Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Roger Fossum

[#65857] Oppslag, Skåre Bygdebok, Torstein Hagland

Recommended Posts

Gjest Roger Fossum

Hei,Noen som kan gjøre et oppslag i Skåre bygdebok etter Torstein Hagland på 1600 tallet.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Det er en Torstein Rasmusson fra Utsira som bodde på Hagland fra 1637 - 1668. Gm. Bereta død 1666. Torstein arva en gard i Mølstre fra mora Tora, som var søster til Endre Svendsbø. Det står ingenting om event. barn. Kilde Skåre I, side 373, nr. 24 Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Tusen takk Johan Arthur for opplysningene. Det er rett mann. Her fikk jeg farsnavnet og konas fornavn. forsøker å nøste opp i om Endre Svendsbø som eide odelsgods 1624 i Økland, Sveio har noe å gjøre med Børøyfolket. Iver Endresen (Børøy) og Bertel Hansen Økland g.m. Karen Endresdatter (Børøy) eide resten av Økland i 1626, også odelsgods.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Glemte å skrive at Beretes arvinger var Sebjørn Støle og Ola Danielson Helgeland. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Ser nå at det er ulike opplysninger i Skåreboka og Sveio II, side 227 (Søre Mølstre). I Skåreboka står det i følge ditt innlegg (2) 'Torstein arva en gard i Mølstre fra mora Tora' mens i Sveioboka står det 'Tora hadde 4 døtre. Den eine var gm Pål Berge. Ei var mor til Torstein Hagland. Ei anna var truleg gift på Mølstre, men var død. Den siste budde i Utsira. Dei hadde arva til saman 1 1/2 vett korn.'Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Ola Danielsson er sikkert han som er født 1606 og døde 1692 på Spannhelgeland. Sæbjørn Støle kan være han som er født på Skastad i Skåre 1604. Barna hans ble bosatt på Støle. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Vi kan vel da utgå fra at ekteskapet var uten barn og at Ola og Sæbjørn var søsken til Bereta. Hennes farsnavn var vel da også Danielsdatter.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Sæbjørn Støle har Olsson som farsnavn, men her må det være feil i bygdeboka. Far hans Ola Eriksson er oppgitt å være f.1604 og eneste barn med fødselsdato er Hadle f.1608. Ola Erikson var bruker fra 1603 - 1613 så han må åpenbart være født lenge før det. Hvor Ola Danielson kommer inn her er ikke godt å si, men ingen av barna heter Ola eller er gift med Ola. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Legger ved en side fra Skåreboka som bl.a viser en mulig kobling til Erik Madsson Bua. Ivar Erikson hadde en sønn som het Torstein og kan være oppkalt etter Torstein Olson på Børøy som er far til Adelus Torsteinson men det blir selvfølgelig litt synsing. Mvh. Johan Arthur Hansen

bilete6216.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Fra Skåreboka , Gard og folk I s. 373 under Hagland Store/ Vestre , finner jeg følgende opplysninger om Torstein Rasmusson ( 1637-1668), frå Utsira, foreldre Rasmus og Tora,sjå Mølstre søra i Sveio (13) g. m. Bereta d. 1666 Brukar halve garden i 1665. Beretes arvingar Sæbjørn Støle og Ola Danielson Helgeland .Torstein var både lagrettemann og kyrkjeverge. I 1665 ble det halde registrering hjå han for å vurdera det han åtte.Grunnen til takseringa var at han hadde ' begaaid lejermaal i hans Ecteschaff'Her står en god del om at han skjulte en stor del av det han åtte.Dette var alvorlige saker. Torstein åtte i garden Mølstre . Dette hadde han arva frå mora Tora, som var syster til Endre Svendsbø. På s. 358 står det litt om samme sak, TORSTEIN Rasmusson , måtte la sin del av buet gå til kongen, grunnen var at han som gift mann hadde vore til sengs med ei anna kvinne enn kona si.Neste eigar av garden er ført opp Elling Tormodsson 1677-1701.Ja, det var kort verson av innholdet .Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Takk til Johan Arthur og Gunn.Fra Sveio II, side 227 (Søre Mølstre):13. Roar var brukar frå ikr 1660 til 1680. Det er sagt at han brukte 1 vett korn. Roar var i slekt med Gunnar Bjordal såleis at morfar til Gunnar, Endre Svendsbø, var morbror til Roar sin far. Roar hadde truleg ein son: a. Gaute g Mølstre, søre. Roar var lagrettemann.I 1663 stemnde Roar og Gunnar Bjordal arvingane etter Knut Lillesund for 1 pund korn i Mølstre, søre som Gunnar sin bestefar, Endre Svendsbø, og dei to systrene hans, Inger og Tora, hadde pantsett til Knut. Inger var Roar si bestemor og budde på Mølstre, søre. Tora var gift på Utsira. Pantsetjinga vart gjort «. . . for en meget rom tid forleden . . .». Roar og Gunnar ville no løysa inn godset. Motparten påstod at Endre hadde ikkje pantsett meir enn 2 pund smør i garden etter eit gamalt pantebrev dei hadde. Frå Roar si farmor fanst ikkje noko pantebrev, men Tora hadde pantsett 1 1/2 vett korn til «de Schastads folk».Tora hadde 4 døtre. Den eine var gm Pål Berge. Ei var mor til Torstein Hagland. Ei anna var truleg gift på Mølstre, men var død. Den siste budde i Utsira. Dei hadde arva til saman 1 1/2 vett korn. Retten dømde at Gunnar Bjordal hadde odelsretten til det påstemnde godset, men ikkje arving til meir enn 2 pd. smør, det som Endre Svendsbø hadde pantsett til Knut Lillesund. Dette løyste han inn for 30 rdl. Resten av godset måtte Gunnar verta samd med eigarane om. Roar løyste inn 1 vett korn som Jakob Mølstre hadde i pant. Roar var lagrettemann i mange år.Se også innlegg (5) ang. ulikheter mellom Skåre og Sveioboka.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Nr. 3 i bildet ovenfor, Ola Eriksson eide forøvrig odelsgods i Mølstre nordre i 1624. Fra Sveio II, side 205:EIGARAR Me får ikkje vita noko om eigarane på Mølstre, nordre før i 1624. Då eig brukaren Johannes Mølstre, nordre og Ola Erikson Skastad i Ryfylke halve garden, like mykje kvar. Kven som åtte andre helvta er ikkje sagt. Johannes og Ola betala odelsskatt for godset.I 1646-51 åtte enkja etter Sjur Mølstre, nordre og borna hennar 1 våg korn i garden. Resten åtte Ola Håland i Ryfylke.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Simon Steinsbø skriver i Sveio 2, side 226 at Endre var bruker på Søre Mølstre i 1563. Han betalte halvdelen av lanskyldsinntektene, 3 lodd sølv, i skatt. Dette skulle iflg. Steinsbø tilvare et jordegods på 8 løper smør.Endre Svendsbø var også en velholden mann. I 1624 hadde han hele Svendsbø, en part i Fagerland, en part i Økland, en part i Søre Mølstre og en part i Utbjoa. I tillegg til dette hadde han pantegods i Eikesdal i Vats i 1617. Jeg har tenkt tanken at mor til Endre kunne vært datter til Endre Mølstre og at det kunne vært slektskap mellom Endre Mølstre og Børøyfolket. Endre på Våge, søre (Sveio 2, side 310, nr. 3) er også interessant i denne sammenhengen. Steinsbø skriver at han at han eide Tveitastøl, en part i Lunde og en liten part i Buve i Sunnhordland. Det siste kan være Bjoa. Endre Våge ble nevnt fra 1603 til 1654.I saken om innølsing av godset Endre Svendsbø hadde pantsatt, kalles han Endre Svendsbø, Endre Øvrebø og Endre Svendsen. Dette stemmer med at han trolig var sønn av Svein Svendsbø, nevnt 1563 og 1567. Før 1610 flyttet Endre til nabogarden Øvrebø og bygslet bort Svendsbø. Han må ha kvittet seg med en del av jordegodset før han døde. Det er kun Svendsbø og parten i Utbjoa vi finner hos etterkommerne.Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Hei Arne,Dette var meget interessante opplysninger. Som du skriver så eide Endre Svendsbø følgende i 1624:Svendsbø 1 laup smør, 1 hudFagerland 1 pund smør, 4 spand kornØkland 1 spand smør, 1 våg kornSøre Mølstre 2 spann kornUtbjoa 1 pund smørSimon Steinsbø skriver i Sveio I, side 32 (Eidsvåg):72. Peder Helgeson Eidsvåg var 51 år gl i 1665. Uvisst kva tid han døydde. Han levde i 1683. Gm Anna Jørgensdtr. Kjende born: a. Helge f ikr 1650. b. Omund f ikr 1655. c. Erik f ikr 1659. d. Haldis. Anna var faster til Orm Skartland og Endre Svendsbø i Ølen.Peder var brukar frå 1645. Han var brukar i 1683, men borte i 1692, då bruket var delt i 2 like bruk, bruk nr. 5 og 6. I 1657 fødde Peder 2 hestar, 22 storfe, 10 smale og 10 geiter. Han åtte 9 mrk. smør 9 mrk. fisk i Ersland, arv etter faren i Emberland, 15 mrk. smør, i Svendsbø 14 mrk. smør 1/6 hud , i Trovåg 1/2 pd. smør og i Vihovda 9 mrk. smør.I 1649 vart han stemnd for odelsgods han ikkje hadde svara skatt av. Godset i Svendsbø og Trovåg ser det ut som han har fått med kona. I 1681 selde han parten i Svendsbø, og i 1683 parten i Ersland. Peder var lagrettemann i mange år.Anna ovenfor var ikke faster som Steinbø skriver, men søster til Orm Skartland og Endre Svendsbø. Dette ifølge skifte etter Inger Jørgensdtr. Trovaag.Yngve Nedrebø, SAB / DA, 7.1.2009 14:42 (3)Skiftet er datert 27. mai 1695.Inger Jørgensdatter etterlot seg enkemannen Olle Toersen, og som arvinger står hennes søsken Orm Skaarland, som var død og hadde etterlatt seg en sønn og en datter, Endre Svendsbø, som også var død, og hadde etterlatts eg en sønn og Anna, som hadde vært gift med Peder Eidsvaag, men var død og hadde etterlatt seg tre døtre.Boet eide 1/2 pund smør med bygsel i Trovåg.Faren til denne søskenflokken (Jørgen) har jeg foreløpig ikke helt klart for meg hvem er, men han var kanskje en bror av Endre Svendsbø, og muligens gift med (Mari, Maren eller Magdele Skortland (Skartland)) som eide en part og kjøpte en part i Svendsbø 1651.Fra SHTB 1651:Den 8. July, Ware Wj Efftere. Carsten Dürhus Sorenschriffr, Størcker Krihoffd, Arne Hoppe, Ingebrigt Øckland, Niels Høuland, Roer Førde, och Endre Tuede, Laugrettismend udj Fiere schibred,45b Thilkallede at gaa marckeschiffte, emellem Tuende Jorder, Nemblig Østrebøe Udsten Kloster thilhørig, och Suendsbøe som er Bunde gods, Marj Skotland thilhørig, huor da for oss udj Rette møtte fore. Maren Skotland thillige med hendis Søen, Oren Jørgenssøn, och Gaardens besider Hellie Suendsbøe, paa den ene, som begierte at wj wilde forfare Skifftit imellem begge Jorder, efftersom de formente dennem at were missholden, hertil at suare møtte udj Rette, Welagt mand Bertel Hansøn [paa] Øckland Lensmanden i fore. Skibred, med fuldmagt paa Offue Jensons wegne, formeldendis at hand paa hans wegne wilde Suare der thil ? som ret kunde were, thillige med Gaardens besidere Siur, Øffrebøe, paa den anden side, som formeendt iche at bruge mere end de med rette burde, da forfare udj det Skiffte som nu forefindes, huilchet Begynder fra Søen, och opeffter en Beck strax offuer for en helde kaldis, Schifftis helde, derfra och udj Sydost, op46a offuer den Syndere ende aff Vrhougen, udj en Steen staar paa Hugen Morchesteen kaldit, och fra ligebort udj it lidet wand, udj Brønelde bech, derfra och [nede] Sør udj Elffuen effter en gammel Boemø som liger nest bechen, Och efftersom der ellers fandtis huerchen Proff eller Widne thilsteffendt, och Wdsteens Closters Ombudsmand, befandtis ey heller at were der lauligen Steffendt och Kaldit thil, ey heller kunde den fuldmagt Offue Jensøn haffde giffuit Bertel Øckland eragtis nøyachtig, at mand der effter Skifftit kunde forandre, eller Steen neder sette, thi kunde wj ey anderledis kiende end Parterne io bør dennem hereffter som thilforne, effter de schiffte nu er at Rette, och dersom Suendsbøes Eiger och besidere iche wil nøyes der med, da Lauligen udj Rette thiide at steffne de wedkommende paa Aasteden, saa gaaes derom huis ret er,Den 19 8bris Holtis Almindelig Høsteting paa Øckland i Fiereschibred, Nerwerendis Kongl.61b Maytz. Fogit Erlig och Welagt mand Iffuer Knudsøn, Carsten Dürhus Sorenschriffuer, och efftere. Laugrettismend, Bertil Hansøn Øckland, Lensmand, Baard Sueen, Peder Eidtzwog, Knud Qualuog, Størcher Wiehoff, Elling Nessuig, Roer Førde, Niels Strømmøe och Wie FerAas,Noch Bleff forkyndt Jt Kiøbebreff, aff Johans Olsøn paa Vlffue vdgiffuen thil Magdele Skortland paa 1/2 løb Smør i Suendsbøe, Liggendis udj Fiere schibred,Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Til Arne (13), du skulle vel ikke tilfeldigvis ha innløsningssaken vedr. Endre Svendsbøs pantegods tilgjengelig ?Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Under gården Eikesdal i Vats, som nevnes I innlegg 13, nevnes Oluf Bjordal og Endre Svendsbø, som trolig er besteforeldre til Gunder Johannesen Bjordal på henholdsvis far og morsiden. Her nevnes også Rasmus Østrem som i 1627 stevnet Karen Endresdtr. Økland gm Bertel Hansen (hun var født på Børøy i Bømlo), for 3 vetter korn i Våge, nordre som hun hadde solgt til Knut Litlasund og som Rasmus mente at stebarna hans hadde odelsretten til. (Se Sveio II, side 297).Fra Vatsboka, side 360 (Eikesdal)Eikesdal var odelsgard frå gammal tid. I odelsjordeboka 1617 er det fleire eigarar: Knut Eikesdal åtte ½ l sm og 11 sp k. Oluf Bjordal hadde 18 mrk sm 4 ½ sp k som pantegods og Endre Svendsbø åtte like mykje. I Bergenskopien av jordeboka er Rasmus Østrem ført opp, men det er ikkje sagt kor mykje han har. I jordeboka 1624 eig denne Rasmus 4 ½ sp k og Anders Bierge eig ½ l sm 10 ½ sp k. I 1661 åtte Brynhild Stokka 2 l sm ½ pd k og Torfinn Håland 1 w k. Seinare var garden knytt til folk av Stokkaslekt i lang tid.I innlegg 14 kjøper Magdele Skartland 1/2 laup smør i Svendsbø 'aff Johans Olsøn paa Vlffue'. Hvilken gård er 'Vlffue' ??Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Jeg skrev i innlegg 13 at parten Endre Søre Våge hadde i Buve kunne være i Bjoa. Dette er selvfølgelig feil. Det var vel heller Bua i Sveio. Dattera hans bodde der. Hun var først gift med Rasmus Eriksen og deretter med Paul Pedersen Førde (alt iflg. Sveio 2). Jeg ser at jeg har notert et spørsmålstegn i margen her, men kan ikke huske hvorfor.Johannes Olsen på Vlffue er den samme som J. O. Ulvebna i Vikebygd. Han var trolig gift med ei datter til Endre Svendsbø som vi ikke vet navnet til.Når det gjelder folkene på Skartland, så var Jørgen Ormsen Skartland gift med Mari Endresdtr Svendsbø. De hadde Barna Orm Jørgensen Skartland, Anna Jørgensdtr. gift med Peder Helgesen Eidsvåg, Endre Jørgensen Svendsbø trolig gift med Giske Andersdtr. Egga og Ingrid Jørgensdtr. Trovåg gift med Ola Torsen.Jeg hadde avskrift fra tingboka ang. saken om pantegodset i Mølstre, men aner ikke hvor den er nå. Jeg tror du finner avskrifter av de eldste tingbøkene for Ryfylke på biblioteket i Haugesund. Kanskje finner du mer om Mølstre der.Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Takk skal du ha Arne. Her falt nye biter på plass. I SHTB 19, 1681 nevnes Endre Svendsbø samt hans svågre Peder Helgesen Eidsvåg og Ole Torsen Trovåg, men hvem var Sjur Houge ??Laursz Zachariaszen Tuet aff Skiold sogen och Wadz skibrede udj Ryefølche, loed læssze it pandtebreff, som hannem til brugelig pandt er forvndt, liudende paa aarlig landschyld med bøxell, smør thiuge nj och en halff march, sampt en trediepart och en niendedeell aff en huud, huoraff Siuer Houge affstaar halfftiende marcher smør och en niendpart aff en hud, imod halffembtende rdr. Peder Eidzuog afstaar fiorten mercher smør och 1 siette deel hud, imod thiuge rdr. Endre Suendzbøe afstaar fire mercher smør imod fire rdr, och Olle Toersøn Trouog aff staar toe mercher smør och en siettedeel aff en hud, imod otte rdr. Alt udj forschreffne Suendzbøe beliggende. Samme pantebreff daterit høstetinget paa Øchland herudj Fiere skibred den 3 Decembris 1680.Skal ta meg en tur på biblioteket i Haugesund til uka for å se på de gamle tingbøkene.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Kan Sjur Hauge være den Sjur Tjerandsson på Hauge øvre 1629 - 1696 som var gift med Magnhild (Mangela) Ormsdtr. Skartland? Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Takk Johan Arthur. Dette høres meget sannsynlig ut. Da mangler jeg en del barn fra skiftet etter Inger Jørgensdtr.Skiftet er datert 27. mai 1695.Inger Jørgensdatter etterlot seg enkemannen Olle Toersen, og som arvinger står hennes søsken Orm Skaarland, som var død og hadde etterlatt seg en sønn og en datter, Endre Svendsbø, som også var død, og hadde etterlatt seg en sønn og Anna, som hadde vært gift med Peder Eidsvaag, men var død og hadde etterlatt seg tre døtre.1. Sønnen til Orm Jørgensen Skartland2. Sønnen til Endre Svenndsbø3. 2 av døttrene til Peder Helgesen EidsvågI Sveio I, side 32 (Eidsvåg) nevnes disse barna til Peder, hvorav sønnene må være døde føre skiftet:1. Helge f ikr 1650. 2. Omund f ikr 1655. 3. Erik f ikr 1659. 4. Haldis.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Orm Jørgensen Skartland var gift to ganger uten at vi vet navnet på noen av konene. Dattera fra første ekteskap, Magnhild Ormsdtr., ble gift første gang med Sjur Tjeandsen. De bodde på Hauge (ved Bjoa). I andre ekteskapet hadde Orm sønnen Johannes Ormsen. Han bosatte seg trolig først på Svalland. Deretter bodde han på Svendsbø. Johannes ble gift med Abelone Osmundsdtr. Tveit (Se Skjold 2, side 196).Laurits Sakariassen Tveit finner du i Skjold 2 side 195. Han var bror til Siri Sakeriasdtr. som var mor til Abelona.Endre Jørgensen Skartland / Svendsbø hadde en sønn med navnet Jørgen. Han ble født rundt 1680 og var i live i 1695. Han nevnes ikke i Vikebygd i manntallet fra 1701, men kalles husmann i et manntall fra 1704. Endre Jørgensen var gift med Giske Andersdtr. Hun var trolig datter til Anders Olsen Egga (Se Skjold 2, side 154). Hun var enke på Svendsbø i 1686. Nils Olav Østrem skriver i Skjold 2 at hun levde i 1721. Det har han trolig fra et skifte.For å komme videre med problematikken rundt Mølstre bør en konsentrere seg om tingbøker og skifter fra Ryfylke. Odelsmanntallene fra 1617 og 1624 for Ryfylke har jeg heller ikke gått gjennom. Det meste fra Sunnhordland er gjennomgått.Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Takk for opplysningene Arne. Skal se hva jeg finner på biblioteket i Haugesund til Uka.Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Jeg anbefaler at det opprettes et nytt tema her på foumet med en tittel som inneholder Navnet Endre, gardene Mølstre, Børøy, og Svendsbø og tidsrommet 1500- og 1600-tallet. Da kan det hende at flere med kuskaper om temaet deltar. Denne problematikken har opptatt meg og mange andre lenge, men jeg har måttet la det ligge pga. av andre ting.Mvh. Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.