Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfinn Kjelland

[#66052] Fadderskap som sosial relasjon mellom embetsfolk og allmuge

Recommended Posts

Gjest Arnfinn Kjelland

Ved Høgskulen i Volda har vi fått støtte frå Noregs Forskingsråd til eit forskingsprosjekt der vi mellom anna skal studere dei sosiale relasjonane mellom embetsfolket og allmugen på den norske landsbygda i perioden ca 1660–1870. På denne sida ligg det ein del informasjon om prosjektet: [url="http://www.hivolda.no/shp-kultur>http://www.hivolda.no/shp-kulturDet har vore ei førestilling om at embetsfolket heva seg over allmugen og ikkje hadde kontakt med bygdefolk anna enn i «embets medfør»; ved innkrevjing av skattar og tiend, utskriving til militærteneste osv. Denne førestillinga om at det var to atskilte kulturar i bygdesamfunna: ein eigen embetsmannskultur og ein allmugekultur, har vore kalla «tokulturlæra».Vi nyttar elles eit «utvida kulturomgrep» i prosjektet: både haldningar, verdiar og ferdigheiter menneska har som samfunnsmedlemer fell inn under det. Dei to kulturane på bygdene i Noreg skal altså ha hatt lite eller ikkje noko å gjere med kvarandre i perioden (dette er sjølvsagt ei sterkt forenkla framstilling).Ein av dei metodane vi skal nytte for å studere korleis tilhøvet mellom desse «to kulturane» arta seg er å sjå på sosiale relasjonar (delprosjekt 2). Men det er ikkje så enkelt å studere slike relasjonar – det er få kjelder som fortel direkte om dei. Kjeldene viser oss gjerne utypiske situasjonar: rettsreferat etter konfliktar t.d. i bryllaup der presten kom i slåsskamp med ein brushane o.l.Men vi har ein kjeldekategori som syner meir daglegdagse relasjonar: kyrkjebøkene med sine lister over fadrar. Granskingar i andre land har påvist at fadderskap var ein type relasjonsbygging der visse personar eller familiar av forskjellige grunnar var meir populære enn andre ved val av fadrar til dåpsbarna. Vi vil prøve å finne ut om same eller liknande mekanismar verka også i norske bygdesamfunn, m.a. i kva grad embetsfolk stod fadrar for allmugefolk og omvent. Det å etablere ein slik relasjon var friviljug og kan oppfattast som ei form for nettverksbygging, noko vi er interessert i å kartlegge.Vi legg ut dette temaet i Brukarforum fordi vi veit det er mange lesarar som har studert mange dåpsinnføringar i norske kyrkjebøker – mange fleire enn det vi sjølve nokon gong kan rekke over, sjølv etter at vi kan sitte på eige kontor og bla i dei skanna bøkene. (Eit søk på fadder i forumet her viser det.)I første omgang ber vi om tips om tilfelle der ein prest, offiser, fut, sorenskrivar eller annan embetsmann (eller kona eller barn til ein embetsmann, for det var berre embets_menn_ på denne tida) stod fadder for «vanleg bygdefolk». Minst like interessant er omvente relasjonar: at andre enn embetsfolk stod fadder ved dåp av barna av embetsfolk.I dette emnet i Slektsforum:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter Stene

Jeg har enda en interessant en, Arnfinn, denne gang i Tønsberg.Skredder Bendt Svendsen og hustru Anna Bollette Andersdatter døpte 19 oktober 1800 sin sønn Anders i Vår Frues kirke i Tønsberg.Familien bodde under FT 1801 i Store Langgade gård 88, som ligger like ved rådhusplassen.Faddere ved dåpen var: Madme Dahl (kan være kona til Raadmand byefoged og byeskriver i tønsberg og holmestrand Carl Adolph Dahl, Johanne Theodore Stang) [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=52&filnamn=f10705&gardpostnr=152&personpostnr=954&merk=954#ovre>LenkeJomfru Smidt (flere kandidater i ft1801) LenkeNils Bull (kiøpmand i Nedre Langdade 151, ft1801. 28 år, gm Catharina Elisabeth Føyen 29 år) LenkePetter Collin (kiøbmand i Nedre Langgade 140, ft1801. 38 år gm Maren Cathrina Thiligner 36 år) LenkeMathias Eliasen Føyen (skipper i Store Langgade 9, ft1801. 35 år ugift)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Takk for den, Petter. Det er slike tilfelle som kan vere interessante, men også utfordrande å finne ut av (om det i det heile er muleg).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristinn Hegna

Jeg har en sak her som jeg har fått hjelp til i digitalarkivet tidligere [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=59131&sok=kristinn&nr=5&antinnlegg=35&startnr=&antall=&spraak=n#anker>LenkeAnne Christensdatter får høyst sannsynlig en uekte datter rett før 1800 og har arbeid som amme for presten i Larvik Lenke . I de påfølgende årene gifter hun seg med en høker/matros og får barn med ham. Det første barnet har prosten, fogden, prostens kone og andre kjente/rike borgere som faddere. Etterhvert som de får barn blir innslaget av fintfolk stadig mindre.Dåpen er nederst til høyre her

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det er en av mine aner på Frosta som jeg regner med har 'fiffen' som sine faddere. Det er Gunder Monsen Breivik som var bondesønn og døpt 23.10.1791. Foreldrene var Mons Gundersen Breivik og Ingeborg Thomasdatter, og fadderne var: Jomfru Karen Sophia Krogh, Løytnant Coldevin,fru Meyer og captein Meyer og Åge Hagernes. Jeg vet ikke hvem de 4 første fadderne egentlig var.Gunders bror Haldor døpt Aage Hagerup som en av sine faddere. Det var 09.12.1787. Kanskje er det andre som vet mer om disse fadderne? Haldor og Gunder hadde 2 søstre, og de hadde vanlige bønder og slektninger som faddere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Takk til Kristinn og Anne Lise for innspel. Det er slike døme vi treng. Eg finn Gunder, son til Mons Brevig, att på s. 123 i ministerialboka for Frosta 1778-1811, kronologisk liste. Det er fint om vi får relativt nøyaktig tilvising.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Kalland Sterten

Her er et eksempel fra Trondheim. Erik Sterten og Kirsten Olsdatter døper sin sønn Ole Andreas i Domkirken 22. okt 1780. Lenke Fadrene er; Furer Alstrup, Furer Fritz, frøken Birgitta Irgens, Grev von Schmettow, Capul von Rasmussen, Stiftamtskriver Niels Berg.Vi ser at Erik Sterten er “Corporal” ved dåpen, men han er sønn av leilendingen Anders Sterten i Lensvik. ( tidl. Stadsbygd ) Kirsten Olsdatter Lillemark mener jeg har samme bakgrunn fra Frosta.Grev von Schmettow eide Rotvold gård og holdt sagnomsuste selskaper i Trondheim. (Kilde: Paa Trondhjemsk vis. )Aud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Kalland Sterten

Beklager, det ble feil fødested på Kirsten Olsdatter Lillemark, det skal være Skogn i Nord-Trøndelag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Siden byer er trukket inn kan jeg nevne at dette er grundig registrert for Christianias vedkommende fram til 1815. (Dette arbeidet er ikke utgitt ennå).Om man kan overføre Christiania til den norske landsbygda som er målområdet i (1), har jeg ingen formening om da jeg ikke kjenner det siste godt nok. Men i tilfelle ville - hentet fra 3. siste avsnitt i (1) - siste problemstilling til de grader være den interessante i sammenhengen relasjonsbygging. 'I første omgang ber vi om tips om tilfelle der ein prest, offiser, fut, sorenskrivar eller annan embetsmann (eller kona eller barn til ein embetsmann, for det var berre embets_menn_ på denne tida) stod fadder for «vanleg bygdefolk». Minst like interessant er omvente relasjonar: at andre enn embetsfolk stod fadder ved dåp av barna av embetsfolk.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Takk også til Aud og Geir. Legg gjerne inn døme frå byar òg, sjølv om det kanskje ikkje er noko vi i Volda-prosjektet kjem til å følgje opp. Vi er t.d. kjent med phd-avhandlinga til Ola Teige (mai 2008) der han analyserar fadderskapsrelasjonar innan Christiania-eliten først på 1700-talet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hvis du leser forordet til phd-avhandlingen til Ola Teige så vil du (i det minste indirekte) se hva som er utfordringen i Christiania i denne sammenheng, identifiseringen av 'allmuen' som langtfra er en homogen masse. Dette arbeidet er svært tidkrevende og - som du sikkert forstår - 'gis ikke bort' uten videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristinn Hegna

Ja, presiser gjerne om hvordan 'vanleg bygdefolk' er tenkt presisert - Larvik var vel ikke en kjemestor by i 1800 akkurat, men kanskje ikke heller bygd i vanlig forstand.I alle fall: her er tilleggsopplysninger til mitt eksempel. Familien i 1825: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f20707&gardpostnr=737&merk=737#ovre>LenkeAndre barn i 1813, nederst på venstre side LenkeEn sønn i 1820 Lenke Jeg tror ikke Anne Christensdatter figurerer som fadder den andre veien. Her er dåpen av en av Prost Sartz' barn i 1816

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til (7): I Trondheim føres nesten alltid kvinnefadderne før mannsfadderne, og man er påpasselig med rekkefølgen, dvs at folk er oppført etter stand og/eller alder. Tror derfor de to første har tittelen Frue. Da får vi også tre av hvert kjønn. Det er utenkelig at en furér skulle oppføres før greven og de andre to.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Denne kjenner du sikkert til: Funderingar kring ein barnedåp Av Gunnar KaasDåpi Dovre kyrkje 14.august 1737, forretta av sokneprest Niels Stockfleth. Frå kyrkjeboka 2 a side 216. Sitat: (bapt betyr døypt, item betyr det same). «Bapt: Svend Paulsen Korsvolds tvillingebarn: Nils. Faddere: Per Michelsen Killi, Per Justeson item, min kone Elisabeth Anthonette Rosing, Arne Persen Korsvold, Kari Siversdatter Engelsgård. Født 12 aug. kl. 12 middag. Bapt 2: Elisabeth Anthonette. Fadd. Jørgen Tjøstelsen Korsvold, (Årbok 1981, s.60) Hans Bjørnsgård, Hans Olsen Løken, Aagot og Erik Hansen Killi, Marit Persdatter søndre Korsvold, Marit Siversdatter Nørstegård. Født 11 aug. kl 11 før middag, hun var altså ældst» Jenta var var nok også født den 12.; prestens bruk av klokka seier oss vel det. Ved introduksjonen seinare kjem det fram at mora heitte Aaste; meir står det ikkje om henne. Kven var så Svend Paulsen og kona Aaste? Svend var i alle fall ikkje frå Korsvold. Vi finn eit par med sama namn i eit skifte på Bryggen ved Lesjaverk i 1751. Da er Svein nemt som arving etter ein avdød fetter, Svend Ellefsen Enstad, Slettom ,Lesjaskog. Men nå var også «vår» Svend død, så Aaste Gulbrandsdotter var oppsett som arving. Altså er Svend P. Korsvold same person som Svend Paulsen Enstad, Lesjaskog, f. 1708, gift i Lesja kyrkje med Aaste Engebretsdotter (her er ikkje fleire opplysningar). Som ein ser stemmer ikkje Aastes farsnamn ved giftet med skiftepapira, men her er det mykje som seier oss at skiftepapira har rett. Aaste var nok dotter til Gulbrand Samuelsen Korsvold (1665 - 1715) og kona Ragnhild Tjøstelsdotter Folldal (søre uppistugu). Svend og Aaste hadde sikkert ikkje sett bu i 1737, men budde heime på Korsvold. Ein kan nok stusse på den interessa som prestefamilien hadde for desse to dåpsbarna og foreldra deira. Prestefrua finn det rett å bli med på ein «skrangletur» til Dovre og stille opp som fadder. Og ikkje bare det: det var nok med presteparets godkjenning, og helst var det deira vilje, at tvillingbarna skulle bera namna deira. Noko av ei forklaring finn vi i at da foreldra Svend og Aaste gifta seg, skriv Svend seg rett og slett for Prestegården. Truleg var han i arbeid hjå presten. Prestefamilien Stockfleth viste ved denne handlinga varme, eller i alle fall romslegheit og ei pen framferd dei har all ære av. Niels Stockfleth var prest til Lesja 1724 - 1745. Det var under han at konfirmasjonen vart innført i bygda, i 1733. Han var gift tre gonger, og ho som er omtala her var hans andre kone. Svend og Aaste kom seinare til Bakken på Dovre, men det blir ei anna historie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Geir (11): eg er sjølvsagt fullt klar over vanskane med å identifisere allmugefolk i byane. Det er ikkje alltid like lett på landsbygda heller, i alle fall ikkje etter fadderlistene. Og kva du meiner med ikkje å 'gi bort' skjøner eg ikkje?Kristinn (12): vi har i utgangspunktet avgrensa undersøkinga i Volda til å gjelde tilhøvet mellom embetsfolk og allmugefolk på landet. Men det betyr ikkje at vi ser bort frå slike døme - dei kan vere interessante m.a. ved samanlikningar.Randi (13): rekkjeføgja av fadrane ser ut til å variere etter kva presten hadde som føringspraksis, i alle fall i dei listene eg har sett. Men eg har og sett døme (Herøy prg. M&R, første boka frå 1733) på at presten har skrive opp kven som 'bar barnet', altså var gudmor. Det er ei interessant tilleggsopplysning.Kai (14): eg driv på med dåpspraksisen til Stockflet, ja, men er nok ikkje kome til 1737 ennå. Synes å hugse stykket av Kaas, i Dovrebygde?I alle fall: igjen takk for innspel!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Arnfinn, jeg var nok for selvopptatt da jeg leste 'Legg gjerne inn døme frå byar òg'.Det er også andre moment som tangerer inn på relasjonsbyggingen, oppkalling f.eks. hvor igjen byene (les: Christiania) nok gjenspeiler relasjonsbyggingen på en mer markant måte enn det jeg mistenker bygdene for. Imidlertid er fadderbruken enlere å bruke da den er entydig og og også tallmessig gir langt sikrere svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Og - som en fortsettelse av (16) - skiftene kan ofte vise det faktiske 'resultat' av relasjonene. Og dette er interessant når man deretter sammenligner med f.eks. tidligere fadderbruk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Arnfinn (15): Det med 'bar barnet' i Herøy er jo litt interessant. Dette har jeg sett mye av i eldre kirkebøker for København. F eks hvis det var tre kvinner: nr 1 'bar Barnet', nr 2 'holdt Huen' og nr 3 'stod hos'. Deretter en 2-3 menn som kalles faddere.I norske bygder var det nok vanligst å føre mennene først, men jeg tok for meg Trondheim her. Se (7).En sjelden gang kan man her i byen se mannsfadderne først. Det ser ut til å gjelde utenlandske offiserer som var her midlertidig og dessuten folk som kom inn fra bygdene og kanskje var her en kort tid. Der ser man gårdsnavn hos foreldre og faddere. Men jeg har ikke laget noen 'undersøkelse' på det. Det kan jo ha noe med presten å gjøre også, men det er som sagt de to nevnte gruppene jeg har lagt merke til, og det er bare få tilfeller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg har nettopp gått gjennom kyrkjebøkene for Gloppen 1785 og notert meg alle hendingane. Der ser eg at mor til presten Heiberg, Cecilie Catharina, er fadder til born av 'allmuen' heile 5 gonger på dette eine året, pluss eit 'kondisjonert' barn:[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11427&idx_id=11427&uid=ny&idx_side=-4>Lenke (fem gonger på desse to sidene)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Et stort problem i et slikt prosjekt er selvfølgelig - hvordan tolke det man finner? Uten å ha studert temaet grundig ser det for meg ut som det for Solørs del er en generell tendens (ihvertfall på 1700-tallet) til at man velger faddere et hakk høyere på rangstigen enn en selv. Finnene på Finnskogen som tidligere ble sett ned på velger heller faddere blant bygdefolket enn blant sine egne, husfolk velger faddere blant bøndene, mens de bedrestilte blant bøndene tydelig ønsker faddere blant offiserer, embetmannsfamilier.Jeg ser ikke dette som tegn på samkvem, heller et speilbilde av de klasseforskjellene som var.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan til dels slutte meg til (20), i tillegg til at det nok er en del 'klientforhold': Husmennene har husbondsfolket sitt som faddere, presten og hans familie er faddere for klokkerens familie eller for folk som bysler kirkegods eller er husmenn under prestegården, høyere militære er faddere for sersjantenes barn osv. Ofte kan det dreie seg om det første barnet eller et par stykker, sjelden flere.I Kristiansund var byskriveren fadder et par-tre ganger for sin fullmektigs barn på beg. av 1800-t., bare for å ta et helt konkret eksempel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Takk igjen for innspill.Arild (20): joda, det er sjølsagt tolking av funna som er utfordringa - det er derfor vi går ut med dette temaet, for om muleg å finne noko mønster. Det er gjort i andre land, t.d. Danmark, Sverige og Tyskland. Vi vil sjå om vi kan finne liknande utvikling på den norske landsbygda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Takk for det, Anne Lise. Vi er særskilt interesserte i slike relasjonar i bygder der det er (gode) gards- og slektshistoriebøker. Da er det lettare å identifisere allmugefolket og plassere dei sosialt / økonomisk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.