[#67472] Universiteter 13-1800- tallet. Er det noen som kan litt om dette?

[Gjest Tore H Vigerust]

De gamle matriklene for København (før 1611) gikk tapt, muligens i Københavns brann 1728 (om ikke tidligere). Det finnes et manus fra 1600-tallet med noe utdrag av de eldste matriklene (ført siden grunnleggelsen 1479). Dette lille manuset er senere utgitt, men akkurat denne utgaven har jeg ikke skaffet meg kopi av, selv om jeg er inteerssert i det. Jeg har heller ikke referansen for hånden, men referansen til dette trykte registeret for tiden før 1611 finner en sikkert hos Vello Helk og i forordet til matrikkelen som starter 1611.Finn, jeg har vesentlig basert meg på Oluf Ryghs presteregister (fra eller for middelalderen) som finnes i Riksarkivets manuskriptsamling (3 bind). Dessuten har jeg supplert Langes identifiseringer, i Langes artikkel som jeg har vist til ovenfor. Mv. Men jeg har ikke gjennomgått de nordafjellske skattemanntallene 1518-22.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk IngerMen da er kanskje matriklene fra 1479 til 1611 borte for alltid?

[Gjest Inger Eide]

Universitetet i Uppsala er det eldste i Skandinavia - opprettet 1477, universitetet i Lund er mye yngere, opprettet i 1666.Var det mulig for nordmenn å studere ved universitetene i Sverige i unionstiden?IE

[Gjest Tore H Vigerust]

Uppsala universitet var nærmest kun et presteseminar i middelalderen, og ikke et åpnere universitet som de tyske. Nordmenn kunne selvsagt studere der, hvis de f eks satset på prestekarriere i Jemtland (som nå i Uppsala kirkeprovins).

[Gjest Inger Eide]

Takk for svar - da er det vel heller få spor etter nordmenn i svenske universitetsmatrikler.Siden Vello Helk har vært nevnt her LenkeLars Ove Wangensteen har åpnet et interessant tema i denne debatten. Det har i de siste ti-tyve år vært fokus på internasjonalisering ved universiteter og høyskoler i Norge. Det er lett å glemme at fenomenet var mer enn vanlig for flere hundre år siden.IE

[Gjest Tore H Vigerust]

I senmiddelalderen måtte alle som søkte høyere geistlig stilling ta en akademisk grad i utlandet. Tenkt om vi skulle innføre slike krav igjen.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Om du stryker begrensingen 'geistlig' begynner det kanskje å ha noe for seg? ( selvsagt humoristisk ment .....?.... )

[Gjest Tore H Vigerust]

Geir, jeg vet bare om akademiske krav i middelalderen ved geistlige embeder (f eks prelaturene).

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(31): Dei måtte vel til utlandet fordi det ikkje var grader å få innalands. Og kravet er forlengst innført. Så godt som alle prestar ( ein del diakonar, kantorar, kateketar, m.m.; for ikkje nemne reinhaldarar med u-norske namn...) har ei akademisk grad. Rett nok er ikkje prelatane i Den norske kyrkja (biskopane) så akademisk velutrusta som for nokre år sidan (akkurat no, etter at Baasland gjekk av, trur eg ikkje det er nokon biskop med dr.-grad).

[Gjest Tore H Vigerust]

Ivar, flertallet av prelatene i middelalderen var ikke erkebiskoper eller biskoper. De hadde andre beneficier ved domkapitlene.Det var ikke grader å få innenlands, men derav kan man ikke slutte at de måtte utenlands. For man har på eget grunnlag bestemt at man skulle ha grader. En del prester var uten grader, noe som indikerer at en del eller mange av dem ikke hadde vært utenlands. Det kravet som ble gjeldende i senmiddelalderen var altså utenlandsstudier. Tilsvarende krav har vi ikke idag, såvidt jeg vet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ToreDu nevner et utdrag/manus til matrikkelen for København før 1611.Er det ikke denne jeg allerede har publisert? Nogle osv... av Caröe (jeg ser nå at jeg har skrevet 1661 i stedet for 1611 på artikkelen, det skal rettes opp)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (35): i (31) var det snakk om å innføre krava i dag.... for høgare geistlege stillingar. Og i Den norske kyrkja i dag er det berre bispane som kan kallast prelatar. (Den katolske kyrkja i Noreg har minst ein, kanskje fleire, som er prelat, men ikkje biskop.)For prestar generelt var vel krava til utdanning og grader ikkje spesielt høge i seinmellomalderen og hundreåret etter reformasjonen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja Ivar, men i innlegg 31 er det presisert at jeg snakker om grader ved utlandsstudier: 'ta en akedemisk grad i utlandet'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove, det er mulig det er det samme, men jeg er usikker. Bl a fordi jeg har litt problem med å lese alt. Hvor er den artikkelen av Caröe trykt ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Personalhistorisk Tidsskrift 7 bind III, og jeg tror dette er fra noen regnskapsbøker når det gjelder fattige studenter fra konsistoriums arkiv. Og registeret starter på år 1559

[Gjest Inger Eide]

Et lite innspill om Mester Geble - han sies å ha valgt Alkmaar i stedet for Rostock eller andre tyske studiebyer som var vanligere blant nordmenn den gang. Videre skal den samme Geble ha avsluttet studiene med en magistergrad fra universitetet i Louvain/Leuven i Brabant. Det skal være her han gjorde seg fortjent til tittelen Mester Geble.Det er vel sannsynlig at flere nordmenn gjorde samme valg.IE

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Hvis vi holder oss til middelalderen (og forenkler), var det tre grader ved universitetene; laveste baccalaureus, dernest 'licentia docendi'(rett til å undervise) og høyeste grad 'doctor' (synonymt magister-professor).Under senmiddelalderen reserverte man doctor-tittelen ved universitetene i Paris og Oxford for de 'høyere' fakultetene, dvs. teologi, jus (rettslære, romersk respektive kanonisk) og medisin). Det siste fakultet 'Artes' hadde magister som høyeste grad/tittel (artes= gramatikk, retorikk og dialektikk samt aritmetikk, geometri, astronomi og kunst)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IngerLouvain har jeg. Den kommer neste uke, sammen med mye annet. Jeg har vel ca 10 artikler og tre bøker å skanne foreløpig

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Siste avsnitt kan misforstås, man nyanserte altså mellom tittelen doctor og magister på denne tid.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

og det 7de Artes-faget var musikk, ikke 'kunst'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nordmennene sluttet (midlertidig) å frekventere Rostock da reformatoren Joachim Schlüter var i virksomhet. de dukket først opp igjen i 40-årene.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Fra midten på 1200-tallet (da nordiske studenter begynte å reise til universiteter) var Bologna først og fremst sentrum, senere Paris. På midten av 1300-tallet og utpå 1400-tallet ble Praha populært, men også Leipzig, Wien, Køln, Erfurt, Rostock og Greifswald (det var mange fler, f.eks. Krakow, Wien, Cambridge, Oxford, Padova, Monpellier, Oreleans for å nevne de jeg finner i farten - inntil 1477 og 1478 (hhv. Uppsala og København))

[Gjest Tore H Vigerust]

Etter at Collegium Norvegianorum (alias Trondhjemshus alias Bursa Olavi alias St Olavs Burse) var etablert (en gang mellom 1419 og ca1440) dro nesten alle nordmenn til Rostock, i hvertfall de som hadde studentstipender fra domkapitlene.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Toredet er nok dette du tenker på:Friis-Petersen, P.: Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1602. Århus, 1942.Friis-Petersen, P.: Studenterne ved Københavns Universitet 1603-1611. Århus, 1942.Og de får får jeg tak i

[Gjest Inger Eide]

Lars Ove, innlegg 43.Gleder meg til Louvain og alt det andre du måtte få tak i. Synes dette er et flott tema. At det finnes så pass mange kilder å øse av, er ekstra gledelig. Kansje finnes det gullkorn i dette gamle materialet. Takk for din innsats!!!Hilsen IE