[#69310] HOLDHUS; Johan og Gjert i Bergen 1593-1634. Hvem var de?

[Gjest Christian Arentz]

Per,Ja, Cryn (Hooft) var sikkert sønn av en Cryn. Har prøvd å finne en Cryn m. en sønn Cryn, uten å lykkes. Dåpsregistret er veldig godt søkbart bl.a. fordi det har en kraftig fuzzy-funksjon. For øvrig er det vanskelig å søke på slektsnavn, det er alt overveiende patronymikon som registreres.Dessuten ble han kanskje f. før 1564, registerets start-år, eller i en annen by.Det er bare tilfeldig at Heyltge ('Heijltgen') Dircks døpt 27 Okt 1587 er med, skulle ha tatt det bort men klarte ikke det da søkekriteriet var barn: heylken, far: dirch, døpt 1564-1600. De har nok ikke noe med våre å gjøre, og er vel en generasjon eldre.Når det gjelder Grecke Dideriksdatter, borgerske 1634 er vel hun Giert(t) Holdhus enke, ja. Hun var bl.a. fadder i 1616 og 1634. Ant. var hun s.s. Grette Hollthuus i 12. rode som betalte 1 rdr i skatt v. Koppskatten 1645. En Rist Giertzdaatter i 12. rode betalte også 1 rdr i skatt v. koppskatten 1645, og var kanskje en datter som også var enke.Jeg tror denne Grecke (Griet-en) i likhet med barna Heiltje døpt 1591 og Heiltje døpt 1592 alle var døtre av Dirck og Rixt, og hadde broren Dominicus, som jeg ganske riktig ikke finner dåpen til.

[Gjest Per Nermo]

Altgen og Marris far (fedre) er 'Schipper'. Samme mann, kanskje ?Ellers er Weintjes far 'Timmermann', Pieters 'Varensman' og Dircks 'Metselaar'.Kan det leses ut av kirkebokinnførslene om barna er født i eller utenfor ekteskap ?

[Gjest Per Nermo]

(26:) Griet Dirckx som får barn med Dirck Arijans i 1587 behøver ikke være en 'hel' generasjon eldre, hun kan som nevnt være født rundt 1565, f.eks. som en eldre halvsøster av Dominicus, Heyltge og Anne, og dermed kan hun teoretisk være den samme som senere blir g.m. Giert Holthus. Umulig er det i alle fall ikke ...

[Gjest Christian Arentz]

Ja, her dukker det opp mange interessante muligheter, Per.Og du fant jo også Anne, hun hadde jeg oversett.Er også i ferd med å studere en annen familie som muligvis er relatert.Fant nemlig noe hos Leo van de Pas:Regent i Amsterdam 1609-21, Jan Pietersz de Witt (1 mai 1558-11. mai 1621, begge Amsterdam) g.m. Grietke Dominicus f. 1559 i Bergen!!Ved nærmere ettersyn viser det seg at han var koopman ca. 1599, og i dåpsregisteret står det at han var skipper på Bergen ved deres datter Etgens dåp 4 jan 1582 i Hervormd, Oude kerk, Amsterdam.Ser også at han ble g. påny m. Silletje Harmens og døper minst to barn til i 1593 og 1599.Kanskje Grietke Dominicus f. 1559 i Bergen var datter av Dominicus Geritssøn Friis (ca. 1540 Friesland-) og Hellchie/Hyllchen (Heil) Schelteus(Teis)datter (død i Bergen)? (Kanskje det står noe om dem i Absalon P Beyer?).Far til Jan de Witt, tømmerhandler Pieter Janz. de Witt skal iflg. Leo van de Pas ha hatt båten 'de Engelsche Vrou' og ledet reformasjonen i Amsterdam, og som et resultat av dette blitt halshugget av spanjolene 9 oktober 1568.

[Gjest Arnfrid Mæland]

En Jann Pedersøn løser borgerskap i Bg i 1598.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Borgerboken går fra 1568, men jeg finner ingen Jann Pedersøn eller Jan de Witt tidligere enn 1598.

[Gjest Christian Arentz]

31: Jeg finner en Joenn Pedersen i Liflenders gaard med borgerskap 1584. Vet vi noe mer om ham?

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 1:'1625: ...Smørsalmenning, skal være ubebygget ved søen imellem GERT HOLDHUSes søboder paa den vestre og Mikel skrivers søhuse paa den østre side, siden derovenfor til Strandgaden imellem Mikkel skrivers murede hus paa den østre og Gert Clausens hus paa den vestre side skal være bred 19 alen'.Hvem kan denne Gert Clausen i 1625 ha vært, mon tro?Kanskje en bror av den Gert (død før 1634) som etterlyses i denne tråden?Isåfall var kanskje begge sønner av den Claus Holthuus som løste borgerskap i Bergen 1588? Og spørsmålet er vel også om denne Claus var f. i Holdhus, Os, eller evt. i et 'Holdhus', f.eks. i Nederlandene?Kan ikke se at vi er noe nærmere løsningen, ennå---

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 20, 21:Hei, Per, det ser ut til at du har rett i at Marrie Ibes g.m. Junge Jan Schrøder d.e. var datter av Iben Joris.Dermed passer det at de barna han var fadder til, Dirck (Didrich) Dominicussen i okt. 1617 ant. var hustruens søstersønn, og Thevis Dominicus(søn) 9. sept. 1636 ant. var brorens dattersønn.Jeg har tidl. notert at Ibes kone var Stijne Tonnizdotter (Tønnesdatter) d. 1. aug. 1618, begr. i Bergen DK.

[Gjest Per Nermo]

... og Anne Dominicusdatter (Friis) var altså i okt 1617 fadder til søsteren Rixt's sønnesønn (grandnevøen) Dirck Dominicussen fra Dominicus Dirckssøn's 1. ektesk. m. Ricxt Ibesdatter, mens Anne's sønn Arent Nagel i Sep 1636 var fadder til Thevis Dominicussøn fra Dominicus' 2. ektesk. m. Maren Tevesdatter Schrøder (innlegg #15). Right ?

[Gjest Per Nermo]

(Arentz, innl. #16, pkt.1:) Faddere i Juli 1634 til Ricxt Dominicusdatter (sønn av Dominicus Dirckssøn og 2. hustru Maren Tevesdatter Schrøder) var både 'Marrie Ibes' og 'Marrie Joris'. Om Marrie Ibes er datter av Iben Joris, så kan Marrie Joris neppe samtidig være dåpsbarnets fars 'tidl. svigerinne', slik du antyder, for som sådan har vi altså nettopp plassert Maren (Marrie) Ibes. Altså må Marrie Joris kanskje heller ev. være en søster av Iben Joris (Jorissen/Jørgensen ?), ev. datter av en annen Jørgen/Georg.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 35: Stemmer på en prikk med mine nedtegnelser.Innlegg 33: Ved nærmere analyse av eiendommenes plassering virker det som Gert Clausen i 1625 er samme person som Gert Holdhus (borgerskap i Bergen 1602), slik at fullt navn på han som etterlyses i innlegg 1 ant. var Gert Clausen Holdhus (død før 1634), muligens sønn av Gert Holthuus (borgerskap 1588).

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 36: Det er riktig som du sier her, dermed blir formuleringen i innl. #16, pkt.1: ...Marrie Ibes (ant. morfars brors hustru = fars tidl. svigerinne), Marrie Joris (ant. fars tidl. svigerfars søster).

[Gjest Per Nermo]

37, siste bisetning: Det var CLAUS Holthuus som løste borgerskap i Bergen 1588, ikke Gert.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 37-39: Ble litt diffust, ja, i en sen nattetime, Gert Clausen Holdhus (borgerskap 1602 og død før 1634), var nok sønn av CLAUS Holthuus (borgerskap 1588).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Den Bernt Holdhus som jeg nevner innledningsvis er nevt hos APB i 1571 Lenke

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Ser i innlegg nr. 12 at Michel Jacobsen er nevnt med etternavn Strand. Er interessert i å vite hvor man har funnet navnet Strand. Mvh Greta Storm Ofteland

[Gjest Per Nermo]

Jeg har dessverre ikke notert kilden til navnet 'Strand' knyttet til Bergensborger og fogd i Ytre Sogn, Michel Jacobsen, g.m. Junge Jan Schrøders mulige datter Sophie (f. rundt 1615/1620?).

[Gjest Christian Arentz]

43, 42, 12: Kanskje navnet er blitt til senere i litteraturen fordi han var strandfogd..

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 41: Hei, Arnfrid,Takk for linken Lenke Interessant, men vet ikke helt hvordan det skal tydes. Språkbruken i brytningstiden senmiddelalder-nyere tid er ikke helt enkel, bl.a. fordi slutten av en setning den gang ofte pekte tilbake på begynnelsen, istedenfor på siste eller nestsiste ledd:Betyr f.eks 'Siger Berent Holthus, at skredderen hafde føge skuld, han spurde, om her Morten skulde vere hosbonde i det huus hos Rasmus Jonsons effterleuerske, som var borgemesters Anders schriuers steffsøn' at det var Berent Holthus som var borgermesterens stesønn, om det var Hr. Morten som var stesønnen, eller kanskje Rasmus?Hjælp!!!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her fra den søkbare boken, om det er enklere:'Slo her Morten sogneprest til Induigs geld i Nordfiord en skredder ved naffn Henrik nie slag med en halffkanne de sex vdi hoffuedit de andre paa armene, er han farlig slagen skalen ind vdj hofuedit, Siger Berent Holthus at skredderen hafde føge skuld, han spurde om her Morten skulde vere hosbonde i det huus hos Rasmus Jonsons effterleuerske som var Borgemesters Anders Schriuers steffsøn,'

[Gjest Christian Arentz]

Takk, Arnfrid, det er nettop dette jeg siterer--

[Gjest Christian Arentz]

Videre til ditt innlegg 41, Arnfrid:Anders Christensen Skriver skal ha vært g. 1561 m. Karin(e) Jonsdatter Teist f. ca. 1526 i Ytre Kroken, Hafslo i hennes 1. ekteskap. Hans stesønner m. henne kan dermed ikke ha vært fra eventuelle sønner av hennes 1. ekteskap m. Henrik Mundh.Dermed kan dette tyde på at Anders hadde vært g. tidligere, med en enke m. slike sønner.Dersom Anders sin 'broder' var halvbror, eller mer sannsynlig svoger, av Jenns Thomesen (Kiempe?) som fikk borgerskap i Bergen 1583, g.m. Trine Jacobsdatter, hvordan kan isåfall broderskapet ha vært?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Sannelig om jeg vet.Du skjønner det, Christian, jeg startet egentlig denne tråden fordi jeg undret på om de kunne ha sitt opphav i Os prg. Men det er interessant nok. Har lest litt i BBH, og mange av disse hollenderne er jo omtalt der, mest av alle HOOFT.Så oppslag kan jeg gjøre. Det var imildertid i BHFs skrifter jeg leste om Holdhusene.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

LøfterA