[#69392] Eier eller husmann?

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Iver (20): denne merknaden skjønar eg ikkje? Artikkelen bygde på samanlenking av all kjent (da innabygds) informasjon om eigedomstilhøve og sosial kategorisering gjennom eit bygdebokarbeid, og var ikkje noko forsøk på å analysere 'matrikulering/skyldsetjing og eigedomstilhøve'.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Arnfinn(26): Artikkelen du lenka i (18) har mange referansar til FT1801, m.a. i innleiinga. Ein kan lese artikkelen som ein freistnad på å 'korrigere' inntrykket ein får frå FT1801 om sosial- og eigedomstilhøve. I dette kan det hende du har tillagt FT1801 litt for stor kjeldeverdi; større enn som var tenkt av dei som samla inn opplysningane i 1801.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Ivar (27): det var i alle fall _ikkje_ meininga å bruke 1801 til å seie noko om eigedomstilhøva - dei er dokumenterte gjennom andre kjelder, først og fremst ting- og pantebøkene.I artikkelen frå 1996 freista eg å tolke korleis manntalsføraren, sokneprest Jordhøy, nytta husmannsomgrepet i ei uavhengig kjelde (ft1801), og konkluderte med at det ser ut til å vere på ein annan måte enn dei faktiske eigedomstilhøva skulle tilseie.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg tillater meg å hekte meg på den delen av diskusjonen som ikke har noe med Hitra å gjøre, men mer generelt om selveiende husmenn. Dette Arnfinn sier om en stor gruppe selveiende jordbrukere som i folketellingene er registrert som husmenn, stemmer godt med det jeg har observert på Sel i Nord-Gudbrandsdalen. La meg trekke fram ett eksempel:I panteboka for Nord-Gudbrandsdalen fra 1746 finner vi dette skjøtet: 'Kiendes jeg underskrevne Siver Erichsøn og herved vitterliggiør at have solt, skiødt og avhendet som jeg herved sælger, skiøder og afhender fra mig og mine arvinger til dend dannemand Joen Jacobsen og hans arvinger min eiende odelsplads Nordre Klevmellem af skyld eet skind, j Waage præstegield beliggende, hvorfore hand mig haver betalt effter foreening dend summa 94 rd.'Skal vi stole på teksten her, så dreier dette seg ikke bare om et skyldsatt bruk, men det er til og med et odelsbruk. Det som lenge forundret meg, er at bruket eller plassen ikke finnes i matrikkelutkastet fra 1723 og heller ikke i noen av de fogderegnskapene fra 1700-tallet som jeg har gjennomgått (bl.a. 1744-1748, 1779 m.fl.). Ved matrikkelgjennomgangen i 1819 kalles bruket for 'Klevmellem Nordre' og hadde en skyld på 1 skinn.Det er mulig at denne gården har vært gjenstand for en tinglyst skylddeling helt på slutten av 1700-tallet, men før dette, kan de se ut til at gården har hatt en 'uoffisiell' skyld. Kleivmellom er tilsynelatende et ganske gammelt bruk. I skoskatten fra 1711 finner vi 'Erich Klejvmellem' som skattepliktig for seg selv, kone og to barn. Han er ført under matrikkelgården Moen. Denne gården hadde én bruker, to tjenere, én husmann og seks andre hovedpersoner (husstander) der statusen er uklar. Erik er én av disse. Det skal også nevnes at det på et ganske enestående detaljert kart over området fra 1647 er tegnet inn flere hus der Kleivmellom ligger.Til slutt skal nevnes at Søndre Kleivmellom ble skyldsatt som eget bruk så seint som ved ved matrikkelrevisjonen først på 1800-tallet. Men ikke desto mindre forteller brukeren 'Siver Klevmellem' i 1730 at han 'have hugget noget saugtømmer som hand formeener sig berettiget til, saasom hand har hugget for sin eiende pladtz Klefmellems formercke'. Også Søndre Kleivmellom er tegnet inn på kartet fra 1647, dog bare med ett hus.