[#67877] Itakisme, - kvar i landet finn ein dialekter med dette fenomenet?

[Gjest Ola Ljødal]

Har ingen nevnt Eidskog/Vinger, der fenomenet også forekommer i høy grad.

[Gjest Arild Kompelien]

I gamle dager ble også Eidskog/Vinger regnet inn under Solør, og dialekta der også en variant av solung. Når man snakker om Solør i dag, meines kommunene Våler, Åsnes og Grue, sett fra nord og nedover langs Glomma.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Etter å ha rotet litt i sagflisa demrer det litt vedr. dette TV-programmet for en del år siden som jeg fabler om i 5 og 19, tror det var en spørreprogram-serie som gikk om dialekter rundt om i landet, det ble opplest en liten historie på dialekt og så var det lag som skulle plassere dialekta i riktig område, det var muligens Andreas Lunnan som ledet dette programmet,( men kan huske feil på det, og husker heller ikke programtittelen). Her var Solør-dialekta presentert og da tror jeg det var noe med denne Y`en og I`en, så det var vel itakisme det var snakk om, og da husker jeg det var nevnt at dette også forekom i Islandsk, men dette vet jo ikke jeg om det stemmer?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Altså at Y blir til I, og vedr. Randi i 6 så betyr det vel det 'sy' antagelig?

[Gjest Torgeir Ryen]

Viser til inlegg 28.Programmet som gikk på TV for noen år siden var 'Har det på tunga'.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det kan sikkert stemme.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det gikk i 1995http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Lunnan

[Gjest Bjørn Olav Kleppen]

Bjørg (8) og Helge (21) har nemnt stader i Romsdal kor itakisme gjorde seg gjeldande. Her vil eg føye til at fenomenet var, og kanskje enno er, tilstades i gamle Fræna kommune.'Siltosingænj sikla te bin i nie tisko mæ' ei titeberspannj på stiræ..', vart det sagt om dei frå Sylteosen i Fræna. Eg veit også at det ikkje var uvanleg på Bjørnsund at 'y' vart til 'i'.Også i gamle Hustad kommune kunne du treffe på itakisme.I Bud derimot var det i min oppvekst på 60- og 70-talet kun ein familie vi la merke til som var særs glade i å bruke 'i-en'. Om dette skuldast arva frå ein oldefar frå 'Frenå' (på farsida), eller ei mor frå Hustad, skal vera usagt.Mvh. Bjørn Olav

[Gjest Britt Hjelseth]

Riktig det at det er ittakisme i gamle Hustad kommune, eller på Stemmæ som vi sier her. Den som snakker stemling har også ittakisme. Jo nærmere en kommer Eide kommune og Averøy kommune, jo mere ittakisme. I min barndom bodde jeg på Lyngstad i Eide kommune og der er det også ittakisme. Fremdeles skal elevene her på Hustad 'binne på skulin', og dei vil heller ikke; 'gå på ski når det e skie på himmeln fær da kan det binne å snøve'. Er norsklærer og ofte leser jeg binne for begynne i elevenes tekster. Voksne her har også aktiv bruk av dativ og akkusativ i dialekten sin! Men det er så godt som borte hos barn og unge. Men er det noen andre her som vet hva svarabaktivokal er? Den brukes mye i nordmørsdialekter.

[Gjest Reidar Oddløkken]

http://no.wikipedia.org/wiki/Svarabhakti

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Eg vil tru at itakisme var utbreidt i heile Romsdala tidlegare. I Nordfjord blei røyk til reik, sløyd til sleid, køyre til keire osb.,Svigerfar min er fra gamle Veøy kommune, og der og var det svært vanleg, men der som andre stader, borna snakkar heilt annleis no. Slike gamle 'dialektrestar' vert no oftast teke fram når ein skal vere morosame, gjerne i lystige lag, og det synest eg er trist, istaden for å bruke dialektane meir aktivt, for å hindre at slike særpreg ikkje døyr ut. Spesielt legg eg merke til fredrikstad-dialekta korleis 'alle' skal halde moro med den. Romsdalsdialekta fekk eit lite oppsving med 'Han Røkke, Gjelsten og i' for nokre år sidan. Svigerfar min seier knupe for nype, eller jupe, som vi seier i Nordfjord, ørle (med 'engelsk' r) for firfisle, og kobbelobbe for løvetann.Svarabhakivokal var i alle fall svært utbreidt i Nordfjord tidlegare. 'Enn stor'e, fin'e bil'e' tyder for dei som ikkje skjønar det, ein stor, fin bil.Til Britt i (34): Heiter det ikkje 'skie på hemmela' i Romsdala?

[Gjest Arild Kompelien]

Programmet Reidar nevner der det ble nevnt likhet mellom solung og islandsk, gikk nok på itakisme. Jeg sjekket en artikkel om solung og der nevnes at det også er itakisme i islandsk og færøyisk. Det gjelder da gammel y uttalt som i og øy uttalt som ei.Noen nyere ord har likevel i dag fått y-uttale i solung. Regner med de fleste i dag uttaler gymnastikk med y. Noen hadde problemer, og da ble det til gumnastikk.

[Gjest Bjørn Olav Kleppen]

Jau, Gunnar (36), det heiter 'skie på hemmelæ', og då er det vel dativforma som er i bruk. Og som Britt (34) påpeiker, den er i ferd med gå tapt for den oppveksande slekt. Eg meiner å ha registrert at hjå dei som er fødd dei siste 20 åra, så er dativen mest borte.Eit anna fenomen som også gjer seg gjeldande i romsdalsdialekta, som etter det eg forstår er noko heilt anna enn itakisme, er monoftongering. Det går ut på at ord som opphaveleg har diftong i seg (ei, øy, au, osb.) endar opp med enkle vokalydar. Døme: fleire blir til flære (kor vokal vert uttala som ein mellomting mellom 'e' og 'æ').Nåja, no er vel monoftongering nokså utbreidd både her til lands og i Sverige og Danmark.Mvh. Bjørn Olav

[Gjest Reidar Oddløkken]

Litt til Britt og Gunnar ang. Romsdalen, vil døm ikkje si 'skye på himmil`e'? Men det varierer kanskje?

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Nei, Reidar, det blir vel Gudbrandsdalen..

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Jeg sier: 'skye på himmel`a. (grenseland til Sunnmøre.) Men dette kan nok variere ja. Og til slutt skal vi vel 'opp i himmel`n'.Himmel med 2 i-er tror jeg derimot ikke eksisterer i romsdalsk.

[Gjest Svein Botterud]

Til Reidar (39), 'sjye på himmilé' er vanlig på øvre Valdresmål, dog med unntak for Vang. I Slidrebygden og Nord-Aurdal vil man skille mellom 'sjye på himmilé' og 'sjya på himmilé'. Den første bekrefter det er, den andre sier det kommer.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Innrømme at det kanskje vart litt bom i 39 og 'at dæ kanskje hellan skull ha vore skyo', jeg kjenner folk fra Åndalsnes-området som snakker noenlunde slik. Så jeg er litt egen og har 'ikkje heillt lyst tæ å gje me'.

[Gjest Britt Hjelseth]

Jau, da i ville vel sei på hemmelæ, men den oppvoksænnes slækt sei himmeln. Som jeg skrev i innlegget mitt så snakker de unge ikke med dativ lenger dessverre. Men itakismen er levende fremdeles hos mange. Mest hos guttene, hos jentene synes det som det er mere 'in' å snakke mere likt bymålet i Molde. Når det gjelder svarabaktivokal så er jeg ikke enig med Gunnar 36 at det du viser til er svarabaktivokal, for det er vel den vokalen som noen nordmørsdialekter har hvor vokalen blir uttalt med å dra på den. Høres nesten ut som en og en halv vokal, som f.eks utalelsen av sup og ut.

[Gjest Britt Hjelseth]

Jau, da i ville vel sei på hemmelæ, men den oppvoksænnes slækt sei himmeln. Som jeg skrev i innlegget mitt så snakker de unge ikke med dativ lenger dessverre. Men itakismen er levende fremdeles hos mange. Mest hos guttene, hos jentene synes det som det er mere 'in' å snakke mere likt bymålet i Molde. Når det gjelder svarabaktivokal så er jeg ikke enig med Gunnar 36 at det du viser til er svarabaktivokal, for det er vel den vokalen som noen nordmørsdialekter har hvor vokalen blir uttalt med å dra på den. Høres nesten ut som en og en halv vokal, som f.eks utalelsen av sup og ut.

[Gjest Arild Kompelien]

På solung skulle det hete: 'gå på sjir ner det er sjier på himmla'. Dativen 'på himla' er nok på vei ut, ihvertfall hos de yngre.

[Gjest Finn Sollien]

Tenkte je skulle hølle mæ unna denna debatten gut, mæn når Arild etterliser Vinger og Eidskog kan je itte dy mæ. Her vækser de mie tipper. Den reiser vi te bin me. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Arild Kompelien]

Finn - je etterliste itte Eidskog og Vinger, mein færtælde at daæm vart reigne teill Solør ifrå gammoult. Dæffer va'de itte rart om'n founn itakisme dær å. Eillers skulle du itte dra teill bin me tippera, mein laga dæ tippersiltetei. Det er gaær gaætt.

[Gjest Finn Oldervik]

N Arild e nok ittje nå(i)nn ækte bærgenser ha(i)nn.Elles takk til alle for både artige og opplysande innlegg. Tek gjerne mot fleire ;-))

[Gjest Otto Ottesen]

Eit litt anna fenomen: I Herøy på Sunnmøre får bestemt form eintal av hankjønnsord endinga -i. T.d.: Ein bil - bili. Ein båt - båti. Ein i som heller litt i retning av e. Men likevel: Det er eit kjennemerke som gjer at du skilje ein herøyværing frå ein ulsteining.