[#69961] Latinsk uttrykk?

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Ved avskrift av kirkebok for Holla i Telemark 1779-1814 kommer jeg over et uttrykk som jeg ikke har vært borti før. Lenke til sida: (Lenke) Nesten nederst i siste spalte, Dom 9 p. Trinit. Her er min transkripsjon av innførselen:«17.08.1794: Klokker Peder Dahls og Mad. Sophie Margrethe Knutzens Drengebarn Christopher Wedberg, som af mig den 25 Julii a. cives? bleven hiemmedøbt, fremstillet i Holden kirke. Faddere: Hr. Over-Magazin-Forvalter Faber, Hr. Fændrik Bomhof, Mr. Berthel Bomhof, Mad. Barbara Maria Bomhof, Jfrue Johanne Dorthea Bredsdorf. Barnet født 14 Julii.»Det jeg stusser over er uttrykket «a: cives» eller hva det nå står.Ellers lurer jeg på om det var vanlig å gjøre så mye krus på en klokker på denne tida.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Hei Leif!Eg forstår ikkje heilt dette, men ordet før 'bleven' er truleg 'var', altså 'var bleven hiemmedøbt'

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det kan du vel kanskje ha rett i Gunnar. I så fall står det igjen noe som ligner «a: c:» som kan være en forkortelse for inneværende år eller noe slikt.

[Gjest Odd Villy Ovesen]

Presten bruker den samme ordlyden flere ganger hvor barn er hjemmedøpt av ham selv, blant annet den 4 Feb 1795 ved dåpen til Frideric Wilhelm: LenkeHer kan en tydelig se at han har skrevet 'som af mig den 6 Jan: a: c: var bleven hiemmedøpt...'Vanskelig å si hva forkortelsen a.c. står for, men en gjetning kan være 'ante communion', altså 'før nattverden'.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Den 6. januar 1795 var så langt jeg kan se en helt alminnelig tirsdag, og da ble det neppe holdt noen nattverd. 25. juli 1794 var en fredag. Jeg tror mer på at a'en står for annum, altså år, og c'en for ett eller annet latinsk for 'dette' eller 'inneværende'.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

6. januar er jo Hellige Tre Kongers dag, eller Festum Epiphani som den oftest kaltes her i landet. Da var det selvfølgelig natverd. Beklager.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

kanskje 'anno currenti': det løpande (inneverande) år?Leif(6,5): Openberringsdagen vart avskaffa som helgedag frå 1771, så i 1795 var det nok nettopp ein 'helt alminnelig tirsdag', iallfall nesten.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Anno Currenti er et brukbart forslag, ja.Ellers burde jeg nok ha husket at 6. januar forsvant som helligdag i 1770. Nå har jeg lagt det inn i Wikipedia-artikkelen om kirkeåret (http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkeåret), som jeg selv til en stor del er ansvarlig for.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(8): å i lenkjer vert mishandla i dette forumet....Men til artikkelen: det var som helgedag 6.januar vart avskaffa frå 1771. Men også etter 1771 vart det rekna sundagar etter openberring (epiphania). I lenkja i (4) ser du at før onsdag 4. febr (1795) er det Septuagesima, og før det 'Dom. 3 p.Epi.'. 11.januar (i 1795) var første sundag etter openberring. Dersom 6.jan. fall på sundag, skulle dette markerast som sundag etter nyår; men sundag deretter vart likevel 1. sundag etter openberring.

[Gjest Odd Villy Ovesen]

Det vanlige i forbindelse med fødsel/hjemmedåp var at presten noterte f eks 'f:A:' bak datoen hvis hendelsen hadde skjedd forrige år, en dato uten årsangivelse betød vanligvis inneværende år. Det ville være svært ulogisk å påføre 'inneværende år' på noen få hjemmedåper. Det måtte da bety at alle innførsler, som ikke hadde noen egen påførsel (de fleste), hadde skjedd en eller annen gang utenfor 'inneværende år'.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Da fjernet jeg 'etter 1771' fra avsnittet om H3K i Wikipedia-artikkelen.Til Odd: Henrich Garboe Sahl var en prest som førte sin kirkebok særdeles pertentlig. Det er veldig likt ham å notere at en dato noen uker bakover i tid faktisk er samme året.