Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#66048] Et sagn fra Strengereid i Holt (A-A)

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Sagn er jo sjelden til å stole på m.h.t. historisiteten. Noen av dem kan likevel ha en kjerne av sannhet i seg - eller i det minste være basert på en faktisk hendelse/historisk person.I boka _Sølvkisten stander i Hanekam_ (Tvedestrand 2004) gjengir Øyvind Bjorvatn 150 sagn fra Agder, Rogaland og Telemark - som er tatt vare på av Andreas Faye. Dette er sagn som ikke har vært publisert i noen av Fayes egne samlinger, men som har ligget i manuskriptform i Riksarkivet. De fleste av dem er samlet inn av seminarister fra Holt seminar i perioden ca. 1835-1860, mens Faye både var leder av seminaret og sogneprest i Holt.Flere av dem er knyttet til mitt hjemsted, og særlig når det gjelder ett av dem, er jeg interessert i om noen kjenner til en eventuell historisk kjerne. Dette sagnet er gjengitt i boken i to versjoner, og kan vel typologiseres som en blanding av opphavssagn og historisk sagn.I dette sagnet fortelles det at futen en gang var på Strengereid, mens gården var tingsted - og han kom da i klammeri med de lokale bøndene. De ulike versjonene spriker m.h.t. konfliktens årsak, men i den ene versjonen fortelles det at en bonde som hadde gjort seg skyld i en ugjerning, skulle bøte med så mange kalveskinn som trengtes til å dekke en bestemt åker på Strengereid - senere av den grunn kalt Kalveskinnsåker. I en annen versjon er dette presentert som en kollektiv straff for bøndene på Strengereid etter at de hadde drept fogden.Steinen Futen/fogden angivelig skal ha stått på, ble kalt 'futesteinen', og den ligger fremdeles på Tinghaugen (som den dag i dag er navnet på et bruk på Strengereid).Uavhengig av versjon fortelles det så at fogden ble jaget nordover mot gården Langang, der han ble steinet i hjel. Også der ble en stein kalt 'fogdesteinen', men altså av en helt annen årsak.Som opphavssagn er jo hovedpoenget i historien å gi en forklaring på bestemte lokale navn, men som historisk sagn fungerer det også som en fortelling om angivelig 'sanne' hendelser knyttet til bestemte personer. Ingen av disse personene er navngitt - heller ikke fogden.Strengereid ble avløst som tingsted av Neskilen på slutten av 1600-tallet, så sagnets tid må altså være før dette. På begynnelsen av 1600-tallet var det bare ett bruk (muligens to) på Strengereid, så slik omstendighetene i sagnet blir presentert, er det en eller annen gang på 1600-tallet som er sannsynlig fortelletid.Spørsmålet blir så: Er det kjent fra noen kilder at en fogd ble myrdet i Holt?Jeg må jo selvsagt føye til at slike sagn ofte er satt sammen av enkeltheter som godt kan være hentet fra ulike tidsepoker. Det finnes f.eks. også bevarte sagn fra Strengereid med klare referanser til Svartedauen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kan jo føye til at den gamle Strengereid skipsreide omfattet foruten Holt også Gjerstad, Søndeled, Vegårshei, Dypvåg, Flosta, Austre Moland og Tromøy. Strengereid var også sentrum i det som senere ble kalt Strengereid tinglag, og som omfattet omtrent det samme området.Fogden det er snakk om, dersom det er noe hold i historien, må da ha vært fogd i Nedenes - som Strengereid skipsreide/tinglag utgjorde den østlige delen av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Sagn om fogdedrap finnes det jo flere steder - her fra NRKs fylkesleksikon for Sogn og Fjordane:Mange segner om futedrapFleire stader i fylket finst segner om drap på forhatte futar, særleg etter at dei kom under kongens kommando. Då auka skattekrava ofte til det tidoble i høve til kva lensherrane på Bergenhus hadde kravd inn. Ei av desse segnene knyter seg til ”Futespranget” over Helvetesfossen i Årøyelva i Sogndal. Etter at illsinte bønder hadde kjeppjaga futen frå Hafslo, fann han ikkje anna råd enn å freiste å hoppe over det smalaste punktet i Helvetesfossen i Årøyelva, men fall i fossen og drukna. Også i Stryn går det segner om ein forhatt fut som søkte tilflukt på freda grunn i kyrkja når har var i bygda. Men ein gong måtte han ut, og med ein mann som vart kalla ”Storkjeft-Ola” i brodden, nådde folkehopen att futen ved Risebrua og drap han. Eit anna futedrap hende ved Moldreimsneset vest for Utvik, der liket av futen vart løynt i ei steinur. Ein annan fut vart teken av dage på garden Heggdal i Innvik ved at han vart pressa mellom tingbordet og veggen. Bonden på Heggdal, Helje Bagge var med på drapet, og måtte løyne seg som fredlaus i ”Baggehola” på nordsida av fjorden. Ei liknande segn om eit futedrap med eit tungt tingbord kjenner ein frå Breim. – Les meir om desse segnene og om andre brutale og tjuvaktive futar som Gjøde Pederssøn i Kaupanger og Simen Hansen i Alværa under dei einskilde kommunane der futar budde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det omtalte sagnet kan selvsagt være en sammenblanding av flere historier, knyttet til ulike tidsrom - og sannsynligvis vil det være vanskelig - kanskje umulig - å finne noen historisk kjerne. Likevel: En liten konkretisering av hvem som var fogder i Nedenes på 1600- og 1700-tallet (jf. Rentekammerets bestallinger):Peter Stephensen (1670), Peter Henrichsen (1673), Christian Mauritzen Torup (1684), Hans Bonnix (1700), Christen Olsen Flor (1722), Morten Olsen Kierulf (1726), Henrich Christopher Schnore (1737), Jens Juell (1749), Ditlef Qvist (1761), Niels Schytte (1770), Andreas Dahl (1783), Lars Weidemann (1783), Peter krejdal (1801).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

Beretningen om hunehæren som drepte fogden Nils Skredder i Nedenes i 1541 kan jo ha litt relevans i denne sammenhengen selv om det vel ikke skjedde på Strengereid. Frans Arne Stylegar omtaler historien i sin blogg: [url="http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/maktens-mange-masker-tabler-fra-agders.html>Lenke det samme gjør Ludvig Daae i boken En krønike om Kvinesdal:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, jeg har også tenkt på om det er kan være den historien som på et eller annet vis er innblandet.Ellers er jo ikke fogdeoversikten i innlegg 4 helt relevant, siden tingstedet ble flyttet fra Strengereid til Neskilen i 1690-årene. Dessuten tiltrådte altså den første av de nevnte fogdene såpass sent som i 1670 - og dersom historien om fogdedrapet har en kjerne av sannhet i seg, er den nok eldre enn det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En 'Fouget, ærlig og velforstandig Mand Matz Tommesen' er nevnt ved et 'Leidingsting' på Lunde i Holt 28. februar 1635. Han må vel da ha vært fogd i Nedenes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ingeborg Fløystad nevner også i AGDERS HISTORIE 1641-1723 (2007) en Johan Heickesøn som fogd i Nedenes (ant. rundt 1640). Ellers omtaler Johan A. Wikander følgende Nedenesfogder i en artikkel i AHÅ 47/1969:- Niels Trane 1649-1655- Jens Pederssøn Schelderup 1655-1658- Frederich Christenssøn 1658-1659- Rasmus Nielssøn 1659-1661- Peter Stephensohn (Egtvedt) 1661-1673

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Så langt jeg kan se, er det ingen av de fogdene som er nevnt i innleggene 4, 7 og 8 som har lidd 'sagn-fogdens' skjebne. Flere av dem var riktignok svært upopulære, og Frederich Christenssøn ble utsatt for alvorlige drapstrusler fra bønder i Nedenes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Denne sagn-fogden har en slags parallell i den Oluf Nielsen 1640-1668 (fogd i Telemarken), hvor et annet tilsvarende drama lokaliseres til Vest-Telemark.Prost Lauritz Quisling har nedtegnet dette sagnet, men jeg er ikke i stand til å finne det igjen her på nettet.Den korte tiden Oluf Nielsen satt som fogd,, holdt han til i Skien. Han rakk å gifte seg med ei av Isach Falcks (Øster-Risøer) døtre, og fikk etterslekt i Nedenes amt.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Jeg rakk ikke fortelle at selv om Oluf Nielsen døde meget ung, så led han neppe døden på grunn av disse ville telemarkingene.Så vidt jeg husker fra L.Quisling, så gjør han et poeng av den manglende sannhetsgehalten i sagnet.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Nettopp - og antakelig har også 'mitt' sagn svak rot i virkeligheten når det gjelder fogdens endelige skjebne. Sannsynligvis er det blitt til som et resultat av lokal, 'heroisk ønsketenkning'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Schrøder Havstad

Futerekka for Nedenes len kan gjerne bli supplert med Jacob Friis til Landviggaard, som var fut i Lister len frå 1555 og Erik Munks foged i Nedenes frå 1587.Etter Jacob overtok sonen Daniel Friis futeembetet, utan at eg har årstall for han tilgjengelig.Verken Jacob ellerr Daniel er nok opphavs-kandidatar til segna frå Strengereid. Hans Arentsøn von Kampen på Landvig var ein meir upopulær person, men han var fut i Robyggelaget før han gifta seg inn i Friis-slekta, og livet hans er godt dokumentert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk for supplerende opplysninger!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.