[#74146] Ferdinand A. Danholm på ”Drønnen” 1801 – var kona hans frå Nordmøre?

[Gjest Finn Oldervik]

I eit årsskrift for Nordmøre historielag frå 1930-talet ein gong, hadde W. M. Johannesen ei grundig utgreiing om Gaas-slekta på Nordmøre.Slekta kom til Nordmøre i samband med at ein Anders Clausson Gaas kjøpte Kanestraumsgodset i 1709. I følgje Johannesen, så kom Gaas frå Bergenstraktane. Kona til Anders Gaas var dotter til Moldekjøpmann, Willum Robbertsson Thue som døydde i 1723. Då dei kom til Nordmøre hadde ekteparet tre ”i Bergenhuus avlede børn” i alderen 1 til 7 år. Dei tre heitte Claus, Willum og Iver. Den midterste av desse, Willum Andersson Gaas vart gift med Kirstine Marie Andersdotter Meldal, ei dotter til sokneprest i Grue, Anders Steensson Meldal og kone Anna Sophie Steenkul. Ekteparet Gaas rakk å setja liv til to gutar før Willum døydde i 1730. Gutane heitte Anders Willumsen Gaas f. 1725 og Anders Meldal Willumsen Gaas f. 1726. Som ein ser heitte begge Anders til førenamn og begge var oppkalla etter bestefedrane. Den yngste døydde alt 1733 og dermed var det berre den eldste Anders att av dette kullet. Sistnemnde fekk likevel halvsysken, då mora gifte seg oppatt med kjøpmann i Trondheim, Peter Bunbass, som i følgje Johannesen var son til Bryen Olfersson Bass og kone Cathrine Mathiasdotter Krenckel.Så attende til Anders Willumsson Gaas. Johannesen stadfestar at Anders vart gift (1750) med Dorthea Cathrine Christophersdotter Røgh og han meinar at dei hadde 6 born; a) Willum som døydde ugift på garden Kletten i Halsa sommaren 1782 (skifte).b) Christoffer døypt 17.12.1752. Døydde i ung alder.c) Anders Meldal Andersson Gaas, døypt i Edøy kyrkje den 22.12.1754. Ukjent skjebne i følgje Johannesen.d) Kristine døypt 05.02.1758, døydde 5 veker gammal.e) Johannes f. i 1759 og døydde 1 dag gammal.f) Kristine døypt 17.04 1761. Ho døydde ugift 17.04 1800 ein stad i Edøy prestegjeld.Ved skiftet etter den eldste i 1782 på Kletten var berre to av syskena i live, ein bror og ei syster. Systra måtte då vera Kristina som døydde i 1800 og broren måtte vera Anders. Dermed er det ingen plass for denne Martine som Nils Vågland nemner i Halsa bygdebok.

[Gjest Erling O. Hagerup]

I jula har gått gjennom artikkelen til Anders Todal frå 1921 og 1922. Todal skriv godt. Han gjev eit levande bilde av ein tiltaksam, uredd og målmedviten mann, Rasmus Teilgaard, og krinsen rundt han. Takk til Finn for tilvisinga (i innlegg 8).Todal har dessverre ikkje noko særleg nytt til avklåring av familiebandet mellom Gunnild Maria Røg og søskenbarnet Elisabeth Maria Teilgaard.I innlegg 4, 9, 10 og 11 er det reist spørsmål om kva for ein Johan Røg som var gift med Dorothea Catharina Tausan.Todal ser ut til å vere tvetydig på dette punkt. I ættetavla på s. 47 (1922) skriv Todal at Dorothea gifta seg andre gongen med Johan ”Kristofferson Røgh”. Men på s. 44 (1921) skriv han at 'Johan Røgh' var frå Golma på Tustna. Og då må vel Johan ha vore ein Hansson.Johan Røg overlevde Dorothea. Dersom Johan Røg var son av Hemne-presten Christopher og Marit Søfrensdotter, og fødd ca 1665 som Nermo opplyser, var Johan Røg ca 89 år då han tok ektefellearv på skiftet etter kona Dorothea 28.10.1754. (I protokollen er namnet til Dorothea skrive ”Dorothea Christiana Tausan”. ”Christiana” må vere feilskrift.)[url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24645/18>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24645/18Arvingar etter Dorothea var hennar 3 søner og 3 døtre frå første ekteskap, og etterkomarar etter desse. Ho kunne difor ikkje ha born i ekteskap nr. 2 med Johan Røg.På skiftet etter første ektemannen, Henrik Henrikson Rytter, fekk Dorothea Catharina Tausan i 1713 lagt ut halve garden Ytre Stangvik. Ho hadde drifta av heile Ytre Stangvik med tinghald saman med ektemann nr. 2, Johan Røg, fram til han vart dømt i 1737. Rasmus Teilgaard tok då over drifta. Dorothea sat med sin halvpart av garden fram til 1753. Ved skøyte 11.01.1753 selde Johan Røg hennar part av Ytre Stangvik 'med min Kiere hustrue Madame Dorthea Catharina Tausan, hendess Villie og Samtykke' til 'Vores Kiere Svoger Sr. Rasmus Tejelgaard' . I avskrifta av skøytet i panteboka startar skøytet slik: ”Jeg underteignede Johan Hansen Røg ..”.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Iflg. Halsaboka bind II s. 14 og 233 var Gunhild Marie Røegh, datter av Christoffer Hansen Røegh, gift og bosatt i Bergen i 1782. Dette skal fremgå av skiftet etter broren Johan, hvor hun nevnes som arving.Når det gjelder søskenbarnforholdet til Elisabeth Maria Teilgård, så var vel Gunhild Maries mor Gidsken søster av Ellen, som var gift med Rasmus Jakobsen Teilgård. Jeg kjenner til kun tre barn etter denne Rasmus (Henrikka Dorothea, Ingeborg Anna og Jakob), men ut fra deres antatte fødeår kan det være plass til flere. Kanskje det i skiftet etter ham 12. august 1756 kan finnes en Elisabeth Maria?

[Gjest Finn Oldervik]

Gunnhild Marie var vel ikkje busett i Bergen, men i Bergen stift og i dette trilfelle vert vel det på Sunnmøre. Sjå m.a. innlegg (1) og (7)

[Gjest Erling O. Hagerup]

Skifte 2 mai 1782 etter Johan Christophersen Røg (Levikness i Halse), bror av Gunnild Maria Røg (Danholm) (fol 380a):http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24651/398Arving nr. 4 (fol 380b): Gunild Maria Christophersdr. “gift og boende udi Sundmørs fogderie i Bergens stift”.

[Gjest Erling O. Hagerup]

Det spørsmålet som vart reist i dette tema, har fått sitt svar. Gunnild Maria var frå Nordmøre, og ho må vere dotter av Christopher Hanson Røg og Gidsken Henriksdotter Rytter. Eg takkar alle som har hjelpt til her.Men søskenbarnet, Elisabeth Maria Teilgaard, synest vanskeleg å plassere. Slektsnamnet Teilgaard kom til Stangvik med Rasmus, gift med Elen Henriksd. Rytter. Elisabeth Maria er ikkje dotter av Rasmus og Elen. Det går fram av skiftet etter Elen (oppstarta 08.05.1758) at det i dette ekteskapet var berre dei tre borna som er menmde i innlegg 28.[url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24671/162>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24671/162Desse 3 borna er fødde i tida ca. 1720 - 1729. Elisabeth Maria var 44 år i 1801 og kan då vere fødd ca. 1757. Etter alderen passar ho inn mellom borna til Jacob Rasmusen Teilgaard (fødde i tida ca 1754 - 1759), born av søskeborn. Men ho høyrer heller ikkje til her. Dette går fram av skiftet både etter Jacob og kona Anna Elisabeth Echmann:http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24647/497

[Gjest Erling O. Hagerup]

Svein Rindedal gjev i innlegg 6 ein peikar til giftarmålet for Ferdinand Anton og Gunnild Maria Røg. Eg har lese det innførte i kyrkjeboka fleire gonger, men er likevel ikkje sikker på meiningsinnhaldet.Etter det eg kan sjå står det i kyrkjeboka at den ” 22 Decbr. [1767] Andmeldede sig Kiøbsvenden i Christiansund Monsr. Ferdinand Danholm at vorde Copuleret hiemme i Huset uden foregaaende trolovelse og tillysning med Mademoiselle Gunnil Maria Røeg”, at det var ”giort allerunderdanigst ansøgning” om ”Kongel. Dispensation”, men då svar ”ikke er endnu ankommen saa Cavere Negotianten i Christiansund Sr. Petter Kierulf for samme, og tillige med en anden Kiøbmand i Christiansund [Christopher Mühlenphort] derfor at intet Lovstridigt er ved dettet Ægteskab, hvor for Copulationen fuldkommes dj 29 Novbr. a. l.”. Dei to siste bokstavane les eg som ”a. l.” og går ut frå at dei må stå for ”ad locum”. Og då må vel dette vise til den oppgjevne staden Christiansund – og ikkje til Huset (kvar no det måtte vere)?Det er brukt forma ”vorde”. Og dei hadde enno ikkje fått svar på søknaden om kongeleg løyve. Det står også at ekteskapet ”fuldkommes”. Mellom anna på dette grunnlag forstår eg kyrkjeboka slik at Ferdinand og Gunnil enno ikkje hadde gifta seg, og at vigselen skulle skje seinare – på den nemnde dato 29 november (som då kan vere 1768, året etter).I så fall var datoen 29 november fastsett meir enn 11 månader i førevegen. Er dette rimeleg? Kan det innførte i kyrkjeboka forståast på ein annan måte?Det er også opplyst at to forlovarar gjekk gode for at det ikkje var noko lovstridig ved ekteskapet, ”hvor for Copulationen fuldkommes”. Dette siste må vel kunne oppfattast slik at presten fann at ekteskapsvilkåra dermed var oppfylt? Og at dei dermed kunne gifte seg straks, utan å måtte avvente svar på søknaden til Kongen? Også utan truloving og lysing, og heime i huset? - Og i så fall: Kan dette tyde på eit ønske om å gifte seg innan kort tid? - Dei hadde god tid, og kunne avvente på svar på søknaden til Kongen, dersom dei først skulle gifte seg nesten eitt år seinare. Kan det tenkjast at 29 november kunne vere feilskrift for 29 desember (1767) – 7 dagar etter at Ferdinand melde seg for presten?Alle synspunkt på dette er velkomne!

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Det kan jo tenkes at ordet kopulasjon brukes i sin andre betydning også ... Det gjør i alle fall teksten morsommere å lese.

[Gjest Jonny Lyngstad]

De ble nok gift 29. desember 1767, se kirkeboka for Kristiansund helt nederst på venstre side LenkeHer har nok presten skrevet feil måned.Jeg ser at dere referer til den nye Halsaboka. En må være klar over at det er mange feil og store mangler også i disse nye bøkene. Dere referer til et skifte i 1782 etter enkemann og innerst Johan Christophersen på Løvikneset som i 13 uker hadde vært sengeliggende hos søstera Sophia. Dette skiftet er gjengitt på s. 233 i Halsaboka bind 2.I innlegg 30 er det laga lenke til dette skiftet. I Halsaboka står det at broren Anders var død og etterlatt seg 4 barn. Sønn nr. 3 blir kalt for Simen Andersen, 15 år gl. i boka. I skiftet står det at han het Johan Andersen. Broren Anders Andersen bodde ikke på Hitra, men i Hitra (Hitteren) tinglag.I skiftet går det fram at søstera Doret hadde bodd på Høvig i Viks tinglag. Hennes datter kalles i skiftet for Kierstina og ikke Marthine som det står i bygdeboka.Søstera Martha er utelatt blant arvingene på s. 233.Jeg tør påstå at i omtrent alla skifta som er gjengitt i denne boka finnes det feil, tildels grove feil. Den som har skrevet dem av, har ikke vært særlig stødig i tydinga av den gotiske skrifta.

[Gjest Finn Oldervik]

Jonny (34)Eg ser at du nemner 'den nye Halsaboka'. I tilfelle må vel dette vera ei oppdatering av den gamle som Nils Vaagland i sin tid skreiv. No har eg ikkje desse nye bøkene og veit dermed lite om kvaliteten på desse. Derimot har eg dei gamle og der er det flust med feil kva gjeld skifte. Eg har ei masse med margnotatar med rettingar og supplement for dei skifta eg har kontrollert. Kanskje har den nye utgåva berre supplert dei seinaste generasjonane utan å retta opp tidlegare feil? Eg hugsar at eg for 15-20 år sidan søkte på jobben med å oppdatera desse bøkene. Lurar på kven som fekk jobben?Denne Marthine var forresten skriven ut av historia alt i innlegg (26).

[Gjest Jonny Lyngstad]

Jeg var klar over det du skrev om at Marthine ble 'skriven ut av historia i innlegg (26).' Med min gjennomgang av skiftet fikk dere bevis for hvordan hun hadde kommet inn som barn av Anders, gjennom ei feiltolking av skiftet i 1782.I mitt innlegg skrev jeg at 'Her har nok presten skrevet feil måned.' Jeg sikter til at han skrev feil måned i forlovelsesboka, men rett måned i ministerialboka.Her ser dere hva som står i kirkeboka under 29. desember LenkeDe ble alstå 'Copuleret hiemme i Huuset eftter Kongl: Tilladelse Monsr. Ferdinant Anthon Danholm og Jomfr. Gunnild Maria Røeg.'Det hadde vært bedre å gi ut ett bind for Halsa med supleringer av tidsrommet etter 1950, enn å trykke opp igjen det som Vaagland skrev. Det er ganske utrolig at det kan bli så mye feil og mangler når vi tenker på det arbeidet som han må ha lagt ned.Samtidig er det trist at man i dag ikke tok kontakt med f.eks deg, Finn, da bøkene skulle gis ut på nytt. Jeg kunne ha skrevet mye om dette, men lar det være her. Boka vitner også om dårlig tid til innsamling av bilder. Kanskje er det dårlig med gamle bilder i Halsa? Hvorfor har man med så mange bilder av hus bygd etter 1950? Husa står jo der i dag, så da kan man jo bare ta seg en tur for å se dem.Nå har det også kommet ei oppfølgingsbok for Angvika med omland, det såkalte Tingvoll sørland. Her trykker man opp igjen alle de feila som er i disse bygdebøkene etter H. Hyldbakk. Dessuten har man 'oversatt' enkelte navn fra den eldste kirkeboka for Tingvoll. Den er jo utrolig vanskeilig å lese, det vet vi alle som har prøvd oss på den. I den nye bygdeboka har dermed Erich blitt til Erics, Oelsdtr. blitt til Orlsdtr., Oelle blitt til Orlle, Oella til Orlla, Niels blitt til Nirls osv.Her burde man også bare ha gitt ut ei supleringsbok, når man ikke greier å rette opp de feil og mangler som man vet er i disse bøkene.