Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#69863] Jetmund Raserud i Norderhov med familie - langveis fra?


Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Fra senest 1711 (skoskatten) nevnes husmannen Jetmund, hustru og 2 barn på plassen Raserud under Hverven i Norderhov. Navnet synes å være ekstremt sjeldent på Østlandet, faktisk får jeg bare tilslag i 1801 på Søndre Bergenhus og nordover, noe som kanskje kan bety at Jetmund har kommet langveisfra til Norderhov. I kirkebøkene nevnes av og til folk fra f.eks. Romsdalen eller enda lenger nord, så det er vel ikke utenkelig.På grunn av Jetmund-navnets sjeldenhet, er det trolig at han hadde i hvert fall 4 barn:1) Ingebret Jetmundsen, gift 1717 med Ingeborg Andersdtr. To barn, Elisabeth og Peder, døpt 1718 og 1720 på Raserud, Anders dpt. 1724 uten at bosted nevnes. Så synes familien å forsvinne fra Norderhov.2) Dordi Jetmundsdtr., f. ca. 1692, d. 1780, gift 1721 med Gunder Andersen Pålsrud, de bodde på Raserud. Barn: Erik, Jonas, Gunder, Else, Elisabeth, Anders dpt. i tiden 1722-37.3) Anne Jetmundsdtr., fadder i 1717, dessuten i 1718 for Elisabeth Ingebretsdtr. Raserud. Hun synes også å forsvinne fra Norderhov.4) Daniel Jetmundsen, begr. 14/2 1734, 62(?) år. Han nevnes som fadder allerede i 1704 i Norderhov -1715. Han synes ikke å ha vært gift.Jetmund Raserud selv nevnes sist som fadder for Gunder Gundersen Raserud i juni 1726, senere er han ikke å se i kirkeboka.Spørsmålet er om Jetmund (og kona) kan ha flyttet ut av Norderhov, kanskje sammen med Ingebret Jetmundsen og Anne Jetmundsdtr., i så fall hvor? Og hvor kan de ha kommet fra?

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I Vågå er jo ikke veien lang til Vestlandet.Husmannen Jetmund Albretsen på Lille Enge på Toten kan umiddelbart virke interessant fordi han så å si befant seg i nabolaget til Norderhov, men han var kanskje litt gammel til å være far til de ovenstående? Er det noen totninger som kjenner til hvor han ble av og om han hadde etterkommere på Toten?Når det gjelder navnet Jetmund står det i Norsk personnamnleksikon at det er en omlaget norsk form av det gammelengelske Eadmund (Edmund), kjent her siden 1423. I allmenn bruk siden 1500-t., mye brukt i Nordfjord og på Sunnmøre, særlig på 1600-t. Dette har også vært kjerneområdet senere. I spredt bruk lenger sørover på Vestlandet og nordafjells. Grunnlaget for navnebruken er trolig helgendyrkelse, trolig etter kong Edmund, d. 870, med sentrum i Selje og Jetmunds-kyrkja i Vanylven. Minnedag for kong Edmund var 20. november.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.