[#68776] Høyonnsfolk i Romsdal, ca. 1910

[Gjest Kjell Lauritzen]

Her er et par postkort fra Vistdal:

[Gjest Osvald Rydjord]

Min niese eier, Ryttergarden, gården på bortsiden av veien rett over vinkelen på den nærmeste låven, stabburet på hitsiden av huset, og låven på tvers av huset og veien.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Dette skal være et bilde av Martinus' far, Lars Hansen Ødegaard (f. 1866) Fotografen, J.H. Gyldenaas, skal ha vært aktiv på Nordmøre rundt 1900.

[Gjest Osvald Rydjord]

Johan Haraldsen, 1861-1917, kjøpte Gyldenås i Eid i 1896. Hadde lært seg maleryrket og satte seg også inn i kunsten å fotografere. Fotograferte folk og gårder i Romsdal. På på fototur til Nord-Norge traff han kona, Kristine Elise Olsdatter Hustad, 1856-1949, fra Overhalla?, og giftet seg og bodde i Lødingen en tid.John Gyldenås var også teknisk interessert og fikk tak i en dynamo drevet av vasshjul i elva som skaffet elektrisitet til Gyldenåsen. Han døde da han fikk jakka inn i vasshjulaksen under vedlikehold av 'kraftverket' og ble klemt i hel.

[Gjest Osvald Rydjord]

Jeg skrev i innlegg 7 at Lars Hansen Ødegaard, trolig emigrerte til Amerika. Det riktige skal være at onkelen Oskar Brobakk mente at Lars var emigrert til Afrika.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Det ser ikke ut til at vi kommer noe nærmere hvilken gård (1) det er. Jeg er enig med de som hevder at det ikke kan være gården på bildet (7). Bakgrunnen er helt forskjellig.Jeg gjetter på at Marthinus er innleid som onnehjelp (han er 18 år på bildet) på en eller annen gård i Vistdal eller omegn.Ellers var det interessant at Osvald (7) kunne komme med så mange opplysninger om Marthinus og hans slekt. Det mest overraskende var jo opplysningen om at han skulle ha forsvunnet under krigen og gjenfunnet i Australia. Kan det ha skjedd en forveksling her, f. eks. at Frelsesarmeen har sporet opp en annen kar med samme navn? Ikke vet jeg. Som før nevnt mønstret han av i Tuborg 13. nov. 1914. Når han så får en datter i Skien 28. nov. 1915, og går 9 måneder tilbake, kommer vi til februar 1915, da Herdis ble unnfanget. Da er det altså 4 måneder som er 'et sort hull' - ikke lang nok tid til å dra til Australia, bli etterlyst og gjenfunnet osv.Jeg har et intervju med Marthinus fra 'Telemark Arbeiderblad' 30. april 1963, han sier bl. a.: 'Du vet åssen det er. Det er rene magneten i kvinnfolkene ! Jeg kom til Skien med en props-last fra Russland. Og så traff jeg denne jenta da. Nå har vi begge holdt ut i 47 år.'Morsomt var det også med brevet fra skipperen på s/s Gulfaxe (17)og se at navnet hans faktisk forekom i sjøfartsboka til Marthinus. Takk for det, Reidar !Takk forresten til alle som har bidratt til å gjøre denne tråden interessant, kanskje spesielt til Osvald som visste så mye om Vistdal, og jammen visste han også endel om fotograf Gyldenaas!Kjell.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Du skal aldri si aldri Kjell, plutselig kan løsningen finnes. Det var da artig at du fant noe interessant i dette brevet også, jeg hadde ikke sett disse navnene, jeg bare fant brevet. Til de som er litt kjent i området, var det vanskelig å ta seg over fjellet fra Vistdal og f. eks. til Lesja på onnearbeid? Det var liksom så snaut oppover bak dette huset. Har kikket litt i Norske Gardsbruk og det finnes faktisk hus også på Lesja som likner litt på dette huset i 1. Det finnes ikke bøker som Norske Gardsbruk, Norges Bebyggelse etc. som dekker Møre og Romsdal?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Noen bøker for området er til salgs her men vet ikke om det aktuelle bruket kan gjemme seg i dem?http://www.bokloftet.no/no/sok/?q=nesset

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Det var interessant for meg også å lese om Martinus Larsson Lange, f. 1892. Men jeg ser at det er en del feil i sitat fra mine bøker, noe som lett kan skje når en leser gjennom nytt stoff.I Gards- og ættesoge for Nesset b. 11 der bruket Brubakken, Lange, er omtalt står det s. 184 på barn 'nr. 2. Marie f. 10.10. 1867 d. 14.4.1892, levde ug. d. av barselsfeber etter at ho med Lars Hansson Ødegård f. 17.9.1866 fekk sonen: a) Martinus f. 31.3.1892 d. 1968 i Skien, g.m. Alma, dei hadde 5 barn som alle døydde. Budde hos besteforeldra på Brubakken i oppveksten (sjå b. 10 s. 91)'.I b. 10 s. 91 står det på barn 'nr. 4. Lars f. 17.9.1866, med Marie Olsdtr. Lange, f. 1868(feil årstall,skal vere 67)d. 1892 i barsel, frå Brubakken, Lange (sjå g.nr. 114/15), hadde han sonen: a) Martinus f. 31.3.1892, budde på Brubakken hos besteforeldra i 1900, men flytta til Kristiansund til tanta si og gjekk i snikkarlære. Snikkararbeidet interesserte han lite. Han drog til sjøs. Under første verdskrigen miste familien på Brubakken kontakten med han. Onkelen, Ole Brobakk, søkte etter han gjennom Frelsesarmeen, og dei fann han i Australia. Martinus kom heim til Noreg og busette seg i Skien der han gifta seg med ei dame som heitte Alma. Martinus arbeidde som fyrbøtar ved Union. Både Alma og Martinus var med i Frelsesarmeen så lenge dei levde. Martinus døydde sist i 1960-åra. Alma levde då Martinus døydde. Alma og Martinus Lange fekk 5 barn som alle døydde: 1. Hjørdis d. 11 år gammal, 2. og 3. tvillinggutar, d. ved fødsel, 4. og 5. tvillingar, d. ved fødsel. Syskenbarnet til Martinus, Oskar Brobakk som held kontakt med Martinus, meinte at faren hans, Lars var emigrert til Amerika'.Så Martinus vaks altså opp på Brubakken på Lange, hos morsslekta, ikke i Lassegarden på Ødegård hos faren. Tror ikke han hadde noe med faren å gjøre i hele tatt. Den eneste slektningen Martinus hadde i Vistdalen da jeg skrev disse bøkene, var søskenbarnet Oskar Brobakk. Det var 12 års aldersforskjell på dem, og de var vokst opp til dels sammen på samme bruket. Jeg fikk inntrykk av at Oskar så på han mer som en storebror, og Ole far til Oskar, var redd for Martinus da de mista kontakten med han under 1. verdenskrigen. Det er ikke sikkert det var noe langt tidsrom de var uten kontakt, men Oskar sa i hvertfall at Frelsesarmeen oppspora han i Australia. Oskar var på dette tidspunktet en gammel mann, men helt etterrettelig. Og etter det han sa, holdt han og Martinus kontakten så lenge han levde.Etter det jeg kan se, er det ikke huset i Lassegarden vi kan se på det første bildet. Vistdalen er en U-dal, flat i bunnen med bratte fjellsider. Lassegarden ligger ca. 3-4 km fra sjøen, men det er ikke særlig stigning fram til Ødegård. Derimot er dalen ganske trang der med bebyggelse bare på ene sida av elva. Det er bare litt stigning fra elva i dalbunnen opp til husa i Lassegarden, derimot reiser fjellet seg bratt like bak husa. Selvsagt var det ikke like skogvokst der som i dag, men vi ville ikke se himmelen bak husa fra denne vinkelen som bildet er tatt. Når jeg ser de lave bergknausene, tenker jeg meg lenger ut til kysten, kanskje i nærheten av Kristiansund. Han var jo der ute hos morsøstra, Mildri Maur, da han gikk i snekkerlære, og han kunne vel ha vært gardskar også ei stund. Mange ungdommer fra Nesset dro ut til nordmørsøyene på arbeid, særlig fiskearbeid, men det kunne vanke annet også. Jeg har bilde av Lassegarden slik den ligger i terrenget, men ikke på denne maskinen som jeg bruker i påskeferien. Begge bildene i innlegg nr. 26 er med i bygdebøkene, b. 9 og 11, og på det siste gamle bildet fra Lange, kan en se Brubakken midt i bildet delvis skjult bak huset med ark som er Pilhaugen.Mvh Randi Ingunn

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Her kan dere se bilder fra Vistdalen: http://www.vistdal.com/Mvh Randi Ingunn

[Gjest Kjell Lauritzen]

Randi Ingunn (34): Her er de riktige dataene til Marthinus, Alma og deres barn: Marthinus Larsen Lange, f. 31-3-1892, Vistdal.Død 2-7-1966, Skien. Alma Bergliot Larsen, f. 22-3-1889, Skien. Død feb. 1983, Skien. Barn:1. Herdis, f. 28-11-1915. Død 11-4-1925. Hjertesvikt.2.Maria Gurine, f. 10-12-1917. Død 20-2-1918. Medfødt svakhet.3. Alfhild Bergliot, f. 10-12-1917, død 8-10-1918. Erysipelas (Rosen).4. Hans, f. og død 15-3-1919.5. Martin, f. og død 15-3-1919. Dødfødte/plutselig død.Jeg har en god del fotografier, attester, nekrologer etc etter Marthinus. Hvis dette er av interesse for deg, kan du sende meg en e-post om dette. kjlaur@online.no

[Gjest Kjell Lauritzen]

Dette skal være et bilde av gården der Marthinus vokste opp: F:\DCIM\100OLYMP\P4070193.JPG

[Gjest Kjell Lauritzen]

Hm... det gikk ikke, nei. Får prøve seinere.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Nytt forsøk:

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Hei!Ja, dette er et fint bilde av Brubakken der Martinus vokste opp. Det ser omtrent slik ut i dag også. Når jeg ser på det første bildet i nr. 26, vises Brubakken der også. Hvis øyet følger en rett linje til venstre for kirka, kommer en til en kvit bygning lengst borte på flata, det er Myklebostad bedehus. Litt til venstre for bedehuset kan en skimte den gamle Storbrua, og bruket i bakken oppfor Storbrua, er Brubakken.Det var en fin tanke at du ville sende meg stoff om Martinus, men jeg tror jeg må takke nei. Det er 3 år siden siste boka om Vistdalen ble ferdig, og siden jeg ikke er slekt med Martinus, har jeg ikke noe nytte av dette nå, men jeg noterer meg det du skriver med navn og data på både Martinus, Alma og barna. Ser Oskar har blanda sammen Herdis/Hjørdis, dessuten bomma 2 år på dødsåret til Martinus, men det er ikke så rart etter så mange år. De andre barna som døde mer og mindre ved fødselen hadde han ikke noe navn på. Synd at jeg ikke visste mer om Alma si slekt og kunne kontakte deg da bøkene ble skrevet. Takka være Digitalarkivet og DisNorge er det mye lettere å finne ut av slike ting nå.Jeg har tenkt på det Oskar fortalte om Australia. Jeg fikk ikke inntrykk av at Martinus hadde surra seg bort, men familien han hadde vokst opp hos på Brubakken hadde ikke hørt fra han og var ottefulle. Han var sjømann, og det var krig. Ser at Martinus gifta seg først i 1916, hva med tida fra han hadde gjort Alma gravid i 1914 og til han gifta seg i 1916? Det er ikke sikkert at Brubakk-folket fikk vite om Alma og Herdis med det første, og var Martinus ute igjen i denne perioden, det drøyde jo med giftermålet også? Det var jo mange som miste kontakt med sine i krigstid, og jeg tror ikke det var noe Oskar fant på at faren søkte opplysninger gjennom Frelsesarmeen. Oskar døde i 2001, 97 år gammel. En av gangene jeg besøkte han, var det kommet så mye nysnø i slutten av oktober. Det var ikke vei opp til husa, bare en sti opp gjennom grasbakken. Jeg grudde meg for hvordan det skulle bli å komme opp. Men da jeg kom dit, var det måka vei oppover bakken med slakke svinger. Jeg nemnte for Oskar at dette var en overraskelse. Da sa han: 'Jeg visste du var i bygda, og tenkte at du kanskje tok en tur i dag, så jeg var oppe og måka vei kl. 7'! Da var han 93 år. Det er barna til Oskars bror som har Brubakken som feriested nå.God påske, mvh. Randi Ingunn