Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#69331] Hva er en markegard?


Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Av og til finner jeg i bygdebøker at den gården det står om var en markegard, men hva vil det si? Dette ordet står ikke i ordlista her på Digitalarkivet, og jeg finner det ikke med søk på Google heller. Jeg vet jeg har lest om det ett eller annet sted her på Digitalarkivet

Lenke til kommentar
https://forum.arkivverket.no/topic/154693-69331-hva-er-en-markegard/
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for svarene og at dere forsøker å hjelpe, men i lenken din Berit finner jeg ikke ordet markegard. Linken din John får jeg feilmelding på. Det er vel ellers ikke bare i bygdebøker jeg har støttt på ordet markegård, men også i matrikkelen 1723. Interessant forklaring du har Finn.

Gjest Anne Lise Hovdal

Fant ordet til slutt i lenken din Berit, men ble ikke særllig mye klokere. Der står det om markegård at det er det samme som et markegjerde smlgn. Har det noe med et gjerde mellom forskjellige marker eller jorder som tilhører gårder å gjøre? Jeg så i forkortelsene i linken, men kan ikke se at forkortelsen smlgn er forklart der. Har jeg oversett noe? Jeg forstår jo at det må ha noe med marker og jord å gjøre.

Gjest Finn Oldervik

Lenka til John, innlegg (4) fortel også om ein markagard. Garden ligg til Surnadal kommune, men ligg langt inne på Nordmarka for seg sjølv (Eg har vore der). At Sødal også kallar slike gardar for markagard er heller ikkje særleg overaskande, då Hemne er nabokommune til Aure ;-)I grunnen rart at uttrykket ikkje er bevart fleire stadar i landet?

Gjest Anne Lise Hovdal

Nå har jo jeg forsket på Helgeland, og uttrykket eksisterte iallefall ved matrikkelen 1723. Sitter her med kopi fra matrikkelen 1723 for Villen i Rana som da er beskrevet som en markegard. Bygdebok for Rana har en del med fra matrikkelen 1723, så det står da også i bygdeboka at enkelte gårder der var en markegård. Er ikke sikker på om uttrykket markegård brukes på Helgeland i dag. Jeg tror ikke jeg har vært borti det på andre steder, og ordet er ikke forklart i bygdebøker som ellers har gode ordforklaringer i andre deler av landet(f.eks. Frosta i Nord-Trøndelag og Ål i Hallingdal).Når jeg går inn på lenke til John får jeg denne feilmeldingen: Oops This link apperars broken, men når jeg går inn på de to linkene der kommer jeg inn på http: kommune.no. Der inne finner jeg ikke noe om markegard. Prøvde å søke der inne, men fikk 0 treff. Hva gjør jeg feil når jeg søker?

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja nå virket lenken til John. Tusen takk for interessant lesestoff John. Jeg har ellers sendt dokumentet med slektsforskning til han jeg forsket for, men forklaringene på markegård som kom frem i går. Likevel hører jeg gjerne om det hvis noen har flere forklaringer.

Gjest Laila Kornstad

I gammelnorsk betyr ordet mark 'utmark' eller 'skogområde' eller 'grense'. I hvertfall i mellom-Europa fantes det i middelalderen markgrever som hadde overoppsynet med et grenseområde. Jeg har tenkt meg at en markegård var en gård i et grenseområde eller bostedet til den som hadde overoppsynet der, men har ikke funnet det skriftlig noen steder.Hilsen Laila Kornstad.

Gjest Geir Bjernes

Hei! I alle fall i nordre delen av Nordland og Sør-Troms er begrepet 'markegårder' oftest knyttet til tidlig samisk bosettning. Fra slutten av 1600- og utover 1700-tallet er begrepet 'markegårder' ofte knyttet til reindriftssamer som oppga reindrifta og bosatte seg på disse markegårdene, men man kan ikke utelukke at noen kan ha tilhørt sjøsamebosettingene. De samiske markegårdene ble kjent for sitt mangesysleri, der noen levde i kombinasjon mellom reindrift og jordbruk, og noen av handverk og lofotfiske. I den forbindelse kan nevnes i 'mitt nærområde' Evenesmark i Evenes, Trøssemark i Skånland, Ballangsmark i Ballangen, og Herjangsmarka i Narvik - alle disse er gårder med opprinnelig samisk bosetting.Mvh Geir

Gjest Tom Erik Grannes

Hei Anne Lise..Siden vi er i Rana tillater jeg meg å komme med et innspill/forslag: I matrikkkelen for 1723 for Rana menes med markegård en gård som er lite egnet eller uengnet for korndyrking; -og dermed best egnet for fordyrking/-slått. Du nevner Villen som ligger 250 meter over havet og som i 1723 beskrives som 'en markegård der kornet sjelden modnes'. Om nabogården Gåstjønnlia (260 moh) sies i 1723 at den er 'en markegård og frostlent, dog god til gressning'. Om Fagerlia (130 moh) sies at den er 'en markegård, snefast og frostlent og ringe til korn'. Når vi kommer ned til Steinbekkhaugen (100 moh) er markegårdbetegnelsen gorte. Her heter det at gården er 'nogenlunde til korn'. mvhteg

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.