[#67783] Bernt Eriksen ORNING og Sissel Børgesdtr JUEL - deres etterslekt

[Gjest Karin Romstad]

Til 470Så langt ingen registrerte innvendinger mot atElise Eskildsdatter (1430-1483) g.m. ridderen Olav Nilsson, var foreldre til Axel Olssøn (Skanke) og hans Søster Magdalene Olafsdatter. Ridderen Olav Nilsson overtok Talgje, Tolga i Ryfylke. Etter ham kommer Sigurd Matsson g.m. Inga Torsteinsdatter. Lenke romstad&nr=15&antinnlegg=19&startnr=&antall=&spraak=n#ankerSigurd Matsson hadde vært g.før med Cecilie Bårdsdatter (min hypotese er at hun er datter av en Bård Ukarnson). Sigurd skal ha to sønner Birger og Amund. Broren Samson Matsson kalles fut i Namdalen i 1519, han/brødrene kan være sønner av en Mats Jenson, hvem kan være deres far? Det er vel grunn til å tro at han kan ha kjent Peter Karlson g.m. Bothilda Svalesdatter.

[Gjest Peter S. Lunga]

Nå er jeg ferdig med eksamen og hiver meg på diskusjonen igjen. Jeg synes det har vært en veldig spennende utvikling i debatten, spesielt med Anitas tolkning av stamtavlen etter Klevenfeldt. For noen år siden var jeg på tur med familien i Nord-Skottland på jakt etter levninger fra fjerne slektninger. På kirkegården i Canisbay fant vi graven til den nevnte Isabella Mowat d. 1601 (innlegg 473), med våpenskjold, inskripsjon og det hele. Det er ikke så mye som synes, men skjoldet er todelt, med tre stjerner i det venstre feltet. Det er ikke synlig hva som er i det høyrefeltet, hverken på bildet eller på graven. Hva de tre stjernene innebærer i heraldisk sammenheng, vet jeg ikke, ettersom jeg ikke kjenner så godt til de skotske reglene for heraldrisk arv, men jeg trodde at mowatslektens hovedsymbol i heraldisk sammenheng var en løve rampant, som kan kan se i felt 2 på mowat-våpenet (våpen nr. 2 [url="http://www.lunga.org/historie/cos.jpg>http://www.lunga.org/historie/cos.jpg). Men Mowat-familien hadde i følge Alexander Nisbets 'A system of Scottish heraldry' også tre stjerner i sitt våpen. (

[Gjest Peter S. Lunga]

Bilde av graven:

[Gjest Peter S. Lunga]

Nærbilde av våpenskjoldet:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Svært interessant Petter.Har du også sett debattene som går om Stuart?Mvh Arnfrid

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Kristoffer Trondsson og Steine i Kvam.Sigurd Bårdson (n 1521-26) er leigl. på 1 ½ lp.sm 1 hud i Steine som Kristoffer T. eier i Steine iht Olav Engelbrektsons Jordebog. Dette er Loftstove- Nitunet på Steine iht en artikkel av Mikjell T. Steine. I tillegg eier Sigurd Bårdson 2 ½ mmb som siden kom til å tilhøre Oppitun. Sigurd Bårdson inngikk forlik med Amund Eirikson og Olav Magnusson i 1526, ang. gaven far til Amund, Eirik Amundson ga brorsønnen sin Sigurd Bårdson, 2 1/2 mmb i 'Stein og Loftstoffvanetune'Mikjell T. Steine tenker at Gervingesæte har vært en utkantgård av Steine som tilhørte Nitun, og regner med at denne parten = de samme 4 mmb som Gyrid Hallbjørnsdatter solgte til Sigurd på Tornes i 1410, verdsatt til 5 mmb i 1526.I 1645 eies Rustung parten av Lars Teigland Ref. Gervingesæte i Vikøy sokn ved Mikjell T.Steine. Artikkel i Hardanger (mangler årstall.)Min merknad: Olaf Magnusson tenker jeg kan være far til Magnus Olafson g. Haylya Torbjørnsdatter (Sandvin?) Shetland Dokuments 1580-1611 nr.29, 20 jan.1581-2, Vedk. Dorthea, Kristoffer Trondson sin datter. Christoffer Owe sier i en fotnote til en artikkel om Anders Mowatt og hans slekt(NSHT b.XXXVI-hefte 3, Oslo 1988) at det er heller tvilsomt at Dorthe Tronds var g.m. noen John Stewart men at det er mer sannsynlig at hun var g.m. William Stewart utnevnt til King of Arms 20 feb 1567/68 avsatt etter ½ år. 13.september 1569 fikk enken Dorothie Trunsie tildelt hans eiendommer.Anders Mowatt og Else Trondsdatter låner i 1597 300 riksdaler av Edvardt (Efuart) Sinklair, residing at Bollesetter in Hietland, mot pant i Øffrebøster,Skapegierdt og Degrand (all in the parish of Wissdal) og i en gård kalt Kirkhus(Kirckehuusz in Dalteing parish) ” which lands are all the right odal of Else (som er min kjære hustrues rette odel) 3 segl, bla. Rasmus Jonson, parish priest at Gierisuig. (Shetland Documents 1580-1611 nr.256.Gierisuig, 20 juni 1597)En annen forbindelse til Steine/Kvam er gjennom avdøde Anna Magnusdatter, borger i Bergen, gjelder oppgjør for ”5 marks land in Findeland in Hillswick Bay solgt til Andrew Smith in Noderseater” Hetland. Her nevnes Annas svoger Sigurd (Steinson I.Urheim) på Urheim i Hardanger.m(Shetland Documents 1580-1611 nr.323, datert Bergen 27 juli 1601).Det kan tenkes at hun er søsteren til ”Magnus Magnusson in Howland” som opptrer på vegne av sin søster Anna i 1582 i en sak med Hew Sinclare of Burgh Cattfirth in the parish of Nesting (Shetland Documents 1580-1611 nr. 45 datert Burgh, 13 okt1582). Hew Sinclair var g.m., Jean foreldre til Laurence (SD nr 436, Edinburgh, 31 juli 1607 m.fl dok)Enken g.opp igjen med Tomas Blak. Hew Sinclair ser ut til å eie i noen av de samme eidommene som Else Tronds.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

KarinHvis du sender meg en mail (low1954@gmail.com) så har jeg en upublisert jordebok fra 1400-tallet til deg

[Gjest Karin Romstad]

Helt fantastisk, epost/mailadr. er sendt. Jordbøker er toppen av alt.Hilsen en kjempeglad Karin

[Gjest Peter S. Lunga]

Nå foregår denne diskusjonen på to steder, både her og i tråd 59384([url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=59384&sok=orning&nr=4&antinnlegg=7&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke). Jeg har sett litt mer på Anitas arbeid, for hun har klart å finne eksempler på personer som bruker det Bruce-våpenet som gjengis i Klevenfeldts stamtavle og som ifølge hennes hypotese, må tilhøre Christoffer Ornings, morfars farmor (Anders Mowats farmor. Hector Bruce fra Mouness på Shetland bruker dette våpenet når kona Barbara Sinclair dør i 1675 (Lenke). Hector Bruce (død 1683) kan følgelig ikke være noen direkte stamfar for Anders/Andrew Mowat som i følge Christopher Owe levde mellom ca. 1535 og 1610/11. Men hva med slekta Bruce av Mouness (eller Muness som det referers til i andre kilder)? Finner vi andre potensielle forfedre til Anders Mowatt her? I følge 'Grant's County Families' (http://www.bayanne.co.uk/files/GrantsBook.rtf) er familien en gren av slekten 'Bruce of Cultmalindie' som igjen er en gren av Bruce-familien fra Clackmannan. Våpen-eksempler fra disse slektene har jeg ikke funnet og Mouness-våpenet kan jo teoretisk sett ha gått i arv i mange generasjoner. Men i Nisbets A System of Heraldry fra 1722 (

[Gjest Lars Maersk Hansen]

En serie kildeskrifter om Shetland er under udgivning: John H Ballantyne & brian Smith 'Shetland documents 1195-1579', 1999 'Shetland documents 1580-1611', 1994. forlag: Shetland Islands Council & The Shetland Timed Ltd. En tredie er på vej med dokument fra 1611-37 planlagt udgivelse 2008, muligvis forsinket. I de allerede udgivne er der klagebreve over Lawrence Bruce:s hårdhändte fremfart på Shetland.

[Gjest Anita Holck]

Jeg har samlet sammen alt jeg har kunnet finne om Bruce, Forbes, Mowat og Sinclair - hummer og kanari - i et dokument. Men uten å komme noe lenger.... Ta kontakt anitaholckkrøllhotmaildotcom så kan jeg sende det om noen er interessert.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7447&idx_id=7447&uid=ny&idx_side=-123>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest arne kvitrud]

I Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 34, er der avskrifter er det et par dokumentet om Erik Ottesen Bølle (Orning).Det første er fra 1627 og er om Erik Ottesen Bølle og Maren Maatt som har hadde fått barn sammen. Med en ettertekst på baksiden av Terkel Klevenfeldt om Erik Ottesen.

[Gjest arne kvitrud]

.. og baksiden:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk,Klarer du å lese ut av dette hva barnet het? -og hva han skriver om Erik Ottesen på baksiden?Mvh Arnfrid

[Gjest arne kvitrud]

Dokumentet sier at Erik Ottesøn Bølle og Karen Maatt (Mowatt) for noen tid siden hadde avlet barn sammen i den forbudne tid. Kongen sier at det ikke skal gå ut over deres ære, navn, gods eller rykte.Barnets navn oppgis ikke. Jeg er ikke sikker på hva som menes med den forbudne tid, men det kan være at de fikk barn før det var gått ni måneder etter brylluppet.I etterskriften skriver Klevenfeldt at Erik Ottesen tidligere bare kaltes Orning, men kalles i dette brevet for Bølle. Det gir anledning til undersøkelser om Orninger og Bøller som begge førte bølger i våpenet. Det gir videre anledning til å kombinere flere familier, såsom de Brokkenhuser og de såkalte Rosenhaner eller Alf Knutsen og Knut Alfsen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

1627 er det året Erik Ottesen Orning og Karen Mowatt kom hjem til Norge etter nærmere to tiår i utlendighet.

[Gjest Anita Holck]

Det er Erik Ottesen og Karen Mowats leidebrev 1627: (Men hvor fant jeg dette?)C. IV. G.a.v., at eftersom nærværende os elskelige Erik Ottessøn Bølle og Karen Moatt sig for nogen Tid siden med hverandre haver forseet inden de forbudne Leder og avlet Børn sammen, hvorudover de og paa nogle Aars Tid haver ertholdet sig vore Lande og Riger, og efterdi de nu nyligen ved vore gode Mænd paa adskillige Tider underdanigst haver ladet anholde om at maatte pardonneres og dennem samme deres begagne Forseelse at maatte efterlades og tilgives, da have vi af vor synderlige Gunst og Naade saa og for forbemeldte vore gode Mænds Forbøn skyld forne Erik Ottessøn og Karen Moatt samme deres Forseelse naadigs efterladt, saa de herefter udi vore Riger og Lande fri, sikker og ubehindret maa bygge og bo, hvor dennem selv synes og deres Leilighed bedst kan tilsige, og samme Forseelse ikke at komme dennem eller deres Livsarvinger til nogen Forklendring udi nogen Maade enten paa Ære, Navn, Gods eller Rygte efter denne Dag. Thi forbyde vi alle og enhver, geistlige og verdslige, og særdeles vore Fogder, Embedsmænd etc. Kjøbenhavn 24 November 1627. (R. IV. 427. Afskr. VII. 201.)Anita

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei Arnfrid. Har du plass til denn Orningen ett eller annet sted?Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24002/321>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24002/321Permanent bildelenke:

[Gjest Per Nermo]

Siden du tydeligvis har funnet en Orning omtalt på dette oppslaget i Skifteprotokoll for Bergen (C 4b, 1748-1760), Terje, kunne du ikke like godt gjengi hva som etter din mening står der, istedet for at vi alle skal lete oss fram og forsøke å tyde dette tungleste materialet ? (Dette vil etter min vurdering øke sjansen for at du får de kommentarene du ber om).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er gullsmed Abel Jacob Orning død 1764 [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=52&filnamn=bedo1668&gardpostnr=46907&merk=46907#ovre>Lenke1 gng gift med Elisabeth Jørgensdatter Elsner i 1757 Lenke død 1759 Lenkebarn: Jacob f 1758 Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: Lenke2 gng gift med Jannike Vendelboe i 1760 Lenkebarn: Elsiabeth Kristina 1761 Lenkebarn: Jannike Pauline 1763

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jacob 1758 en gang til LenkeJeg vet ikke hvem Abel Jacob Orning var. Mange brukte Orning og Galtung selv om de egentlig ikke hadde som slektsnavn. Men vi får se. kanskje finner vi han. vi får se i KB over vielsene.

[Gjest Arnfrid Mæland]

borgerskap 1755 Lenke

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Den er god. Jeg jobber videre og vil gi beskjed hvis jeg finner noe dere og vil ha nytte av. Masse fine opplysninger i skiftene. Til Per (495). Disse skiftene er meget godt leselige. Har sett mye værre skrift en dette :-) Spør og du skal få svar, hvis det lar seg tyde.

[Gjest Arnfrid Mæland]

BBH: da han døde i 1764 hadde han vært mester i 13 år, og skiftet viste nettoformue på 109 rdl og 2 mrk. Kanskje du Terje klarer å finne skifete hans også.