[#70219] Forskning på de som kom til nordtroms fra Rørosområdet?

[Gjest Heidi Acherfiord]

Finnes det noen forskning på videreføring av skikker hos de som kom fra Røros, og bosatte seg i nordtroms ? De var jo ikke så mange, og også mere spredt enn bosetninga i Bardu-Målselv. Tenker da mest på mat, bygge og draktskikker.Kæm vet nokka om dette?Mvh Heidi Jenny

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Jeg visste at gudbrandsdøler og østerdøler dro til Bardu / Målselv, men at folk fra Røros dro samme vei, er nytt for meg. Men så er det også lenge siden jeg leste Bardu bygdebok.

[Gjest Britt D. Hjeltnes]

Har en ane som kom fra Tolga ca. 1765. I de militære listene er hans fødested Røros. Mens kirkebøkene for området viser vielse og barnedåp i Tolga. Han bosatte seg i Rotsundelv i Nord-Troms og har stor etterslekt. Jeg kommer fra agnatisk linje og vet ikke om noen skikker som har overlevd tidens tann. Mvh. Britt D. Hjeltnes

[Gjest Andrea Hånes]

Litt utenfor tema kanskje, men jeg har i alle fall slektninger i min stamtavle som dro fra Røros både til Kiberg og Mehamn.

[Gjest Heidi Acherfiord]

Ja, det var nok noen som kom fra Røros og Tolga.. Har noen Sommer og Kurås blandt mine aner, og vet at det var noen Schancke på naboøya, Vannøy. Det er også noen Sommer på Senja.Trur kanskje at de var så relativt få, og spredt utover et så stort område i forhold til bosettninga i Målselv/Bardu at de fleste særegenheter blei utvannet etterhvert..

[Gjest Arnstein Rønning]

Andrea (4) Kona mi har noen Hånes-aner som dro fra Røros til Balsfjord :-)

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg lurer forresten på om ikke tradisjonen med å lage tjukkmelk ved hjelp av tettegras kan ha kommet nordover fra Røros. Men her er hukommelsen 'på tynn is'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er forresten litt artig at det kalles 'tettemelk', for i Venezia er det ei bru som kalles 'Ponte di tette', og dette skal bety 'Puppenes bro'. Det er forøvrig ei artig historie bak navnet, men den får jeg vel la ligge.

[Gjest Britt D. Hjeltnes]

Jeg tror at de fleste skikkene ble ført videre av kvinner. I allefall ang. mat og klær. Det gjelder også familiehistorier.Jeg har et godt eksempel i min egen slekt. Ingen i min fars - farsslekt visste hvor han kom fra, mens derimot i en kvinnelig gren hadde stedsangivelsen overlevd i generasjoner.Som barn husker jeg at det var farmor som fortalte historiene om slekta, også farfars, og det har vært spennende å finne dette igjen under slektsgransking.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Arnstein(7): Den tradisjonen (om ein kan bruke det ordet) kan like gjerne ha kome frå Vestlandet eller Sverike (eller Østerdalen eller.....) som frå Røros. 'Tettegras' (svensk: 'tätört') heiter akkurat det fordi det vart nytta for å lage tettemjølk (som det heiter på Vestlandet).

[Gjest Johan I. Borgos]

Folk fra Røros-området dro også til Vesterålen. Eksempelvis kom Jon Rossing og Kornelius Schanche til regionen like etter 1800, og min oldefar Svend fra Borgos i Brekken omkring 1870. Det ser ikke ut til å ha vært noen stor bølge av innflyttere, mest enkeltpersoner og aldri familier. Til sammenligning var innflyttinga fra Vestlandet langt større. Jeg antar at utflyttinga fra Bergstaden hang sammen med dårlige tider der, men årsaken til at såpass mange havna nordpå, er trolig verd mer forskning.

[Gjest Britt D. Hjeltnes]

Må legge til at min forfader Peder Johnsen f. ca. 1725,kom med hele sin familie nordover ca. 1765, hans kone het Elisabeth Pedersdatter Grue og hun var født 1730. Eldste sønn John f. 1757. I Skjervøy kirkebok er Peder ofte nevnt med konas slektsnavn.

[Gjest Heidi Acherfiord]

Ville bare nevne at det kom noen familier nordover, bl.a. tidligere nevnte Kurås. Brødrene Hans og Lars Olsen Kurås kom med sine familier, i følge med bror av Hans`kone Anne Lisbeth. Hvorvidt det var en følge av dårlige tider eller arveoppgjør er ikke godt og si.. Disse slo seg først ned i Nordreisa, og spredte seg så mot Rotsund og Arnøy.Apropos familiehistorier tror jeg ikke det var så uvanlig at det var kvinnesiden som holdt dette mest i hevd. Det var likt i min familie på begge sider. Da jeg for mange år siden begynte å 'rote' i slekta, var det bestemødrene på begge sider som hadde oversikten. Både på sin egen side og gemalens.

[Gjest Heidi Acherfiord]

Britt(12) Stemmer det at Peder Jonsen, var døpt 11.april 1730?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Litt til 10, her i Folldal`n blir også benevnelsen tettemjølk brukt. (Var ganske vanlig hverdagskost på 50-tallet) Men det er kanskje rart om ikke tettegraset vokser i Nord-Norge også?

[Gjest Johan I. Borgos]

Tettegras er vanlig heilt til russegrensa. Jeg tror ikke det var nødvendig å lære bruken sørfra...

[Gjest Britt D. Hjeltnes]

Heidi. Jeg har ikke klart å finne ut når Peder Johnsen er døpt. Alderen hans er tatt ut fra ft. 1801 og dødsboskifte.

[Gjest Heidi Acherfiord]

Britt (17)tru kor æ har henta d ifra? Ska leite litt, har ikke funnet på det sjøl...

[Gjest Heidi Acherfiord]

Britt (17)Fant det på DIS, skjønne no hvorfor det var notert med klammer. ikke verifisert... Beklager..