[#67877] Itakisme, - kvar i landet finn ein dialekter med dette fenomenet?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Har vel ikke noe med itakisme å gjøre, men når gruppa 'Trøste og Bære' synger om 'Røkke, Gjelsten og I' så uttales pronomenet 'jeg' som 'I', hvor er dette mest typisk?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Et tillegsspørmål, er det noen som skjønner hvordan ord kan være til salgs, hva er vitsen?http://imin.no/?w=itakisme

[Gjest Ruth Gaustad]

Litt på siden kanskje---, men i Alvdal sier de jeg på samme måte som I/jeg uttales på engelsk, og en jeg kjenner fra Hareid uttalte også jeg på samme måte. Dessuten sier folk fra noen grender i Trysil sny om snø og sjy om sjø, og jeg har hørt folk i Nord-Norge, ikke nærmere stedsbestemt,bruke sny om snø også.Mvh.Ruth.

[Gjest Ketil Harbek]

Helt på siden - til (52): http://imin.no/?page=7 !?!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ruth, jeg tror alvdølene sier for det meste 'ei'?

[Gjest Ruth Gaustad]

Reidar: du har nok rett i det. Den tilnærma engelske uttalen ved kysten er ikke så rart, med båttrafikk mellom Vestlandet og England i lange tider. Men at den finnes i en dal lengst øst i landet er merkelig.Jeg sier e om jeg, når jeg snakker min dialekt.Mvh.Ruth.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Til Reidar (51)Fra Wikipedia.-Det mest kjente trekket ved dei personlege pronomena i romsdalsdialekten er 1. person eintal nominativ i ('eg') — ei form som òg er vanleg i Lesja i Gudbrandsdalen og i Sunndalen, Eide og delvis på Averøya på Nordmøre.-Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Ruth i 56, da bruker vi det samme om oss selv, men hva tenkte du på med den 'tilnærma engelske uttalen'? Vart litt usikker på det, var det itakismen du tenkte på?

[Gjest Ruth Gaustad]

Tenkte mest på det du sier i innl.55, at Alvdølene sier ei, på engelsk lyder det vel mere som ai, men ikke så ulikt likevel?Mvh.Ruth.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Å slik ja, da skjønner jeg. Ellers er det noe annet jeg har hørt på Solør-dialekt, de sier 'potisser' om poteter, er det brukt andre steder?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Har kikket litt i et papir-leksikon (til forandring fra wikip) om itakisme, og der står det at det er vanlig i ny-gresk, og at det i Norge forekommer i Solør-dialekta, så er det liksom her det er ekte itakisme for å si det på den måten?

[Gjest Arild Kompelien]

Litt mer i samsvar med uttale heter det 'pottiser' i Solør. Det er vel itakisme i alle stedene som er nevnt her, om den er like konsekvent gjennomført som i Solør vet jeg ikke.Solung har også et annet særmerke i en vokal som er lik det man finner i engelsk i ord som come, cup, hum o.l. Lydskrifta er en v snudd på hodet.Som grov lydskrift kan antydes - aæ -. Gulv heter gaælv, Kvae heter gaærkåe, spørre heter spaærja.Alle dialekter har enkeltord som andre merker seg. Min far fra Valdres syntes det fineste ordet var når man sa - sitta jæmte (sitte ved siden av), andre merker seg at å lukke døra heter - taæpp att dæra. Som solung synes jeg ordet - allern - er fint. Det brukes om å være lattermild i situasjoner der man ikke bør le - je vart så allern.For å høre litt solung og uttale av 'hounnklaka' og se et artig innslag, anbefales å søke etter Tyskeberget på Youtube og høre Wilhelm Tyskeberget.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Dette er artig Arild, og kan bekrefte alt du sier om Solør-dialekta for jeg kjenner godt mange solunger og kjenner att ordene, men det er en ting jeg har lagt merke til med denne I`en for Y, for I`en syns jeg uttales litt lang, med et lite toneskifte inni den, er du enig i det Arild? Eller virker det bare slik, og det er ei veldig fin dialekt egentlig.

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg er ikke klar over det toneskiftet du antyder, men slikt kan være vanskelig å høre for den som bruker dialekta. Vokallyden jeg nevnte i (63) oppfattes av de som hører den uttalt, - som den nevnte 'engelske' lyden. Spør du en solung vil han trolig si det er en æ-lyd fordi lyden flytter seg fra a til æ.Men du tenker ikke på at i mange ord vil man finne en palatalisering av den etterfølgende lyden?, at den populært sagt blir mjukere og får et j-preg. Dette er det mye av i solung. Mest kjent er vel dette trekket fra trøndersk. På solung heter begynne - binjnje (bruker j for å antyde palatalisering), sitte - sitjtja, bytte - bitjtje. I ord som sister (syster), sikkel (sykkel), tipper (tyttebær) synes jeg i-en er en vanlig i.

[Gjest Magne Thorsen]

Solørdialekten har diftongen ei der det i Vinger/Eidskog brukes æ eller e. jf innlegg 48 Eidskogingen sier itte mein, teill og eillers men mæn, te og ællers Tippersilteteiet har vi fælles og mie ællers au.(itte feilles, eillers og å)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det kan nok være slik du antyder Arild, og det kommer kanskje an på hva det er, og det kan kanskje variere litt lokalt også kanskje? I Eidskog bikker det kanskje også litt mot Østfold, i hvertfall i tonefallet noen steder?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Dette blir avsporing, men etterligningen av Vågå-dialekta som en av klassefesten-deltakerne framførte i kveld var elendig gjennomført, den er ikke slik. Vet ikke hvordan Tana-dialekta hørtes ut for de som kjenner den?

[Gjest Ottar Solberg]

Det er rett som Finn skriv (innlegg 20) at det fins itakisme i Hallingdal. Det er kommunane Nes og Flå som har det, mens dei andre kommunane, Gol, Hemsedal, Ål og Hol ikkje har itakisme.