Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Søstuen

[#70504] Elverum: Lars Andersen Uthus - skifte (var han far til Kari Larsdtr Norderud)

Recommended Posts

Gjest Jan Søstuen

Er det noen som har tilgang til skifteprotokoller for Elverum og kan skjekke om det finnes et skifte på Lars Andersen Uthus, f. 1782 og død 8. mai 1842.Jeg finner Kari Larsdatter Norderud, f. 6. juli 1817 på Norderud og døpt 10 aug 1817 i Elverum. Nr 29. LenkeForedlre er oppført som pigen Marie Knutsdtr. Norderud og Lars Arnesen Uthuus.Kan denne Lars Arnesen Uthuus være identisk med Lars Andersen Uthus. Jeg er klar over forkjellen Arnesen og Andersen, men slike skrivefeil forekommer hyppig i kirkebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Hei, Jan!Kari er min tipptippoldemor. Jeg mener 'Arnesen' må være feilskrift og har drøftet dette i Tjukke Slekta nr. 3/2008, s. 20.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Søstuen

Tusen takk Ronny. Jeg fikk spørsmålet fra noen slektninger i USA. Jeg har lest artikkelen din, men husket ikke alle navnene i farten. Jeg fikk spørsmålet fra Martin Pedersen Bernhus sitt oldebarn i USA.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Hvem står som far når hun ble konfirmert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Men et skifte vil vel avdekke om det er Arnesen/Andersen, men jeg regner med at Ronny (2) har sjekket om det finnes et skifte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Søstuen

Artikkelen som Ronny viser til i (2) gir svar på mitt spørsmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Det finnes ikke noe skifte etter denne Lars Andersen, som døde som husmann under en av Uthus-gardene i Hernes 8. mai 1842. Og om det hadde gjort det, er det ikke sikkert Kari hadde vært nevnt; hun var jo født utafor ekteskap, og foreldrene ble aldri gift med hverandre. Det var først med de Castbergske barnelover av 1917 at uekte barn automatisk fikk arverett etter faren (unntaket er om faren hadde lyst barnet i 'kull og kjønn'). Heller ikke i amtmannens farskapsforelegg eller mottatte søknader om oppfostringsbidrag er det hjelp å få i dette tilfellet.Arnesen-navnet forfølger Lars også ved vielsen til Kari i 1847 (nr. 18): Lenke. Grunnen må være at opplysningen er kopiert fra Kari Larsdatters dåpsattest, som igjen er en kopi av dåpsinnførselen i kirkeboka (klokkerboka oppgir også 'Arnesen').Årsaken til forvirringa Arnesen/Andersen mener jeg må være 'smitte' fra fornavnet til stefaren Arne Embretsen (1755-1842) på Vestre Uthus, som fungerte som en far for Lars Andersen etter at hans egen far, Anders Larsen Uthus, gikk bort da Lars var bare to år (1784). Slik sammenblanding forekommer, og her har nok likheten mellom Arnesen og Andersen, med flere like bokstaver, vært ekstra forsterkende.Lars Andersen Uthus giftet seg 24. feb. 1823 i Elverum med Kari Knutsdatter fra Hovisvea (1798-1870). Også ved dåpen til deres barn Gunner i 1823 er Lars feilaktig kalt 'Arnesen'. Her vet vi med sikkerhet at det dreier seg om Lars Andersen.Jeg har rimelig god oversikt over den historiske befolkningen i Elverum, og det finnes ellers ingen Lars Arnesen på denne tida som kan knyttes til Uthus, eller Hernes for den saks skyld. En Lars Arnesen fra Nøtåsen, som aldersmessig godt kunne blitt far i 1817, er gjennom hele livet knyttet til steder i Heradsbygda. Derfor mener jeg at han kan ses bort fra.Teoretisk kan selvfølgelig 'Lars Arnesen' ha vært en løs fugl som har landet på Uthus i 1816, befruktet Maria Knutsdatter, og deretter forduftet fra Hernes. Men det tror jeg er lite sannsynlig, de andre indisiene tatt i betraktning.Kommunikantlistene for tida før og etter 1817 er også gjennomgått, og mønsteret som avtegner seg der bekrefter teorien om at Lars Arnesen Uthus er lik Lars Andersen Uthus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

'Bekrefter' i siste setning modereres til 'styrker'. Beviset mangler altså, men det er likevel liten grunn til å betvile at 'Arnesen' er feilskrift når man ser på rekka av indisier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Det er nok svært sjelden det finnes skifter etter huusmandsfolk, har aldri sett det. Det er jo ting som taler for at det er en feilskriving i kirkeboka MEN: Siden det fantes en Lars Andersen i området og en Lars Arnesen så er det vel det som står i boka som gjelder. Det er ikke noe bevis som taler for felskrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Det er nok ikke så enkelt som du tror, Hans Myhre. Selv om det bor en Lars Arnesen i samme prestegjeld (i en helt annen del av bygda, for øvrig), så forhindrer det selvfølgelig ikke at 'Arnesen' i 1817 kan være feilskrift. Skal man holde seg til ditt prinsipp, kan man fort havne på ville veier.Ved mistanke om at det som står kan være feil, må man kunne være åpen for andre muligheter. I dette tilfellet mangler det riktignok beviser, men det har kommet fram indisier som sannsynliggjør at innførselen i kirkeboka ikke er helt korrekt. Når du velger å se bort fra disse indisiene og stole blindt på det som står i kirkeboka, ja da tør jeg påstå at du mangler kildekritisk sans.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Du missforstår meg nok. Jeg VET at det finnes feilskift i kirkebøker, (ganske ofte også) noen ganger er det enkelt å bevise feilen, andre ganger som i dette tilfellet er det værre. Indisier er ikke nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Skifter etter husmannsfolk forekommer, men er sjeldne. Tror det finnes 5-10 på 1700-tallet i Vardal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Til Hans: Indisiene her er ikke nok til å _bevise_ feilskrift, men de er nok til å _sannsynligjøre_ feilskrift. Jeg tror du ser forskjellen :-)Og når det gjelder skifter etter husmannsfolk, er ikke de så uvanlige som enkelte tror. For eksempel er det i Elverum prestegjeld (ikke medregnet Trysil anneks) holdt 620 offentlige skifter fra 1712 til 1800. Av disse er ca. 100 etter husmannsfolk (cirka fordi det er noen få tvilstilfeller). Dette blir en andel på 16 prosent, altså er de ikke så veldig sjeldne. Tror nok man finner liknende tall andre steder. Tallet for Vardal virker derfor forbausende lavt, hvis det stemmer. Det eldste husmannsskiftet i Elverum er forresten fra 1737.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Ronny har rett mht hyppigheten på skifter etter husmenn i Vardal. Jeg har gjort en rask opptelling basert på navnet på stedet (uten å undersøke stilling for avdøde) og kommer til ca. 60 skifter av 563 skifter før 1800. Noen få skifter mangler i avskriften. Noen av skiftene er nok etter kårfolk - det spørs om man skal regne disse som husmenn.Litt på siden av temaet: Ronny, har du kjennskap til folkene på Uthus siste halvdel av 1600 tallet? Hvis så send meg en e-post på geir punktum thorud på getmail punktum no.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.