[#66052] Fadderskap som sosial relasjon mellom embetsfolk og allmuge

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg vet ikke helt om jeg forstår bakgrunnen til spørsmålet Arnfinn, hva er motiveringen?. Om man ønsker å se på fadderskap som en sosial relasjon eller som nettverksbygging, vil ikke tilfeldige eksempler fra bygd, ladesteder eller kjøpsteder fortelle noe mer enn at eksemplene kan være interessante i seg selv. De forteller ingenting om mulig årsak til fadderskap eller sagt på en annen måte; man må finne/påvise andre relasjoner enn fadderskapet - vanligvis av direkte eller indirekte økonomisk karakter - før man i det hele tatt kan begynne å antyde nettverksbygging/styrking av relasjoner/osv.Arnfinn forteller at dette skal være et forskningsprosjekt, jeg forstår som sagt ikke helt hva tips om 'sosialt skjeve' fadderskap som enkelteksempler fra 'hvorsomhelst' på landsbygden kan fortelle, det være seg makro eller mikro.

[Gjest Aase R Sæther]

(19) - for å korrigere meg sjølv litt: det kan ikkje vere mor til presten Heiberg det er snakk om, då ho skal vere død 1780, og denne kvinna her blir dessutan titulert Jomfrue.

[Gjest Per B. Lilje]

Til 21: Jeg har sett noen eksempler på at kompanisjefen har vært fadder til en underoffisers første sønn. Da har gjerne også barnet blitt oppkalt etter kompanisjefen.

[Gjest Per B. Lilje]

Her er en fra Lesja som er overklasse, men der det ser ut til at barnas faddere stort sett er av bondestand.Premierløytnant Bernt Hartvig von Rappe fikk følgende barn som ble døpt på Lesja (et barn, faktisk den som er i min slekt, har jeg ikke funnet dåpen til):Peder Mathias (uekte, faren giftet seg med moren to år etter at gutten var født), f. 1774, faddere Ole Thors. Hodien, Hans Hole, Thore Bottem, Mari Holager, Marit Olsd. Hodien.Augustus Friderickus, f. 1776, faddere Anne Hovog, Marit Hodien, Svend Hodien, Jørgen Hovog, Engebret Hoelen.Johannes, f. 1786, faddere Reinholt Ziegler, Siver Johansen Brendjord, Hogen Olsen Thorhol, Rønnaug Rudi, Aaste Anundsdatter Norderhuus. Hvis vi går en generasjon tilbake til Bernt Hartvig og hans søsken finner vi folk høyere oppe blant fadderene, men også mange som ser ut til å være bønder. De var født i Røyken, faren var kaptein August Friderich von Rappe, født i Mecklenburg, bosatt Hyggen i Røyken (dette var nær Drammen, så det var kanskje et mye større nettverk av kondisjonerte i Drammen med omegn enn f.eks. på Lesja):Fredrik Otto, f. 1723, faddere Mad. Anne Margethe Lunds, Marthe Sophia Møllers, Hr. Major Biørnsen, Lieutenant Lamers, Lieutenant Rabe.Peder Mathias, f. 1723, faddere Johanna Hr. Peder Mathiæssens, Anne Cathrina Kochis, Hr. Byefogd Anders Lund, Mr. Henrich Møller, Mr. Niels Dierichsen.Bernt Hartvig, f. 1726, faddere Hr. Major Biørnsen, Ms. Peder Fersen(?), Aslach Kiechstad, Madame Hierminds, Maria Helena Nielsdatter.Dorothea Maria, f. 1727, faddere Monsr. Kaas paa Tangen, Ms. Haag Kyhn, Amund Kiechstad, Christina Maria og Maria Lisbeth fra Tangen.Christian Frederik, f. 1728, faddere Hr. Lieut. von Rappe den yngre (farens bror eller fetter), Hr. Cornet Klaus Hoppe, Madamme Johanna Hr. Peder Mathiæssens, Anne Heidens og Elisabeth Heidens.Peder Mathias, f. 1730, faddere Johan Steen fra Slemestad, Niels Pedersøn Tordenstierne paa Gullow, Aslach Kieqstad, Mari Broholt og Karen Erichsdatter.Johan Christopher, f. 1732, faddere Aslach Kiegstad, Hans Biørnestad, Anders Breholt, Zidsel Gundersdatter Grætte, Lisbeth Olsdatter Jerdall Antonette, f. 1732, faddere Corporal Halvor Grætte, Amund Aslachsøn Kiegstad, Amund Olssøn Jerdall, Marij Olsdatter Grimsrud og Mallene Nielsdatter i Klocherstuen.Peder Mathias f. 1738, faddere Matz Grimsrud, Ole Jerdall, Gullich Ouvie, Min Hustrue (sogneprestens) Bente Mandall, Anne Guttesrud.Henrica Agnetha, f. 1755, faddere Anna Raadmand Selms, Sebelle Arbo, Capitain Møller, Polder Ghrist (?), Henrich Brønstrup (dåpen i Strømsø kirke, Drammen)

[Gjest Per B. Lilje]

En trykkfeil (sikkert flere): Peder Mathias f. 1730, fadder nr. 2 het ikke Nils Pedersøn men Nils Oudensøn. Denne nest-siste adelige Tordenstjerne på setegården Gullaug giftet seg 8 måneder senere med Madmoiselle Marthe Livia Bache, datter til sogneprest Rasmus Bache på Hurum. Åtte år tidligere hadde den samme Marthe Livia ført rettsak mot August Friderich fordi han hadde i hemmelighet giftet seg med Kirsten Pedersdatter Lund på tross av at Marthe Livia var blitt lovet ekteskap av August Friderich, og han hadde hatt beviselig omgang med henne.... Noe for Se og hør?

[Gjest Øystein Ask]

Når en av mine formødre, Tyri Kristine Pedersdatter(1728-7.8.1816), blir døpt i Avaldsnes Kirke den 12.10.1728 er Tyri Kristine Karlsdatter, kona til kapteinløytnant Ola Hellesen i Kopervik, den som bærer barnet til dåpen.Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8622&idx_id=8622&uid=ny&idx_side=-29>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Av det sognepresten skriver vet vi at Peder, faren til barnet, var i tjeneste som soldat hos Hellesen på denne tiden. De andre fadderne var: 1. Aslak (Pedersen ) Stangaland, 2. Peder Pedersen Stangaland som var Aslaks svigersønn, 3. kipper Peder i Kopervik som er ukjent og 4. Aslaks datter som trolig var Eli Aslaksdatter kona til nr.2.Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Geir Thorud]

Jeg har bare lest deler av dette tema, og har ikke noen konkrete fadderskap å referere til, men tenkte jeg ville tipse om et område som kanskje kan være interessant å se på, nemlig Toten.Toten var Norges mest folkerike prestegjeld på landet i 1801. For dette området er kirkebøkene skrevet av med faddere fra 1695 til 1870 og finnes søkbare på nettet. Dessuten bodde amtmann, sorenskriver og en del militære og geistlige her. Ulempen er at kun to mindre deler av Toten er beskrevet med slekt i bygdebøker, men det finnes noen eldre bind som antakelig behandler embetsstaden? Til gjengjeld finnes et meget omfattende personarkiv på Mjøsmuseet, det er skrevet en god del om Totengarder/folk i slektsliteratuten, det finnes et rimelig oppegående slektsgransker-miljø som kan utnyttes f.eks via etterlysninger på www.slektshistorielaget.no (og hvis det skulle være aktuelt finnes det minst en meget kompetent profesjonell historiker/bygdebokforfatter som kjenner området godt).Ved å plukke ut noen etternavn på embetsmenn i området (Veidemann, Sommerfeldt ...) bør det være en enkel oppgave å finne dåpshandlingene, der disse er involvert, i databaser på nevnte websted (evt vha de større databasene jeg sitter på som dekker alle døpte i hver kirkebok - uten at jeg dermed kan love å legge mye arbeid i dette).

[Gjest Geir Thorud]

Rettelse: Det skulle stått fra 1695 til ETTER 1870.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Heisann, her var det stor aktivitet. Takk for alle innspel!Geir KB (26): Eg prøvde i (1) i særs stutte ordelag å seie kva vi i dette prosjektet er på jakt etter. Målet med dette _temaet_ er ikkje å finne _alle_ (eller noko representativt utval) av tilfelle av påfallande fadderskaps- / nettverksrelasjonar for så å konkludere. Eg nyttar kanalen for å få stadfesta ein mistanke: dei døma eg har funne på slike relasjonar i mitt område (Lesja) i ein førebels stutt gjennomgang er neppe eineståande for denne bygda. Det trur eg allereie eg kan seie er skjedd i dette temaet.Det andre målet er ikkje meir ambisiøst enn at vi vil kome på _sporet_ av lokalsamfunn det kan vere interessant å undersøkje nærare, t.d. ved masterstudentar. Slike spor har vi alt fått, t.d. tipset frå Geir TS i (32) om Toten. Det er klart at når ein har avgrensa ressursar er det vesentleg enklare å gjennomføre ei undersøking viss ein frå eit område har dataregistrert kyrkjebøkene med fadrane inkludert. Er dei i tilfelle også lenka, vil det største arbeidet vere gjort.Å granske dei økonomiske relasjonane er med i prosjektskissa og kan inngå i oppfølgjinga av interessante døme / lokalsamfunn. Men fadderskapsrelasjonar kan betraktast som utveksling av 'bourdieusk' sosial kapital, og det kan vere interessant i seg sjølv.Igjen: takk! Eg rekk dessverre ikkje å kommentere alle innspel, men dei vi etter kvart vil prøve å følje opp kjem vi i alle fall attende til.

[Gjest Johannes Schrøder Havstad]

Kristinn Hegna (4): Eg har det registrert samme forholdet i mi slekt, rett nok i København: Då min farfars farfars farmor Bodil Marie Andersdtr. Køhlert blei vigd til Johan Christopher Schrøder i Helligaandskirke i København den 15 mai 1733 var ho 'Grosshandler Nissens Barns Amme'.Då dottera Cathrine Schrøder blir døpt i Holmens krk., København den 13.12.1736 var desse fadderar: Monsr Jens Klitgaard, Kiøbmand Monsr Sternberg Kiøbm. Peter Nissen, Kremmer Madam Oluf Blach KiøbmandsKoene i Nye Hafn Jomfrue Nissen i WimmelskaftetFadderane hørte til det øvre handelspatrisiat i København, m.a. deltok dei i Det Asiatiske Compagnie.Det har undra meg er at den enkle Tømmermand af 5te Classe ved Bremerholm Johan Christopher Schrøder hadde fått storhandelsmenn i København som faddere ved dåpen til dottera. Eg har tenkt som deg, at det er moras verv som amme som kan ha ført dei inn i dette sosiale miljøet? (Men det kan vel au vere ukjente slektskapsband.) Mvh. Johannes S. H.

[Gjest Kristinn Hegna]

Ja, det kunne vel være herskapet fikk en annen relasjon til hun som stelte barnet enn for eksempel til han som stelte hesten, jfr det som står om 'amme' i Wikipedia: 'I visse kulturer (inkludert historiske europeiske sådanne) ble det forventet at kvinner av høy status, spesielt adelige kvinner, overlot ammingen til ammer. En av grunnene var at de etter en fødsel fortere skulle bli fruktbare igjen, slik at de kunne føde flere arvtagere. Under slike situasjoner hadde barnet ofte er mer fortrolig forhold til ammen enn til moren sin.'K (en digresjon)

[Gjest Geir Thorud]

Til Arnfinn i (34): Kirkebøkene for Toten er så langt ikke lenket i en database, bla. fordi det meg bekjent ikke finnes noe moderne program på Windows for dette som har en vettug pris ;-) (Det burde også finnes en standard å lagre både lenker og kildeavskrift, slik at de kan overleve programmet. Det nærmeste man kommer er GEDCOM.)Hovedpersonene, men ikke faddere, er lenket - på papir - bla. i det nevnte personarkivet og Neumanns slektstavler for Toten - som er mikrofilmet.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Rekna ikke med at Toten-materialet var elektronisk lenka på noen måte nei. Da hadde nok vidareføringa av bygdebøkene gått raskere. Men ein eller annan form for lenking er i prinsippet betre enn ingen.

[Gjest Håkon Prestmo]

Her er noen eksempler fra Stjørdal: Husmann/dragon Sivert Madsen Løften har 7 barn til dåpen i tiden 1766-1780. Ved 3 av disse er 'Øvrighetspersoner' faddre: Maren døpt 11juni 1769 Fadder bla Vagtmester Sommerskield.Ottar døpt 9 juni 1776. Faddre bla Kapt Sejersted, Ltn Wessel. John døpt 1 jan 1780. Faddre bla Peter Caspar Støren(Prosten)Christian Schultz (Presten) Ole Klokker, Frøken Martha Sejerstedt, Ane Martha Wessel. Opplysninger om disse finnes bla i Stjørdal bygdebok, gårds og slektshistotie bind II del II.

[Gjest Håkon Prestmo]

Her er noen eksempler fra Stjørdal: Husmann/dragon Sivert Madsen Løften har 7 barn til dåpen i tiden 1766-1780. Ved 3 av disse er 'Øvrighetspersoner' faddre: Maren døpt 11juni 1769 Fadder bla Vagtmester Sommerskield.Ottar døpt 9 juni 1776. Faddre bla Kapt Sejersted, Ltn Wessel. John døpt 1 jan 1780. Faddre bla Peter Caspar Støren(Prosten)Christian Schultz (Presten) Ole Klokker, Frøken Martha Sejerstedt, Ane Martha Wessel. Opplysninger om disse finnes bla i Stjørdal bygdebok, gårds og slektshistotie bind II del II.