Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jörgen Ingman

[#65717] Ortsnamn på Nes Romerike och generellt i Brothers Keeper

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

Hej!Jag har precis börjat lägga in min forskning i programmet Brother´s Keeper men har fått lite 'problem' när det gäller ortsnamn. Har en hel del släktingar i Nes Romerike, men vet inte vad som är smartast att skriva för ort. Gårdsnamnet, t ex 'Grue, Nes' eller skriver man bara 'Nes Romerike'? Märkte att när man tar fram händelser så är det nog smartare om det är mer precist, t ex om man vill följa en famijls händelser så säger det mer om det står 'Leer, Nes', 'Grue, Nes' osv än bara 'Nes Romerike' då man måste gå in i varje händelse och se på notis om gård osv. Hur gör ni andra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg vet ikke om jeg kan gi deg det beste rådet, men 'Grue, Nes' kan jo teoretisk være flere steder i Norge. Nes på Hedmarken, Nes i Hallingdalen (Buskerud)osv.Jeg har også mange aner fra Nes på Romerike, og jeg har konsekvent brukt 'Nes, Romerike'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

En mulighet er at du skriver ned stedene i kronologisk rekkefølge.Stedsnavn (Ortsnavn)(f.eks gårdsnavn), sogn (sokn), kommune, fylke (Län).Et eksempel er en gård i Sør-Odal kommune.Maarud, Sør-Odal, Hedmark, NorgeHvis du vil vise til en kirke i et sogn kan du skrive det på følgende måte.Ullern kirke, Sør-Odal, Hedmark, NorgeSlik vil du ha en oversikt over hvor den enkelte person kommer fra, og ved en oversikt over stedsnavn vil du også se hvem andre som er tilknyttet stedet.Et problem du kan få er at sognet, kommunene har blitt splittet eller slått sammen. Da må du enten ha en regel for hvordan du løser dette. Et eksempel er at du sier at du forholder deg til hvordan oversikten over sogn og kommuner fra ca. 1960, så fanger du opp de fleste endringene gjennom tiden. Dette er en måte som GEDTREFF bruker for å kunne kategorisere de forskjellige stedene. De fleste kjenner jo til hvordan grensene var i sin tid. Om det er noen vesentlig så kan du jo nevne det i en liten notis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Tack för era råd! Jag tror att för t ex Nes nöjer jag mig med att skriva 'Nes, Romerike' och sen i nån notis mer precist en gård för den händelsen. Det blir så plottrigt annars om det blir för mycket text för varje ort. Samtidigt märker jag nu när jag i Nes Romerike har släktingar med hopplösa namn (för en släktforskare :-) ) som Ole Hansen, Ole Olsen osv. att det hade underlättat om gårdsnamnen kommit upp direkt på en ortlista för att få en mer överskådlig överblick men jag försöker utan till att börja med. När det gäller Sverige har jag nöjt mig med att skriva bara stadens namn t ex 'Arvika' om det är stort nog så alla känner till det, men för mindre byar skriver jag även länet/landskapet, tex 'Lit, Jämtland'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Vil anbefale at en ikke skriver tingene for enkelt. Andre i slekten kan jo komme til å kontrollere de dataene som en har skrevet ned.Ikke alle som vet hvor f.eks Nes, Romerike ligger. Min anbefaling er at en skriver det slik:Nes, Akershus, NorgeNormeringen vil gjøre din jobb lettere i fremtiden.Hvis du er redd for at blir for mye tekst så er det kun unntaksvis. Tenk hvis du senere må endre navnene på stedene, da får du etterhvert en for stor jobb til å gjøre på en, to, tre... Jeg har litt erfaring etter mine 20 år som slektsforsker og bruker av BK i ca 12 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Tack för tips Arne! Jag ändrar till ditt förslag och skriver 'Nes, Akershus, Norge'. Jag tänkte lite på det innan att det verkar mer logiskt med Akershus med men alla pratar om Nes, Romerike så jag var osäker på om det var officiellet vedertaget eller inte. Jag är dessvärre lite för lite bekant med de norska ortsnamnen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg er derimot uenig med Arne og synes at den tidsriktige stedsangivelse skal brukes - dette for at man ikke skal komme på ville veier ved leting i originalkildene. (Man må dog bestemme seg for om man ønsker administrativ, juridisk og geistlig inndeling).Det ville jo blitt ganske meningsløst å si at Malmö eller Visby på Gotland lå i Sverige f.eks. i år 1600?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Nå har jeg ikke forholdt meg til hva som er endringene i landegrensene i Sverige, men Norge.Uansett hva en setter som standard så må en forholde seg til hva som er dagens virkelighet.Hvis en skal skrive den tidsriktige stedsangivelsen så må en uansett forholde seg til hva som er dagens virkelighet. Sogne, kommune, fylkes og landegrensene forskyver seg med tiden og gir oss slektsforskere problemer grunnet manglende kjennskap til datidens grenser.En kan uavhengig til dagens grenser skrive inn de tidsriktige stedsangivelsene, men en må huske å ha en viss normering slik at en forholder seg korrekt til datiden.Mange glemmer å skrive inn notiser slik at en kan forholde seg til nåtidens grenser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

For oss som bor i Nes på Romerike er det vanlig å bruke kortversjonen Nes(A) - der A for Akershus. Da unngår vi å bli forvekslet med Nes(B) B for Buskerud dvs kommunen i Hallingdal, Nes(H) for Hedmark og elles må stedsnavnet Nes som forekommer mange steder, angis med et tillegg som for eks. Nes i Ådal. Grue og Leer er ellers kjente gårdsnavn her i Nes(A)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Om eksempelet fra Sverige ikke falt i smak, så trenger man ikke særlig med historiekunnskap å komme med et utall av eksempler fra Norge. (Og om Arne ikke vil forholde seg til landegrensene i Sverige, får han også et problem vedr. 'norsk-svenske' områder).Om man absolutt vil forholde seg til dagens kommune-grenser og ignorere at man f.eks. på 1700-tallet forholdt seg til helt andre ansvars- og grenseoppganger, så gjerne for meg. Synd at om man følger den logikken gjør alt arbeide idag uaktuelt om f.eks. 50 år når antall fylker og kommuner er endret, sammenslåinger har skjedd, anvneendringer har kommet osv.Jeg setter strek med å si meg fullstendig uenig i Arnes synspunkt og ikke minst den motivering for dette som er ført i pennen. For meg blir dette så øyeblikksorientert at det aldri ville være et alternativ.Men denne totale uenigheten kan sikkert Arne leve like vel som jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Om eksempelet fra Sverige ikke falt i smak, så trenger man ikke særlig med historiekunnskap å komme med et utall av eksempler fra Norge. (Og om Arne ikke vil forholde seg til landegrensene i Sverige, får han også et problem vedr. 'norsk-svenske' områder).Om man absolutt vil forholde seg til dagens kommune-grenser og ignorere at man f.eks. på 1700-tallet forholdt seg til helt andre ansvars- og grenseoppganger, så gjerne for meg. Synd at om man følger den logikken gjør alt arbeide idag uaktuelt om f.eks. 50 år når antall fylker og kommuner er endret, sammenslåinger har skjedd, anvneendringer har kommet osv.Jeg setter strek med å si meg fullstendig uenig i Arnes synspunkt og ikke minst den motivering for dette som er ført i pennen. For meg blir dette så øyeblikksorientert at det aldri ville være et alternativ.Men denne totale uenigheten kan sikkert Arne leve like vel som jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Jeg bruker også tidsriktig stedangivelse. Det har jeg gjort hele tiden. Synes det blir mest korrekt. Hadde hatt problemer med å skrive f.eks født i Haugesund på 16 -17 hundretallet på områder som i dag ligger i Haugesund. Haugesund eksisterte ikke på denne tiden. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Nå har jeg ikke tatt hensyn til endringene i landegrensene. Det Jörgen spurte om i innlegg 1 er angående Romerike og gjelder kun de grensene som er lokalt der.Et sted som ikke er eksistere på et visst tidspunkt vil det ikke være mulig å ha noen referanser til og er derfor et helt uinteressant tema.Det største problemet en har som slektsforsker er å si korrekt hvor en hendelse har hendt i henhold det som da er tidsriktig tidsangivelse. Med det mener jeg korrekt normering i forhold til datidens grenser.Spesielt når en skal sende f.eks sin database inn til Distreff så blir stedsangivelse sendt gjennom et filter som normerer stedene etter de sogne, kommune, fylkes og landegrensene som eksisterete ca rundt 1960 i Norge og Sverige, og 1970 i Danmark. Selvsagt så gir dette ikke et helt korrekt bilde i forhold til det som er korrekt tidsriktig stedsangivelse. Og det er et svakt punkt som utvikleren er helt klar over. Forbedringer holder en stadig på med.Det er jeg mener er at en også må ta hensyn til hva som er korrekt stedsangivelse i dag. Og en bør gi en henvisning til hvor stedet en gir en stedsangivelse er i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Ja här blev det en debatt som jag inte ens var förberedd på, men mycket intressant. Det är först nu som jag börjat lägga in alla uppgifter i Brother´s Keeper och hade faktiskt inte förutsett att det kunde bli så problematiskt med orter, men nu är jag fullt på det klara med det och förstår problematiken. De områden jag forskat på i Sverige är och har varit, hittlls i alla fall, svenska men socknarna har kanske ändrats. Områdena är Jämtland, Dalsland, Värmland och Stockholm. Undrar vad ni skriver om Oslo före 1926 - Oslo eller Kristiania?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere noe svar, men referansen til DIStreff forteller at vi holder på med to forskjellige ting. Og egentlig skjønner jeg enda mindre motiveringen (utover utveksling av data av høyst ulik kvalitet på DIS-treff) etter å ha lest (13). Og med normering av navn blir forflatningen total. Sorry, vi er ikke på bølgelengde. Men som jeg allerede har sagt, vi får fortsette med hver vår genealogi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Oslo het Christiania fra 1624 til 1877, så Kristiania og fra 1925 Oslo. Før 1624 var navnet Oslo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Geir....Om vi ikke er enige så får en bare si at vi er enige om å være uenige. Finnes jo helt andre ting å bruke kreftene på. En kan jo bare smile.Med normering mener jeg at en skriver stedsnavnet i rekkefølge.Jeg har brukt og bruker systemet:sogn, kommune, fylke, land eller sogn, herred, amt, land

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Jörgen, byen het Christiania fra 1624 til den i perioden 1877 til 1896 gradvis endret navn til Kristiania. Neste navneskifte var 1. januar 1925 da byen ble hetende Oslo. Endringen i skrivemåten fra Christiania til Kristiania finnes det ikke noe formelt vedtak på, statlige og kommunale mydnigheter endret ikke navnet samtidig.Og for å spissformulere problemstillingen, går vi tilbake til 1200-tallet var Härjedalen geistlig under biskopen i Uppsala, men under norsk konge og lov. (Det var ingen egen landskapslov for Härjedalen som er kjent idag på dette tidspunkt)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Greit Arne, vi er enige om vår uenighet. Vedr. Christiania/Kristiania/Oslo, visste jeg ikke at du allerede hadde svart, ta mitt innlegg som en nyansering, Christiania ble brukt av offentlige myndigheter også etter 1877 (Faktisk var Kristiania-formen sjelden f.eks. i 1880)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jörgen Ingman

Då måste jag fråga - betyder det alltså att många skriver Christiania föe en tidspunkt och Kristiania för en annan? Då kommer genast frågan om namnstavning som jag tycker är lika komplicerad. Om en person föds som Hendrichsen men sen dör som Henriksen, hur stavar ni då det namnet? I Sverige t ex stavades Per på många olika sätt: Pär, Pehr, Pähr, Peer. Jag har inte kommit dithän än att jag börjat lägga in mina svenska anor (de är i Sverige än) så jag har inte behövt fundera än på det.... Men tids nog måste jag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

En liten anbefaling.Brother's Keeper har egen epostliste for Norden BK-Nordic http://home.online.no/~otjoerge/bk/bkmail.htm hvor du kan reise alle spørsmål som du lurer på og den som har oversatt den svenske versjonen er sikkert behjelplig med direkte svensk relatert problemer.I og med at du har oppholdadresse i Oslo,så er det brukergruppe under DIS-Norge som har møter 2 onsdag hver måned i Lakkegata i Oslo, Se Dis-Norges møtekalender.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.