[#68456] Dombu, Løkken, Muan og Jerpstad i Meldal på sent 1600-tall

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Odd Roar. Dette stemmer bra med det jeg har i mine notater (som nok har Meldalsboka som hovedkilde). Og det er riktig at verksslekter kommer inn i bildet her.Kona mi ætter for øvrig fra to av barna til Jon Arntsen Berg: Arnt Jonsen Berg (f. 1774, g.m. Anne Pedersdtr. Hilstad) og Marit Jonsdtr. Berg (f. 1780, g.m. Anders Toresen Storsten). Disse to linjene blir ført sammen i de neste leddene p.g.a. et inngifte. Marit Jonsdatters sønn, Jon Andersen Storsten (f. 1811) blir nemlig gift med Anne Jonsdtr. Berg (f. 1828) - som var datter til Jon Andersens fetter, Jon Arntsen Berg (f. 1800)! Og sistnevnte var g.m. Johanna Eriksdtr. Kalstad (f. 1809), datter til Erik Andreassen Kalstad (f. 1786) og Ingeborg Olsdtr. Gravråk (f. 1785). Når vi så vet at Erik Andreassen igjen var sønn til Andreas Eriksen Kalstad /f. 1755) og Johanna Eriksdtr. Mærk (f. 1755), så havner vi jo raskt i 'Schwanner-/Francke'-land - på mer enn én kant...

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Johanna Pettersd. i (25) er minst halvkusine av lensmann Erik Andreassen Kalstad (f. 1711), og hun er kusine av lensmann Erik Larssen Merks kone, Johanna Larsd. Nordgard Voll (f. 1720). (Selv ætter jeg fra søsteren Gunhild Pettersd. via dennes datter Mille Hansd. på Dombu.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (26)At en filleonkel er gift med en filleniese er en vanlig variant før i tiden.Ingeborg Olsd. Gravråk har en Barbro Johansd. (f. 1758) som mor. Hun er eldste barn av Johan Halstensen og Hille Jonsd. Hilles far er fra Hølonda. Navnet Barbro antyder en mulig tilknytning til verksslekt. Ofte er det ætlinger av Francke som bruker dette (en søster av Marit Fredriksd. Grindals mann, Even Anderssen Merkesbrekk, heter også det), men det forekommer vel i tillegg hos noen få andre. Schwanner-slekten arver antagelig navnet Barbro fra sitt opphav hos Francke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant! Jeg har i mine notater at Johan Halstensens mor var ei Barbro Eriksdtr. Fagerli, f. ca. 1690, Løkken Verk - men jeg vet ikke hva som eventuelt er kildegrunnlaget for dette. Barbro Eriksdatters foreldre er ikke navngitt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og denne Barbro Eriksdtr. er så oppgitt gift med en Hallsten Arnssen, også fra Løkken Verk.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det ser ikke ut til at Meldalsboka nevner noen Erik i Fagerlia så tidlig (flere finnes senere), men en tilknytning til Francke på Svorkmo kan være en tenkelig mulighet, i så fall helst via kvinneledd.Ser av det tillenkede temaet i (25) at Johan Schwanners yngste datter (f. 1694) -- se pkt. H i (3) i innkopiert del, som er søster av to eldre Barbro'er, er gift i Fagerlia med Henrik Pedersen.For øvrig blir fokus her nok en gang rettet mye mot verksmiljøet, mens min hensikt med akkurat dette temaet mest er å rette søkelyset mot eldre bondeslekter på noen av gårdene i Meldal (og Rennebu). Men slik blir det lett når den tilsynelatende interessen fra folk med slektsopphav på gårder i Meldal (utenom noen svært få) later til å være nærmest mer enn fraværende. Jeg får visst heller begynne med litt utendørs arbeid snart, fremfor å kaste bort mer tid på dette, ser det ut til.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal ta denne avsporingen på min kappe!Ellers er jeg enig med deg i at det er overraskende liten respons på det du egentlig etterspør i denne tråden.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (30):Det ligger jo noen data fra verksmiljøet listet opp i enkelte innlegg i DIS Slektsforum, som nærmest ser ut til å være nedlagt for tiden -- det er i alle fall ikke særlig mange som skriver innlegg der. Dertil har jo Arnt Stavnes nettside manntall og skifter, som evt. kan være til nytte.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (12):Har sjekket manntallene for 1701 og 1706 i Meldal. Disse viser at Sivert Eriksen Sølberg på den tid er dreng på gården hos broren på Sølberg.På Løkken er Sivert Eriksen 60 år i 1701 og 63 år i 1706, så tidsregningen her er litt ustabil. (Dette er faktisk over 200 år før Einstein kommer med relativitetsteorien.) Men det tyder på at han kan være identisk med knekten Sivert Eriksen (20 år) på Resell på 1660-tallet, hvis manntallet er fra 1664. (Det står ofte 1666 eller 1663-66, men det virker som om en god del av tellingen andre steder foregår i 1664.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Slektsnettverkene i Meldal er til dels svært innfløkte, noe dette kanskje viser med utgangspunkt i : http://astavne.net/Rennebu/p24076.htmPå Bogevoll er Ole Toresen Bogevoll gift med Barbro Johansd. Schwanner. Det er disse skiftet gjelder.På Oppstuggu Hilstad er Ingeborg Toresd. Bogevoll gift med korporal Anders Eriksen Hilstad.På Nystuggu Resell er Randi Toresd. Bogevoll gift med Jon Bersvendsen Storstuggu Resell.På Søstu Grindal er Gunhild Toresd. Bogevoll gift med Fredrik Arntsen Grindal. Videre på Nystuggu Resell:Gården brukes etter foreldrenes tid inntil 1760 av sønnen Tore Jonsen Resell.Deretter overtar broren Bersvend Jonsen Resell (også på Blomli).Etter han er neste bruker fillenevøen Anders Eriksen Ogjerdet Hilstad. Han er sønnesønn av Ingeborg Toresd. Bogevoll på Oppstuggu Hilstad og dattersønn av Anne Toresd. Sørgard Dombu på Hemmigard Muan. Anders er gift med Marit Olsd. Nedgard Voll, som er datter av Johanna Pettersd. Schwanner og dermed grandniese (ikke fullstendig, men antagelig mer enn halv) av Barbro på Bogevoll, som altså er inngiftet grandtante til Marits mann.I tillegg til dette er nok Gunhild Bogevoll på Grindal oldemor til Ellen Stensd. Strøm på Hitra, som er gift med Johanna Schwanners grandnevø, Hans Rasmussen Schaar Dombu. Sistnevntes morbror (og Johannas nevø) på Strøm er dertil gift med Tore Dombus oldebarn fra Svahylla (og Holstad) i Meldal.En kan bli tullerusk av mindre enn dette, men det viser i alle fall at mekanisk registerlesing uten forståelse for en rekke familiære faktorer som ikke nevnes der, på langt nær er nok for oppnå det nødvendige overblikket for å klarlegge hele nettverket. Selv med manglende registrerte data er det mulig å sannsynliggjøre en god del, f.eks. at det muligens kan være hittil ukjente forbindelser mellom Sørgard Dombu og Bogevoll. Men det er kun en mulighet, noe slikt er vel å merke ikke bevist her.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

For å gjøre det jeg her fokuserer på litt tydeligere:Det er flere 'hovedtrender' på ferde i disse slektsmiljøene, og det forekommer også ellers i Meldal (og ganske mye i landet for øvrig):A. Inngiftemønstre -- dvs. at ektefellene har ett eller flere slektsopphav felles. Dette variere fra søskenbarn til firmenninger og enda litt lenger ut, av og til med ett ledds generasjonsforskyving, som at en filleonkel er gift med sin filleniese.B. Flere slekter inngår diverse ekteskap seg imellom parallelt, men uten inngifte. Dermed blir en rekke personer ganske nære slektninger på flere ulike vis.C. Neste bruker på en gård er en slektning av den tidligere. I tillegg er av og til også ektefellen det, eller i alle fall i familie på et eller annet vis. Slektskapet er av og til litt uti, som fillenevø på Nystuggu Resell.Det er vel liten grunn til å tro at disse mønstrene først begynner å opptre på 1700-tallet, så derfor bør en ha dem i bakhodet også når en skal forsøke å finne ut av de ofte mindre dokumenterte linjene på 1600-tallet og enda lenger tilbake. For øvrig varierer nok grensen for hva som blir godtatt av inngifte med og uten kongelig løyve litt over tid avhengig av den til en hver tid regjerende monarkens syn på dette.