[#73171] Anetavlen i Brønnøy kirke av 1572 etter Kristine Benkestokk og Aksel Gyntersberg

[Gjest arne kvitrud]

Om en sammenlikner de fire avbildningene av våpenskjoldet – Seeblad (til venstre) ([url="http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk#5109824459942832354>Lenke) - to fra Meløytavla se innlegg (1) og (7) over og Lisbet Bryske til høyre (

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 123 HaarI et svensk diplom datert 04061430 nevnes Johan Hård i Eneby og hans kone Kathrin Jonsdatter, muligens den samme som var herreshøvding i 1451. Er det noen som kjenner våpenet til denne personen?Lenke

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 123 HaarI et svensk diplom datert 04061430 nevnes Johan Hård i Eneby og hans kone Kathrin Jonsdatter, muligens den samme som var heradshøvding i 1451. Er det noen som kjenner våpenet til denne personen?Lenke

[Gjest arne kvitrud]

Ser at på tema 10187: 'Hvem var mor til Axel Gyntersberg (ca.1525-1588)?' skriver Odd Handegård 8.9.2003 at når det så gjelder Heinrich Güntersberg, har Sollied en bortgjemt notis i NST der han skriver følgende om den 'pommerske uradelige slægt Güntersberg':«Ved undersøkelser av tyske kilder har nærværende anmelder kunnet fastslå at de 4 av tavlens våben som representerer Henrik Günterbergs besteforeldre, tilhører henholdsvis slektene von Güntersberg, von Fleming (lever ennu i grevestand i Tyskland), von Köller (lever fremdeles i Tyskland) og - sannsynligvis - von Wachholz, alle av tysk uradelig oprinnelse. Selv om sådanne våben-anetavler som bekjent ikke alltid er fullt pålitelige, særlig hvad de eldre generasjoner angår, synes det å være liten grunn til å tvile på at Henrik Güntersberg som tysk adelsmann har kjent sine besteforeldres slekt og våben. Våbnene er også på tavlen så korrekt gjengitt at man nærmest må anta at Axel Güntersberg har hatt en våbenbok eller lignende å holde seg til. På grunnlag av de nevnte 4 våben viser det seg mulig å dra nærmere slutninger om Henrik Güntersbergs avstamning. Det vil imidlertid føre for vidt å gå i detaljer i denne forbindelse; her skal bare nevnes at Henrik Güntersberg efter all sannsynlighet må være bror av en Mathias (Matzke) Güntersberg som nevnes i 1539 og hvis mor, som døde ca. 1511, tilhørte slekten von Köller - hun må være søster av Henning von Köller til Cantreck. Henrik og Mathias Güntersbergs far var formentlig Jacob von Güntersberg til Callies som nevnes i 1499».Ved å lete litt på internett fant jeg at von Köller til Cantreck hadde et våpen med en ”In Silber eine rote Raute” (i sølv en rød rute) ([url="http://www.schlossarchiv.de/herren/k/KO/Koeller.htm>Lenke). Videre er beskrivelsen: ”Auf dem rot-silbern bewulsteten Helme mit gleichen Decken eine Jungfrau in von Rot und Silber geviertem Kleide, deren vom Kopf herabfallendes Haar mit 3 Messerklingen besteckt ist, und die in jeder Hand eine natürliche silberne Lilie hält.” Det er også utgitt en bok om familien: Köller Ernst von: Urkundenbuch des pommerischen Geschlechts von Köller 1280-1900, 2 Bande, Straburg, 1896-1911. Det kan tilsvare figur 5 i Meløytavlene. Det er en kvinne på hjelmen, men det er vanskelig å få beskrivelsen til på passe 100%, men heller ikke så langt unna.Videre når jeg lette etter von Fleming ble det mye James Bond, men jeg fant en side med noe som liknet litt på figur 5. Det er en oppreist kronet løve med et tannhjul i labbene (http://www.palac-buk.pl/spip.php?article10). Men det er forskjeller fra Meløytavla hvor tannhjulet er plassert i forhold til dyret, og det spørs om dyret i Meløytavla snarere er en hund eller ulv. Hjelmpynten stemmer heller ikke 100 %, men er likevel ikke langt unna.Verre var det å finne von Wachholz. Der fant jeg ikke bilder, og det nærmeste jeg kom var en beskrivelse: ”Der Büffelkopf war darum auf denselben eingegraben, weil die Herren von Wachholz einen solchen in ihrem Wappen führten”. (

[Gjest arne kvitrud]

Figur nummer 16 i Meløytavla kan ifølge Henning Sollied være Frieland. Fant også et våpenskjold til Frieland i Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 38, som vist nedenfor. Det er riktignok satt et spørsmålstegn bak navnet.Skjoldet ser ut til å passe bra med figur 16. Hjelmpynten har begge en lilje, men er ellers svært forskjellige. Ellers er referansen til Tore H. Vigerust: Adelsnytt, Genealogen, nummer 1, 1999, side 52-53 hvor han bruker to sider på Frieland. Han skriver blant annet at «Navnet Gaute Frieland og Guri Finde må være grepet ut av løse luften for å fylle et tomrom i anerekken».Odd Handegård: Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170-1650 skriver at 'Vigerust gjengir også Henning Sollieds kopi av Frielands-våpenet, og dette er på en prikk likt den varianten av den svenske Hård-ættas våpen gjengitt i kap, 4, s. 139.' Men uten at jeg klarte å finne igjen figuren hos Handegård. Noen som kan legge det inn her eller gi en link til en figur på internett?Frieland ser jeg ellers brukt i Manderup Pederssøn Skjønnebøll til Bertnes 1682 anetavle ([url="http://www.vigerust.net/adel/likpreken_skjonneboll1682.html>Lenke) og i 'En norsk våpenbok fra 1700-tallet' (Lenke). Her pekes det til Gaute Frieland til Valle (Valen?) og til Gaute Eriksen (Ivarson?) til Valen og Fimreite som var av de Frielander.I den samme våpenboka finnes også (

[Gjest Karin Romstad]

HeiDet er våpenet til Haard slekten i Sverige. Jeg har CD en til Odd, men klarer ikke å ta kopi av selve våpenet. hvordan gjør jeg det?Mvh Karin

[Gjest arne kvitrud]

Har du sidetallet?

[Gjest Karin Romstad]

Kap.2 Slede/Dall side 75.

[Gjest Norodd Hagenson]

Jeg finner Haard-våpenet i kap. 4 på side 139 hos Handegård:

[Gjest arne kvitrud]

Flott! er det noen som har det svenske Hård-våpenet med hjelm og hjelmpynt?

[Gjest arne kvitrud]

Bildet i (6) (Evindsonvåpenet) er fra anetavlen etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist i tema 73553.Dette bildet et der tilegnet bispedatter Margrete Audunsdatter av Bjerkeland fra Stavanger (se Lenke).Det tilsier at hun er datter av Audun Eivindson som var biskop i Stavanger 1426-1445. Vi har ingen samtidige kilder som forteller at han hadde barn.Seglet til biskop Audun er vist i en tegning hos Brøgger (Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 209) og viser et værhode nokså likt bilde i (6). Stjernen over værhodet er ikke tegnet inn hos Brøgger, men kan ha vært så lite at det ikke var lett synlig for den som tegnet det av.Faye (Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867, side 94) skrev at Adelsleksikonet sier at Audun tilhørte slekten Blix, og hadde et hvitt (sølv?) værhode på rød bunn i sitt segl.Faye (1867, side 94) skrev at Audun hadde en datter Margrete som var gift med Engebret Erikson til Helle i Ryfylke. De ble foreldre til erkebiskop Olav Engebretson. Daae (1899, side 252) skrev at denne opplysningen er 'ganske utrolig' – og avviser den. Fayes kilde kan da godt ha vært denne anetavlen.I henhold til en våpenbok i Universitetet i Oslo (Steinnes Asgaut: Mats-sønene og ætta deira, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8, Oslo, 1942, side 324 med referanse til UiO 597 kv., våpen nr 15) brukte Brynjulf Brynjulfson (nevnt 1333-1347) og Gotskalk Samsonsons fedre det samme seglmerket som Audun Eivindson. Steinnes legger til at også tre andre vossinger: Halle på Rogn, Odd Halleson og Hallstein Disk brukte dette seglmerket. Om noen av disse var blant Auduns forfedre er ukjent.

[Gjest arne kvitrud]

Bildet i (6) (Evindsonvåpenet) er fra anetavlen etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist i tema 73553.Dette bildet et der tilegnet bispedatter Margrete Audunsdatter av Bjerkeland fra Stavanger (se Lenke).Det tilsier at hun er datter av Audun Eivindson som var biskop i Stavanger 1426-1445. Vi har ingen samtidige kilder som forteller at han hadde barn.Seglet til biskop Audun er vist i en tegning hos Brøgger (Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 209) og viser et værhode nokså likt bilde i (6). Stjernen over værhodet er ikke tegnet inn hos Brøgger, men kan ha vært så lite at det ikke var lett synlig for den som tegnet det av.Faye (Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867, side 94) skrev at Adelsleksikonet sier at Audun tilhørte slekten Blix, og hadde et hvitt (sølv?) værhode på rød bunn i sitt segl.Faye (1867, side 94) skrev at Audun hadde en datter Margrete som var gift med Engebret Erikson til Helle i Ryfylke. De ble foreldre til erkebiskop Olav Engebretson. Daae (1899, side 252) skrev at denne opplysningen er 'ganske utrolig' – og avviser den. Fayes kilde kan da godt ha vært denne anetavlen.I henhold til en våpenbok i Universitetet i Oslo (Steinnes Asgaut: Mats-sønene og ætta deira, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8, Oslo, 1942, side 324 med referanse til UiO 597 kv., våpen nr 15) brukte Brynjulf Brynjulfson (nevnt 1333-1347) og Gotskalk Samsonsons fedre det samme seglmerket som Audun Eivindson. Steinnes legger til at også tre andre vossinger: Halle på Rogn, Odd Halleson og Hallstein Disk brukte dette seglmerket. Om noen av disse var blant Auduns forfedre er ukjent.

[Gjest arne kvitrud]

Fortsetter med figur 7 i tavla, jamfør innlegg (6) og (37).For å liste opp personer i en anetavle har jeg pleid å bruke følgende system:Hovedpersonen i listen er gitt nummer 1.1. Det første tallet før punktum er generasjonsnummeret. 2 = foreldregenerasjonen, 3 = besteforeldrene, 4 = oldeforeldrene, 5 = tippoldeforeldrene osv.Det andre tallet er et løpenummer for hver generasjon. Menn vil alltid ha et oddetall, mens kvinner har partall. Faren til hovedpersonen vil ha nummer 2.1 og farmoren 2.2. Farfaren vil ha 3.1,?, mormoren 3.4. Osv..Dersom en som eksempel har 4.4 så vil mora ha nummer 5.8. Femtallet fordi det er en generasjon lengre fra hovedpersonen. 8 fordi det dobbelt så mange ledd om en går en generasjon lengre. Faren vil ha løpenummeret før, altså 7, slik at nummeret blir 5.7. Det gjør det enkelt å manøvrere seg oppover og nedover i anetavlen.En får etter dette systemet følgende liste (min logikk og ikke Henning Sollids!):1.1 Våpen 1 - Kristine Benkestokks og Aksel Gyntersbergs barnForeldre:2.1 Våpen 1 - Aksel Gyntersberg2.2 Våpen 9 - Kristine BenkestokkBesteforeldre:3.1 Våpen 13.2 Våpen 23.3 Våpen 93.4 Våpen 10Oldeforeldre:4.1 Våpen 14.2 Våpen 34.3 Våpen 24.4 Våpen 44.5 Våpen 94.6 Våpen 114.7 Våpen 104.8 Våpen 12Tippoldeforeldre:5.1 Våpen 15.2 Våpen 55.3 Våpen 35.4 Våpen 65.5 Våpen 25.6 Våpen 75.7 Våpen 45.8 Våpen 85.9 Våpen 95.10 Våpen 135.11 Våpen 115.12 Våpen 145.13 Våpen 105.14 Våpen 155.15 Våpen 125.16 Våpen 16Våpen 7 er da i tippoldeforeldre-generasjonen som en kvinne (5.6). Hun har barn med 5.5, som er våpen nummer 2 - som er Kristine Lavesdatter farsslekt.Hun har en sønn (4.3) som også har våpen 2, og som er gift med en kvinne (4.4) som har våpen nummer 4 - Friis av Hesselager.Tar utgangspunkt i at våpen 7 tilhører biskop Audun Evindson i Stavanger som er i Maren Staurs anetavle jamfør innlegg (37), og ser hvor det fører hen..Etter Maren Staurs anetavle er bispedatter Margrete Audunsdatter av Bjerkeland (Evindsønvåpenet) gift med en Rustung som så er far erkebiskop Olav Engelbrektson. Erkebiskopen har så barn med Karen Skanke. Dette passer ikke samme! Så våpen 7 kan ikke være ment å være Margrete Audunsdatter og biskop Audun Evindson. Det er ikke heller ikke noen Rustung eller Skanke i tavlen.En annen mulighet er da at Evindson kan vise til en bror av biskop Audun Evindson - som da også er en Evindson, eller en sønn??At erkebiskopen skulle være en Rustung passer også dårlig med at han brukte et våpenskjold med roser… Så opplysningene i Maren Staurs anetavle virker ikke troverdige!Så konklusjonen er at mitt forslag om at figur 7 i Kristine Benkestokk og Aksel Gyntersberg anetavle tilhører biskop Audun Evindsons familie, er dårlig underbygd!

[Gjest Hans Cappelen]

Er tegningene fra Klevenfeldts samlinger direkte kopier av anetavlen i kirken ? Begge fotografiene i denne lenken viser som å være nokså amatørmessige utførelser av våpnene. Og tegnemåtene er av dårligere kvalitet enn i andre av våpenanetavlene i Klevenfeldts samlinger. Jeg vil tro at anetavlen i kirken var mye bedre og utført av en profesjonell kunstner/håndverker. En slik person ville nok ha sørget for bedre kvalitet og mindre preg av amatør.Det kan være at det var noen som tegnet og kopierte inne i kirken, men at vedkommende verken var særlig nøyaktig av seg eller var særlig god til å tegne. Det kan også være at noen var i kirken og skrev ned beskrivelser av våpnene. Så sendte denne personen beskrivelsene til Klevenfeldt eller andre. Deretter fikk Klevenfeldt eller denne andre, en nokså amatørmessig tegner til å tegne etter beskrivelsene. Men fordi Klevenfeldts andre anetavler har klart bedre kvalitet, kan det være en grunn til å tro at det er en annen enn ham som fikk ordnet med å få laget tegningene. Finnes det noen opptegnelser eller brev i Klevenfeldts samlinger som kan støtte slike synspunkter ?Hilsen Hans

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har lagt inn våpenskjoldene fra Klevenfeldt samt Trond Benkestokks seglmerke inn på Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok.

[Gjest Trine Gottlieb Salhus]

Først en liten avklaring, jeg har ikke lest alle innleggene og kan ikke garantere at det jeg skriver er sagt tidligere. 1. Anetavlen har såvidt jeg vet aldri hengt i Meløy kirke, men i Brønnøy kirke. 2. Det har vært noen diskusjoner om hvilke våpen som tilhørte Kristine og hvem som tilhørte Aksel. Nå er det slik at det i tillegg til denne anetavlen hang en våpenanetavle fra 1569 i Brønnøy kirke. Denne tavlen var over Kirstin Gyntersberg d.e død 27.2.1569, gift med Henrik Gyntersberg d.e. Tavlen ble beskrevet av fogd Peder Broch Angell i 1747 og beskrivelsen finnes i det danske Rigsarkiv. Våpnene er med i Blad av Brønnøy Historie 1991 (skrevet av Einar Høvding i 1958). Mao er det lett å finne hvilke våpen som tilhører hvem fra den yngste anetavlen.

[Gjest Trine Gottlieb Salhus]

Kanskje artig å vite teksten på den eldste våpentavlen i Brønnøy Kirke: Her ligger begraffen erlich oc velbordigh fru Kirstin Lavis dotter, Hinrich Gunterbergh aff Pommeren, salich met gudh, som døde paa Torgen udi Brinnøø sogn paa hillige landt then 27 dags februarii anno 69 gudh geffve henne en salich oc gladeligh opstandelse met elle trofaste christne. Våpentavlen viser 8 våpen på hver side av maleriet av Kristine. Fire for hennes slekt, og fire for Henrik Gyntersberg ætt i de to foregående slektsledd.PS disse 8 var lik de som sto på tavlen fra 1572 (i Brønnøy, ikke Meløy). I tillegg til tegningene er de beskrevet med tekst. Høvding sier her at våpen nr to er våpenet som ble benyttet av Kirstine d.e far og farfar er våpenet til den danske slekten Foss. Våpenet kan føres tilbake til det adelsbrev som ble skjenket Lauritz Hanssøn Foss den 22 februar 1486. Dette er våpenet med en rød springende rev i et av blått og sølv delt skjold. Noen som vet om dette stemmer?