Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Steinar Olsen

[#71533] hungersnød i Norge, når var den siste

Recommended Posts

Gjest Steinar Olsen

Heifikk et spørsmål om når siste person/Personer, døde av sult i Norge, i større skala (dvs hungersnød). Vet at det var en ca 1800 - 1812. Har ikke hørt noe om andre etter det. Skyldes dette poteten som kom, eller andre ting.Er det noen som har synspunkter på, opplysninger om dette temaet?Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ser ut som det var noe i 1770-årene.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark
http://www.ikava.no/ I oversikten over fattige i Tonstad sogn er noen av etterkommerne til Per Rasmusen Strømsing nevnt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Olsen

heiVet fra Steigenboken og andre komunale slektsbøker at det døde personer av sult etter 1805. Bl. a. på Andøy og i Midt Troms. I hvor stor skala det var er jo en annen sak.Kan det være at det ble registrert som en annen type dødsfall av presten og familien?Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til# 3, glemte å skrive at det ligger under 'smakebiter'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Og her litt mer generlt om Napoleonskrigene, se midt på side 3. [url="http://janrune.stud.hive.no/samfunnsfag/hist/Napoleonskrigene>Lenke og kampen om Norge_1.docEn kjent person fra de dagene var Terje Vigen fortalt av Henrik Ibsen. Han er jo en fiktiv person bygd på fortellingen fra da. http://no.wikipedia.org/wiki/Terje_VigenOg her om poteten som ble brukt som et våpen mot hungersnød.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Her er lenken om Napoleonskrigen på ny. janrune.stud.hive.no/samfunnsfag/hist/Napoleonskrigene og kampen om Norge_1.doc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Her er tittelen på dokumentet som skulle kommet fram.Napoleonskrigene og kampen om Norge Forspillet til året da Norge hadde tre konger og ble tvangsgiftet med Sverige Mappekrav 2 leveres innen 2.11- 2006 av Jan Rune Traa©

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Det var nok ingen som svalt i hel, men 1875 var eit naudsår i fiskeriheradet Kinn. Eg siterer frå 'Flora. Kulturhistorisk vegvisar', kapittelet 'Historia om Flora' av Finn Borgen Førsund:'Då fangstane minka av år for år ut over på 1860-talet, var nok mange klar over at det kunne vere på slutten med den lange vårsildperioden. Det var folk frå dei indre bygdene som først drog seg ut, havmannen måtte stå på så lenge det var von. Men realitetane kunne heller ikkje han ro seg bort frå. Verst stilte var i grunnen dei som arbeidde på salteria. Dei hadde ingen alternativ til dette arbeidet. Det same galdt for bøkkarane og andre handverkarar som var knytte opp til sildefiskeria. Handel og andre tenester vart det også mindre bruk for, og heile distriktet gjekk inn i ein stagnasjonsperiode.Det vart verkeleg dårlege tider, og for fattigfolk vart det så kritisk at det i 1875 vart sett i gang landsinnsamling til dei naudlidande i Kinn. Silda hadde svikta i fleire år, og det var dårleg også med torsk og anna fisk. Dr. Ude. J. Høst, første ordføraren i Florø, skildrar stoda ute på øyane i 1875: 'Melsuppe kogt i Vand, samt Poteter og Salt og selv dette i utilstrekkeligt Mængde var føden, utslitte og utætte Støvler og Klæder, ingen Oljeklæder var Dragten, hvormed de før Hjelpen kom, Dag efter Dag maatte forsøke sig flere Mile ud paa Havet. Naar de saa kom Hjem gjennemvaade og trætte efter Dagens Arbeide, fandt de en kold, uhyggelig stue med en hel Del sultne Børn.'Dette talar for seg sjølv. Naudsinnsamlinga gav 2000 spd. i pengar, dessutan matvarer og klede. Fylkesbaatane førde slike varer fritt. Bidraga kom så å seie frå heile landet. Berre den delen av folket der nauda skreiv seg frå mislukka fiske, fekk hjelp. Det var i hovudsak strandsittarar på 'de ydderste Havøer'. Som ei førstehjelp var det delt ut mjøl, poteter, sild og litt brød, dessutan klede, helst til barna. Dessutan vart det kjøpt inn for 100 spd. i hamp så folk kunne ha sjølv til å binde not og garn, og eventuelt tene noko på dette. Det vart også forsøkt å skaffe arbeid til dei naudlidande, men det var lite å få. Krisa gleid over litt om senn, og alt året etter skreiv dr. Høst at tilstanden i Kinn var 'kummerlig', men ikkje så vanskeleg som året før. Fisket var betre, og mange av dei yngre reiste til sjøs eller på feitsildfiske i Nordland. Dessutan var mange flytte ut og hadde busett seg andre stader. Men enno i 1880 seier amtmannen at stoda var vanskeleg, og at distriktet enno ikkje var på føtene økonomisk etter svikten i fisket.' (s. 28)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Eg kan leggje til at det i desse åra var fleire rettssaker mot ungdommar som hadde stole mat. Dei forsvarte seg m.a. med at dei gjekk svoltne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Aabøe

Her er et brev fra presten Søren Georg Abel i Gjerstad AA skrevet 10 desember 1809 som omhandler dette temaet. Jeg har hørt at folk her i Kil i Sannidal skrapet mose av fjellet og anvendte det til matlagning, noe som også presten nevner i brevet. I tillegg har han 'lurt' menigheten til å spise hestekjøtt :-) Brev dat. 10/12-1809 fra sogneprest Søren Georg Abel i Gjerstad til kjøpmann Joseph Albert Moss, Berg ved Kragerø. Elskeligste Hr Broder!Det blev aldrig slettere med vor Brevvexling end da vi satte os for at drive den con amore. Dette skeede, om jeg husker ret, andre Paaske-dags Morgen sidstleden, og siden have vi ogsaa levet for Hinanden, som adskilte med et svælgende Dyb. Jeg er nu næsten kiæd af alle Forsætter, da de som oftest slet udføres, og fatter jeg end nogle, skal jeg gandske holde dem hos mig selv; thi da har jeg dog den Fordeel, at jeg, om de svinder til intet, kan skiule Skammen. Jeg kan ikke med Vished afgjøre om du skrev senere til Gjerestad end jeg til Berg; men det veed jeg, at det nu hverken for dig eller mig er for tidlig at bryde Tausheden. Jeg faaer da vel begynde med et Par Liniers Insinuation, enten det saa falder mig til eller ey; thi enhver veed at jeg med al min Ligefremhed og Paradoxer, dog er et saa føyeligt Kreature, og ofte handler mere conseqvent end de der ret ville give sig Anstrøg deraf. Efter saadan Smule Indledning begive vi os da til Texten. Vore Betragtninger blive tre: den første skal være Helliget os selv jeg mener mig og Dig, den andre mit elskede Gjerestads Sogn, og den tredje Alskens Ting, Ligesom de usøgte kommer os i Tankerne. 1. Skulde Du saa ofte havt Brev som jeg har tænkt paa Dig, det er næsten skeet daglig, saa vilde jeg endnu have været fattigere end jeg merkelig er. Lee ikke af dette Indfald: i gamle Dage kunde man rundelig expedere et Brev for 2 sk, men nu kan man neppe slippe ud med det femdobbelte. Hvad skal her omsider blive af? Alle Tings Dyrhed er overvættes i denne Piinagtighedens Epoqve, som, hvis den varer længe, vist vil bringe mange brave civile og gejstlige Embedsmænd i Stutterierne - en Omstændighed der maaskee torde bringe gamle Venner i fornyet og ængere Omgjængelse. Min ophævede Korrespondance hidrører da deels af Mangel, eller om du hellere vil, fornuftig Sparsommelighed, og jeg forsikkrer at ikke Ligegyldighed har den mindste Deel deri. Jeg har ofte spurgt efter Dig, og især da min Kone kom Hjem fra Kragerøe faaet fuldstændig Kundskab. Hun kunde fortælle, at baade Du og, jeg havde nær sagt, min Dorthe, vare i Byen saavel under Bryllupet selv som under dets Re..diver. I levede vel, det glæder mig og gid det længe maae vedvare; men hvorfor elske I mere Bryllupper end Visitatzer? Da Biskop Bech randsagede Kragerøes aandelige Trang /: jeg troer just ikke han fornægtede den timelige :/ søgte jeg Eder længselfuld - dog de gustibus non est disputandem. Saavidt om min Hr Broder, nu Lidt om os selv: Siden vi seneste Gang saaes har jeg for det meste befundet mig vel, og de smaa Anstød, der nu og da have rammet, vare blot Midler til at spæge mit ellers balstyrige Legeme. Jeg har i det hele levet for mig selv, mine Børn og min Almue. Vel var jeg 4r Dage borte i Anledning af vor gode Krafts Formæling, men det havde aldrig skeet, hvis ej Fader Simonsen havde hentet mig med en Expresse. Jeg kan endnu ej besvare det Spørgsmaal: 'Hvorfor blev Du ej Hjemme og opfyldte Faderpligterne, hellere, end Du drog afsted for at belønnes med Bagtalelser?' Bagtalelser siger Du: ja, naar jeg kommer blandt mine Venner vil jeg være glad, dette udtolker man ilde og min arme Person medtages ynkeligen. Jeg tænkte at et Menneske, som jeg, der saa ligefrem viiste sine Skrøbeligheder, kunde undvære Bagstrygning; men at det ikke er saaledes, beviiser Erfaring. Mine 4re Gutter, mit Alt, trives vel. Hans er nu en hund i Latin og Niels haler efter ham som en ærlig Karl. Thomas spiller i disse Dage med Bogstaver, og om Peder kan kun berettes: han synes at faae Hovedet paa det rette Sted. Forresten ere de rene Naturens Børn og det i den Grad, at min Svigermoder - visum teneat.. amici - syntes det gik for vidt med disse 4re Karle, de være da som de vil, var jeg nu tilfreds og skulde neppe have ønsket mig flere; men see! inden føje Tiid bringes mig nok den femte paa Halsen om jeg seer ret. O du syndige Natur! Dine Fordringer betales med drøje Renter. - 2. Krigen /: den jeg dog anseer som en radical Kuur for mit kjære Fædreneland :/ og Mercantilismen /: der truer at opsluge alt :/ har dog redelig aabnet jnene paa Gjerestads Sogns Almue. Foruden at man med Iver har antaget sig Agerdyrkningen er der ogsaa gjort et Par Forbedringer i Sognet. Den første er et Magazin Huus med Potates-Kjælder under. Den Trang her seneste Vaar var paa Sæde-Frøe bragte os paa dette, just ej originale Indfald. Hensigten med Indretningen er at især den Trængende kan faae laant til Udsæd imod at han til Høsten igjen betaler med et billigt Overmaal. Korn Bidraget er vel ubetydeligt i Aar da man ej er saa forsynet; men velsigner Gud os til næste Høst saa tør jeg, efter den aabnede Subscription, vente et klækkeligt Bidrag. Potates Kjælderen derimod er fyldt med henved 350 Tønder. Jeg kan ikke sige Dig, min kjære Moss, med hvilken Iver enhver Almues Mand antog sig dette Anlæg. Gaardemændene gav Materialer og Kjørsel, hver Huusmand en Arbejdsdag, og selv sparede jeg mig ej. Til de øvrige Omkostninger er udredet 2 Skippund Huud, hvorved Huuset kommer istand paa Klædning og Tegl nær, hvortil jeg dog veed Udveje. Naar min Plan er færdig og approberet, som vel skeer snart, skal jeg sende Dig den til Gjennemlæsning. Den anden Forbedring er: jeg har indført Hestekjøds Spiisning og næsten udryddet enhver Fordom derimod, uden en eneste Gang at præke derom. Den 18de Octobr. sidstleden, slagtede jeg den første Hest i nogle Almuesmænds Overværelse. Det var en rød feed Fuxe, 22 Aar gammel, for hvilken jeg gav 15 rd. Gud veed hvorfor man har nedgravet saa mangen spiselig Krop i Jorden? Jeg vilde ej undvære dette Næringsmiddel blot i Aar for 50 rd i min Huusholdning. Det er noget andet end Mosen, om hvilken jeg kuns har hørt en rigtig Dom af en Kone i Kiil: Gud veed enten det er bedst at sulte eller æde sig ihjel. I Kraft overgaaer Hestekjød enhver mig bekjendt Kjødspiise, og Pølser deraf er en reen Delicatesse. Den 21de Søndag efter Trinitates gav jeg mit Sogns Hæderligste Mænd og Qvinder et Hestemaaltiid, enhver var tilfreds og spiste med Velbehag. Gud være lovet ogsaa for denne Gave! - 3. Af Høe fikk jeg en Mængde i Aar. Potatos og Rug 250 Td af første og 12 Td af sidste Slags, slog vel an; men Havre og Byg var neppe til Huusbehov. Vil Du kjøbe Høe, eller raaber Du: vestigio nos terrent. - Mit Fattigvæsen staaer endnu i god Orden, og jeg betaler nu 30 rd aarlig da jeg har Lunde med. Denne min lille Gaardepart skal nu indgjerdes til Foraaret, og til ny Udhuus Bygning efter eget Indfald, er brudt Steen. Jeg skylder endnu 300 rd paa Kjøbesummen, som nok længe vil henstaae, da jeg tjener gratis. - Jeg havde alt skrevet en Concept til Ansøgning om Scheens Kald; men revede Sejl da jeg hørte de mange Medbejlere: Hr Dreyer søger det jo, og Hr Schanche i Riisøer der har mange Fortjenester. - Er det sandt at Hr Dreyer har været i Christiania? Rygtet vil sige just ej i aandelig Anliggender. - Med min laante nye Sæk seer det langsomt ud, Svøben ville vi ej nævne. Løvters Ikkeholdelse synes at høre a bordre du jour. Lad mig viide om Du er Hjemme i, og en Stund over Juulen, saa vil jeg hente disse Sager selv. - Fra Tuxen har jeg Brev af 20de f.M. og han lever vel. Snart ventes han for at hente sin Elisabeth. Han er nu, som mange velmereterede, Ridder, og hans Brøder blive det vist, da de have udmærket sig. - Jeg overlader til Dig selv at bestemme om det lange og dybe Brev fortiener et Svar, jeg veed at det ventes længselfuld. - Hils Dorthe fra os alle inderligen. Gud bevare Eder! Det ønsker Din Gjerestad Præstegaard meget hengivne den 10de Decembr. 1809 Søren Georg AbelTil Hr J.A. Moss Besøg mig. Skriv uopholdelig.Påskrift i margen på første side av brevet: 'Hils Thomas Møller, hvem jeg skylder 2 rd, Dr Godseheke, Tønder og Buchholm. Siig denne sidste at jeg nyelig har havt Brev fra Sorenskriver Hansen, der saa meget beder mig hilse ham og Kone.'Påskrift i margen på siste side: 'Hr Josephsen hilser alsomskyldigst'.Originalbrevet fra Søren Georg Abel tilhører Berg - Kragerø Museum. Transkribert 22/1-1989 av Håkon Finstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Olsen

heidet ser ut til at det etter Napoleons krigene og det at Norge ble tvunget inn i union med Sverige førte til mindre problemer med engelske skip som stengte kysten for korn fra Europa. Det i tilleg til at poteten, kom været ble bedre, folkevandringen til Amerika og at fisket her nord tok seg opp førte til at det ble slutt på direkte hungersnød. pluss sikkert en hel del andre ting, som vil bli alt for mye å ta opp her, førte til bedre forhold i hele Europa og dermed og i Norge.Det interesante er jo at enkelte prester i Troms skrev opp alt det som de hade gitt til forskjellige personer i sognet de var i og at skiftene dermed ble rene folketellingen.Det ble jo og foretatt en del folketellinger fra 1815 (de ble ikke ført med navn bare antall) Dette førte vel og til at en lettere kunne sette inn tiltak for å hindre direkte hungersnød. Prestene i Nord-Norge var veldig ivrig på å få innført poteten, siden dyrking av korn nord for Trøndelag jo som kjent ikke kaster særlig mye av seg.Så da står en vel igjen med at Nordlendingen overlevde på sild og potet, og at utvandringen fra både nord og Sør-Norge hindret nye hungersnøder. (meget sterkt forenklet konklusjon, men så er jeg jo ikke historiker heller)Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Einar Tømmerås

Av mine forfedre så er det spesielt ei grein som utpekerseg på sult--i--hjel--fronten. Torbergsen folkan fra Kila--Kilbotn i Trondenes. Nå har jeg ikke papirene fremfor megmen mener at de 2 første som sultet ihjel , ett ektepar,mine tipp ett eller annet, rundt 1810--1811. Barna over-levde. Det samme gjentas med deres barnebarn og hustru rundt1870-1872.De valgte å gi maten til barna iflg.mine papir. Hadde ikke dette skjedd hadde jeg også vært eier avNordmarka i Kilbotn. Det jeg ikke skjønner er at tippoldefar bodde max 100 m.fra havet og hadde villmarka like over husan ? Han haddetilgang til båt og bruk og han var ingen råttpeis . Tippoldefar var en fattig fan. Men nærmeste slekta varstor og rik. Var storhungern på besøk i Kilbotn ca. 1870 ?hilsen Odd Einar Tømmerås

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Olsen

heiVi har jo felles aner i Torbergsen fra Kilbotn selv om det er litt lenger bak i tid, en de du nevner. Mine tip-tiper bosatt i Risøyhamn døde og av sult på dette tidspunkt, i likhet med mange andre. Noen plasser så mange at presten ikke fikk notert alle som døde i kirkeboken engang.Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Napoleonskrigane, særleg i Finnmark. Men har lest ein plass at det også døde folk av svolt i Gudsbrandsdalen i 1840 eller -50 åra. Skal sjå om eg finn at kjelda. Til Tordd Kinn: Silda vart ikkje gradvis borte, men vart brått borte i 1872-74, men og delvis dårleg ver desse åra. At silda vart borte i området kring Kinn, kan lesast direkte ut av telegramstatistikken på telegrafstasjonane og fisketelegrafstasjonane i området.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Dette omhandler vel noen år tidligere, men det var vel hungersnød i tillegg til sjukdommen som herjet disse årene.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Til (16): Eg har lite greie på dette sjølv, men eg har vanskeleg for å tru at silda forsvann heilt utan førevarsel.Fylkesleksikonet (Lenke) skriv dette:(Det skal dessverre vere ein å i url-en. Prøv å setje han inn om lenkja ikkje fungerer.)'Første varselet om at sildeeventyret kunne ta slutt kom i 1868. Etter eit lite blaff året etter gjekk det raskt nedover, og i 1873 var det så godt som tomt hav. Og då sommarsilda og torskefisket samstundes gjekk mykje tilbake, var krisa nærmast total kring 1880.'Dette temaet er jo litt på sida av utgangspunktet, men kanskje nokon kjenner til om det finst statistikk for sildefangsten i perioden 1860-1880?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg har ikke kunnskap om variasjonene i sildebestanden bare så det er sagt, men husker bildene fra sildefisket og mengdene som ble tatt opp på 1950-60 tallet så tyder det vel på at dette må ha gått i bølger hvis det var krise i bestanden og fisket rundt 1880?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn
http://www.ssb.no/vis/histstat/hs1978/hs1978.pdfHer finn eg på s. 175 desse tala for vintersildfisket (tonn med vår- og storsild) -- det må vere heile landet):1866: 111 6001867: 80 6001868: 128 0001869: 133 3001870: 69 9001871: 118 5001872: 50 3001873: 55 9001874: 40 6001875: 0og deretter berre småtal i lang tid.Eg konkluderer med at Harald J. Runde langt på veg har rett i at det skjedde brått, sjølv om det gjekk litt opp og ned før 1872 òg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Olsen

heiinteresante ting her, fiske har tydeligvis variert veldig mye opp gjennom tidene. De hade jo et veldig fiske av sild på 1950-60 tallet fra Møre opp til Troms grense som og fikk en brå slutt. Mye tyder jo på at det har variert mye før den tid også. På 1770 - 1800 var jo og fisket veldig dårlig i tilleg til at folk klaget over lav temperatur og dårlig vekst i jordbruket.i 1865 var jo jordbruksopplysninger og tatt med i ft.Fant en liten sak om folketellinger i siste linken, som jo kan være greit å vite.klipp:Folketellingen i 1970 var den 18. i rekken av fullstendige folketellinger i Norge. Den første ble holdt i 1769 og den andre i 1801. Tellingen i 1801 ble etterfulgt av en ny telling i 1815, og deretter fulgte en hvert tiende år til og med 1875. For å komme i takt med tellingene i mange andre land, ble neste folketelling gjennomført i 1890. Fra da av har tellingene vært lagt til år som endte på 0. Den planlagte telling i 1940 ble imidlertid på grunn av krigen utsatt til 1946. Tellingen i 1801 og alle tellinger fra og med 1865 har vært nominative, dvs. at de innhentede opplysninger har vært knyttet til navnet på hver enkelt person.Ellers er jo statistikk litt variabel, på slutten av vert kirkeår hadde mange presten er oversikt over antall døpt, døde gifte etc. men om de ble samlet inn til et felles register er vel en annen sak.Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja det er litt interessante fenomèner med disse variasjonene (antagelig er det likedan med de mye omtalte klimaendringene), men det jeg ville fram til er at jeg har inntrykk av at måkene inntok innlandet etter at det store sildefisket tok slutt, vi hadde aldri måker på mine trakter på 1950-60 tallet, men dette er bare egen teori og mulig jeg tar feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Olsen

heinår det gjelder måker er det noe som jeg og flere jeg kjenner og har bemerket. Før var ferskvann nesten uten måker men nå er det fult enkelte steder. Nordlandssendingen hadde noe om det i fjor.regner med at hvis det var noen som døde av sult etter 1820 så skrev de enten bort årsaken eller det ble ikke oppgitt døsårak.Regner med at det var en stor skam å ha noen i slekta som døde av sult. Bare tenkpå behandlingen de fikk de som var på såkalt legd. Min eldste tante som var borti noen av dem ville ikke engang nevne hvem de var, selv om hun godt viste hvem de var. Det var for stor skam knyttet til det.Steinar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Sende/Mottekne telegram i Kalvåg: 1867/907 - 68/1220 (Toppår) - 69/757 - 70/710 - 71/996 - 72/712 - 73/960 - 74/735 - 75/345 - 76/280 - 77/184 telegram. Lågmål i 1885 med 57 telegram. Men i 1886 kom silda attende og då vart i alt sendt/motteke 3205 telegram i Kalvåg. Tilsvarande tal for dei andre stasjonane på Norafeltet. Vi ser at silda såleis er 'borte' frå området kring Kalvåg i 1875.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Siste landsomfattende hungersnød der folk døde av sult i større antall over store deler av landet var nok under Napoleonskrigene, dvs. for Norge i perioden 1807-1814. Årsak var først og fremst den britiske (og dels svenske) blokaden som hindret og til dels stanset den livsviktige transporten av korn fra Danmark til Norge, stanset eksport av tømmer som gjorde mulighetene til import av matmarer mindre og ved å ta jobbene fra et stort antall sjøfolk (eller sende dem i fengsel i 'Prisonen' i England, uten mulighet til å forsørge familiene hjemme). Ibsens dikt Terje Vigen skulle vel være kjent for de aller fleste. Samtidig var det dårlige avlinger i en del av disse årene.Men det finnes da massevis av dokumentasjon om sulten i en del av disse årene, og også om hva som ble gjort av temmelig desperate tiltak for å avhjelpe hungeren ved å transportere korn med småbåter fra Danmark til Norge (i stor grad administrert av grev Herman Wedel Jarlsberg).Det som er gjort av forsøk på å beregne netto tilvekst/frafall av befolkningen i Norge basert på fødselstall og dødstall (se f.eks. Michael Drake: 'Population and Society in Norway 1735-1865') viser at flere døde enn ble født i Norge i årene 1809, 1810 og 1814, dvs. i de årene var det nedgang i folketallet. I 1811 og 1813 var dessuten fødselstallene og dødstallene nesten like. Så det var tydelig virkelig nød i Norge hele tiden 1809-1814.På 1700-tallet (men der er tallene mer usikre) finner man slike år med flere døde enn fødte (eller omtrent like mange døde som fødte) i hvert fall 1741-1744, 1749-1750, 1763-1764, 1773-1774, 1785-1786, 1789. Noen av disse skyldtes nok epidemier, andre nødsår. Den første av disse periodene, omkring 1742/43 var da 'Den lille istid' var verst i Norge. Da nådde isbreene den største utstrekning i Norge på 10.000 år, det var svært kalde somre og avlingene slo fullstendig feil. Jeg har sett anslag på at 30.000 mennesker døde av sult og sultforårsaket sykdom i Norge 1741-1744. I følge Drake var det i Norge i vanlige år før og etter disse årene et fødeslsoverskudd på omkring 3000 pr. år. I følge Drake gikk derimot befolkningen i Norge ned med ca. 24.000 fra 1740 til 1743. Så hvis dette stemmer, var det virkelig en voldsom hungersnød i Norge da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.