Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tom Askerøi

[#69193] Maria-kilden i Spydeberg. Noen som kjenner historien?

Recommended Posts

Gjest Tom Askerøi

Like ved 1700-tallskirken Hovin i Spydeberg ligger Maria-kilden med noen benker og andre enkle 'byggverk' under en Maria-statue.Denne kilden skal aldri tørke inn, men er det noen som kjenner til 'andre undere' i forbindelse med den - og hvorfor den var en mye benyttet katolsk helligdom (visstnok) helt opp til (nitten)femti-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Legger inn disse bildene og opplysninger her: LenkeMvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Navnet på kilden er vel av samme alder som figuren på bildet, så hvorfor ikke spørre den personen som har satt ut figuren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Takk til Gunn for lenken - selv om jeg også fant det nettstedet. Dessverre gir det ingen informasjon med henvisning til omtaler i gammel - førreformatorisk? - tid.Så jeg håpet at en som var godt bevandret i gamle dokumenter, Tore f. eks., mer eller mindre tilfeldig skulle ha kommet over slik gammel omtale...Skivebom dessverre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Mariakilden - med undergjørende vann?Siden 1959 har oppkommet ved Hovin kirke, Mariakilden, blitt kjent langt ut over Spydebergs grenser. Den gang hadde sogneprest Rosenstrøm en lengre artikkel i Menighetsbladet om denne kilden. Det ble da hevdet at vannet her var 'undergjørende', og at pilegrimer valfartet hit for å bli kvitt sine plager.Denne historien ble fort kjent, og mange ble grepet av fortellingen, bl.a. Arnt Sandern. Han hogde derfor inn en runeinnskrift i fjellveggen over 'oppkommet'. Senere dukket det opp spørsmål om hvor Rosenstrøm fikk sine opplysninger fra, -hvor hadde han sine 'kilder'? Han var jo innflytter, og lite kjent med bygdas historie. Ingen har funnet skriftlige overleveringer, og bygdefolk hadde ikke hørt om kilden.Det er også påfallende at ikke Wilse nevner Mariakilden med ett ord i sin beskrivelse av Spydeberg prestegjeld. Han forteller riktignok at det 'haves nogle Steder Kildeveldunder Bakker og Berg, som aldri gandske tilfryse', men kilden ved Hovin kirke er ikke nevnt. Derimot beskriver han inngående en angivelig 'undergjørende' kilde ved Eidsberg kirke i sitt neste kall. Det er usannsynlig at Wilse ville utelatt Mariakilden i 'Egnens naturlige Beskrivelse' hvis han hadde kjent til historien om 'undergjørende vann'.Mye tyder på at Annie Trommelberg har vært opphavet til Rosenstrøms artikkel. Annie har nemlig fortalt til Hernry Rogstad at hun hadde flere besøk av sogneprestenen gang hun var alvorlig syk. Hun hadde da gjengitt en gammel historie, som hun hadde hørt som småjente. En gammel tante, Ellen, hadde fortalt at det hadde vært en undergjørende kilde ved Hovin kirke, men at den hadde mistet sin kraft da den ble 'røvet'. I eldre tider var det vanlig å ofre penger i kilden, og disse var blitt fjernet fra kilden.Annie hadde glemt hele historien like til tørkeåret 1947. Da ble det hentet vann i oppkommet, og Annie regnet med at også andre i nabolaget kjente til historien om Mariakilden. Men verken Thv. Hovin, som bodde på gården, eller andre personer med interesse for historie, hadde hørt noe om dette.Hun nevnte bl.a. Arnt Sandern og brødrene Einar og Ragnvald Karlsen. Mye tyder derfor på at Rosenstrøm diktet videre på det gamle sagnet, men unnlot å ta med pengeoffer og 'røveri'. Annie skal angivelig ved en anledning ha sagt til Rosenstrøm at hun ikke kjente igjen den historien som hun hadde fortalt. Da skal han ha innrømmet at det nok var 'diktet inn' litt i historien, men at han håpet at den snart ville bli glemt.Nå har det snart gått 50 år siden artikkelen ble skrevet, men glemt er den ikke. Riktig nok er runene ved kilden fjernet, men navnet og beretningen lever sitt eget liv. Veien ned til Mariakilden er utbedret, kilden er rensket opp, og vannet er like kaldt og friskt. Ved forskjellige anledninger har besøkende pyntet der nede med vakre blomster. Noen holder fortsatt fast på at her har under skjedd, selv om dokumetasjon mangler. Men tro og under er ikke avhengig av dokumentasjon.Sikkert er det imidlertid at kilden er et oppkomme som alltid renner over, selv i tørkeår. Og det er vel et under i seg selv ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Tom, jeg har faktisk sjekket gammel aktuell litteratur etter slik omtale du etterlyser. Bl a har jeg gjennomgått alt som er skrevet om gamle klostre m m i Spydeberg og omegn. Men intet om denne Mariakilden. 1959 er vel et fint startår for denne tradisjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Glørud

Wilse som var sogneprest i Spydeberg og deretter prost i Eidsberg skrev jo - bl.a. - utførlige topografiske etc. beskrivelser av begge prestegjeld. Maria-kilden ved TRØMBORG (ikke Eidsberg) kirke i Eidsberg omtaler han nøkternt og kritisk som den rasjonalist han var. Selvsagt også en del om sagnene og folketroen rundt denne kilden i bygdehistorien - både Eidsbergs og Rakkestads.Denne kilden ligger rett ved mine besteforeldres hus (nå revet), og de fikk vann fra kilden som forlengst er tildekket. Og egentlig er det vel bare et naturlig oppkomme fra grunnvannsreservoaret i moreneryggen Trømborg kirke ligger på.Det er vel en viss 'fare' for at noen kan ha 'husket' litt feil fra eller blandet sammen Wilses beskrivelser...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marius Hellerud

Arnt SANDEM, ikke 'Sandern'?!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Da takker jeg dere alle for hjelpen.Historien om denne Maria-kilden kokte ned til svært lite, men en negativ bekreftelse er adskillig bedre enn ingen bekreftelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Beklager at jeg tar opp dette igjen, men jeg har fått en ny opplysning: Hovin kirke var viet til St. Mikael og det skal være funnet et gammelt kart hvor kilden er inntegnet som 'St. Mikael-kilden'.Kan den være omtalt som dette i gamle dokumenter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Sancti Michaelis dedicacio (Biskop Øystens jordebok, ca 1401, utgaven 1873-78, s. 140).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

i motsetning til f eks Askim kirke, Sancte Marie dedicacio(samt dedisert sankta Agate)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Takk skal du ha, Tore. Biskop Øysteins jordebok har jeg aldri klart å få tak i. Men nå snakker du om kirken(e), ikke kilden(e)? (Min latin er dessverre ikke så god...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Ja, om kirkene, altså at Hovin kirke er dedisert St Mikael og bl a Askim kirke dedisert Ata Marie og Sta AgateDenne jordebokas ligger også ute på Digitalarkivet under skannede bøker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.