[#67877] Itakisme, - kvar i landet finn ein dialekter med dette fenomenet?

[Gjest Finn Oldervik]

Først kan eg jo spørja om kor mange som veit kva itakisme er, og når det er klårlagd så vil eg gjerne ha hint om kvar i landet ein finn dette fenomenet.

[Gjest Astrid Ryen]

Itakisme er når y faller sammen med i. y og i har samme artikulasjonsområde, forskjellen er lepperunding ved y, ingen ved i. Prøv selv! Itakisme finnes i Solør/Odalen.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

'Det kriper firogtive stigge dir nedover riggen på deg, Sivert!' lærte vi på skolen som eksempel på itakisme ;-)

[Gjest Per Inge Nilsen]

Itakisme, (av det greske landskapet Itakia), har vært brukt i deler av Troms, særlig i området fra Senja og over mot Vengsøya, men er nå i ferd med å normaliseres bort, så i dag kan det mer eller mindre regnes som en kurositet.Eks.: kjir i stedet for kjyr - binne i stedet for bynne (eg. begynne).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vet ikke om det er riktig, men mener å huske det var nevnt i et TV-program for noen år siden at elementer i Solør-dialekten også fantes på Island, men husker ikke hvilke ord det var?

[Gjest Randi Hagen]

si.

[Gjest Jon Harald Haug]

Jeg mener å huske fra skoletimene noe om at også Krødsherad har itakisme (også kalt delabialisering, sikter til at leppene ikke rundes, slik de gjør ved standardspråkets y). Men dette vet nok lokalkjente mer om enn det jeg gjør.

[Gjest Bjørg Hukkelberg]

Aukra i Romsdalen har også dette i språket sitt. Hvordan det er med resten av distriktet her, vet jeg ikke. Men vi snakker om å 'sikle te bi`n' (sykle til byen). Var vel mer utbredt før, men det henger igjen.

[Gjest Tore S. Falch]

Som han sa, solungen: ''Vi har y her hos oss også - men vi benitter'n itte!''

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Aukra, Møre og Romsdal: ''Ti tiske fli stirta ner i mir'n'.

[Gjest Kjartan Brastad]

Tresfjord i Vestnes kommune i Møre og Romsdal hadde det da jeg bodde i området for noen tiår siden.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for alle gode innlegg.Her på Nordmøre er vel, så vidt eg veit berre på Averøya at itakisme fins. Men det er visst fleire stadar i Romsdalen om ein skal tru denne sida http://www.nettserier.no/arild/2007/06/14/

[Gjest Finn Oldervik]

Dei som kjenner odalsdialekta veit sikkert kva dette betyr;”Lørrja sætte på sæ hærrdasklea til hånndass. Så datt’a i dika og dom vart hærrpesert. Hæpplete hærrke ho i hop nie. Uginn og nasalinn drog’a til høkktis i bin om lurdassæftan.”Vi andre får nok problem?Eit anna uttrykk om lag frå same staden lurar eg også på:'Flige bærfætt på høinnklaka pleksle'

[Gjest Arild Kompelien]

Det siste ville på solung hete: 'Flige bærbeint på haunnklaka pleiksle'. Haunnklaka (hardfrossen som horn) - pleiksle er pløyd jord.I stedet for flige, ville nok mange i Solør heller si kute. Man skiller forresten mellom å kute og løpe. Kute er det som på bokmål heter løpe, mens å løpe blir brukt om unger som farter (vel mye) rundt i bygda. Jfr. løpetid om hunder.

[Gjest Arild Kompelien]

Reidar spør i (5) om likhet mellom solung og islandsk. Kan det ha sammenheng med itakismen? Itakismen viser seg også i diftongen øy, tøy heter tei på solung. Det samme har vel skjedd på island - de skriver ey, men uttaler ei.Forresten er itakisme ikke så merkelig, vi finner det i høy grad i både fransk og engelsk.

[Gjest Ruth Gaustad]

For å ta det siste først: Springe barbent på hardfrossen pløgsle eller pløye,(= pløyd jordstykke).Det første kan jeg ikke oversette fullt ut men her er det jeg mener jeg kan: Lørrja = Sjuskete/ustelt kvinne, tok på seg helgeklærne til hverdags, så falt hun i grøfta/ gjørmehullet og de ble ødelagt. Neste setning skjønner jeg ikke helt, Hæpplete kan jeg ikke oversette men, 'Hærrke ho i hop nie' betyr nok at hun lagde nye, hærrke er det samme som å gjøre noe som ikke blir solid og ordentlig gjort. Tredje setning: Småfrossen, med rennende nese reiste hun til Høytid? i byen på lørdagsaften. Dette er mitt forslag, er usikker på 'høkktis', men flere dialekter på Østlandet bytter ut g i høgtid med noe som lyder som en mellomting mellom g og k.Mvh. Ruth.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Ruth og god morgon!Ja, du klarte oppgåva med å tolke odalsdialekta godt. Rett oversatt skal det visst vera; ”Et stort og ulenkelig kvinnfolk satte på seg helgeklærne til hverdags. Så falt hun i grøfta, og de ble ødelagt. Med mye strev, men med dårlig resultat sydde hun nye. Frossen og forkjølet dro hu på fest i byen lørdag ettermiddag.”Ellers også takk til Arild for interessante innlegg.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var frå denne nettsida eg saksa det spesielle odalsuttrykket LenkeEtter mi meining er dette ein interessant undersøking som både fortel om dialekt, kva som er typisk og korleis framtidsutsiktene er.Elles er det interessant for meg å sjå kor mykje i denne austlandsdialekta som samsvarar med mi eiga nordmørsdialekt. Spanande at odalingane har teke vare på bruken av dativ.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Arild i 7, det var ett eller annet nevnt i et program for noen år siden om noe som forekom i dialekta i Solør og på Island men greier ikke helt å huske hva det var.

[Gjest Finn Oldervik]

Litt overaskende for mange kanskje at det også finst itakisme i deler av Hallingdal http://www.snl.no/Hallingdal/språk

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Bjørg (8): I for y var vel også brukt på naboøya til Aukra, Otrøya. Mener at mine besteforeldre fra Midsund kommune slet med dette.Kanskje var itakisme (nytt ord for meg) utbredt i hele Romsdal-distriktet tidligere, men tørket inn som en dam med bare noen små pytter igjen? Som Gossen, Måndalen og Tresfjord.Ei setning fra en eldre person fra dette område kan vel da lyde omtrent slik:I sines ta va fole arti sa`n Sivert på Siltebu`n då`n Ola kom å ba om å bite ei spannj tite mæ nie håso.Siltebun er vel her dativ for Syltebu(d)a?

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Ad (21)Det var vel same karen som 'kom siklande ette veia mæ titebærspannja på stira og blåe tisko'?

[Gjest Håkon Havik]

Lærte i sin tid at det fortsatt skulle være noe itakisme igjen på øya Smøla i Møre og Romsdal, på grensen til Sør-Trøndelag - men vet ikke om dette fortsatt er tilfelle.Mvh Håkon

[Gjest Ragnhild Hjertvik]

(22)Det blæ væl titesillte då tenkje i... når tipå i tisko kom hæm.mvh.Ragnhild

[Gjest Ola Ljødal]

Har ingen nevnt Eidskog/Vinger, der fenomenet også forekommer i høy grad.