[#67159] Jon Olsen Strengereid (ca. 1622-1691), Holt. Foreldrene?

[Guest Oddbjørn Johannessen]

I mitt arbeid med å rydde opp i gamle notater og slektssammenhenger er turen kommet til min ane Jon Olsen Strengereid. Jeg vet bl.a. følgende om ham:Han var f. ca. 1622 og døde antakelig i 1691 på Strengereid. Dit hadde han flyttet rundt 1645 og er i 1660-årene eier av halve gården (dvs. et av de to brukene som da lå der). Det huset han bygde (senere ant. påbygd og fikset på) ble først revet i 1936. Sannsynligvis var det et av rommene i dette huset som hadde status som tingstue i Strengereid skipreide/tinglag.Jon Olsen var gift to ganger. Første gangen med Torborg Halvorsdtr. Ullevåg (Dypvåg), død 1677. Andre gang med ei Torborg Tallaksdtr. (uvisst hvor hun var fra). Den første Torborg var datter til Halvor Toresen Ullevåg og NN Ellingsdtr. Tveite. Halvor Toresen var igjen sønn til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl - mens kona var datter til Elling Salvesen Tveite og Ingeborg Halvorsdtr. Løddesøl.Barn i 1. e.:1. Anne Jonsdtr. (ca. 1655-1713) g.m. Gunder Christensen Øvre Garta (ca. 1640-1731).2. Targerd Jonsdtr.3. Helje Jonsdtr.4. Magnhild Jonsdtr. g.m. Ole Torbjørnsen Brekka (A. Moland).Det er usikkert om denne aldersrekkefølgen er korrekt.Barn i 2. e:5. Mogens Jonsen Strengereid (død 1738) g.m. Torborg Jonsdtr. Nedre Garta (død 1737). Mogens overtok farens gård på Strengereid.6. Ole Jonsen Strengereid (ble ca. 1701, 20 år gammel, borte på sjøen).----------Jon Olsen Strengereid er også i 1647 og 1661 eier av 2 huder i Ramlet (halve gården) og 'bøxelraadig', men han bruker ingenting der selv. Det gjør Simen Sivertsen Ramlet. Hvordan vi skal forstå dette eierforholdet, er ikke enkelt.Hypoteser om Jon Olsens opphav:1. Bygdeboka for Holt presenterer egentlig ingen hypotese, men nevner (med henvisning til Tallak Lindstøls stamtavler) at Jon Olsens 1. hustru (Torborg Halvorsdtr. Ullevåg) hadde 20 3/8 ksk. pantegods i Ramlet. Gårds- og slektshistorien for Dypvåg hevder at Jon Olsen antakelig var sønn til Oluff Stiansen Langang i hans første ekteskap med (Magnhild?) Ellingsdtr. (muligens nok en datter til Elling Salvesen T. og Ingeborg Halvorsdtr. Løddesøl). Oluff Stiansen giftet seg for øvrig 2. gang med Jorann Ellefsdtr. Gjervoll. - og han var sønn til den eldste kjente oppsitter på Strengereid, Stian Strengereid og NN Jacobsdtr. Ramlet (relevante tråder: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=34100&sok=strengereid&nr=9&antinnlegg=67&startnr=&antall=&spraak=n#anker>Lenke og

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jf. Sophus Jenssen og Daniel Danielsen (Dypvåg I, s. 266ff) er Halvor Toresen Ullevåg (Halduord Wlduog) i 1643-44 registrert med følgende jordegods: 2 h i samme gaard (Ullevåg), 1/2 h i Berge, 2 h i Rameled (Ramlet), 1/2 h i Strengere (Strengereid), 1 1/2 ksk i Rinzsfield (Reinsfjell) noen mindre gårdparter.Det refereres dessuten til et eiendomsoppgjør i Ullevåg fra 1697, som setter en sel slektssammenhenger rundt Jon Olsens første kone på plass. Halvor Toresen Ullevågs eldste sønn, Knud Halvorsen Ullevåg, døde rundt 1690. Enka Anne Ellingsdtr. (datter til Elling Olsen Langang (som igjen var sønn til før nevnte Oluff Stiansen Strengereid) og Ingeborg Tengelsdtr. Homme) er ved 1697-oppgjøret av Torbjørn Olsen Brekka (A. Moland) og Halvor Olsen Strengereid omtalt som 'vores moders moderbroders enke'. Torbjørn Olsen Brekka (f. ca. 1677) og Halvor Olsen Strengereid (f. ca. 1671) var sønner av Ole Torbjørnsen Brekka og Magnhild Jonsdtr. Strengereid. Og Magnhild var, som vi har sett, datter til Jon Olsen Strengereid og Torborg Halvorsdtr. Ullevåg. Hennes morbror blir altså da Knud Halvorsen Ullevåg - og 'vores moders moderbroders enke' blir følgelig Anne Ellingsdtr. Langang.Den omtalte Halvor Olsen Strengereid fikk for øvrig utskilt en tomt fra morfaren Jon Olsens bruk, der han bygde hus i første halvdel av 1690-årene - et hus som står der fremdeles (fredet)!

[Guest Oddbjørn Johannessen]

For kuriositetens skyld prøver jeg å legge inn et bilde av Halvor Olsen Strengereids hus (omtalt sist i forrige innlegg):

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Lenke til panteregisteret for Nedenes - med videre hensvisninger til panteboka, der man finner skjøtedokumentene fra Ulevåg 22. februar 1697:Lenke (se høyre side)

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar også med ei lenke til et pantedokument fra 1696, der Jon Olsen Strengereids svigersønn, Gunder Christensen Garta, løser inn 1 ksk i Strengereid, som Jon Olsen hadde pantsatt til prost Mogens (Lauritzøn) Lind i Holt - og som Ole Hansen Holt hadde arvet etter sin mor og solgt videre til Hans Povelsøn Drukken:Lenke

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Ole Hansen Holt var kapellan i Austre Moland, mens Hans Povelsøn Drucken (sønn til sorenskriver Povel Drucken) var kapellan hos prost Mogens Lind i Holt.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Ole Hansen Holt var kapellan i Austre Moland, mens Hans Povelsøn Drucken (sønn til sorenskriver Povel Drucken) var kapellan hos prost Mogens Lind i Holt.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jon Olsen kalte altså sin eldste sønn (2. e.) Mogens. Litt pussig, siden dette er et navn som tilsynelatende ikke forekommer i slekta (med forbehold om at slektsforholdene til hustru nr. 2, Torborg Tallaksdtr., ikke er kjent). Kan han rett og slett ha oppkalt ham etter prosten (dvs. Mogens Lind)?

[Guest Knut Inge Apesland]

Hei Oddbjørn:Jeg kan ikke hjelpe eller gi svar på dine spørsmål her.Jeg følger interessert med i dine innlegg og utredninger om de gamle slekter i Arendal-Tvedestrand området - ser vi har mange felles interesser og forfedre/formødre.Synd kildematerialet omkring år 1600 er litt tynt - det blir vel vanskelig eller umulig å finne sikre bevis for de litt løse funderinger / teorier omkring de eldste slektsledd - selv om disse teoriene i og for seg virker bra gjennomdrøftet.Til innlegg 6: Den sorenskriver Povel Drucken du nevner var i sin tid (1660-årene) en ganske stor jordeier i Austre-Moland - Paul Drucken, eide på denne tiden hele Augland (1 ½ hud), og hele eller parter i gårdene Krakstad, Longum, Skjævestad.Dette bare betraktninger / 'hjertesukk' over de store (umulige ?) utfordringer som møter oss omkring år 1600.mvh Knut Inge.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Hei Knut Inge - takk for at du besøker meg i 'ensomheten'! Du har selvsagt rett i at vi her beveger oss inn i en periode med få kilder. Likevel synes jeg det er spennende å kaste fram litt ulike hypoteser - i håp om at det skulle dukke opp en eller annen opplysning/kilde jeg har oversett. Å få noe endelig verifisert, tror jeg skal bli vanskelig - men det er jo likevel interessant å resonnere litt langs noen mulige linjer :-)mvh Oddbjørn

[Guest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn, en liten kommentar til Torborg Halvorsdatter, som du i (1) sier er datter til Halvor Toresen og NN Ellingsdatter. Jeg mente denne Ellingsdatter døde ung og ugift, og at Halvors barn var med hans andre hustru, Kirsten Knudsdatter ? Ellers kjenner jeg ikke til dokumentasjon som står i direkte konflikt med Dypvågbokens teori om at Jon Olsen er sønn av Oluff Stiansen, og sønnesønn av Stian Strengereid ? Det er vel ikke uten grunn at de påstår feil i 'Slektstavler'.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Hei Helge - du har selvsagt helt rett. Halvor Toresen hadde nok ingen barn med Tveite-dattera. Kirsten Knudsdtr. skal ha vært datter til Knut Råmundsen Dale i Søndeled, og Halvors (antatt) tre eldste sønner hette da også Knut, Tore og Råmund.Når det gjelder Jon Olsens herkomst, heller jeg også til at Dypvåg-bokas hypotese er mest logisk - men det er stadig vekk en hypotese, og derfor er det gode grunner til stadig å se på den med 'nye' øyne.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

De eieropplysningene som jeg har hatt tilgang på gir ikke noe klart svar på hvordan arvegangen på Strengereid har vært når det gjelder Jon Olsen. I 1647 står han oppført som eier og bruker av 14 ksk i Strengereid (gården var totalt på 3 h). I tillegg leier han 2 ksk av Elling Solbergs arvinger. Det var da to bruk på gården. Det andre var det Stian Strengereids sønn Ljøde Stiansen som brukte og eide: 10 ksk. Også han leier av Elling Solbergs arvinger - i alt 10 ksk. Ser vi så på fordelingen av eierpartene, oppdager vi at Jon Olsen Strengereid eier mest: 14 ksk. Resten av gården er fordelt mellom Ljøde Stiansen Strengereid (12 ksk/1 h) og Elling Solbergs arvinger (10 ksk). Den av Stian Strengereids kjente sønner som 'mangler' her, er Oluff Stiansen Langang. Jordegodsfordelingen burde da tilsi at det er hans part Jon Olsen er i besittelse av - og det er vel da den mest logiske slutningen at Jon Olsen Strengereid må ha vært Oluff Stiansen Langangs sønn. Sier kanskje den svake 'skjevdelingen' også noe om aldersrekkefølgen på Stian Strengereids sønner? Det har i hvert fall vært antatt at Oluff var eldst og Ljøde yngst.Fordelingen er nokså lik i 1661: Jon Olsen eier 1 h 1/2 ksk og er 'bøxelrådig', mens Ljøde Stiansen eier 10 1/2 ksk. Elling Solbergs part er det nå Jens Asdal som er eier av (1 h), antakelig som panthaver.Såvel Jon Olsen som Ljøde Stiansen eier også parter i andre gårder.La meg ta sistnevnte først: I perioden 1747-1766 eier han en part i Vestre Askerøya i Dypvåg - i begynnelsen av perioden 1/2 h, i slutten av perioden 8 ksk. I 1668 (da er Ljøde død) er denne gårdparten delt mellom hans to svigersønner, Gjeruld Jørgensen Sandå (Tromøy, oppr. fra Våje i Austre Moland) og Christen Torbjørnsen Brekka (Austre Moland).Jon Olsen Strengereid hadde, som nevnt i et tidligere innlegg, eierinteresser i Ramlet. I perioden 1647-1661 er han oppført som eier av 2 h i gården og 'bøxelrådig'. Det ser imidlertid ikke ut til at han bor der. Fler sekundærkilder kaller Jons første hustru Torborg Halvorsdtr. Ramlet, og det indikerer vel at hun kan ha hatt en tilknytning til gården. Ifølge Lindstøls stamtavler (se innlegg 1) skal hun da også ha hatt 20 3/8 ksk pantegods i Ramlet - altså ikke så langt unna 2 h. Selv om hun altså ikke var datterdatter til Elling Salvesen Tveite (se innlegg 11) hadde altså faren vært Elling Salvesens svigersønn. Og Aamund Nielsen Ramlet, far til Ole Aamundsen Valle (som enkelte altså hevder var Jon Olsen Strengereids far), var i hvert fall Elling Salvesen Tveites svigersønn. Dersom vi så holder på at Jon Olsen mest sannsynlig var sønn til Oluff Stiansen Langang, så er det faktisk også en mulighet for at Jon var Elling Salvesen Tveites dattersønn. Elling Salvesen Tveite var for øvrig den største jordeieren i Holt rundt 1620 (eide da i alt 22 huder - deriblant alle 4 hudene i Ramlet og 1 hud i Strengereid). Ellers har vi jo den sannsynlige koblingen til Jacob Ramlet (Stian Strengereids antatte svigerfar), som eide hele Ramlet i 1610 (samt bl.a. 1 hud i Strengereid).Selv om dette innlegget begynner å bli både vel drøyt og uoversiktelig, vil jeg gjerne sitere litt fra et noe 'kryptisk' avsnitt i Holtsboka (s. 774): 'Knud Ånonsen kjøpte 1695 1 hud 8 3/8 ksk i Ramlet av Jens Nilsen, Dypvåg. Den solgte jord var Jens Nilsens hustru, Torborg Tallaksdtr.s arv og blev betalt med 250 rd. Torborg var datter av Tallak Ås, Vegarshei. (...) Det ser ut som dette jordegods er noget av det samme som Simen Sivertsen leide i 1647 (se midtveis i innlegg 1). Det heter at Jon Oluffsen Strengereid hadde pantet det bort for 325 rdl., og ingen av hans arvinger hadde krevet det innløst'.For øvrig et litt pussig sammentreff at Jens Nilsen Dypvågs kone ser ut til å ha hatt samme navn som Jon Olsen Strengereids kone nr. 2: Torborg Tallaksdtr.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon i første avsnitt, forrige innlegg: Det var selsagt Elling Solbergs arvinger som eide 1 hud i Strengereid i 1647 - mens Ljøde Stiansen eide 10 ksk.

[Guest Helge Berntsen]

Vedr. (13): Så langt vi vet døde vel Jon Olsen i 1691, mens Jens Nilsen og Torborg Tallaksdatter fikk barn sammen både i 1688 og 1690, så hustruenes navnelikhet må vel være en ren tilfeldighet.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er helt enig i det - og tok det med kun som en liten pussighet.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Litt utfylling i 'den andre enden' (dvs. når det gjelder Jon Olsen Strengereids barn):I de skannede tinglysningsdokumentene her i Digitalarkivet fant jeg nettopp et skjøte datert Strengereid 12. mars 1700, der det opplyses at Peder Olsen Ulsryggen og kona Targier Joensdatter har solgt 2 ksk i Strengereid til svogeren Knud Vroldsen Strengereid.Targier Joensdatter kan ikke være noen annen enn Jon Olsen Strengereids og Torborg Halvorsdatters datter Targerd (se innlegg 1). Dette ekteskapet er ikke nevnt i noen sekundære kilder, så vidt jeg har kunnet se. At Knud Vroldsen her kalles svoger, er imidlertid litt upresist. Hans mor Anne var søster til Targier Jonsdtr.Hvem Peder Olsen Ulsryggen har vært, er jeg usikker på. Ulsryggen - som ligger ved Neskilen - tilhørte opprinnelig Øvre Garta. Han kan være identisk med den 9 år gamle Peder Oluffsen som er nevnt som sønn på Øvre Garta i 1666 - og som antakelig var sønn til den 'Ole Ulvsryggen' på Øvre Garta som er 41 år i 1664 (45 år i 1666).

[Guest Helge Berntsen]

Unnskyld at jeg er pirkete, Oddbjørn, men dette er mine aner også, så jeg prøver å 'følge med'. Anne (17) var svigermor til Knud Vroldsen - ikke mor. Ellers er Peder Olsen en ny oppdagelse også for meg, så det var meget interessant !

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Du har selvsagt rett mht. Anne Jonsdtr., Helge. Jeg har skrevet feil i farten. Godt du følger med!

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Til 17 og 18: Det finnes også et skjøte datert 25/2 1699 (tinglyst 13/3) hvor Ole Pedersen Ulsryggen og sønnen Peder Olsen pantsetter 1 gsk 1/2 ksk i Ulsryggen til Ole Pedersen Vindholmen (Wiinholmen).

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Det ser så ut til at Ole Pedersen Ulsryggen igjen har vært sønn til Peder Oluffsen, som er nevnt på Øvre Garta 1645-1661 (eier og bruker av 4 ksk) - og han er nok identisk med 'danske Peder Olsen', som Dypvåg-boka kaller ham. Han var gift med Ingeborg Torvildsdtr. Fløystad, som for øvrig hadde tre brødre som var oppsittere på Øvre Garta.

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ellers en mistanke om (men foreløpig ingen kildebelegg for) at Jon Olsen Strengereids 4. datter fra 1. ekteskap, Helje Jonsdtr., kan være identisk med Tor(e) Pedersen Narestøs 2. hustru (Helje Jonsdtr.), som det var skifte etter i 1697.Det var tette forbindelser mellom Strengereid og Flosta/Narestø. Tore Pedersen Narestø var sønn til Peder Vroldsen Narestø - og bror til Tarjer Pedersdtr., som var gift med Vrold Ljødesen Strengereid. Jon Olsen og Vrold Ljødesen var etter all sannsynlighet fettere (sønnesønner til Stian Strengereid).

[Guest Helge Berntsen]

Siden du henviste til denne debatten igjen, Oddbjørn, så må jeg jo spørre om du har funnet noe mer omkring Tor Pedersens hustru Helje ?

[Guest Oddbjørn Johannessen]

Nei, dessverre. Jeg har for så vidt heller ikke gjort noe forsøk på det.