[#74653] Sentral register over alle som har levd i Norge?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kanskje vi i 2010 skulle bestemme oss alle for å bidra litt for felleskapet med å gjøre litt selv, i stedet for å konsentrere oss om begrensningene? Ingenting er perfekt, og vil neppe bli det

[Gjest Dag Brodin]

Hei igjen.Jeg skjønner at jeg var litt naiv her når det gjaldt å bli kvitt 'gubbestempelet'. I tillegg antydes det at jeg ikke har satt meg inn i prosjektet. Min agenda var egentlig å referere til Dagblad-artikkelen, et slags tips som angikk temaet.Vi skeptikere (les; gubber) skal trøstes med at det jo trivelig om man får et slikt register selv om det bare dekker 80-90% av befolkningen.Men er det så enkelt? Hvor mange rene feil er dere villige til å akseptere i et slikt register,mine damer og herrer? jeg mener da feil og sammenblandinger i de 80-90% som er med i dette 'registeret'? Dette vil jo bli en slags sekundærkilde (tenk,vi gubber kan slike vanskelige ord!). Selv i de digitaliserte folketellingene,all ære for dem, er det en del feil. Det gjelder både når pesonen som telles oppgir feil eller unøyaktig alder eller fødested.Det kan være myndighetspersonen som har en dårlig dag på jobben og skriver feil, eller til sist også, den som har digitalisert har feiltydet håndskriften.Slike åpenbare feil blir dessuten sjelden rettet.LIkevel er folketellingen en slags 'primærkilde'. For å komme tilbake til temaet så er det vel mer realistisk at et slikt register vil dekke personer som var i live rundt 1970 da norges innbyggere ble 'digitaliserte' for første gang.Et slikt register vil ha liten betydning for oss lokalhistorikere pga sekretess osv. Fortsatt God Jul!

[Gjest Finn Sollien]

Blir det noe ut av dette prosjektet som nå er under debatt så vil våre etterkommere få det meste servert på et fat. Med utgangspunkt FT 1801 så må det tas hensyn til aldersangivelsen på de som er opp i en høy alder. Det vil si at kirkebøkene må transkriberes der hvor det ikke gjort tidligere. I de originale folketellelistene har jeg observert feil. Bruke de som en kilde vil føre til feil i slutt resultat. Her må det til et samabeid mellom fagfolk og oss amøtrer. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Eg skulka 'debattforumet' i romjula og fekk derfor ikkje med meg dette temaet. Etter som eg er med i den gruppa som arbeider med prosjektet tenkte eg at eg skulle gje litt oppdatert informasjon.For det første finn ein noko informasjon om prosjektet her: [url="http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html>http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html (lenka ligg òg lenger oppe i temaet). Her ser ein m.a. kva for institusjonar som deltek.Litt ned på denne sida finn ein lenke til Kåre Bævres presentasjon av ideen, prosjektsøknaden og ei pressemelding på norsk. Frå s. 10 og utover i søknaden er det gjort greie for visjonen for eit historisk befolkningsregister for Noreg (forkorta HBR), vitskaplege mål, planar for ”datafangst”, brukargrupper o.a.Vi har dessverre ikkje hatt høve til å oppdatere denne informasjonen, men det har vore arbeidd nokså mykje med prosjektet etter publiseringa i fjor haust. Målet står sjølvsagt fast: HBR skal omfatte tilnærma heile den norske befolkninga frå 1801 til i dag. For perioden før 1801 vil det vere meir tilfeldig kva som blir lagt inn, men det blir opna for også slike kjelder.Det arbeidet som går føre seg no, og som Noregs Forskingsråd (NF) har løyvd 2 mill. kr til, er eit _forprosjekt_ der vi skal greie ut kva som må til for å etablere HBR. Vi tek sikte på å sende ein søknad om midlar til s.k. _forskingsinfrastruktur_ til NF om eit års tid. Viss den blir innvilga vil arbeidet starte opp i full skala.I HBR skal eksisterande register frå den aktuelle perioden koplast saman. Det skal òg leggast til rette for vidare oppbygging av HBR slik at det i løpet av ein periode på 10-15 år kan vere godt eigna for diverse forskingstilnærmingar. Desse er det gjort nærare greie for i søknaden s. 14 og utover. Slektsforsking er dessverre ikkje noko NF gjev direkte støtte til så det er ikkje nemnt, men _bruken_ av HBR i slektsforsking er nemnt s. 18-19.Dette forumet gjev ikkje høve til noka detaljert utgreiing om det forprosjektarbeidet som går føre seg. Eg får heller forsøke å svare på spørsmål. Men nokre stikkord skal nemnast:Utgangspunktet er det sentrale folkeregisteret (DSF), som vart etablert i 1964. Fire år før, i 1960, vart det halde ei folke- og bustadteljing (FoB) som vart databehandla med dei avgrensa ressursane Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde da. Desse to registra er kopla saman, slik at vi har eit ”HBR” attende til 1960. Det er forvalta av SSB og tilgangen er styrt av personvern- og statistikklovgjevinga. DSF har elles ikkje full dekning m.a. pga. uregistrert innvandring.Det vi som har eit lenger perspektiv er godt kjente med, er dei opne registra (folketeljingar, kyrkjebøker o.a.) vi finn her på Digitalarkivet og ved RHD i Tromsø. Desse er stort sett eldre enn 100 år og dermed heilt fritt tilgjengelege. Teljeverket på framsida her på DA syner t.d. når den neste folketeljinga blir offentleggjort, 100 år etter ho vart teke opp. Det er regulert av statistikkloven.Dei siste åra har så Arkivverket lagt mykje arbeid i å skanne og legge ut mange andre opne kjelder som bildefiler. Sjølv om det på mange måtar har utgjort ein revolusjon for slektsgranskarar, kan ein som kjent ikkje søkje i desse, ein må bla og leite på tilnærma same måte som på arkivlesesalane eller ved mikrofilmleseapparata i ”gamle dagar”.Dette fører med seg at HBR må delast i to hovuddelar: ein open del med 100 års sperrefrist der alt er tilgjengeleg for alle. Her arbeider vi med ei wikiløysing liknande denne: http://www.werelate.org/wiki/Main_Page kombinert med www.lokalhistoriewiki.no drifta av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Den andre hovuddelen vil vere lukka og underlagt SSB. Den opne HBR kan innehalde informasjon nyare enn 100 år så lenge det ikkje gjeld stoff innsamla for statistikkformål eller nolevande personar. Eit døme på det er databasen ” Dødsfall i Norge 1995-april 2001” her på DA: LenkeDet er òg viktig å merke seg nokre omgrep som har vore brukt i slikt arbeid i alle fall sidan tidleg 1980-tal: _hending_, _lenking_ og _kopling_. Ei hending er typisk ein dåp i kyrkjeboka eller eit hushald i ei folketeljing. Slike inneheld meir eller mindre detaljert informasjon om ein eller fleire personar som enten levde på hendingstidpunktet eller før (t.d. hovudpersonane i listene over gravlagde i kyrkjebøkene). Når vi samla stoff om personar i slekta vår, finn vi så mange slike enkelthendingar om kvar person som vi klarer, og så _lenker_ vi desse saman og slik ”oppretter” vi ein personen (t.d. i slektsprogrammet vårt). Lenkene dokumenterer dermed det vi veit om personen. For å få oversyn over slekta, _koplar_ vi saman fleire slike lenka personar til ”familiar”. Det er det vi gjer i bygdebokarbeid av sjangeren busetnads- eller gards- og ættesoge (der vi i tillegg plasserer personar og familiar på dei bustadene vi finn dei har budd på).Medan hendingane er gjevne ein gang for andre i kjeldene, er lenking og kopling av desse noko vi aldri vil få komplett, heller som kjent ikkje i bygdebøkene. HBR vil derfor bli bygd opp med hendingar etter mønster av DA og RHD, der kvar person nemnt i kvar hending vil få permanente og unike id-nummer som ingen kan forandre. Lenkinga av personar og kopling av familiar vil så i den opne delen truleg kunne gjerast på ein wikinettstad, og her kan mange arbeide med t.d. eiga slekt. Forskarar vil kunne køyre automatiske lenkings- og koplingsrutingar for statistiske formål, t.d. dødelegeheit i høve yrke over tid o.l.I nokre lokale databasar kan opp til 90 % av hendingane som gjeld personar innafor eit avgrensa område (vanlegvis eit prestegjeld) vere identifiserte og lenka. Det gjeld i alle fall Rendalen og truleg i bygdebokdatabasar. Men flyttingane har sjølvsagt vore og vil framleis vere utfordrande.Arbeidet i gruppa har så langt avdekt at HBR står ovafor i alle fall to hovudutfordringar: a) ”tette att” holet (mangelen på _registrerte_ kjelder) mellom 1910 og 1960 og b) det vi kallar transkribering av kjelder (altså dataregistrering) både før og etter 1910. Dette siste har eit kjempevolum; Kåre Bævre har kalkulert arbeidet til 5-700 årsverk viss ein gjer det med dei metodane som hittil stort sett har vore brukt (registrering i utlandet, t.d. Baltikum eller India, av sperra kjelder som t.d. folketeljingane 1920–50, er drøfta). Det finst ein viss slik registreringskapasitet allereie hos RHD og Arkivverket, men den blir sjølvsagt alt for liten for dette arbeidet.Det materialet som skal registrerast og gjerast ope tilgjengeleg er først og fremst dei kanskje 90 % av kyrkjebøkene som framleis berre finst som skanna bilde og resten av 1875- og 1891-teljingane. For perioden etter 1910 er det først og fremst folketeljingane, der gruppa pr i dag har konsentrert seg om å vurdere den frå 1950.Når det skal søkjast om midlar til sjølve hovudprosjektet om eitt års tid, reknar vi ikkje med at NF vil løyve nemnande til arbeid med å registrere kjelder. Det må vi enten prøve å få finansiert på andre måtar, eller vi må mobilisere m.a. lesarane av dette forumet til å hjelpe til (eller begge). Det kan tenkjast mange måtar å gjere det på, noko vi vil kome attende til når det har konkretisert seg meir. Men eg kan nemne nokre stikkord: vi vurderer utvikling av registreringsprogram der ein kan bla seg rett inn på kva kyrkjebok som helst og så få opp felt for å taste inn i ein feltstruktur kanskje _berre_ den eine personen i slekta ein er interessert i når ein har funne ho eller han, før ein blar vidare (eller sjølvsagt fleire, når ein først er i gang). Utvikling av eit grensesnitt for slik registrering er i gang.Ein annan metode for verna materiale er under vurdering: oppklipping av skanna bilde, t.d. av FoB 1950, etter linjer i skjemaet slik at personinformasjon blir splitta i celler utan samanheng og lagt ut på nettet for registrering. Dermed bryt ein så langt vi i dag veit ikkje statistikklova. HBR kan da – viss ein får finansiering – tilby t.d. 5 eller 10 øre pr inntasting av informasjonen i slike celler. Om det ikkje er så interessant for oss i Noreg, kan det tenkjast det vil vere det for menneske i mindre velståande land med internettilgang. Det må sjølvsagt i tilfelle utviklast maskinelle rutinar for kvalitetssikring.Mi deltaking i dette prosjektet tek eller utgangspunkt i dei bygdebokdatabasane som er under oppbygging ved hjelp av programmet BSS:

[Gjest Tore H Vigerust]

Betyr det at f eks hele innholdet i Sulasoga legges over i en wikiløsning? Jeg trodde også (da nyheten om forprosjektet kom) at innholdet skulle være tilgjengelig på Digitalarkivet, men det kan vel ordnes.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg har ingen problemer med å se nytten av prosjektet, men jeg er spent på effekten på slektsforskningsmiljøet på lang sikt.Jeg gjetter på at halvparten av slektsforskerne/granskere aldri kommer særlig lenger enn til folketellinger og kirkebøker. Hvis de kan hente ut resultatet fra befolkningsregisteret ved å trykke på en knapp vil svært mange aldri komme så langt at de ser en folketelling eller kirkebok. Dessuten har nok mange av de viderekomne kunnet gå videre fordi de ble vant med krøkkete skrift i kirkebøkene. Jeg frykter at registeret på sikt vil ha negative konsekvenser for slektsforskningsmiljøet. (Min erfaring er at det ikke så mye er resultatet, men det å gjøre jobben, som er moroa ved slektsforskning.)Men, tolk meg ikke dit at jeg er i mot prosjektet - jeg tror denne utviklingen er uungåelig.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(31) Prosjektet tar vel ikke mål av seg til å gå lenger tilbake enn 1801, og selv om snubletrådene kan være mange mellom 1801 og 1865, vil de langt største utfordringene likevel være før 1801. Det blir nok dermed mer enn nok å henge fingrene i også etter at dette prosjektet måtte bli ferdigstilt.

[Gjest Geir Thorud]

Hvor mange slektsforskere har startet med å forske på 1700-tallet - ikke mange som orker å begynne der. Slektsforskningsmiljøet kan ikke bare bestå av viderekomne - da skrumper miljøet inn. Hvor mange av DIS sine medlemmer jobber i det vesentlige med 1700-tallet eller eldre - ikke store prosenten.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Geir (31) kommer med noen interessante tanker. Nå har jo allerede Island et slikt register, og jeg lurer på om det foreligger noen undersøkelse derfra som viser hvordan dette registeret påvirker slektsforskningsmiljøet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(33) Nei, man starter vel heller sjelden på 1700-tallet, men de fleste vil vel likevel se om de kan komme seg videre tilbake enn 1801? Og vil man ha 'kjøtt på beina', altså vite mer om forfedrene enn bare tørre årstall, blir man fort nødt til å dukke ned i tingbøker, skifteprotokoller o.l., som definitivt fordrer kunnskap om gotisk skrift. Dette befolkningsprosjektet kommer jo ikke til å ha med informasjon fra slike kilder.Jeg vil vel påstå at bygdebøkene (gårds- og slektshistoriene) per i dag representerer en mye større fare for 'sovepute', der slike bøker finnes. At det er kjent at kvaliteten er høyst variabel, og at det finnes til dels mange feil, skremmer likevel ikke mange fra bare å skrive ukritisk av. Det betyr likevel ikke at jeg er motstander av slike bøker, bare at man må kontrollere opplysningene mot primærkilder. Og en slik advarsel bør vel også gå ut i forbindelse med dataene som blir satt sammen i dette prosjektet.

[Gjest Geir Thorud]

Til (35): Jeg tror de fleste (nesten alle?) vil vegre seg for å gå på tingbøker, skifteprotokoller o.l. hvis man ikke har varmet opp med enklere kilder og blitt bitt av basillen. Da blir det nok heller til at man holder seg unna slektsforskning, og rekruteringen vil lide.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(36) Det burde ikke være vanskeligere å kontrollere opplysningene som fremkommer i dette planlagte prosjektet opp mot primærkilder (hovedsaklig kirkebøker) enn det allerede er å kontrollere opplysninger i bygdebøkene. 'Gidder' man ikke dette, får man skylde seg selv. Aldri har det vært så enkelt å kontrollere mot primærkildene som i dag, med alt som er og blir lagt ut her i Digitalarkivet.

[Gjest Geir Thorud]

(37): Det blir en kjedelig hobby hvis alt man skal gjøre er å gå andres arbeid etter i sømmene, stort sett ved å klikke på et par lenker for å se primærkilden. Etterhvert som evt. feil korrigeres i materialet blir det så lite feil å oppdage at ingen gidder å bry seg.Men i denne situasjonen havner vi før eller siden uansett, men arbeidet med befolkningsregisteret vil gjøre at vi kommer dit mye raskere.

[Gjest Svein Tislevoll]

Man kunne legge til fotografier av deg og meg, portretter, epitafier, skulpturer m.m. også av alle som er portretterte også da, på en plass.V.h. Svein

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hobbyen blir det man gjør den til. Føles det kjedelig å sjekke primærkildene på 1800-tallet, får man i hvert fall den bonus at man lærer seg litt skrifttydning samtidig. Skjønt det man virkelig lærer av, etter min mening, er 'prosateksten' man finner f.eks. i skifteprotokoller og tingbøker. Bruker man disse kildene, blir i hvert fall hobbyen spennende og interessant nok. Men det krever selvfølgelig litt innsats...

[Gjest Einar Aasprong]

Arnfinn (29) 'HBR vil derfor bli bygd opp med hendingar etter mønster av DA og RHD, der kvar person nemnt i kvar hending vil få permanente og unike id-nummer som ingen kan forandre.'Er formatet klart? Slik jeg ser det så er det lagt opp til ulik nummerering på de avskrevne kildene og de skannede kildene. Dvs. at man er avhengig av indeksering dem i mellom. Det mest logiske (og robuste) formatet etter min mening synes å være det som er benyttet på skannet kildemateriale. Lenkene for disse er jo også oppgitt å være permanente og formatet der kan vanskelig fravikes nå.Fortrinnsvis burde da også sidenummereringen for avskrevne kilder følge samme mal selv om dette da begrenser de kildene som kan lenkes til kilder som allerede er skannet eller forhåndsindeksert. Det siste lar seg vel forresten vanskelig gjøre ettersom dagens permanente sidelenke vil være avhengig av skanne-prosessen og forskyves eksempelvis dersom det foretas ekstra skanninger av enkelte sider.Jeg har selv lagt slektsprogrammene på hylla og lenker nå direkte på kildematerialet. Jeg har laget meg mitt eget nummereringssystem med bakgrunn i de permanente URL'ene til DA. For å sikre at det jeg gjør blir kompatibelt vil jeg svært gjerne ha kunnskap om person-id-formatet så snart som råd er.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Tore (30): Det er korrekt at heile den underliggande databasen for Sulasoga (og andre tilsvarande basar – dei under arbeid med BSS ser ein på heimesida) er planlagt importert til HBR. Men kor stor del av slike basar som blir tilgjengeleg i den opne delen er førebels ikkje avklara. Det må vurderast både ut frå personvernomsyn og omsynet til salspotensiale for bygdebøkene. Truleg blir personvernspørsmålet avgjerande, i alle fall for Sulasoga.Einar (41): eg kjenner ikkje detaljane om formatet for hendingane, men eg skal sende ein epost til ein i arbeidsgruppa som har betre greie på det enn eg og be vedkomande svare.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Einar (41): Er det slik å forstå i første setning, at samme person kan ha forskjellige personnummer ? De ulike hendelser for en person bør da vel relateres til ett nummer ? (søke-/lenke-nr) ? Ellers blir det sikkert tatt takhøyde for at det finst ulik informasjon om samme person (alder, skrivemåte) ?? Hva med navnesammenfall ? I hjembygda min fant jeg 4 Ole Ols.født i 1854. Dette er bare noen løse spørsmål. Prosjektet vil kunne bli kjempenyttig.

[Gjest Einar Aasprong]

Helge (43): Nå jobber ikke jeg innenfor det aktuelle prosjektet, så jeg skal være forsiktig med å beskrive hva som er fasiten.Det som vil være naturlig er at hver personforekomst får sitt eget unike nummer. En person som er døpt, konfirmert, gift og får 3 barn vil da ha minst 6 forekomster som hver har en unik ID. I tillegg vil dåp fra minesterialbok og klokkerbok ha hver sin ID. Forekomster der han er fadder eller far til brud eller brudgom har egne ID'er, osv...Så langt er det ganske greit for en personforekomst som sådan kan ikke trekkes i tvil og er unik.Når man knytter flere forekomster sammen gjør man en vurdering av om hvorvidt det gjelder samme person. De fleste rutiner eller programmer vil da opprette en person med et eget personnumer og knytte de enkelte personforekomstene (hver med unik ID) opp mot denne personen.Jeg tror ikke det er noe stort problem, men jeg har et lite apropos til det du skriver om at 'de ulike hendelser for en person bør da vel relateres til ett nummer?'. Dersom man ikke er i stand til å knytte sammen alle forekomster vil man kunne ende opp med 2 eller flere personer. Si at man vet at Ole Olsen som gifter seg et gitt tidspunkt er den samme som får 2 barn kort etter. Da knytter man disse sammen. Men man vet ikke hvor han kom fra og et annet sted i landet knytter man dåpen og konfirmasjonen hans sammen og lager en annen person av ham. Uten tilstrekkelig dokumentasjon vil disse selvfølgelig aldri kunne knyttes sammen, men slik er det bare.Selv oppretter jeg ingen nye personnummere eller samlepersoner under lenkingen, men det er mer en teknisk detalje og ikke av vesentlig betydning. Når jeg genererer en slektsbase av dataene (for presentasjon) samles forekomstene og personer slik vi kjenner de fra slektsprogram blir opprettet med relasjoner seg i mellom.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg er fortsatt litt undrende. Vi har idag et unikt personnummer som viser til hundrevis av filer (registre) bare hos SSB. Derigjennom kan informasjon fra ulike kilder knyttes sammen etter behov.

[Gjest Geir Thorud]

Det kan være lurt å også tilordne identifikatorer til både lenker og koplinger (jfr terminologi i (29)). F.eks. hvis man ønsker å diskutere en kopling i et debattfora som jeg antar det vil være aktuelt å kople registeret mot.-----Ellers en kommentar til det Arnfinn skriver i (29): 'registreringsprogram der ein kan bla seg rett inn på kva kyrkjebok som helst og så få opp felt for å taste inn i ein feltstruktur kanskje _berre_ den eine personen i slekta ein er interessert i når ein har funne ho eller han, før ein blar vidare (eller sjølvsagt fleire, når ein først er i gang)'.Jeg tolker dette slik at man kan velge poster å registrere på en meget tilfeldig måte - noe ala det mormonerne gjør i en del tilfelle. Det vil være synd hvis man ikke klarer å få til et samarbeid med folk med lokalkunnskap, ellers blir det mye tredobbeltarbeid for å sikre kvaliteten - og dobbeltarbeid har man ikke tid til hvis man skal få frivillige til å registrere alle kirkebøkene på 10 år eller deromkring - det blir trangt om tid uansett.(Det er interessant å lese om utpregede nordnorske fornavn i avskrifter av folketellinger på Østlandet - antakelig fordi avskriver må ha hatt kjennskap til nordnorske navn, men ikke de østlandske, og følgelig har lest feil.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Arnfinn (42), hvordan forholder dere dere til kilder anvendt i slektshistorien i BBS (f eks Sulasoga) som ikke er digitalisert i databasen eller i Digitalarkivet ? Eller har dere digitalisert (transkribert) alle kilder som er anvendt ?

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Geir (46): det er _ikkje_ bestemt kva slags metodar for registrering prosjektet vil legge opp til. Vi drøftar mange mulege metodar - hensikten er å få så stort volum på registreringa til så låg kostnad som muleg :-)Tore (47): i prinsippet blir alle kjeldene brukt i BSS-prosjekt (t.d. skjema frå husstandane i kommunen eller info frå andre bygdebøker, debattforumet her i DA, Slektsforum osv.) registrerte på hendingsnivå i databasen (programmet har ein eigen registeringsfunksjon som blir brukt på kjelder som ikkje er registrerte i andre program og importerte til BSS). Men måten 'bygdebokforfattaren' gjer dette på (t.d. grad av kjeldetruskap) kan nok variere frå prosjekt til prosjekt.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Arnfinn (48): Utsagnet «hensikten er å få så stort volum på registreringa til så låg kostnad som muleg» tyder vel ikke akkurat på at det blir lagt særlig vekt på kvaliteten. Ved bestilling av IT-prosjekter er et vanlig spørsmål til kunden: Vil du ha det raskt, godt eller billig - velg to av alternativene.Og, ja, jeg ser smiley'en. Det er mulig at du ser denne problemstillingen selv.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Leif (49): berre for å presisere: det er ikkje _eg_, men den gruppa som arbeider med forprosjektet (jfr 29) som drøftar dette. Og ja: det er ikkje kvaliteten på den enkelte transkribering som har høgast prioritet.Eit hovudfokus i forprosjektet for HBR er som nemnt å få eit _nasjonalt_ HBR med så stor dekning som muleg etter 1801. Det meiner vi er nødvendig for å få NF til å stå for hovudfinansieringa. Da er i all hovudsak det snakk om data for statistikkformål, der ein kan tolerere ein viss feilprosent (slik vi ikkje kan når vi driv slektsgransking).Noko av det som bør vere av interesse for slektsgranskarane er at ein gjennom HBR kan få tilgang til nye verktøy, nye kjelder og særleg betre handtering av dei store regionale _flyttestraumane_ gjennom heile 1800-talet.