Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#67275] Morten Pedersøn Ulff, sogneprest til Holt 1589-1623. Etterslekt?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette er en tråd som er spunnet ut av en annen: Lenke (innleggene 11-15).Er det noen her i forumet som vet noe om herr Mortens etterslekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Telleiv T. Gaaskjenn skriver litt om Morten Pedersøn Ulff på s. 81-82 i Holt kirke ca. 1100-1953 (1953). Han annonsere til slutt følgende: 'Jeg skal senere prøve å fortelle mer om hans liv og skjebne'. Om han faktisk gjorde det, vet jeg ikke.Gaaskjenn skriver imidlertid at Ulffs etterfølger som sogneprest i Holt, Anders Davidsen (død 1631), visstnok skal ha vært gift med ei av Morten Ulffs døtre - Maren Mortensdatter. Det er uvisst om de hadde barn, men slik tradisjonen var, 'arvet' den neste presten, Hans Søffrensen, Anders Davidsens enke - og i det ekteskapet var det 4 sønner og 2 døtre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, Maren Mortensdatter ble så gar gift også med den neste presten i Holt, Mogens Lauridsen Lind - og selv om hun da skal ha vært 'litt til års', fikk paret ei datter, Hanna. Hun ble gift to ganger: 1. med Åke Scherven i Larvik. 2. med forvalter Realf Wright ved Fritzøe verk (fremdeles jf. Telleiv Gaaskjenn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En av de sakene som gjorde at Morten Pedersøn Ulff i 1623 måtte forlate sogneprestembedet, var altså knyttet til henrettelsen av Knud Garta. Ulff sa da selv i den anledning at han hadde giftet sin datter inn i Knuds familie. Knud Gartas slektsforhold er, så vidt jeg vet, aldri kartlagt. Det kan imidlertid være interessant å registrere at en Morten Sørensen er nevnt som oppsitter på Nedre Garta i hvert fall fra 1645 t.o.m. 1661 (ant. død mellom 1661 og 1664). Rent kronologisk er det ingenting i veien for at han kan ha vært Hr. Mortens dattersønn, men jeg har aldri sett at hans foreldre har vært identifisert. Morten Sørensen Garta hadde sønnen Jon Mortensen (f. ca. 1660, 4 år i 1664) og dattera Maren Mortensdtr., g.m. Jon Tjøstolvsen Bjelland-Nedre Garta (f. ca. 1652). Morten Sørensens enke ble antakelig senere gift med Elling Ljødesen Strengereid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Maren Mortensdatter, som altså var 3 x prestefrue i Holt, er - somm allerede nevnt - av Telleiv T. Gaaskjenn antatt å være datter til Morten Pedersøn Ulff. Samme synspunkt framfører Frithjof Foss i Arendal Byes historie. Det pussige er at sistnevnte likevel kaller henne Maren Mortensdatter Harboe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Frithjof Foss har et avsnitt som nyanserer bildet noe (s. 254 i den trykte utgaven fra 1998):Om Maren Mortensdatter Harboe, der efterhaanden blev gift med Morten Ulffs to Eftermænd i Kaldet, Hans Sørensen og Mogens Lauridsen Lind, anfører Faye, efter en i Holts Præstearkiv forefunden Optegnelse: 'Der siges om hende, at hun kom til Holt som en dansk Tjenestepige og saa fattig, at hun ei havde noget at betale Manden med, som viste hende Veien derop, og da Præstens Kiæreste havde slaget op med ham og Brylluppet var berammet, resolverede han at holde bryllup med sin Tjenestepige den berammede Tid'. Til denne beretning knytter Faye følgende Bemærkninger: Mærkeligt er det, at hun heder Maren Mortensdatter Holt, og det er saaledes ei urimeligt, at hun var en Datter af den afsatte Morten Pedersen Ulff. Sandsynlig har denne haardt behandlede mand med sin Familie begivet sig til Kjøbenhavn for at søge Opreisning eller faa sit Kald igjen. Dette maa være mislykket eller Morten der være død. Hans Datter, antager jeg, vendte da i sin forladte Tilstand tilbage til Holt, hvor hun havde mange Frender. Her egtede Præsten hende nu, enten fordi hans Kjæreste slog op, eller fordi det af Almuen var gjort ham til Betingelse ved Valget at 'conservere' den ulykkelige Ulffs Familie'.Den hypotesen at Maren Mortensdatter skal ha vært Morten Ulffs datter, ser altså ut til å bygge på en antagelse av Andreas Faye. Nyutgivelsen av Foss' Arendals-bok i 1998 tok hensyn til en del kritiske merknader som var gjort bl.a. av O. A. Aalholm og S. H. Finne-Grønn, og i en fotnote sies det: 'Ifølge Aalholm var Maren Mortensdatter ikke datter av Morten Pedersen Ulff'. Aalholms begrunnelse for dette er imidlertid ikke gjengitt - men vi må vel likevel gå ut fra at en mulig kobling mellom Maren og Morten er høyst tvilsom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Uansett holdbarhetsgraden av Fayes hypotese, skal Morten Ulff sannsynligvis ha hatt etterkommere i Holt og/eller omegn (se innleggene 1 m/henvisningslenker og 4). Og det er det som er denne trådens hovedanliggende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Et av de andre anklagepunktene mot Morten Pedersen Ulff var 'att hand haffde vjed och giffuet Reer Garten och Maren Hansdaatter tillsammen førend de bleff troloffuett'.I 1624 er Tellev Reiersens og Aasulv Reiersens arvinger nevnt med 1 huds odel i Nedre Garta. Aasulv er nok identisk med han som er leilending samme sted i 1610, og den Reier Garta som altså ble gift uten trolovelse, bør være sønn til enten Tellev eller Aasulv Reiersen. Den eventuelle etterslekta er, så vidt jeg kan se, ikke identifisert - og hvorvidt det var slektskap mellom Tellef/Aasulv og den ulykksalige Knud, er også uklart.Det er imidlertid påfallende at minst to av anklagepunktene mot herr Morten var knyttet til Nedre Garta, og selv sa han altså at han hadde giftet sin datter til 'dette folch'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Et par andre anklagesaker var knyttet til en familie i Neskilen, som var av hollandsk opprinnelse. Morten Ulff hadde satt sin 'medtjener', herr Søren, til å døpe Walter skredders barn og nektet deretter å 'indlede moderen som andre dannequinder', selv om han tidligere hadde gjort det to ganger etter å ha døpt hennes barn. Det ble dessuten hevdet at han hadde overfalt Walters kone 3 uker etter hennes barselseng 'mett hug och slag'. Han skulle også ha nektet å 'jndlede' Hansz Walterszøns kone i kirken, uten at hun betalte ham 1 'rix ortt'.Denne familien hadde muligens også en tilknytning til Nedre Garta. I hvert fall beteler ei Anniken Valtersdatter Nedre Garta 16 skilling i krigsskatt i 1657, og i landkommisjonen 1661 er hun oppført med en eierpart på 3 ksk i gården.Det hører med til historien at Ulffs 'medtjener', herr Søren, muligens var 'den store stygge ulven' i avskjedssaken mot Morten Ulff. I hvert fall skriver Telleiv Gaaskjenn følgende:'Det ser ut til at hans medtjener Søfren gjør alt han kan for å male ham svart nok. Søfren, som later til å være en god kranglefant, spekulerer sterkt i at det skal gå Ulff ille, for han har et ganske godt håp om å bli hans ettermann i kallet. (...) Han hadde gjort sine hoser grønne i dobbel forstand. Først for befalingsmannen, og så for Adelut Lystrup. Hun hadde vært gift to ganger før, med presten Hans i Søgne, og siden med hans ettermann Christen Skjelderup. Hun hadde en søster som var gift med Salve Olufssøn Lunde i Holt. (...) Søfren ville gjerne ha Holt sognekall, og Adelut ville ha en ny prestemann. De ble trolovet og gift. Hun var ganske velstillet i økonomisk henseende, og la ut mange penger for Søfren. Hun håpet også at hennes frender og venner i Holt skulle greie å få make det slik at hennes mann ble kallet til Holt. (...) Da Adelut skjønte at Søfren ingen sjanser hadde, tross hennes mange venner, reiste hun sak mot ham. I retten beskyldte hun ham for at han 'havde overfaldet hende med skjelden og hug og slag'. Dette hendte i 1625. Søfren måtte medgi at han hadde brukt sterke ord mot Adelut, men han mente at hun var det vel verd. Domkapitlet prøvde forgjeves å få dem til å leve sammen, men det ble skilsmisse'.Herr Søfren var identisk med kapellanen Søren Knudsen Nested: Lenke, Søren Knutsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.