Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Jan Søstuen

[#70504] Elverum: Lars Andersen Uthus - skifte (var han far til Kari Larsdtr Norderud)

Recommended Posts

Guest Jan Søstuen

Er det noen som har tilgang til skifteprotokoller for Elverum og kan skjekke om det finnes et skifte på Lars Andersen Uthus, f. 1782 og død 8. mai 1842.Jeg finner Kari Larsdatter Norderud, f. 6. juli 1817 på Norderud og døpt 10 aug 1817 i Elverum. Nr 29. LenkeForedlre er oppført som pigen Marie Knutsdtr. Norderud og Lars Arnesen Uthuus.Kan denne Lars Arnesen Uthuus være identisk med Lars Andersen Uthus. Jeg er klar over forkjellen Arnesen og Andersen, men slike skrivefeil forekommer hyppig i kirkebøkene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ronny Rismyhr Haugen

Hei, Jan!Kari er min tipptippoldemor. Jeg mener 'Arnesen' må være feilskrift og har drøftet dette i Tjukke Slekta nr. 3/2008, s. 20.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jan Søstuen

Tusen takk Ronny. Jeg fikk spørsmålet fra noen slektninger i USA. Jeg har lest artikkelen din, men husket ikke alle navnene i farten. Jeg fikk spørsmålet fra Martin Pedersen Bernhus sitt oldebarn i USA.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hans Myhre

Hvem står som far når hun ble konfirmert?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Lars Ove Wangensteen

Men et skifte vil vel avdekke om det er Arnesen/Andersen, men jeg regner med at Ronny (2) har sjekket om det finnes et skifte?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jan Søstuen

Artikkelen som Ronny viser til i (2) gir svar på mitt spørsmål.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ronny Rismyhr Haugen

Det finnes ikke noe skifte etter denne Lars Andersen, som døde som husmann under en av Uthus-gardene i Hernes 8. mai 1842. Og om det hadde gjort det, er det ikke sikkert Kari hadde vært nevnt; hun var jo født utafor ekteskap, og foreldrene ble aldri gift med hverandre. Det var først med de Castbergske barnelover av 1917 at uekte barn automatisk fikk arverett etter faren (unntaket er om faren hadde lyst barnet i 'kull og kjønn'). Heller ikke i amtmannens farskapsforelegg eller mottatte søknader om oppfostringsbidrag er det hjelp å få i dette tilfellet.Arnesen-navnet forfølger Lars også ved vielsen til Kari i 1847 (nr. 18): Lenke. Grunnen må være at opplysningen er kopiert fra Kari Larsdatters dåpsattest, som igjen er en kopi av dåpsinnførselen i kirkeboka (klokkerboka oppgir også 'Arnesen').Årsaken til forvirringa Arnesen/Andersen mener jeg må være 'smitte' fra fornavnet til stefaren Arne Embretsen (1755-1842) på Vestre Uthus, som fungerte som en far for Lars Andersen etter at hans egen far, Anders Larsen Uthus, gikk bort da Lars var bare to år (1784). Slik sammenblanding forekommer, og her har nok likheten mellom Arnesen og Andersen, med flere like bokstaver, vært ekstra forsterkende.Lars Andersen Uthus giftet seg 24. feb. 1823 i Elverum med Kari Knutsdatter fra Hovisvea (1798-1870). Også ved dåpen til deres barn Gunner i 1823 er Lars feilaktig kalt 'Arnesen'. Her vet vi med sikkerhet at det dreier seg om Lars Andersen.Jeg har rimelig god oversikt over den historiske befolkningen i Elverum, og det finnes ellers ingen Lars Arnesen på denne tida som kan knyttes til Uthus, eller Hernes for den saks skyld. En Lars Arnesen fra Nøtåsen, som aldersmessig godt kunne blitt far i 1817, er gjennom hele livet knyttet til steder i Heradsbygda. Derfor mener jeg at han kan ses bort fra.Teoretisk kan selvfølgelig 'Lars Arnesen' ha vært en løs fugl som har landet på Uthus i 1816, befruktet Maria Knutsdatter, og deretter forduftet fra Hernes. Men det tror jeg er lite sannsynlig, de andre indisiene tatt i betraktning.Kommunikantlistene for tida før og etter 1817 er også gjennomgått, og mønsteret som avtegner seg der bekrefter teorien om at Lars Arnesen Uthus er lik Lars Andersen Uthus.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ronny Rismyhr Haugen

'Bekrefter' i siste setning modereres til 'styrker'. Beviset mangler altså, men det er likevel liten grunn til å betvile at 'Arnesen' er feilskrift når man ser på rekka av indisier.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hans Myhre

Det er nok svært sjelden det finnes skifter etter huusmandsfolk, har aldri sett det. Det er jo ting som taler for at det er en feilskriving i kirkeboka MEN: Siden det fantes en Lars Andersen i området og en Lars Arnesen så er det vel det som står i boka som gjelder. Det er ikke noe bevis som taler for felskrift.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ronny Rismyhr Haugen

Det er nok ikke så enkelt som du tror, Hans Myhre. Selv om det bor en Lars Arnesen i samme prestegjeld (i en helt annen del av bygda, for øvrig), så forhindrer det selvfølgelig ikke at 'Arnesen' i 1817 kan være feilskrift. Skal man holde seg til ditt prinsipp, kan man fort havne på ville veier.Ved mistanke om at det som står kan være feil, må man kunne være åpen for andre muligheter. I dette tilfellet mangler det riktignok beviser, men det har kommet fram indisier som sannsynliggjør at innførselen i kirkeboka ikke er helt korrekt. Når du velger å se bort fra disse indisiene og stole blindt på det som står i kirkeboka, ja da tør jeg påstå at du mangler kildekritisk sans.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hans Myhre

Du missforstår meg nok. Jeg VET at det finnes feilskift i kirkebøker, (ganske ofte også) noen ganger er det enkelt å bevise feilen, andre ganger som i dette tilfellet er det værre. Indisier er ikke nok.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Geir Thorud

Skifter etter husmannsfolk forekommer, men er sjeldne. Tror det finnes 5-10 på 1700-tallet i Vardal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ronny Rismyhr Haugen

Til Hans: Indisiene her er ikke nok til å _bevise_ feilskrift, men de er nok til å _sannsynligjøre_ feilskrift. Jeg tror du ser forskjellen :-)Og når det gjelder skifter etter husmannsfolk, er ikke de så uvanlige som enkelte tror. For eksempel er det i Elverum prestegjeld (ikke medregnet Trysil anneks) holdt 620 offentlige skifter fra 1712 til 1800. Av disse er ca. 100 etter husmannsfolk (cirka fordi det er noen få tvilstilfeller). Dette blir en andel på 16 prosent, altså er de ikke så veldig sjeldne. Tror nok man finner liknende tall andre steder. Tallet for Vardal virker derfor forbausende lavt, hvis det stemmer. Det eldste husmannsskiftet i Elverum er forresten fra 1737.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Geir Thorud

Ronny har rett mht hyppigheten på skifter etter husmenn i Vardal. Jeg har gjort en rask opptelling basert på navnet på stedet (uten å undersøke stilling for avdøde) og kommer til ca. 60 skifter av 563 skifter før 1800. Noen få skifter mangler i avskriften. Noen av skiftene er nok etter kårfolk - det spørs om man skal regne disse som husmenn.Litt på siden av temaet: Ronny, har du kjennskap til folkene på Uthus siste halvdel av 1600 tallet? Hvis så send meg en e-post på geir punktum thorud på getmail punktum no.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.