Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Harald Valstø Eikland

[#68085] Forulykkede sjømenn i utlandet etter WWII

Recommended Posts

Gjest Harald Valstø Eikland

Kjenner noen til kilder hvor en kan finne opplysninger om sjømenn som har forulykket i USA tidlig på 1950-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Fra 1. november 1948 var registreringen av norske sjømenn lagt om, og i stedet for sjømannsruller i protokollform, hadde man løse registerblad for hver enkelt sjømann. Ved dødsfall skulle det gå melding til sjømannskontoret, og det skulle gis påtegning på kortet, som ble flyttet til eget register for 'Døde sjøfolk'. Dersom det fulgte med utskrift fra sjøforklaring eller annen dokumentasjon er dette normalt vedlagt registerkortet.Sjømannsarkivene ble overført til Arkivverket ca. 1989, umiddelbart etter nedleggelsen av sjømannskontorene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Valstø Eikland

Takk Yngve. Vet du noe mer om disse arkivene. Hvor en f.eks finner personer med utgangspunkt i Fredrikstad, ev Østfold?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vibeke Hansen

Gjelder dette uansett hvor i verden en sjømann/kvinne omkom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Alle norske sjøfolk i utenriksfart som var mønstret i Norge skal være omfattet av dette. Direktoratet for sjømenn overtok sentralregisteret for sjømenn. Direktoratet for sjømenn er nedlagt, og sentralregisteret overført til Riksarkivet. Der skal man kunne finne opplysninger om alle aktive norske sjømenn fra 1948 til 1988.Slik er dette omtalt i Håndbok for Riksarkivet fra 1992:'På grunnlag av Innskudds- og trekkontorene i London og New York under den annen verdenskrig ble det opprettet et Innskudds- og trekkontor i Oslo i 1945. Dette ble i 1947 gjort permanent og kaltSentraltrekkontoret for sjømenn. Både utviklingen i forbindelse med krigen og ny lovgivning angående sjøfolk gjorde det nødvendig å få en samlet oversikt over besetningen på norske skip. I 1948 ble derfor Sentralregisteret for sjømenn opprettet. Ved kgl.res. 12.5.1961 ble disse to institusjonene slått sammen til en institusjon under navnet Sentralregisteret for sjømenn. Da en del saksområder som tidligere hadde ligget til sjøfartsadministrasjonen i Handelsdepartementet, i 1962 ble overført til Sentralregisteret, skiftet dette samtidig navn til Direktoratet for sjømenn (kgl.res. 27.4.1962, iverksatt fra 1.5. samme år).Direktoratet fikk i 1962 overført følgende oppgaver fra Handelsdepartementet: saker etter sjømannsloven og mønstringsloven, sysselsetting for sjøfolk, hjemsendelse av sjøfolk, stranding av vrak, skips sjødyktighet, samt internasjonalt samarbeid innenfor disse saksområdene. Fra før hadde Sentralregisteret oppgaver innenfor forhyrings- og mønstringsvesenet, blant annet ved å føre det sentrale sjømannsregisteret, og foresto innfordring av sjømannsskatt, velferdsavgift, trygdepremier m.m.Etter omorganiseringen og utvidelsen i 1962 fikk Direktoratet for sjømenn følgende avdelinger: Sekretariatet, Registeravdelingen, Trekkavdelingen, Sosialavdelingen og Regnskapsavdelingen. Avdelingene førte egne arkiver. Disse avdelingene ble senere underinndelt i kontorer, men dette synes ikke å ha hatt større innvirkning på arkivskapingen. Heller ikke mindre omorganiseringer og navneforandringer for avdelingenes vedkommende ser ut til å ha spilt nevneverdig rolle i denne sammenheng.I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1989 ble det vedtatt at Direktoratet for sjømenn skulle nedlegges. Begrunnelsen var ny lovgivning angående skatt og arbeidsformidling for sjømenn som sidestilte denne gruppen med andre arbeidstakere. En gradvis nedbygging av direktoratet ble satt i verk. Oppgaver ble overført til Sjøfartsdirektoratet, Skattedirektoratet og Arbeidsmarkedsetaten. En del arkiver ble overført til disse. I tillegg ble et nytt Maritimt arbeidstaker-/arbeidsgiverregister opprettet i Mo i Rana, men dette organet fikk ikke overført noen arkiver. Mesteparten av de arkivene som var skapt helt fram til avviklingen, ble avlevert til Riksarkivet.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Et alternativ: dersom vedkommende var ansatt i et rederi når han omkom, og rederiet fremdeles eksisterer, så kan det være at rederiet har oppbevart mannskapskartoteket. Der kan man da evt. finne dødsdato, hvor og, hvis heldig, rapport fra skipet om omstendighetene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Valstø Eikland

Takk for hjelp. Informasjonen jeg leiter etter ligger hos Riksarkivet i Oslo. Men så er det 60-års-grensa for fortrolige opplysninger, da. Jeg har også fått tips om en bok som skal hete: Norske sjømenn som døde i utenriksfart 1940-1960. Håper mitt lokale bibliotek kan skaffe meg denne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Nyløkken

Det finnes tre bøker i bibsys:Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriksfart 1948-1951 / utgitt av Industri- håndverk- og skipsfartsdepartementet, utgitt 1953Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriksfart 1952-1955 / utgitt av Industri- håndverk- og skipsfartsdepartementet, utgitt 1957Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriksfart 1956-1960 / utgitt Departementet for handel og skipsfart, utgitt 1961.Disse finnes på Nasjonalbiblioteket, kanskje du kan fjernlåne dem på ditt bibliotek./S

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

De Yngve og Steinar er inne på gjelder vel norske sjømenn som mønstret på i Norge, gjennom sjømannskontorene, men kanskje også direkte på rederiene.En stor gruppe som vel ikke finnes her, er vel de såkalte 'uteseilerne'Her vi først de som allerede før krigen av seilte i utenlandsk fart, mellom fremmede havner og for utenlandske redere og fortsatte med det under og etter krigen.Så har vi de krigseilerne som hadde havnet i engelsk eller amerikansk tjeneste av forskjellige årsaker, og som fortsatte ute etter krigen. Ofte hadde de vel giftet seg ute.Tilslutt har vi etterkrigstidens uteseilere, som av forskjellige årsaker mønstret av, reglementert eller ureglementert og ble ute.Jeg tviler på at deres dødsårdsaker er registrert på norske sjømannskontorer dersom de døde i utenlandsk tjeneste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.