ågeson Indre Nessa som sammen med Jon Jonson Skår, begge i Ryfylke og arvinger etter Åge som i 1604 stevner Hans Hess og Mads Jensen.Ref. Jo Rune Ugulen: Bidrag til slekts- og personhistoriske utgreingar i Sogn. 1. Kring Amlagodset i Sogndal. NSHT Bind XXX-hefte 4. 1998

[Gjest Ole Gilje Dale]

Karin. Flott med ditt engasjement også. Truleg er innlegg nr. 16 enno ikkje oppdaga av mange. Jo Rune Ugulen si gissing, som du nemner, passar ikkje inn her. helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

På hvilket grunnlag omtaler du Jo Runes slutninger nedlatende bare som 'gissing' mens du selv slenger fram påstander basert på langt svakere analyser?

[Gjest Finn Oldervik]

Karin (54)Du har ikkje særleg tru på segnet om Heine Jonsson som rak av frå Vestlandet og hamna på Færøyane ved eit uhell då Karin sidan du lanserer ei anna forklaring på namnet Hevreke.Elles stor takk til Lars Ove som gjev oss alle tilgang til så mykje spanande lesestoff.Vi har kanskje spora av debatten til Ole no, men han kjem nok dit han skal vera igjen.

[Gjest Karin Romstad]

Hei FinnDet er jo en utrolig romantisk historie, en kan nesten se for seg bildet av Herborg som kaster seg ned ved siden av Heine på stranden. Men jeg er nok ingen romantiker. Jeg tror endelig 'havreket' kan være en faktisk hendelse og opphavet til noe som blir til et sagn.Ifølge artikkelen bodde han der lenge før han returnerte til Norge. Hvis han er f. ca 1614 er han ca 16 år som student i 1530. Han skal deretter ha jobbet på Færøyene før han returnerer til Norge. Det må jo da enten ha vært som student eller etter utdanning som prest han og kompisene kom på rek?

[Gjest Ole Gilje Dale]

Dette er inga avsporing. Tvert om. Det er dette eg har venta på lenge, at folk med kunnskap skriv om Færøyane, ikkje minst om Guttorm Nilsson, lagmann også for færøyane.Eg skal fortelja om ein, for meg, minnerik tur. Eg kunne gjerne ha møtt Herborg i løa, men dette var for nokre år sidan, til Riksarkivet på Sognsvann i Oslo. Nesten like flott som møte med Herborg. Eg vart konrollert, var letta for posar og bag, og var klar til å ta fat på slektstudie, Torsnes, Norheim og serleg Amla gard.Eg gjekk bort til disken i resepsjonen og fortalde kva eg var ute etter. Straks gjekk dama inn på kontoret ved sida og ut kom ein svært hyggeleg og venleg person. Han sa namnet sitt. Han fløymde over av alle dei namna eg kjende. Eg fekk plass inne i lesesalen og han fann fram masse litteratur. Eg fekk kopiar og noterte også på gamlemåten.De vil sikkert skjøna at denne turen frå Skien til Oslo vart så interessant at eg gløymde at: uten mat og drikke, duger helten ikke.Før eg reiste frå Arkivet, sat eg litt i resepsjonen. Det var moro å høyra på gjester som kom og gjekk. På bordet der eg sat låg det ein perm, mappe, med 'Supplikkar til Kongen' Som ved eit under, dukka det fram klage frå Elias Loss til Kongen. Det var Gjøde Pedersen som krangla om ein skogteig, men Elias fekk klart og tydeleg fram at slekta hadde hatt Amla i lange tider. Dama bak disken fotograferte og eg har kopien den dag i dag.Nokre år etter las eg at Tor Ragnar Weidling vart 50 år og at dei skulle skriva eit festskrift for han. Me kunne senda helsing og tinga dette heftet. Slik kom eg også med i noko så flott som 'Tabula Gratulatoria'No undrar det meg storleg at så få, ja ingen andre enn eg, nemner denne supplikken. Eg trur likevel at alle som ættar frå Eufemia, vil få den største glede av innlegga. Tenk om Lars Ove Wangensteen også vill fotografera supplikken. Noko tydelegare enn under nr. 16.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

OleDisse supplikkene har jeg ikke tilgjengelig, men jeg kan skanne:'Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne Island og Færøerne, samt Grønland : efter ældre og nyere, trykte og haandskrevne geographiske, chorographiske, topographiske, statistiske Skrivter, Afhandlinger og Efterretninger, saavelsom ved Brevvexling og ellers erholdte Oplysninger, forfattet i alphabetisk Orden' av Lars Hess Bing. Utgitt 1796.Men jeg vet ikke om dette er relevant litteratur? Jeg kan jo se igjennom boken neste gang jeg er på arkivet

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars Ove. Gå til Internet Explorer og søk på Lars Hess Bing. Helsing Ole

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja hele boken ligger her: Lenke Hess Bing&source=bl&ots=PBMf32Bb1L&sig=8tu2imTrFTpKDA_EUziAoE82noY&hl=no&ei=cKzESf6UPMqFsAbRidXRCw&sa=X&oi=book_result&resnum=3&ct=result#PPP5,M1

[Gjest Ole Gilje Dale]

The missing link.Var det Samuel Steffensson Loss som førde odelsrett til Amla?. Samuel var fødd i 1571, men me veit ikkje kva mora hans heitte. Faren Steffen, gifte seg att med Karen Ivarsdotter Dahl, av Dahl-slekta. Men så langt eg skjønar det, høyrde Karen til den del av slekta som miste eigarretten.Alt tyder på at odelsretten, som Elias Loss nemner, kom via Eufemia Andersdotter då ho kjøpte Amla og vart stadfest ved odelsdom i 1599.Ole

[Gjest Lars Løberg]

Nå begynner dette å bli interessant, Ole. Det er bare noe som skurrer med logikken i det siste innlegget ditt. Dersom det var Samuel som førte odelssaken, og hans mor var av Dall-ætta som etter det du skriver har hatt eierrettigheter, hvordan kan du da i neste avsnitt skrive at ALT tyder på at odelsretten kom via Eufemia? At noe kan tyde på det, er greit nok. Men her gir du jo selv gode argument for at det like gjerne kan komme fra en annen forbindelse.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Dette var hyggeleg,Lars. Samuel Steffensson Loss var gift med Eufemia, dotterdotter til Eufemia Andersdotter. Men sidan Steffen si kone nr. 2 var Karen Ivarsdotter Dahl, kunne det tenkjast at mogeleg odelsveg kom via henne. Kanskje den første kona kom av same slekta?. Men Dahl-slekta vart frådømt odelsretten, som me veit.Men Eufemia og Bernt kjøpte Amla i 1578 utan protestar?. Retten deira vart stadfest i 1599. Når Elias Loss 13. juni 1661 brukar uttrykk som 'odelsberettiget' og 'Arilds tid' er vel dette det same som at Eufemia også hadde odelsrett.Når det gjeld alderen til Eufemia og Bernt, så er teorien den at ho var ein generasjon eldre enn han. Ole

[Gjest Lars Løberg]

Kan du ikke her se for deg muligheten av at Elias var odelsberettiget i 1661 som følge av at hans forfedre hadde eid Amla lenge nok til å opparbeide odelsrett samtidig som han også var etterkommer etter Dall-ætta og derigjennom også hadde en eierforbindelse tilbake til Arilds tid? I så fall behøver jo ikke Eufemia også ha hatt odelsrett, bare eiendomsrett.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars. Me nærmar oss styggeleg fort Losna-ætta. Men eg skal spara deg for henne no.Det er visseleg mange som har tenkt på dette før oss. Men odelsretten var der før Elias kom inn. Samuel fekk eigedomsrett gjennom kona si. Ikkje gjennom mora t.d. Kona til Samuel heitte også Eufemia, men ho arva del av Amla frå mora, Ingeborg Nilsdotter. Ingeborg og Hans Hess arva mor si. Dette arveskifte er det dokument på i Amla-arkiv.Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Guttorm Nilsson hadde på Færøyane 2 gutar; Arnbjørn og Anders f. ca 1490. Nils på Torsnes var fødd ca 1520 og var halvbroren deira.Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

Det skulle ha stått spørjeteikn etter siste setning. Hadde vona at nokon reagerte på dette. Det har vore lange diskusjonar om Nils Guttormsson på Torsnes. Dei to sønene til Guttorm Nilsson på Færøyane, Anbjørn og Anders, er fødde oml. 1490. Nils er opplyst å vera fødd 1520. Men det er kanskje slik at årstala er omtrentlege og at dei tre sønene til lagmannen hadde same mor?. Noko liknande problem kan det vera når det gjeld dei to konene til Heine Jonsson. Gyrid Arnbjørnsdotter (Gran) held seg ung og fager?.De vil sikkert skjøna meg når eg prøver å halda diskusjonen i gang. Men gløym ikkje klaga frå Elias Loss til Kongen. Ho er the missing link. venleg helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

God Påske. Eg skal ikkje på påsketur, men fekk grueleg lyst til å få kontakt på pc-en med m.a. Lars. Eg viser til innlegg frå og med 65. Det er denne Arild(frå Arilds tid).Heitte han Arild Kruckow? Dei åtte i Fimreite og Kaupanger. Heitte han Arild Rosenkrans? Kva åtte ikkje dei? Heitte han Arild Benkestokk? Benkestokk og Rosenkrans åtte vel det meste av adelsgodset på Færøyane?. Arild Smør er vel å ta for sterkt i. Smør-ætta høyrer også Færøyane til. Ja slekta var tidleg frampå.Startar me i Hordaland og reiser via Romsdal, Valdres, Hallingdal, Numedal, Vestfold, Telemark, heile Sørlandet og m.a. Færøyane, finn me tydelege spor etter Gaute Eriksson og syster hans(etterkomarane hennar, Kane). Gjørvild Fadersdotter dukkar opp og krydrar, til og med Næsheim og Spildo i Granvin - ho var etterkomar etter dei på Finne. Ogmund Finnsson eig til og med i skomakarhuset i Tønsberg. Skaknamnet dukkar opp Sørlandet, i Eiker og Kaupanger. Interessant må det vel også vera å fylgja med Losna-ætta si ferd i Valdres og på Sørlandet.(Lister)og nordover(Hatteberg).Mest spanande synest eg likevel det er å fylgja med Gaute Eriksson då han forelska seg i dotter til Knut Algotsson. Knut fer framom Gimsøy Kloster i Skien på veg til Rogaland. Gard Toresson viser veg heilt til Talgje. Når dei kjem til Talgje, fortel Gard at slekta hans kom frå grannefylket.(Sjå Eivind Dahls teori).Synest De ikkje at eg har funne fram til koseleg lesnad no i påskehelga? Berre synd at Wangensteen enno ikkje har fotografert alt. Synd er det også at me den gongen ikkje hadde fotograferingsutstyret som dei i dag brukar i gater og kjøpesentra. Då ville Mogens Heinasson og halvbroren ikkje greia og lura seg unna. Likeeins Guttorm Nilsson på lagmannreise, (i 1490-åra og seinare).Men ein ting hadde dei den gongen, utskrivne papirark som no er borte, dokument og notatar som seinare er blitt borte i brannar, krigar o.a. helsing Ole

[Gjest Knut Fjogstad]

HeiJa her var det masse også for dem som har påskeferie i (lav)landet.Undres på om det til å begynne med hjelper noe med det skakkjørte temaet som du finner her:LenkeMvh Knut

[Gjest Ole Gilje Dale]

Grunnen til at eg ramsa opp alle stadnamna i nr. 71 var at slekta til 'Arild' var å finna her heilt fram til Eufemia Andersdotter på Amla gard i Kaupanger, Sogn.Det startar med at Brynhild Josefsdotter førde over arverett til Bottolv Einridesson sine born. Kvam-Finneslekt. Brynhild var dotter til Josef Karlshovedsson frå Kaupanger.Det pussige her er at Brynhild også var medeigar i Foss gard i Eiker.I 1482 var Åsa Jonsdotter medeigar i Foss. Far hennar, Jon Nielsen Skak, vart i eit brev 1513 skriven til Kaupanger, Jomfruland og Foss gard i Eiker.I 1395 vitna presten i Sande at kona til Jon Haftorsson på Borregård testamenterte halve Sutaregarden i Tønsberg til Mariakyrkja i Oslo. Resten av garden skulle kyrkja få når Jon døydde.Så er det at den førnemnde Jon Nielsen Skak skulle vera i slekt med Havtorslekta. helsing Ole

[Gjest Ole Gilje Dale]

'Det strøymer på meg so eg knapt kan anda' Dette med Jon Haftorsson og Skak får meining når eg nemner at kona til Jon Nielsen Skak heitte Gunhild Staffandsdotter. Kona til Jon Haftorsson var også svensk, veit me. Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Feil på feil, Ole.Jon Nilssons hustru het Gunnild Stoffsdotter. Fornavnet Stoff er ellers kjent fra det strøk av landet der hun kom fra (Sauherad mv).Ole, du har ikke påvist slektskap mellom Jon Nilsson (Skakk) og Jon Havtoresson.