Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Helge Seglsten

[#67989] lovlig of ulovlig fravær i gamle skoleprotokoller

Recommended Posts

Gjest Per Helge Seglsten

Jeg har gått gjennom fraværsprotokoller for Prestholt skole i tidligere Vestre Moland kommune i Aust Agder i tiden rundt 1900 (1898-1904). Der skilles det mellom lovlig fravær (x) og ulovlig fravær (-). Er det noen som vet hva som ble regnet som lovlig og ulovlig fravær på denne tiden? Jeg ser at noen av elevene er borte på grunn av gjeting, og at dette er markert med tegnet for ulovlig fravær. Ellers ser det 'ulovlige' fraværet ut til å ha vært nokså stort for de fleste elevene, uten at det har fått noen større konsekvenser. Det er blant annet ikke ført opp noe under anmerkninger selv i de tilfellene der fraværet har vært betydelig.Ellers vil jeg anbefale kommunale skolearkiver som kilde. Jeg ser blant annet at disse arkivene inneholder årlige opptegnelser over barn mellom 7 og 14 år i skolekretsen, samt deres foresatte og foresattes yrke. Protokollene inneholder også opplysninger om flytting, noe som selvsagt kan være til stor hjelp om man jakter på 'forsvundne' familier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

Ja, en skal ikke ha lest mye i 1800-tallets skoledagbøker før en blir slått av den store fraværsprosenten. Frammøtet ble nøyaktig notert: En strek betydde at eleven var møtt fram, en G betydde gyldig fravær, f. eks sykdom eller 'hinderligt føre', mens en U sto for ugyldig fravær -med andre ord skulk. Og det var mange mange Uer ! Årsakene til alt dette fraværet synes å være at når barna var kommet opp i en viss alder, trengte foreldrene dem til å arbeide. På gårdene var det behov for mange hjelpende hender, særlig i travle onnetider, eller kanskje var 12 - 13-åringen så heldig å få arbeide på et verksted eller lignende,slik at familien kunne nyte godt av det den lille inntekten innbrakte. Mange foreldre hadde liten forståelse for skole og undervisning. De mente at når barna hadde lært å lese så pass at de kunne 'slippe fram for presten', så var det tilstrekkelig opplæring. Det var altså ofte med foreldrenes velsignelse at barna uteble fra skolen.Undertegnede har tilgang til skoleprotokollene fra Klevstrand skole i daværende Eidanger kommune. (Skolen grunnlagt i 1864.) Jeg tar med noen eksempler på fraværsgrunner fra de første skoledagbøkene: 1864: Elias Pedersen Øienkaste, 13 år, tjener på Tolskoven. 1865: den samme Elias: til søs. 1865: Berenthine Olsdatter Herøen, 11 år, tjener i Nystrand. 1867: Ingborg K. Jensdatter Kaasa, 13 år, tjener i Porsgrund. 1873: Lars Hansen Hjønholt, 14 år, 0 dager på skolen (60 forsømte dager). Gaaet paa arbeid - nu gjæter. 1877: Nils Theodor Larsen Frednes, Gjæter på Buer i Birkedalen. 1882: Mathias Olsen Herøen, 13 år, Var til søs en tid. 1883: Bertha Isaksdatter Grønli, 10 1/2 år, bortflyttet som gjæter. 1870: Peder Hansen Hjønholt, 11 1/2 år, har ikke Klæder 1883: Anna Abrahamsdatter Grønli, 10 år, manglende Klæder (Skotøj - 19 fraværsdager. Og så seint som i 1943 blir det notert 'ikke støvler' som fraværsgrunn på en sjetteklassing. Etter eksamen ved Klevstrand skole i 1878 noterte sogneprest N.J. Laache i protokollen: 'De mange forsømmelser gav sig altfor vel tilkjende i Børnenes mindre gode Kundskaber'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Takk for interessante drypp. Men høyt fravær medførte altså tydeligvis ingen konsekvenser, utover de som måtte følge ved at man hadde fått med seg lite av undervisningen? Det er kanskje også grunn til å tro at sykdom og dårlig føre/vær i praksis var de eneste lovlige grunnene til fravær?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Knudsen

Det kunne nok medføre konsekvenser. I lov om almueskolen i byene av 1848 var det anledning for skolekommisjonen å bøtelegge foreldre eller andre forsørgere som holdt barn ulovlig borte fra skolen. I Bergen ble det i perioden 1857 - 1870 skrevet ut 280 forelegg. Minste sum var 24 skilling, høyeste 1 speciedaler. Ble ikke mulkten betalt innen 14 dager, ble forelegget oversendt politimesteren som måtte inndrive mulkten. Kilden for dette er en bok om skoleforhold i Bergen av Olav Hoprekstad, 'Fatigskule, ålmugskule og lærarstand i Bergen fram til 1889.' (Eides forlag, 1950.) Hvilke bestemmelser landskoleloven av 1827 eller loven om almueskoler fra 1860 eller folkeskoleloven av 1889 hadde om bøter, vet jeg ikke noe om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Lauritzen

I 'Lov om Almueskolevæsenet paa landet' 1860, heter det i § 51: 'Intet skolepligtigt Barn maa udeblive fra Skolen medmindre Sygdom eller andet gyldigt Forfald finder Sted, eller Tilladelse til at blive borte for enkelt Gang er givet af Læreren.Give Forældre, Huusbonder eller Andre, som ere i Forældres Sted, ikke fyldestgjørende Grunde for et Barns Skoleforsømmelse, og Formaning og Advarsel forgjæves er anvendt, kunne de af Skolecommisionen ilægges en Mulkt fra 24 Skilling til 5 Spd.Fabrikeiere og andre Arbeidsherrer, som benytte Børn til Arbeide, maae under samme Ansvar ikke beskjæftige Børnene saaledes, at de derved hindres fra at erholde den fornødne Underviisning.Ere Forældre eller Andre, der have Børn til Opdragelse, saa likegyldige, uordentlige eller lastefulde, at Børnene blive forsømte, eller fordærvede hos dem, skal Fattigcommisionen paa Skolecommisionens Forlangende sørge for at faae Børnene udsatte hos Familier, som samvittighetsfuldt ville drage Omsorg for deres Opdragelse og holde dem i Skole. De dertil medgaaede Udgifter kunne kræves Fattigkassen godtgjort af vedkommende Forsørgere.Har et forsømt Barn (jfr § 9) naaet det 16de Aar, og det gjenstridigen ikke vil underkaste sig de Forholdsregler, som Skolecommissionen har valgt for dets Underviisning, er denne berettiget til at anvende saadanne Tvangsmidler, som Stiftsdirectionen godkjenner, dog at Barnet ikke indsættes i nogen Stafanstalt.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge R. Naess

Husk at i mange landdistrikter kunne barna bare gaa til skole annenhver dag, men det var vel ikke 'fravaer' som saadan. I andre tilfelle ble vel store gutter holdt hjemme for aa hjelpe med gaardsarbeide og fiske etc. ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.